Utvelgelseskriterier for blodgivere

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utvelgelseskriterier for blodgivere"

Transkript

1 Utvelgelseskriterier for blodgivere Hvorfor reglene er som de er Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent utelukkelse fra blodgivning. Dette gjelder for sprøytenarkomane, prostituerte og menn som har sex med menn (msm). Vil Norge endre kriteriene Det er for tidlig å si. Helsedirektoratet vil i første omgang be Transfusjonstjenestens kvalitetsråd om på ny å drøfte og gi medisinskfaglig råd i spørsmålet om en eventuell endring i kriteriene knyttet til msm. Avhengig av rådets uttalelse kan det bli aktuelt å gi en anbefaling til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Ett viktig moment i debatten er hvilken risiko beslutningstakere er villig til å akseptere for blodmottakere. Supplerende informasjon Når det gjelder seksuell adferd som årsak til permanent utelukkelse fra blodgivning, er dette basert på statistiske risikovurderinger. Årsaken til at msm er definert som risikogruppe er det vedvarende høye antallet av hiv-smittede og smitte av andre seksuelt overførbare infeksjoner. Ifølge rapport fra Folkehelseinstituttet per 31. desember 2014, er det blant msm vi har sett den mest bekymringsfulle hiv-utviklingen i Norge de siste 10 årene med mer enn en tredobling av antall meldte hivtilfeller fra da økningen startet i 2003 og frem til i dag. Enkelte har tatt til orde for at msm skal vurderes som blodgivere på individuell basis. Endringen innebærer at en mann kan gi blod dersom det har gått minst 12 måneder siden siste seksuelle kontakt med en mann. Ved individuell vurdering kan en blodgiver kun gjøre rede for egen adferd og aldri partnerens, selv om de har gitt løfte om å leve i en monogam relasjon. ********************************************** Generell informasjon om utvelgelseskriteriene for blodgiver går fram av de følgende sidene.

2

3 Utvelgelseskriteriene for blodgivere er ett av flere tiltak som er innført for å beskytte blodgivere og for å hindre at sykdom hos blodgiver overføres til blodmottaker. Tryggheten og sikkerheten for de som får blod er det overordnede hensynet bak utvelgelseskriteriene. Risiko for blodgiver For en frisk, voksen person er risikoen ved å gi blod liten. Men enkelte sykdommer og helsetilstander kan gi økt risiko for komplikasjoner etter blodgiving. En potensiell blodgiver blir derfor stilt en rekke spørsmål om sin helsetilstand for å avdekke om vedkommende er egnet som blodgiver. Risiko for blodmottaker Noen sykdommer kan overføres med blod fra blodgiver til pasient, og man kan være bærer av overførbare smittestoffer uten selv å vite om det. Før hver blodgiving blir derfor blodgiver stilt en rekke spørsmål om sin helse og om adferd som kan innebære økt risiko for blodmottaker. I tillegg blir blodet testet for å oppdage om det inneholder smittestoffer som kan overføres gjennom blod. Hvor sikker er testingen Et smittestoff kan ikke oppdages gjennom en test i samme øyeblikk som det kommer inn i blodet. Det finnes en tidsperiode fra man blir smittet til smitten gir utslag ved testing. I denne perioden (kalt vindusperioden) kan smitte overføres uten at smittestoffet er påvist hos blodgiver. Ingen test er 100 % sikker, og lengden på vindusperioden varierer både mellom ulike tester og ulike sykdommer. Hensikten med flere av utvelgelseskriteriene for blodgivere er å minimere risikoen for at noen som nylig er smittet gir blod i denne perioden. Hvem fastsetter kriteriene Kriteriene for seleksjon av blodgivere er dels gitt i EU-direktiver som er implementert i den norske blodforskriften. I tillegg baserer de seg på faglige råd fra Europarådet, WHO og Helsedirektoratets fagråd «Transfusjonstjenestens kvalitetsråd». Kriteriene er i all hovedsak de samme i alle vestlige land. Kriteriene vurderes kontinuerlig og er medisinskfaglig begrunnet. Hverken blodbanker eller helsemyndigheter ønsker diskriminerende regler, og seksuell legning inngår ikke blant kriteriene. Det er adferd/ aktivitet som er avgjørende. Hvem kan være blodgiver Blodgiveren skal være frisk. Den generelle regelen er at alder ved første giving skal være minst 18 år og høyst 60 år. Blodbankens lege kan imidlertid vurdere at noen med høyere alder kan bli blodgiver. Det er også gitt krav til at vekt, blodtrykk, blodprosent, bruk av legemidler m.m. skal være innen gitte grenser. Det stilles også krav til at blodgiver ikke skal ha hatt en adferd eller aktivitet som statistisk sett gir økt risiko for å erverve sykdommer som kan smittes gjennom blodet.

