Frambus erfaring med ulike boformer Astrid M. Aasum Spesialpedagog, Frambu
Fra institusjon til egen bolig Å være utviklingshemmet er ikke ensbetydende med at alle er like. Men noe er likt enten man er sånn eller slik! Alle har vi ulike behov for hjelpe- og støtte-tiltak.! Alle har vi ulike behov for å være sammen med andre.! Alle har vi ulike behov for å være alene.! Alle har vi ulike behov for fritidsaktiviteter. Alle har behov for alt i varierende grad
Min erfaring på godt og vondt Standarboliger. Likt møblert, med skinnsofa, bokreol, tv, stressless og dusj og så videre. Standardløsninger. Turnusordninger med en eller flere hjelpere. Hjelpen beregnes til primærhjelp og ikke til å leve med. Lite aktiviteter på ettermiddagen. MÅL: Egen bolig er et hjem for meg
Eksempel 1 Elise liker orden og hater rot. Trives i sitt eget selskap og elsker å sette ting på plass og ha system på sine saker. Vil gjerne være sammen med andre, men foretrekker å kunne trekke seg tilbake når det passer henne. Må ha en primærkontakt, men kan forholde seg til flere å være trygg på. Liker husarbeide, men helst sammen med noen Hun bor i en firemannsbolig med et stort felles rom. Leiligheten er standard, med personlig preg. For Elise er dette meget bra.
En del har behov for hjelp til alt De er meget sosiale, og skal ha oversikt over alt og alle. Blir urolige når det blir for mange. Noen blir passive når det kommer fremmede, eller ikke har oversikt over hvem som kommer på vakt.( Greie brukere) Noen skal hele tiden ut av leiligheten sin for å se hva som skjer, besøke alle de andre, eller se hva som er i deres kjøleskap. Noen blir aggressive når de blir stoppet ( vanskelige brukere) De mestrer ikke å aktivisere seg selv, og blir vandrere eller divan-slitere eller ser på TV.
Eksempel 2a Anita bor i 4-mannsbolig, med tre andre som alle er sterkt hjelpetrengende. På ettermiddagen er det 2 hjelpere på vakt. Med unntak av sosiale tilrettelagte samlinger, er det ingen mulighet for fritidsaktiviteter. Anita blir ensom, sitter og underholder seg med stereotype leker, ser på trafikken og på TV. Hun er en grei bruker
Eksempel 2b Anders bor som Anita og Elise. Han vil ikke være i sin leilighet selv med en person. Det er så mange spennende lyder fra de andre leilighetene og fra allrommet. Han blir mektig sint når han ikke får ha overoppsyn med hva som foregår. De andre beboerene er mektig lei av han, personalet er slitne av maset hans og tiltak blir iverksatt, noe som gjør Anders enda sintere. Anders er ingen grei bruker. Personalet vil ikke være med han. Mye utskiftinger.
Eksempel 3 Kristin har egen leilighet i et vanlig rekkehus. (Egne penger og husbanklån) Hjelperene ble mange. Hun var også en grei bruker I dag har hun tre fast ansatte, som hver er i boligen en uke og har 14 dager fri. Målet er et normalhjem. ( Oljeturnus-ordning) Ordningen har vart ett år, uten noen sykemeldinger. Kommunen har spart en stillingshjemmel. Kristine utvikler seg i positiv retning og har blitt aktiv og glad. Ingen problemer med fritidsaktiviteter. Foreldrene og de ansatte er fornøyde, for nå forstår de Kristin bedre. Arbeidstilsynet har foreløpig stoppet ordningen p.g.a. helse og velferd til de ansatte. Ingen av hjelperne bruker begrepet bruker om Kristin lenger.
Eksempel 3 Tvillinger på 16 år har fått tilrettelagt livsløpsbolig. Boligen er tilrettelagt for et langt livsløp, hvor behov for egenaktivitet og fysisk utfoldelse er lagt til rette. Antall hjelpere er minimaliser ved at man har slått sammen alle ressurser vedr. behov for hjelp på skolen, i bolig, nattevakt, og støttekontakt. Ressursene er fordelt på personalet hvorav noen arbeider på alle arenaene. Foreldrene er fornøyde, guttene blide, glade og aktive, personalet er stort sett fornøyde. Men alt er nytt og nye mennesker har kommet inn i et gammelt team.
Egen bolig er et hjem Alle har rett på en individuell plan. Denne bør beskrive hva som gir meg et hjem! hjelpe- og støtte-tiltak (er behovet stort, hvordan krympe ned mengden av hjelpere uten å forringe kvaliteten)! å være sammen med andre (mange eller få)! for å være alene (avhengig av evnen til å aktivisere seg selv til noe meningsfyllt)! for fritidsaktiviteter (vedlikeholdstrening, kulturoplevelser, samvær med venner og familie osv)