EKSAMENSOPPGAVE I AFR1003, AFR 6007



Like dokumenter
Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: Faks: E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

Naturfag for ungdomstrinnet

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06

Om tuberkulose i et globalt perspektiv

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv

«Hvorfor er tuberkulose fortsatt viktig?»

TIDLIGERE GITTE EKSAMENSOPPGAVER I SYKDOM OG HELSE I AFRIKA (AFR1003/AFR6007)

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN HSE3001 Helsefremmende arbeid. Sist redigert 13/03/19. Gjelder fra eksamen 2019.

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

SEKSUELL HELSE. en informasjonsbrosjyre utviklet av Kirkens Bymisjon

Naturfag for ungdomstrinnet

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

utvikling Fattigdom og LIKEVERD OVER LANDEGRENSENE

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Gravide og influensavaksinasjon

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010

EKSAMENSOPPGAVE KLH3004 Medisinsk statistikk (Medical statistics) KLMED8004 Medisinsk statistikk, del I (Medical Statistics, Part I)

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Bruk av sædvask ved assistert befruktning

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk

Ulike forståelser av rehabilitering i møte med minoritetsfamilier

Pasientforløp kols - presentasjon

Barn og unges helse i Norge

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus

Høringsuttalelse om fremtidens helsetjenester fra HivNorge

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt mai 2013

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl Hjelpemidler: ingen

Sex i Norge norsk utgave

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester

Svineinfluensa. Status for pandemien. Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

«Når sjela plager kroppen»

Virus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN. Å vokse opp i fattigdom

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Utvelgelseskriterier for blodgivere


Seksuell trakassering i den videregående skolen

UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

Befolkningsundersøkelse om akupunktur

Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID

KAM- studien Komplementær og Alternativ Medisin (KAM) blant pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, helse, mestring og livskvalitet

TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

Hva påvirker primærlegen når vi skal henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten? Svein Aarseth Spes. Allmennmed. Fastlege

Tallene forteller hva som virker

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid.

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad

Helse som menneskerettighet: Internasjonale og nasjonale perspektiver. Karl Evang-seminaret 2004 Henriette Sinding Aasen Universitetet i Bergen

Hva bør pasienten teste selv?

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Legemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for å behandle, lindre og forebygge sykdom og plager. Men brukt feil kan de skade

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl

Tuberkulosescreening i praksis

Likeverdige helsetjenester Elisabeth Kaasa, helsefaglig sjef

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

Kan jeg gå i barnehagen i dag?


Pasientveiledning Lemtrada

Utplassering» i allmennpraksis

Kvinners helse Globalt perspektiv

Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B. 24. Mai Kl (16.00)

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. HSE3001 Helsefremmende arbeid HØST Privatister. Vg3 Helsesekretær. Utdanningsprogram for

hva er forebyggende tuberkulosebehandling?


Pasientflyt Fra hjem sykehus - hjem. Fagutviklingssykepleier ved infeksjonsenheten Elin Synnøve Bjelde

Transkript:

Det medisinske fakultet Institutt for samfunnsmedisin EKSAMENSOPPGAVE I AFR1003, AFR 6007 Mandag 4. juni 2007, kl. 0900-1300 Antall oppnåelig poeng: 100, det kreves 65 poeng for å bestå eksamen Tillatte hjelpemidler: ingen Antall sider (inkludert forside): 4 Kontaktperson under eksamen: Arne K. Myhre, 99322564 Sensurfrist: 25. juni Sensuren kunngjøres på internett http://studweb.ntnu.no/ 1

Barns helse Oppgave 1 (15 poeng) Det er mange årsaker til sykdom og uhelse blant barn i Afrika, og mye av dette er knyttet opp til generell fattigdom i befolkningen. A. Diskuter og forklar begrepet fattigdommens patologi. B. Hvilke enkelt faktorer innenfor fattigdomsproblematikken synes å være mest knyttet til sykdom og uhelse? Oppgave 2 (10 poeng) A. Diare er en av de viktigste årsakene til sykelighet og dødelighet hos barn. Nevn de viktigste mekanismene som forårsaker sykelighet og dødelighet? B. Hvordan behandles diare? C. Svært mange barn dør i nyfødtperioden, og spesielt i første leveuke. Nevn tre viktige årsaker til at barna dør i denne perioden? Folkehelse Oppgave 3 (15 poeng) HIV/AIDS epidemien er en stor utfordring for helsevesenet i Sub-Sahara Afrika. Estimater beregnet av WHO viser at forventet levealder nå er 47 år, uten HIV/AIDS epidemien ville forventet levealder vært 62 år. A. Hvilken annen sykdom er ofte relatert til HIV/AIDS? B. Hvilke tiltak mener du er i viktigste i bekjempelsen av HIV/AIDS? C. Hvordan smittes en med HIV? D. Kan HIV betegnes som a) en meget smittsom sykdom, b) moderat smittsom eller c) lite smittsom? Oppgave 4 (10 poeng) Ved beskrivelse av helsetilstanden både globalt og nasjonalt brukes ulike mål på helse i statistikkene. A. Nevn minst 4 ulike mål på helse. B. Hvilken betegnelse brukes på en situasjon der flere personer i et avgrenset geografisk område rammes av en bestemt sykdom? 2