4 Hvem kan ikke være blodgiver Personer som er syke skal ikke gi blod. Enkelte sykdommer gir en permanent utelukkelse fra blodgivning, andre sykdommer gir midlertidig utelukkelse. Geografiske kriterier for utelukkelse er gitt ut ifra en reell smitterisiko på bakgrunn av epidemiologiske forhold i ulike land. Opphold i enkelte land gir permanent utelukkelse, mens opphold i andre land kan gi utelukkelse for kortere eller lengre perioder. Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent utelukkelse fra blodgivning. Dette gjelder for sprøytenarkomane, prostituerte og menn som har sex med menn (msm). Statistiske risikovurderinger Når det gjelder seksuell adferd som årsak til permanent utelukkelse fra blodgivning, er dette basert på statistiske risikovurderinger. Årsaken til at msm er definert som risikogruppe er det vedvarende høye antallet av hiv-smittede og smitte av andre seksuelt overførbare infeksjoner. Ifølge rapport fra Folkehelseinstituttet per 31. desember 2014, er det blant msm vi har sett den mest bekymringsfulle hivutviklingen i Norge de siste 10 årene med mer enn en tredobling av antall meldte hivtilfeller fra da økningen startet i 2003 og frem til i dag. Enkelte land har myket opp reglene for msm Enkelte har tatt til orde for at msm skal vurderes som blodgivere på individuell basis, ikke for sin gruppetilhørighet. Dette har ført til endrede regler i Sverige siden 2010, i England siden USA vurderer tilsvarende endringer. Endringen innebærer at en mann kan gi blod dersom det har gått minst 12 måneder siden siste seksuelle kontakt med en mann. Noen hevder at en mann som lever i stabilt forhold med en annen mann ikke medfører en høyere risiko enn de som lever i stabile heteroseksuelle forhold. Ved individuell vurdering kan en blodgiver kun gjøre rede for egen adferd og aldri partnerens, selv om de har gitt løfte om å leve i en monogam relasjon. Endringen i reglene i de land som er nevnt over innebærer ingen endring for menn i fast seksuell relasjon med en mann. Vil Norge endre reglene for blodgiving blant msm? Helsedirektorater forvalter regelverket for blodgivere på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Direktoratet vil i første omgang be Transfusjonstjenestens kvalitetsråd om på ny å drøfte og gi medisinskfaglig råd i spørsmålet om en eventuell endring i kriteriene knyttet til msm. Avhengig av rådets uttalelse kan det bli aktuelt å gi en anbefaling til HOD. Ett viktig moment i debatten er hvilken risiko beslutningstakere er villig til å akseptere for blodmottakere.

5

Erfaringer nytt spørreskjema for blodgivere

Erfaringer nytt spørreskjema for blodgivere Erfaringer nytt spørreskjema for blodgivere Lene Haugnæss Fagansvarlig bioingeniør ved Enhet for blodgivning ved blodbanken, St.Olavs hospital Erfaringer nytt spørreskjema Erfaringer nytt spørreskjema

Detaljer

Oppdatering om seksuelt overførbare infeksjoner. Øivind Nilsen Avd. for Tub/blod og sex Folkehelseinstituttet

Oppdatering om seksuelt overførbare infeksjoner. Øivind Nilsen Avd. for Tub/blod og sex Folkehelseinstituttet Oppdatering om seksuelt overførbare infeksjoner Øivind Nilsen Avd. for Tub/blod og sex Folkehelseinstituttet Nyheter innen soi-feltet Snakk om det! Strategi for seksuell helse 2017 2022 (Helseog omsorgsdepartementet

Detaljer

Uttalelse av fra Diskrimineringsnemnda, sammensatt av følgende medlemmer:

Uttalelse av fra Diskrimineringsnemnda, sammensatt av følgende medlemmer: Sak 214/2018 Norges Døveforbund mot Oslo universitetssykehus HF Uttalelse av 01.02.2019 fra, sammensatt av følgende medlemmer: Jon Østensvig (nemndleder) Kirsti Coward Ingun Fornes Saken gjelder spørsmålet

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012 I 2012 ble det diagnostisert 242 nye hivsmittede i Norge, 166 (69 %) menn og 76 kvinner. Etter et rekordhøyt antall nye hivpositive blant menn som har sex med

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2014 ble

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk Fakta om hiv og aids Hindi/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

HIV/AIDS-strategi i Oslo

HIV/AIDS-strategi i Oslo Oslo kommune HIV/AIDS-strategi i Oslo Tone Tellevik Dahl Leder helse og sosialkomiteen Innhold Statistikk dagens Oslo Hovedutfordringer Strategi Antall AIDS-dødsfall i Oslo etter år og kjønn 80 70 60 50

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Perinatalkurs Bodø, April 2014 Claus Klingenberg Barneavdelingen UNN Hepatitt B Ledende årsak til kronisk hepatitt, cirrhose, leversvikt og kreft i leveren i

Detaljer

Bruk av sædvask ved assistert befruktning

Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet Pb. 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref.: 2013/149 Deres ref.: 13/5263-1 Dato: 23.6.2014 Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet har bedt Bioteknologirådet uttale

Detaljer

VELKOMMEN TIL BLODBANKEN

VELKOMMEN TIL BLODBANKEN VELKOMMEN TIL BLODBANKEN Utarbeidet av Norges Røde Kors Blodprogram med faglig støtte fra Norsk forening for immunologi og transfusjonsmedisin Oppdragsgiver er Sosial- og helsedirektoratet Utarbeidet av

Detaljer

Referat. Sted: Møterom 0330, Helsedirektoratet. 0/2014 Godkjenning av agenda. Agenda godkjent. To saker til eventuelt.

Referat. Sted: Møterom 0330, Helsedirektoratet. 0/2014 Godkjenning av agenda. Agenda godkjent. To saker til eventuelt. v2-28.01.2013 Møte om: Transfusjonstjenestens kvalitetsråd 14.5.2014 Møteleder: Tor Hervig Dato: 07.07.2014 Referent: Turid Beck Saksnr: 11/7166-30 Referat Til stede: Tor Hervig Mirjana Grujic Arsenovic

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2018

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2018 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2018 I 2018 ble det meldt 191 hivsmittede i Norge mot 213 tilfeller i 2017 (se figur 1). Trenden med nedgang i meldte hivtilfeller fortsetter, særlig blant menn

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2523/arabisk/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hepatitt A, B og C" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Thai/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015 1 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015 Folkehelseinstituttet følger hivsituasjonen i Norge gjennom anonymiserte meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).