Epidemi Pandemi Endemi Sykdomscluster Morbiditet Kvinnehelse Oppgave 5 (20 poeng) A. Hvordan vil du definere begrepet reproduktiv helse? Kvinner i reproduktiv alder utgjør 20% av befolkningen i Afrika. Sammenlignet med europeiske kvinner i reproduktiv alder, har afrikanske kvinner langt høyere dødelighet. B. Nevn de viktigste dødsårsaker for afrikanske kvinner i reproduktiv alder. C. Nevn de viktigste risikoforhold knyttet til svangerskap og fødsel for afrikanske kvinner. Kulturelt perspektiv på sykdom og helse Oppgave 6 (15 poeng) I medisinsk antropologi beskrives sykdom både som disease og illness. A. Beskriv kort hva som menes med disease og illness. Møtet mellom lege og pasient kan være konfliktfylt, med uenighet mellom dem om den medisinske tilstand, resultatet av konsultasjonen kan bli disease uten illness og illness uten disease. B. Beskriv kort hva som kjennetegner disse to situasjonene. Cecil G Helman lister opp 8 premisser for det medisinske/legens perspektiv på sykdom i sin bok Culture, health and illness. C. Nevn minst 6 premisser. Tradisjonell medisins (tradisjonelle helbredere, medisin menn o.a.) perspektiv på sykdom avviker fra den profesjonelle legens perspektiv. D. Hva kjennetegner den tradisjonelle medisinens perspektiv på sykdom? Infeksjonssykdommer 3

Oppgave 7 (15 poeng) Tuberkulose er en av de aller hyppigste infeksjonssykdommer. A. Omtrentlig hvor stor del av jordens befolkning er smittet med tuberkulosebakterien? B. Ved hvilken type tuberkulose er det risiko for at infeksjonen kan smitte andre personer? På hvilken måte smitter bakterien da? C. Hvorfor har tuberkulose vist en betydelig økning i Afrika de seinere år? Hva er mekanismen bak dette? D. DOTS (eller DOT) er den aksepterte strategi for god tuberkulosebehandling. Hva vil det si i praksis for hvordan tuberkulosebehandlingen skal skje? E. Hvorfor er det så viktig at all tuberkulosebehandling skjer på riktig måte? 4

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet Sensur frist: 25. juni 2007 Oppgave settet er på 4 sider, inkludert forside - Eksamen Sykdom og helse i Afrika Afrikastudier AFR 1003, AFR 6007 Mandag 4. juni 2007 Kl. 09.00 13.00 MED SENSORVEILEDNING Totalt antall poeng er 100. Det kreves 65 poeng for å bestå eksamen. Oppgavene besvares på egne ark. Det skal bare skrives på forsiden av arkene. Pass på at ditt kandidatnummer er skrevet på alle arkene. Det er anledning til å besvare oppgavene på engelsk Lovlige hjelpemidler: ingen Jan Egil Afset Berit Rostad Kåre Bergh sensor eksaminator eksaminator Arne K. Myhre eksaminator Berit Schei eksaminator Kontaktperson under eksamen Arne K. Myhre, mobil 99322564. Sensuropplysning: oppslag MTFS, 1.etg. Sensurtelefon: tlf. 81548014 5