Detaljer

10. april 2014 Folkehelseinstituttet 1 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013

10. april 2014 Folkehelseinstituttet 1 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013 Folkehelseinstituttet overvåker gonoré- og syfilissituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra leger til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Både antall

Detaljer

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal RESULTATER FRA INTERNETT- UNDERSØKELSE BLANT MSM (EMIS) Kunnskapsesenterets Rigmor C Berg nye PPT-mal på vegne av EMIS-Norge teamet Presentasjon på Smittevernsdagene 8 juni 2012 Tilgjengelig i 13 uker

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Offset 148 x 210 mm C M Y K AP Indesign CC Windows Acrobat Distiller XI FASTLEGEN OG HIV

Offset 148 x 210 mm C M Y K AP Indesign CC Windows Acrobat Distiller XI FASTLEGEN OG HIV FASTLEGEN OG HIV Fastlegen og hiv Behandling av hivinfeksjon skjer i regi av spesialisthelsetjenesten, men alle mennesker som lever med hiv bør ha en fastlege som er informert om diagnosen og som spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

SEKSUELL HELSE. en informasjonsbrosjyre utviklet av Kirkens Bymisjon

SEKSUELL HELSE. en informasjonsbrosjyre utviklet av Kirkens Bymisjon SEKSUELL HELSE en informasjonsbrosjyre utviklet av Kirkens Bymisjon KUNNSKAP OM SEKSUELL HELSE kan beskytte både deg og andre. kan bidra til at du får et godt liv. kan forebygge smitte av sykdommer slik

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2016

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2016 Hivsituasjonen i per 31. desember 2016 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i ved anonymiserte meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2016

Detaljer

Mal for kommunal smittevernplan

Mal for kommunal smittevernplan Mal for kommunal smittevernplan Forankring og gyldighet av planen Hensikt med planen, formelt grunnlag Kommunens oppgaver (plikter og ansvar) i smittevernet Andre formelle rammer rundt smittevernet Sammenheng

Detaljer

HIV-epidemiologi i Norge

HIV-epidemiologi i Norge HIV-epidemiologi i Norge Som atisk e sykehus i H else N ord R H F H am m erfe st s y k ehus Kirkenes sykehus U N N T rom s ø U N N H arsta d NLS H Vesterålen UNN Narvik N LSH Lofo ten N LS H B odø H S

Detaljer

Gonoré og syfilis i Norge i 2012

Gonoré og syfilis i Norge i 2012 Gonoré og syfilis i Norge i 2012 Antall meldte tilfeller av gonoré gikk opp i 2012, i hovedsak på grunn av økt forekomst blant menn som har sex med menn (msm). Antall meldte tilfeller av syfilis gikk noe

Detaljer

Referat. Møte i: Transfusjonstjenestens kvalitetsråd 13. 01. 2015

Referat. Møte i: Transfusjonstjenestens kvalitetsråd 13. 01. 2015 v2-28.01.2013 Møte i: Transfusjonstjenestens kvalitetsråd 13. 01. 2015 Møteleder: Tor Hervig Dato: 13.01.2015 Referent: Turid Beck Saksnr: 11/7166-30 Sted: Helsedirektoratet Referat Til stede: Tor Hervig,

Detaljer

Observatører: Eirik Harborg (SLV), Regine Barlinn (FHI), Kirsti Ørneseidet (Htil), Ragnhild Angell Holst (HOD)

Observatører: Eirik Harborg (SLV), Regine Barlinn (FHI), Kirsti Ørneseidet (Htil), Ragnhild Angell Holst (HOD) Møte i transfusjonstjenestens kvalitetsråd 4.4.2017 Fra: Sissel Dyrnes Møtetid/sted: Helsedirektoratet, tirsdag 4. april 2017 Varighet: kl 10:00 16:00 Referent: Sissel Dyrnes Referat Til stede: Medlemmer:

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2015

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2015 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2015 I 2015 ble det diagnostisert 25 207 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Dette tilsvarer 488 diagnostiserte per 100 000 innbyggere (diagnoserate).

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Møte om: Møte i Transfusjonsrådet Referat Møteleder: Anne Rø Dato: 31. oktober 2017 kl Referent: Helsedirektoratet Saksnr: 17/31332

Møte om: Møte i Transfusjonsrådet Referat Møteleder: Anne Rø Dato: 31. oktober 2017 kl Referent: Helsedirektoratet Saksnr: 17/31332 Møte om: Møte i Transfusjonsrådet Referat Møteleder: Anne Rø Dato: 31. oktober 2017 kl 10-14 Referent: Helsedirektoratet Saksnr: 17/31332 Deltagere Oddny Remlo, Gunn Kristoffersen, Abid Llhon, Anne-Marte

Detaljer

Veileder for transfusjonstjenesten i Norge

Veileder for transfusjonstjenesten i Norge IS-1414 Veileder for transfusjonstjenesten i Norge 7. utgave 2014 Heftets tittel: Veileder for transfusjonstjenesten i Norge 7. utgave 2014 Utgitt: 04/2014 Bestillingsnummer: IS-1414 Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

TANKEVEKKER 1. De formelle og juridiske sidene ved blodgiversamtalen TANKEVEKKER 2. Merknad. Disposisjon. Lovgrunnlaget

TANKEVEKKER 1. De formelle og juridiske sidene ved blodgiversamtalen TANKEVEKKER 2. Merknad. Disposisjon. Lovgrunnlaget TANKEVEKKER 1 De formelle og juridiske sidene ved blodgiversamtalen Tor Hervig 171115 En mann melder seg som ny blodgiver. Han signerer samtykke for behandling av personopplysninger. Under intervjuet skjønner

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2017

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2017 Hivsituasjonen i per 31. desember 2017 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i ved anonymiserte meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2017

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

Hepatitt B-vaksinasjon

Hepatitt B-vaksinasjon Hepatitt B-vaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2007 Hepatitis B-virus infeksjon HBV infeksjon Asymptomatisk infeksjon

Detaljer

Tilsynsrapport. blodbanken i Hammerfest. Helse Finnmark HF

Tilsynsrapport. blodbanken i Hammerfest. Helse Finnmark HF I HELSETILSMIIET tilsyn med sosial og helse Tilsynsrapport blodbanken i Hammerfest Helse Finnmark HF Tilsynsvarsel sendt: 18. januar 2008 Kontaktperson ved blodbanken: Overbioingeniør Inger Roulund Sammendrag

Detaljer

Utkast til nasjonal strategi for bekjempelse av virale hepatitter. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Utkast til nasjonal strategi for bekjempelse av virale hepatitter. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Utkast til nasjonal strategi for bekjempelse av virale hepatitter Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Oppdrag til Folkehelseinstituttet fra Helse- og omsorgsdepartementet: Utarbeide utkast til en «koordinert,

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Hepatitt B og graviditet. Hans Blystad Overlege

Hepatitt B og graviditet. Hans Blystad Overlege Hepatitt B og graviditet Hans Blystad Overlege Smittevernkonferanse Møre og Romsdal mars 2019 Kronisk bæreskap hepatitt B Ca. 3-5% av de som blir smittet med hepatitt B i voksen alder vil bli kroniske

Detaljer

Sex i Norge norsk utgave

Sex i Norge norsk utgave Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn

Detaljer

Veileder for transfusjonstjenesten i Norge

Veileder for transfusjonstjenesten i Norge IS-1414 Veileder for transfusjonstjenesten i Norge Utgave 7.1 2015 Heftets tittel: Veileder for transfusjonstjenesten i Norge utgave 7.1 2015 Utgitt: 04/2015 Bestillingsnummer: IS-1414 Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

Veileder for transfusjonstjenesten i Norge

Veileder for transfusjonstjenesten i Norge IS-1414 Veileder for transfusjonstjenesten i Norge Utgave 7.2 2015 Heftets tittel: Veileder for transfusjonstjenesten i Norge utgave 7.2 2015 Utgitt: 08/2015 Bestillingsnummer: IS-1414 Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

Veileder for transfusjonstjenesten i Norge

Veileder for transfusjonstjenesten i Norge IS-1414 Veileder for transfusjonstjenesten i Norge 7. utgave 2013 (Versjon SID 26.4.2013) Heftets tittel: Veileder for transfusjonstjenesten i Norge 7. utgave 2013 Utgitt:?? Bestillingsnummer: IS-1414