Barns helse Oppgave 1 (15 poeng). Det er mange årsaker til sykdom og uhelse blant barn i Afrika, og mye av dette er knyttet opp til generell fattigdom i befolkningen. A. Diskuter og forklar begrepet fattigdommens patologi. B. Hvilke enkelt faktorer innenfor fattigdomsproblematikken synes å være mest knyttet til sykdom og uhelse? Sensorveiledning: A. Tropemedisin kontra fattigdomsrelatert medisin. Mye av det som beskrives som tropesykdommer er mer fattigdomsykdommer. Mange av disse var vanlig også i Norge på 1800 tallet. Høyt nasjonalprodukt betyr ikke nødvendigvis at befolkningen er rik. Finnes mange eksempler på at rike land har høy spebarnsdødlighet fordeling av ressursene innenfor landet. Kvinner og barn ofte mest utsatt. Spesielt spebarnsdødlighet er en god indikator på fattigdom. Mødredødlighet ofte mer relatert til teknologi f.eks. tilgang til keisersnitt, svangerskapsomsorg etc. B. Ernæring, tilgang til vann og sanitærforhold, utdanning og tilgang på helsetjenester. En forventer noe diskusjon om sammenhengen mellom disse og dårlig helse. Oppgave 2 (10 poeng) A. Diare er en av de viktigste årsakene til sykelighet og dødelighet hos barn. Nevn de viktigste mekanismene som forårsaker sykelighet og dødelighet? B. Hvordan behandles diare? C. Svært mange barn dør i nyfødtperioden, og spesielt i første leveuke. Nevn tre viktige årsaker til at barna dør i denne perioden? Sensorveiledning: A. Dehydrering (uttørking) og elektrolyttforstyrrelser. I tillegg er diarre en viktig årsak til forverret underernæring og derved svekket immunitet. B. Tilførsel av væske og salt/sukker. Enten som ORS (drikke eller i sonde) eller iv. Tidlig oppstart med mat. C. For tidlig fødsel, medfødte misdannelser og surstoffmangel. Folkehelse Oppgave 3 (15 poeng) 6

Estimater beregnet ved WHO viser at forventet levealder i sub-sahara Afrika er nå 47 år, uten HIV/AIDS epidemien ville forventet levealder vært 62 år. A. Hvilken annen sykdom er ofte relatert til HIV/AIDS? B. Hvilke tiltak mener du er i viktigste i bekjempelsen av HIV/AIDS? C. Hvordan smittes en med HIV? D. Kan HIV betegnes som en a)meget smittsom sykdom, b) moderat smittsom eller c) lite smittsom? Sensorveiledning. A. tuberkulose B. helseopplysning om sykdommen og smittefaren, endring av seksualatferd (færre seksualpartnere, mindre tilfeldig og ubeskyttet sex) kondombruk, utsette seksuell debut, seksuell trofasthet. Medikamentell behandling. C. ved kroppsvæsker (ikke spytt). I praksis ved ubeskyttetsex, eksposisjon for blod og i forbindelse med svangerskap, fødsel og amming. D. c) lite smittsom Oppgave 4 (10 poeng) Ved beskrivelse av helsetilstanden både globalt og nasjonalt brukes ulike mål på helse i statistikkene. A. Nevn minst 4 ulike mål på helse. B. Hvilken betegnelse brukes på en situasjon der flere personer i et avgrenset geografisk område rammes av en bestemt sykdom? Epidemi Pandemi Endemi Sykdomscluster Morbiditet Sensorveiledning: A. Dødelighet (mortalitet), sykelighet (morbiditet), DALY (disability adjusted life years), spedbarnsdødelighet, forventet levealder, aldersspesifikk levealder, helsetjenesteforbruk. B. endemi Kvinnehelse Oppgave 5 (20) A. Hvordan vil du definere begrepet reproduktiv helse? 7

Kvinner i reproduktiv alder utgjør 20% av befolkningen i Afrika. Sammenlignet med europeiske kvinner i reproduktiv alder, har afrikanske kvinner langt høyere dødelighet. B. Nevn de viktigste dødsårsaker for afrikanske kvinner i reproduktiv alder. C. Nevn de viktigste risikoforhold knyttet til svangerskap og fødsel for afrikanske kvinner. Sensorveiledning: A. Reproduktiv helse dreier seg om frukbarhet, om helsefremmende-, forebyggende- og behandlingstiltak for å ivareta og kontrollere fruktbarhetsevnen. B. Mellom 20-45 % av dødsfallene er relatert til svangerskap og fødsel. Infeksjoner (spesielt HIV/AIDS) er viktige, men hjerte-kar sykdommer og kreft bidrar også. C. Generell dårlig ernæring som medfører anemi og økt sårbarhet for infeksjoner; unge gravide jenter med ikke fullt utviklet bekken risikerer komplikasjoner (fistler, abort) og for barnet prematur fødsel, IUGR, lav fødselsvekt; fattigdom og sosial nød med utilstrekkelig tilgang på tilstrekkelig ernæring og rent drikkevann, liten/manglende tilgang til medisiner og profesjonell hjelp ved komplikasjoner under svangerskap og fødsel; tunge arbeidbyrder uten mulighet til tilrettelegging av arbeid; liten/manglende kunnskap om svangerskap som medfører ikke oppfatning av faresignaler; kulturell praksis som virker negativt inn på svangerskap og fødsel. 5 poeng Kulturelt perspektiv på sykdom og helse Oppgave 6 (15 poeng) I medisinsk antropologi beskrives sykdom både disease og som illness. A. Beskriv kort hva som menes med disease og illness. Møtet mellom lege og pasient kan være konfliktfylt, med uenighet mellom dem om disease uten illness og illness uten disease. B. Beskriv kort disse to situasjonene, nevn minst ett eksempel på hver situasjon. Cecil G Helman lister opp premisser for det medisinske perspektiv i sin bok Culture, health and illness C. Nevn minst 6 premisser. 8

Tradisjonell medisins (tradisjonelle helbredere, medisin menn o.a.) perspektiv på sykdom avviker fra den profesjonelle legens perspektiv. D. Hva kjennetegner den tradisjonelle medisinens perspektiv på sykdom? Sensorveiledning: A. Disease (patologiske prosess, biomedisinsk fenomen, den somatiske kropp), avvik fra biologisk norm, av og til uten klar årsak. Sykdom den objektive tilstand, legens perspektiv, objektive funn, fysiokjemiske data. Mål for hva som er sykt, ofte numerisk definisjon av sykdom, sosioøkonomisk status ofte irrelevant. Opptatt av tilstandens etiologi, når og hvilke symptom, patofysiologiske prosesser, sykdomshistorie og alvorlighetsgrad, relevant behandling. Mest vekt på den enkelte pasient, enn familien. Illness (lidelse, psykologisk fenomen, den kulturelle kropp): pasientens subjektive og personlige opplevelse/sykdomsfølelse. Pasientens opplever fra sin posisjon illness, lidelsen er en kroppslig og sosial opplevelse, ofte opptatt av mening, legens stiller diagnose ut fra sin posisjon, om samme biologiske tilstand. B. Disease uten illness: legen undersøker og finner funn på sykdom, pasienten avviser dette, føler seg frisk, har ikke plager og ofte tar ikke hensyn til medisinsk tilstan, et eksempel kan være f.eks. kreft i tidlig stadium. Illness uten disease: pasienten mener seg syk, plaget f.eks. muskelsmerter, pasient tar sykerolle, oppfører seg som syk, men legen finner ingen tegn på sykdom, kan anses som hypokondere, pasient kan mene at hun blir ikke forstått, ikke tatt på alvor. Det er mulighet for at pasienten har rett, at legens utredning er utilstrekkelig evt. feildiagnostisering fra legens side C. humanitært syn; D. vitenskapelig rasjonalitet; erfaring (myter) vekt på objektive, numeriske; subjektive vekt på fysiokjemiske data; observasjoner, symptome, tegn kropp og sjel dualisme; kropp og sjel er ett synet på sykdom som en egen/selvstendig enhet, sykdom henger sammen med sosiale relasjoner, omgivelser etc reduksjonisme; enkelte organ helhet vekt på den enkelte pasient heller enn Stor vekt på famile/omgivelser familie /omgivelsene Infeksjonssykdommer Oppgave 7 (15 poeng) Tuberkulose er en av de aller hyppigste infeksjonssykdommer. A. Omtrentlig hvor stor del av jordens befolkning er smittet med tuberkulosebakterien? B. Ved hvilken type tuberkulose er det risiko for at infeksjonen kan smitte andre personer? På hvilken måte smitter bakterien da? 9

C. Hvorfor har tuberkulose vist en betydelig økning i Afrika de seinere år? Hva er mekanismen bak dette? D. DOTS (eller DOT) er den aksepterte strategi for god tuberkulosebehandling. Hva vil det si i praksis for hvordan tuberkulosebehandlingen skal skje? E. Hvorfor er det så viktig at all tuberkulosebehandling skjer på riktig måte? Sensorveiledning. A. ca 1/3. B. Når personen har lungetuberkulose med bakterier i oppspyttet. Det vil si at der hvor det påvises syrefaste staver (tuberkelbakterier) er det stor smittefare. Bakterien smitter da ved dråpesmitte. C. Hovedårsaken er den dramatiske økningen i av HIV. Viruset gir en hemming av immunforsvaret, noe som fører til at flere som eller ville fått latent tuberkulose får aktiv sykdom. Dette gir igjen økt smittefare og økt smittepress i befolkningen. D. Directly Observed Treatment (Short Course). Det innebærer at helsepersonell skal overvåke at alle medisiner blir inntatt i hele behandlingstidens lengde. E. For å motvirke resistensutvikling. 10