Detaljer

Rapport etter tilsyn med helseforetakets blodbankvirksomhet

Rapport etter tilsyn med helseforetakets blodbankvirksomhet Helgelandssykehuset HF v/ administrerende direktør Postboks 601 8607 MO I RANA DERES REF: / YOUR REF: VÅR REF: / OUR REF: DATO: / DATE: 2017/1891 2017/2035 4 KOR 2. mai 2018 Rapport etter tilsyn med helseforetakets

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2014 2 Følger av at

Detaljer

Velkommen til blodbanken ved Nordlandssykehuset

Velkommen til blodbanken ved Nordlandssykehuset Velkommen til blodbanken ved Nordlandssykehuset Avdeling for laboratoriemedisin Blodbanken Telefon 75 57 84 05 Hvem kan melde seg som blodgiver? Du må: være mellom 18-65 år og veie mer enn 50 kg. være

Detaljer

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Aktuelle infeksjonssykdommer Chlamydia Humant papilloma virus Gonorè HIV Syfilis Aktuelle sykdommer Chlamydia Chlamydia den

Detaljer

Null i virus = null smittefare? Harald Steinum St. Olavs Hospital

Null i virus = null smittefare? Harald Steinum St. Olavs Hospital Null i virus = null smittefare? Harald Steinum St. Olavs Hospital 10.11.16 Antatt transmisjonsrate ved eksponering fra hiv-positiv Eksponeringstype Antatt transmisjonsrate (%) Reseptivt analt samleie 0,1

Detaljer

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2019

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2019 Velkommen til pressefrokost om influensa Folkehelseinstituttet 2019 Influensa virus Influensa A Influensa B er mer enn ett virus Flere influensavirus kan sirkulere på samme tid A/H3N2 A/H1N1 B/ Yamagata

Detaljer

Nytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Nytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Nytt om hepatitt B og vaksine Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksine mot hepatitt B i barnevaksinasjonsprogrammet Hepatitt B-undersøkelse i svangerskapet Antistoffmåling etter vaksinering anbefalinger

Detaljer

Møte i Møte om: Transfusjonsrådet. Dato: 7. mai 2018 kl Saksnr: 17/ Tilstede: Anne Rø

Møte i Møte om: Transfusjonsrådet. Dato: 7. mai 2018 kl Saksnr: 17/ Tilstede: Anne Rø Møte i Møte om: Transfusjonsrådet Møteleder: Anne Rø Dato: 7. mai 2018 kl 10-14 Referent: Helsedirektoratet Saksnr: 17/31332 Referat Tilstede: Anne Rø Gunn Kristoffersen Anders Holtan Bjørg Kari Bolstad

Detaljer

Seksuelt overførbare infeksjoner. Hiv, hepatitt og syfilis HFU-skolen i Oslo, uke Medisinskfaglig ansvarlig lege, Marius Johansen

Seksuelt overførbare infeksjoner. Hiv, hepatitt og syfilis HFU-skolen i Oslo, uke Medisinskfaglig ansvarlig lege, Marius Johansen Seksuelt overførbare infeksjoner Hiv, hepatitt og syfilis HFU-skolen i Oslo, uke 48 2018 Medisinskfaglig ansvarlig lege, Marius Johansen SOI på Sex og samfunn i 2017 Blodprøver og SOI HIV Syfilis Hepatitt

Detaljer

GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014

GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014 Folkehelseinstituttet overvåker gonoré- og syfilissituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra leger til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Antall meldte

Detaljer

Sikker som banken sikrer helseforetakene trygge blodoverføringer?

Sikker som banken sikrer helseforetakene trygge blodoverføringer? Oppsummering av 14 tilsyn i 2008 i henhold til blodforskriften Sikker som banken sikrer helseforetakene trygge blodoverføringer? tilsyn med sosial og helse RAPPORT FRA HELSETILSYNET 6/2009 MARS 2009 Rapport

Detaljer

Velkommen til Blodbanken. trygghet når du trenger det mest

Velkommen til Blodbanken. trygghet når du trenger det mest Velkommen til Blodbanken trygghet når du trenger det mest Hvorfor trenger vi blodgivere? Det finnes ingen erstatning for blod. Blod er et levende materiale og selv med moderne og avansert teknologi kan

Detaljer

Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus

Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus Dokumentet er utarbeidet ved Nasjonalt folkehelseinstitutt høsten 2002, basert på THE NORWEGIAN PLAN OF ACTION TO SUSTAIN A POLIOMYELITIS-FREE

Detaljer

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Hanne Eriksen, seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) MSIS og tuberkuloseregister forskriften Kapittel 3. Varsling om smittsomme sykdommer 3-1.

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

av blodbankens lege - med tillatelse hvert år fra blodbankens lege Menn 135 130 g/l

av blodbankens lege - med tillatelse hvert år fra blodbankens lege Menn 135 130 g/l Forskrift om tapping, testing, prosessering, oppbevaring, distribusjon og utlevering av humant blod og blodkomponenter og behandling av helseopplysninger i blodgiverregistre (blodforskriften) Vedlegg I

Detaljer

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Høringssvar - forslag til endringer i blåreseptforskriften Legemiddelindustriforeningen

Detaljer

Rapport om reiseråd 14. mai 2009

Rapport om reiseråd 14. mai 2009 Rapport om reiseråd 14. mai 2009 Rapport Tid Torsdag 14.5.2009 kl. 07.00 Innhold Råd om reiseråd, inkludert sammenlikning med gjeldende reiseråd fra enkelte andre land Sendt til Helsedirektoratet (beredskap@helsedirektoratet.no)

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Seksuelt overførbare infeksjoner

Seksuelt overførbare infeksjoner Seksuelt overførbare infeksjoner Mykoplasma og gonoré. HFU-skolen i Oslo, uke 48 2018 Medisinskfaglig ansvarlig lege, Marius Johansen Mykoplasma Mykoplasma genitalium Ingen tall for årlig smitte Prevalens:

Detaljer

Plasmaferese en alvorlig hendelse å ta lærdom av

Plasmaferese en alvorlig hendelse å ta lærdom av Plasmaferese en alvorlig hendelse å ta lærdom av Bakgrunn, vurderinger og rutineendring Plasmaferese hva er det? Giver kobles til en aferesemaskin satt opp med et engangssett Plasmaferese: Selektiv oppsamling

Detaljer

Viktig. Hvorfor er blodgiversamtalen så viktig? «Sette scenen» tenke gjennom intervjuerens rolle

Viktig. Hvorfor er blodgiversamtalen så viktig? «Sette scenen» tenke gjennom intervjuerens rolle Viktig Hvorfor er blodgiversamtalen så viktig? Tor Hervig 171115 Det første møte med blodbanken Motivasjon TILLIT Lytterevne og kunnskap GIVER- OG PASIENTSIKKERHET Blodforskriften 1-1.Formål Forskriftens

Detaljer

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger

Detaljer

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om ebolavirussykdom oktober 2014 Identifisere og

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Overvåkning av blod i Norge 2014 Andre uønskede hendelser

Overvåkning av blod i Norge 2014 Andre uønskede hendelser Rapport IS-2529 Overvåkning av blod i Norge 2014 Andre uønskede hendelser Publikasjonens tittel: Overvåkning av blod i Norge 2014. Andre uønskede hendelser. Utgitt: September 2016 Publikasjonsnummer: Utgitt

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker. Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker. Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014 BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014 Rogaland, september 2014 Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C nynorsk fakta om hepatitt A, B og C Kva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i levra. Mange virus kan gi leverbetennelse, og dei viktigaste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Innst. S. nr. 192. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Dokument nr. 8:46 (2007-2008)

Innst. S. nr. 192. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Dokument nr. 8:46 (2007-2008) Innst. S. nr. 192 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument nr. 8:46 (2007-2008) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag

Detaljer

Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet

Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet 2016-2020 1 Sentrale mål for helse- og omsorgspolitikken Redusere unødvendig og ikke- medisinsk

Detaljer

Hepatitt B og C-situasjonen i Norge 2015

Hepatitt B og C-situasjonen i Norge 2015 Hepatitt B og C-situasjonen i Norge 2015 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta?

Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta? FYLKESMANNEN I HORDALAND, Konferanse om seksuell helse 13. november 2017 Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta? Agnes C W Giertsen, Helsesøster og høgskolelektor KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT.eller

Detaljer

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300 200 100 0 Totalt Norskfødte Utenlandsfødte Fra sommeren 2009 ble BCG-vaksine

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus. Hvordan forbereder vi oss

Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus. Hvordan forbereder vi oss Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus Hvordan forbereder vi oss Oslo Kongressenter, 10.12.2014 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Offentlig journal. IK 2448 melding vedrørande ***** ***** ***** ***** IK-2448 ***** ***** ***** ***** ***** ***** 2011/1192-2 3516/2011 17.10.

Offentlig journal. IK 2448 melding vedrørande ***** ***** ***** ***** IK-2448 ***** ***** ***** ***** ***** ***** 2011/1192-2 3516/2011 17.10. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert:, Dokumenttype:,, Status: J,A 02.11.2011 K 2448 melding vedrørande ***** ***** ***** ***** K-2448 ***** ***** ***** ***** ***** ***** 2011/1192-2 3516/2011

Detaljer

Hensikten med et vaksinasjonsprogram

Hensikten med et vaksinasjonsprogram Hensikten med et vaksinasjonsprogram Individuell vaksinasjon versus samfunnsrettet vaksinasjonsprogram Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva skiller vaksinasjonsprogram fra annen vaksinering?

Detaljer

Ankomstscreening og smittsomme sykdommer blant nyankomne innvandrere

Ankomstscreening og smittsomme sykdommer blant nyankomne innvandrere Ankomstscreening og smittsomme sykdommer blant nyankomne innvandrere 24 oktober Trude M. Arnesen, overlege dr. med Avdeling for tuberkulose, blod- og seksuell smitte Verden blir liten. Smittsomme sykdommer

Detaljer

Høringsuttalelse om fremtidens helsetjenester fra HivNorge

Høringsuttalelse om fremtidens helsetjenester fra HivNorge Helse- og omsorgsdepartementet Åpen netthøring Vår ref. Dato 09.01.02/inho Oslo, 18.januar 2011 Høringsuttalelse om fremtidens helsetjenester fra HivNorge Vi viser til departementets åpne netthøring om

Detaljer

humant papillomavirus (HPV) Nyttig informasjon til jenter og foresatte

humant papillomavirus (HPV) Nyttig informasjon til jenter og foresatte Dette bør du vite om humant papillomavirus (HPV) Nyttig informasjon til jenter og foresatte Denne informasjonen om HPV og livmorhalskreft er utarbeidet av gynekolog Kari Anne Trosterud, Kvinnelegen i Hedmark/Elverum.

Detaljer

Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd. Tidlig ultralyd i svangerskapet 1

Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd. Tidlig ultralyd i svangerskapet 1 Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd Tidlig ultralyd i svangerskapet 1 Ulike diskusjoner om tidlig ultralyd en diskusjon om medisinskfaglige aspekter - helsemessig betydning

Detaljer

Hva kan vi lære av andre land?

Hva kan vi lære av andre land? Hva kan vi lære av andre land? Anne Forus Avdeling bioteknologi og generelle helselover 09.01.2009 Gentesting for brystkreft i andre land 1 Hvorfor er andre lands praksis relevant? de har ikke samme befolkningssammensetning

Detaljer

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom 25. november 2014 Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom Formålet med disse rutinene er å kartlegge om en asylsøker kommer fra et land med ebolautbrudd

Detaljer

Tuberkulose og BCG-vaksinasjon

Tuberkulose og BCG-vaksinasjon BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300 200 100 0 Totalt Norskfødte Utenlandsfødte Fra sommeren 2009 ble BCG-vaksine

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer