Utvelgelseskriterier for blodgivere
|
|
- Niclas Bø
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Utvelgelseskriterier for blodgivere Hvorfor reglene er som de er Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent utelukkelse fra blodgivning. Dette gjelder for sprøytenarkomane, prostituerte og menn som har sex med menn (msm). Vil Norge endre kriteriene Det er for tidlig å si. Helsedirektoratet vil i første omgang be Transfusjonstjenestens kvalitetsråd om på ny å drøfte og gi medisinskfaglig råd i spørsmålet om en eventuell endring i kriteriene knyttet til msm. Avhengig av rådets uttalelse kan det bli aktuelt å gi en anbefaling til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Ett viktig moment i debatten er hvilken risiko beslutningstakere er villig til å akseptere for blodmottakere. Supplerende informasjon Når det gjelder seksuell adferd som årsak til permanent utelukkelse fra blodgivning, er dette basert på statistiske risikovurderinger. Årsaken til at msm er definert som risikogruppe er det vedvarende høye antallet av hiv-smittede og smitte av andre seksuelt overførbare infeksjoner. Ifølge rapport fra Folkehelseinstituttet per 31. desember 2014, er det blant msm vi har sett den mest bekymringsfulle hiv-utviklingen i Norge de siste 10 årene med mer enn en tredobling av antall meldte hivtilfeller fra da økningen startet i 2003 og frem til i dag. Enkelte har tatt til orde for at msm skal vurderes som blodgivere på individuell basis. Endringen innebærer at en mann kan gi blod dersom det har gått minst 12 måneder siden siste seksuelle kontakt med en mann. Ved individuell vurdering kan en blodgiver kun gjøre rede for egen adferd og aldri partnerens, selv om de har gitt løfte om å leve i en monogam relasjon. ********************************************** Generell informasjon om utvelgelseskriteriene for blodgiver går fram av de følgende sidene.
2
3 Utvelgelseskriteriene for blodgivere er ett av flere tiltak som er innført for å beskytte blodgivere og for å hindre at sykdom hos blodgiver overføres til blodmottaker. Tryggheten og sikkerheten for de som får blod er det overordnede hensynet bak utvelgelseskriteriene. Risiko for blodgiver For en frisk, voksen person er risikoen ved å gi blod liten. Men enkelte sykdommer og helsetilstander kan gi økt risiko for komplikasjoner etter blodgiving. En potensiell blodgiver blir derfor stilt en rekke spørsmål om sin helsetilstand for å avdekke om vedkommende er egnet som blodgiver. Risiko for blodmottaker Noen sykdommer kan overføres med blod fra blodgiver til pasient, og man kan være bærer av overførbare smittestoffer uten selv å vite om det. Før hver blodgiving blir derfor blodgiver stilt en rekke spørsmål om sin helse og om adferd som kan innebære økt risiko for blodmottaker. I tillegg blir blodet testet for å oppdage om det inneholder smittestoffer som kan overføres gjennom blod. Hvor sikker er testingen Et smittestoff kan ikke oppdages gjennom en test i samme øyeblikk som det kommer inn i blodet. Det finnes en tidsperiode fra man blir smittet til smitten gir utslag ved testing. I denne perioden (kalt vindusperioden) kan smitte overføres uten at smittestoffet er påvist hos blodgiver. Ingen test er 100 % sikker, og lengden på vindusperioden varierer både mellom ulike tester og ulike sykdommer. Hensikten med flere av utvelgelseskriteriene for blodgivere er å minimere risikoen for at noen som nylig er smittet gir blod i denne perioden. Hvem fastsetter kriteriene Kriteriene for seleksjon av blodgivere er dels gitt i EU-direktiver som er implementert i den norske blodforskriften. I tillegg baserer de seg på faglige råd fra Europarådet, WHO og Helsedirektoratets fagråd «Transfusjonstjenestens kvalitetsråd». Kriteriene er i all hovedsak de samme i alle vestlige land. Kriteriene vurderes kontinuerlig og er medisinskfaglig begrunnet. Hverken blodbanker eller helsemyndigheter ønsker diskriminerende regler, og seksuell legning inngår ikke blant kriteriene. Det er adferd/ aktivitet som er avgjørende. Hvem kan være blodgiver Blodgiveren skal være frisk. Den generelle regelen er at alder ved første giving skal være minst 18 år og høyst 60 år. Blodbankens lege kan imidlertid vurdere at noen med høyere alder kan bli blodgiver. Det er også gitt krav til at vekt, blodtrykk, blodprosent, bruk av legemidler m.m. skal være innen gitte grenser. Det stilles også krav til at blodgiver ikke skal ha hatt en adferd eller aktivitet som statistisk sett gir økt risiko for å erverve sykdommer som kan smittes gjennom blodet.
4 Hvem kan ikke være blodgiver Personer som er syke skal ikke gi blod. Enkelte sykdommer gir en permanent utelukkelse fra blodgivning, andre sykdommer gir midlertidig utelukkelse. Geografiske kriterier for utelukkelse er gitt ut ifra en reell smitterisiko på bakgrunn av epidemiologiske forhold i ulike land. Opphold i enkelte land gir permanent utelukkelse, mens opphold i andre land kan gi utelukkelse for kortere eller lengre perioder. Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent utelukkelse fra blodgivning. Dette gjelder for sprøytenarkomane, prostituerte og menn som har sex med menn (msm). Statistiske risikovurderinger Når det gjelder seksuell adferd som årsak til permanent utelukkelse fra blodgivning, er dette basert på statistiske risikovurderinger. Årsaken til at msm er definert som risikogruppe er det vedvarende høye antallet av hiv-smittede og smitte av andre seksuelt overførbare infeksjoner. Ifølge rapport fra Folkehelseinstituttet per 31. desember 2014, er det blant msm vi har sett den mest bekymringsfulle hivutviklingen i Norge de siste 10 årene med mer enn en tredobling av antall meldte hivtilfeller fra da økningen startet i 2003 og frem til i dag. Enkelte land har myket opp reglene for msm Enkelte har tatt til orde for at msm skal vurderes som blodgivere på individuell basis, ikke for sin gruppetilhørighet. Dette har ført til endrede regler i Sverige siden 2010, i England siden USA vurderer tilsvarende endringer. Endringen innebærer at en mann kan gi blod dersom det har gått minst 12 måneder siden siste seksuelle kontakt med en mann. Noen hevder at en mann som lever i stabilt forhold med en annen mann ikke medfører en høyere risiko enn de som lever i stabile heteroseksuelle forhold. Ved individuell vurdering kan en blodgiver kun gjøre rede for egen adferd og aldri partnerens, selv om de har gitt løfte om å leve i en monogam relasjon. Endringen i reglene i de land som er nevnt over innebærer ingen endring for menn i fast seksuell relasjon med en mann. Vil Norge endre reglene for blodgiving blant msm? Helsedirektorater forvalter regelverket for blodgivere på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Direktoratet vil i første omgang be Transfusjonstjenestens kvalitetsråd om på ny å drøfte og gi medisinskfaglig råd i spørsmålet om en eventuell endring i kriteriene knyttet til msm. Avhengig av rådets uttalelse kan det bli aktuelt å gi en anbefaling til HOD. Ett viktig moment i debatten er hvilken risiko beslutningstakere er villig til å akseptere for blodmottakere.
5
Erfaringer nytt spørreskjema for blodgivere
Erfaringer nytt spørreskjema for blodgivere Lene Haugnæss Fagansvarlig bioingeniør ved Enhet for blodgivning ved blodbanken, St.Olavs hospital Erfaringer nytt spørreskjema Erfaringer nytt spørreskjema
DetaljerOppdatering om seksuelt overførbare infeksjoner. Øivind Nilsen Avd. for Tub/blod og sex Folkehelseinstituttet
Oppdatering om seksuelt overførbare infeksjoner Øivind Nilsen Avd. for Tub/blod og sex Folkehelseinstituttet Nyheter innen soi-feltet Snakk om det! Strategi for seksuell helse 2017 2022 (Helseog omsorgsdepartementet
DetaljerUttalelse av fra Diskrimineringsnemnda, sammensatt av følgende medlemmer:
Sak 214/2018 Norges Døveforbund mot Oslo universitetssykehus HF Uttalelse av 01.02.2019 fra, sammensatt av følgende medlemmer: Jon Østensvig (nemndleder) Kirsti Coward Ingun Fornes Saken gjelder spørsmålet
DetaljerStatens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.
IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse
DetaljerBokmål Fakta om Hepatitt A, B og C
Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt
DetaljerHivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012
Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012 I 2012 ble det diagnostisert 242 nye hivsmittede i Norge, 166 (69 %) menn og 76 kvinner. Etter et rekordhøyt antall nye hivpositive blant menn som har sex med
DetaljerHivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014
Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2014 ble
DetaljerFakta om hiv og aids. Bokmål
Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person
Detaljerbokmål fakta om hepatitt A, B og C
bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.
DetaljerKlamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013
Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen
DetaljerFakta om hiv og aids. Hindi/norsk
Fakta om hiv og aids Hindi/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte
DetaljerHIV/AIDS-strategi i Oslo
Oslo kommune HIV/AIDS-strategi i Oslo Tone Tellevik Dahl Leder helse og sosialkomiteen Innhold Statistikk dagens Oslo Hovedutfordringer Strategi Antall AIDS-dødsfall i Oslo etter år og kjønn 80 70 60 50
DetaljerFakta om hiv og aids. Thai/norsk
Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte
DetaljerHepatitt B Forebygging av perinatal smitte
Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Perinatalkurs Bodø, April 2014 Claus Klingenberg Barneavdelingen UNN Hepatitt B Ledende årsak til kronisk hepatitt, cirrhose, leversvikt og kreft i leveren i
DetaljerBruk av sædvask ved assistert befruktning
Helsedirektoratet Pb. 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref.: 2013/149 Deres ref.: 13/5263-1 Dato: 23.6.2014 Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet har bedt Bioteknologirådet uttale
DetaljerVELKOMMEN TIL BLODBANKEN
VELKOMMEN TIL BLODBANKEN Utarbeidet av Norges Røde Kors Blodprogram med faglig støtte fra Norsk forening for immunologi og transfusjonsmedisin Oppdragsgiver er Sosial- og helsedirektoratet Utarbeidet av
DetaljerReferat. Sted: Møterom 0330, Helsedirektoratet. 0/2014 Godkjenning av agenda. Agenda godkjent. To saker til eventuelt.
v2-28.01.2013 Møte om: Transfusjonstjenestens kvalitetsråd 14.5.2014 Møteleder: Tor Hervig Dato: 07.07.2014 Referent: Turid Beck Saksnr: 11/7166-30 Referat Til stede: Tor Hervig Mirjana Grujic Arsenovic
DetaljerHivsituasjonen i Norge per 31. desember 2018
Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2018 I 2018 ble det meldt 191 hivsmittede i Norge mot 213 tilfeller i 2017 (se figur 1). Trenden med nedgang i meldte hivtilfeller fortsetter, særlig blant menn
DetaljerStatens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.
IK-2523/arabisk/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hepatitt A, B og C" Utgitt av Statens institutt for folkehelse
DetaljerFakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk
Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Thai/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt
DetaljerHivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015
1 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015 Folkehelseinstituttet følger hivsituasjonen i Norge gjennom anonymiserte meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).
Detaljer10. april 2014 Folkehelseinstituttet 1 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013
GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013 Folkehelseinstituttet overvåker gonoré- og syfilissituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra leger til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Både antall
DetaljerKunnskapsesenterets. nye PPT-mal
RESULTATER FRA INTERNETT- UNDERSØKELSE BLANT MSM (EMIS) Kunnskapsesenterets Rigmor C Berg nye PPT-mal på vegne av EMIS-Norge teamet Presentasjon på Smittevernsdagene 8 juni 2012 Tilgjengelig i 13 uker
DetaljerHivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013
Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble
DetaljerKlamydia i Norge 2012
Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller
DetaljerOffset 148 x 210 mm C M Y K AP Indesign CC Windows Acrobat Distiller XI FASTLEGEN OG HIV
FASTLEGEN OG HIV Fastlegen og hiv Behandling av hivinfeksjon skjer i regi av spesialisthelsetjenesten, men alle mennesker som lever med hiv bør ha en fastlege som er informert om diagnosen og som spesialisthelsetjenesten
DetaljerHva er de nasjonale folkehelseutfordringene?
Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid
DetaljerSEKSUELL HELSE. en informasjonsbrosjyre utviklet av Kirkens Bymisjon
SEKSUELL HELSE en informasjonsbrosjyre utviklet av Kirkens Bymisjon KUNNSKAP OM SEKSUELL HELSE kan beskytte både deg og andre. kan bidra til at du får et godt liv. kan forebygge smitte av sykdommer slik
DetaljerHivsituasjonen i Norge per 31. desember 2016
Hivsituasjonen i per 31. desember 2016 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i ved anonymiserte meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2016
DetaljerMal for kommunal smittevernplan
Mal for kommunal smittevernplan Forankring og gyldighet av planen Hensikt med planen, formelt grunnlag Kommunens oppgaver (plikter og ansvar) i smittevernet Andre formelle rammer rundt smittevernet Sammenheng
DetaljerHIV-epidemiologi i Norge
HIV-epidemiologi i Norge Som atisk e sykehus i H else N ord R H F H am m erfe st s y k ehus Kirkenes sykehus U N N T rom s ø U N N H arsta d NLS H Vesterålen UNN Narvik N LSH Lofo ten N LS H B odø H S
DetaljerGonoré og syfilis i Norge i 2012
Gonoré og syfilis i Norge i 2012 Antall meldte tilfeller av gonoré gikk opp i 2012, i hovedsak på grunn av økt forekomst blant menn som har sex med menn (msm). Antall meldte tilfeller av syfilis gikk noe
DetaljerReferat. Møte i: Transfusjonstjenestens kvalitetsråd 13. 01. 2015
v2-28.01.2013 Møte i: Transfusjonstjenestens kvalitetsråd 13. 01. 2015 Møteleder: Tor Hervig Dato: 13.01.2015 Referent: Turid Beck Saksnr: 11/7166-30 Sted: Helsedirektoratet Referat Til stede: Tor Hervig,
DetaljerObservatører: Eirik Harborg (SLV), Regine Barlinn (FHI), Kirsti Ørneseidet (Htil), Ragnhild Angell Holst (HOD)
Møte i transfusjonstjenestens kvalitetsråd 4.4.2017 Fra: Sissel Dyrnes Møtetid/sted: Helsedirektoratet, tirsdag 4. april 2017 Varighet: kl 10:00 16:00 Referent: Sissel Dyrnes Referat Til stede: Medlemmer:
DetaljerKlamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2015
Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2015 I 2015 ble det diagnostisert 25 207 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Dette tilsvarer 488 diagnostiserte per 100 000 innbyggere (diagnoserate).
DetaljerHEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013
HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer
DetaljerMøte om: Møte i Transfusjonsrådet Referat Møteleder: Anne Rø Dato: 31. oktober 2017 kl Referent: Helsedirektoratet Saksnr: 17/31332
Møte om: Møte i Transfusjonsrådet Referat Møteleder: Anne Rø Dato: 31. oktober 2017 kl 10-14 Referent: Helsedirektoratet Saksnr: 17/31332 Deltagere Oddny Remlo, Gunn Kristoffersen, Abid Llhon, Anne-Marte
DetaljerVeileder for transfusjonstjenesten i Norge
IS-1414 Veileder for transfusjonstjenesten i Norge 7. utgave 2014 Heftets tittel: Veileder for transfusjonstjenesten i Norge 7. utgave 2014 Utgitt: 04/2014 Bestillingsnummer: IS-1414 Utgitt av: Kontakt:
DetaljerTANKEVEKKER 1. De formelle og juridiske sidene ved blodgiversamtalen TANKEVEKKER 2. Merknad. Disposisjon. Lovgrunnlaget
TANKEVEKKER 1 De formelle og juridiske sidene ved blodgiversamtalen Tor Hervig 171115 En mann melder seg som ny blodgiver. Han signerer samtykke for behandling av personopplysninger. Under intervjuet skjønner
DetaljerHivsituasjonen i Norge per 31. desember 2017
Hivsituasjonen i per 31. desember 2017 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i ved anonymiserte meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2017
DetaljerAkutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud
Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere
DetaljerHepatitt B-vaksinasjon
Hepatitt B-vaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2007 Hepatitis B-virus infeksjon HBV infeksjon Asymptomatisk infeksjon
DetaljerTilsynsrapport. blodbanken i Hammerfest. Helse Finnmark HF
I HELSETILSMIIET tilsyn med sosial og helse Tilsynsrapport blodbanken i Hammerfest Helse Finnmark HF Tilsynsvarsel sendt: 18. januar 2008 Kontaktperson ved blodbanken: Overbioingeniør Inger Roulund Sammendrag
DetaljerUtkast til nasjonal strategi for bekjempelse av virale hepatitter. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet
Utkast til nasjonal strategi for bekjempelse av virale hepatitter Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Oppdrag til Folkehelseinstituttet fra Helse- og omsorgsdepartementet: Utarbeide utkast til en «koordinert,
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden
DetaljerHEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014
HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer
DetaljerHepatitt B og graviditet. Hans Blystad Overlege
Hepatitt B og graviditet Hans Blystad Overlege Smittevernkonferanse Møre og Romsdal mars 2019 Kronisk bæreskap hepatitt B Ca. 3-5% av de som blir smittet med hepatitt B i voksen alder vil bli kroniske
DetaljerSex i Norge norsk utgave
Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn
DetaljerVeileder for transfusjonstjenesten i Norge
IS-1414 Veileder for transfusjonstjenesten i Norge Utgave 7.1 2015 Heftets tittel: Veileder for transfusjonstjenesten i Norge utgave 7.1 2015 Utgitt: 04/2015 Bestillingsnummer: IS-1414 Utgitt av: Kontakt:
DetaljerVeileder for transfusjonstjenesten i Norge
IS-1414 Veileder for transfusjonstjenesten i Norge Utgave 7.2 2015 Heftets tittel: Veileder for transfusjonstjenesten i Norge utgave 7.2 2015 Utgitt: 08/2015 Bestillingsnummer: IS-1414 Utgitt av: Kontakt:
DetaljerVeileder for transfusjonstjenesten i Norge
IS-1414 Veileder for transfusjonstjenesten i Norge 7. utgave 2013 (Versjon SID 26.4.2013) Heftets tittel: Veileder for transfusjonstjenesten i Norge 7. utgave 2013 Utgitt:?? Bestillingsnummer: IS-1414
DetaljerRapport etter tilsyn med helseforetakets blodbankvirksomhet
Helgelandssykehuset HF v/ administrerende direktør Postboks 601 8607 MO I RANA DERES REF: / YOUR REF: VÅR REF: / OUR REF: DATO: / DATE: 2017/1891 2017/2035 4 KOR 2. mai 2018 Rapport etter tilsyn med helseforetakets
DetaljerNå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter
Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta
DetaljerBCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter
BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2014 2 Følger av at
DetaljerVelkommen til blodbanken ved Nordlandssykehuset
Velkommen til blodbanken ved Nordlandssykehuset Avdeling for laboratoriemedisin Blodbanken Telefon 75 57 84 05 Hvem kan melde seg som blodgiver? Du må: være mellom 18-65 år og veie mer enn 50 kg. være
DetaljerSeksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse
Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Aktuelle infeksjonssykdommer Chlamydia Humant papilloma virus Gonorè HIV Syfilis Aktuelle sykdommer Chlamydia Chlamydia den
DetaljerNull i virus = null smittefare? Harald Steinum St. Olavs Hospital
Null i virus = null smittefare? Harald Steinum St. Olavs Hospital 10.11.16 Antatt transmisjonsrate ved eksponering fra hiv-positiv Eksponeringstype Antatt transmisjonsrate (%) Reseptivt analt samleie 0,1
DetaljerVelkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2019
Velkommen til pressefrokost om influensa Folkehelseinstituttet 2019 Influensa virus Influensa A Influensa B er mer enn ett virus Flere influensavirus kan sirkulere på samme tid A/H3N2 A/H1N1 B/ Yamagata
DetaljerNytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet
Nytt om hepatitt B og vaksine Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksine mot hepatitt B i barnevaksinasjonsprogrammet Hepatitt B-undersøkelse i svangerskapet Antistoffmåling etter vaksinering anbefalinger
DetaljerMøte i Møte om: Transfusjonsrådet. Dato: 7. mai 2018 kl Saksnr: 17/ Tilstede: Anne Rø
Møte i Møte om: Transfusjonsrådet Møteleder: Anne Rø Dato: 7. mai 2018 kl 10-14 Referent: Helsedirektoratet Saksnr: 17/31332 Referat Tilstede: Anne Rø Gunn Kristoffersen Anders Holtan Bjørg Kari Bolstad
DetaljerSeksuelt overførbare infeksjoner. Hiv, hepatitt og syfilis HFU-skolen i Oslo, uke Medisinskfaglig ansvarlig lege, Marius Johansen
Seksuelt overførbare infeksjoner Hiv, hepatitt og syfilis HFU-skolen i Oslo, uke 48 2018 Medisinskfaglig ansvarlig lege, Marius Johansen SOI på Sex og samfunn i 2017 Blodprøver og SOI HIV Syfilis Hepatitt
DetaljerGONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014
GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014 Folkehelseinstituttet overvåker gonoré- og syfilissituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra leger til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Antall meldte
DetaljerSikker som banken sikrer helseforetakene trygge blodoverføringer?
Oppsummering av 14 tilsyn i 2008 i henhold til blodforskriften Sikker som banken sikrer helseforetakene trygge blodoverføringer? tilsyn med sosial og helse RAPPORT FRA HELSETILSYNET 6/2009 MARS 2009 Rapport
DetaljerVelkommen til Blodbanken. trygghet når du trenger det mest
Velkommen til Blodbanken trygghet når du trenger det mest Hvorfor trenger vi blodgivere? Det finnes ingen erstatning for blod. Blod er et levende materiale og selv med moderne og avansert teknologi kan
DetaljerHandlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus
Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus Dokumentet er utarbeidet ved Nasjonalt folkehelseinstitutt høsten 2002, basert på THE NORWEGIAN PLAN OF ACTION TO SUSTAIN A POLIOMYELITIS-FREE
DetaljerVarsling om matbårne utbrudd, Internett database
Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Hanne Eriksen, seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) MSIS og tuberkuloseregister forskriften Kapittel 3. Varsling om smittsomme sykdommer 3-1.
DetaljerUtbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet
Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:
Detaljerav blodbankens lege - med tillatelse hvert år fra blodbankens lege Menn 135 130 g/l
Forskrift om tapping, testing, prosessering, oppbevaring, distribusjon og utlevering av humant blod og blodkomponenter og behandling av helseopplysninger i blodgiverregistre (blodforskriften) Vedlegg I
DetaljerDeres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Høringssvar - forslag til endringer i blåreseptforskriften Legemiddelindustriforeningen
DetaljerRapport om reiseråd 14. mai 2009
Rapport om reiseråd 14. mai 2009 Rapport Tid Torsdag 14.5.2009 kl. 07.00 Innhold Råd om reiseråd, inkludert sammenlikning med gjeldende reiseråd fra enkelte andre land Sendt til Helsedirektoratet (beredskap@helsedirektoratet.no)
DetaljerHva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:
Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva
DetaljerSeksuelt overførbare infeksjoner
Seksuelt overførbare infeksjoner Mykoplasma og gonoré. HFU-skolen i Oslo, uke 48 2018 Medisinskfaglig ansvarlig lege, Marius Johansen Mykoplasma Mykoplasma genitalium Ingen tall for årlig smitte Prevalens:
DetaljerPlasmaferese en alvorlig hendelse å ta lærdom av
Plasmaferese en alvorlig hendelse å ta lærdom av Bakgrunn, vurderinger og rutineendring Plasmaferese hva er det? Giver kobles til en aferesemaskin satt opp med et engangssett Plasmaferese: Selektiv oppsamling
DetaljerViktig. Hvorfor er blodgiversamtalen så viktig? «Sette scenen» tenke gjennom intervjuerens rolle
Viktig Hvorfor er blodgiversamtalen så viktig? Tor Hervig 171115 Det første møte med blodbanken Motivasjon TILLIT Lytterevne og kunnskap GIVER- OG PASIENTSIKKERHET Blodforskriften 1-1.Formål Forskriftens
DetaljerAnbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering
Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger
DetaljerOppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom
Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om ebolavirussykdom oktober 2014 Identifisere og
DetaljerHøringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser
Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal
DetaljerOvervåkning av blod i Norge 2014 Andre uønskede hendelser
Rapport IS-2529 Overvåkning av blod i Norge 2014 Andre uønskede hendelser Publikasjonens tittel: Overvåkning av blod i Norge 2014. Andre uønskede hendelser. Utgitt: September 2016 Publikasjonsnummer: Utgitt
DetaljerFotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,
DetaljerBCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker. Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014
BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014 Rogaland, september 2014 Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300
DetaljerPasientveiledning Lemtrada
Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt
Detaljernynorsk fakta om hepatitt A, B og C
nynorsk fakta om hepatitt A, B og C Kva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i levra. Mange virus kan gi leverbetennelse, og dei viktigaste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.
DetaljerInnst. S. nr. 192. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Dokument nr. 8:46 (2007-2008)
Innst. S. nr. 192 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument nr. 8:46 (2007-2008) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag
DetaljerHelse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet
Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet 2016-2020 1 Sentrale mål for helse- og omsorgspolitikken Redusere unødvendig og ikke- medisinsk
DetaljerHepatitt B og C-situasjonen i Norge 2015
Hepatitt B og C-situasjonen i Norge 2015 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer
DetaljerKva skjer i skulen og i skulehelsetenesta?
FYLKESMANNEN I HORDALAND, Konferanse om seksuell helse 13. november 2017 Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta? Agnes C W Giertsen, Helsesøster og høgskolelektor KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT.eller
DetaljerBCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker
BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300 200 100 0 Totalt Norskfødte Utenlandsfødte Fra sommeren 2009 ble BCG-vaksine
DetaljerVaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper
Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne
DetaljerNasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus. Hvordan forbereder vi oss
Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus Hvordan forbereder vi oss Oslo Kongressenter, 10.12.2014 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet
DetaljerNFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen
NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene
DetaljerOffentlig journal. IK 2448 melding vedrørande ***** ***** ***** ***** IK-2448 ***** ***** ***** ***** ***** ***** 2011/1192-2 3516/2011 17.10.
Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert:, Dokumenttype:,, Status: J,A 02.11.2011 K 2448 melding vedrørande ***** ***** ***** ***** K-2448 ***** ***** ***** ***** ***** ***** 2011/1192-2 3516/2011
DetaljerHensikten med et vaksinasjonsprogram
Hensikten med et vaksinasjonsprogram Individuell vaksinasjon versus samfunnsrettet vaksinasjonsprogram Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva skiller vaksinasjonsprogram fra annen vaksinering?
DetaljerAnkomstscreening og smittsomme sykdommer blant nyankomne innvandrere
Ankomstscreening og smittsomme sykdommer blant nyankomne innvandrere 24 oktober Trude M. Arnesen, overlege dr. med Avdeling for tuberkulose, blod- og seksuell smitte Verden blir liten. Smittsomme sykdommer
DetaljerHøringsuttalelse om fremtidens helsetjenester fra HivNorge
Helse- og omsorgsdepartementet Åpen netthøring Vår ref. Dato 09.01.02/inho Oslo, 18.januar 2011 Høringsuttalelse om fremtidens helsetjenester fra HivNorge Vi viser til departementets åpne netthøring om
Detaljerhumant papillomavirus (HPV) Nyttig informasjon til jenter og foresatte
Dette bør du vite om humant papillomavirus (HPV) Nyttig informasjon til jenter og foresatte Denne informasjonen om HPV og livmorhalskreft er utarbeidet av gynekolog Kari Anne Trosterud, Kvinnelegen i Hedmark/Elverum.
DetaljerTidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd. Tidlig ultralyd i svangerskapet 1
Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd Tidlig ultralyd i svangerskapet 1 Ulike diskusjoner om tidlig ultralyd en diskusjon om medisinskfaglige aspekter - helsemessig betydning
DetaljerHva kan vi lære av andre land?
Hva kan vi lære av andre land? Anne Forus Avdeling bioteknologi og generelle helselover 09.01.2009 Gentesting for brystkreft i andre land 1 Hvorfor er andre lands praksis relevant? de har ikke samme befolkningssammensetning
DetaljerRutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom
25. november 2014 Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom Formålet med disse rutinene er å kartlegge om en asylsøker kommer fra et land med ebolautbrudd
DetaljerTuberkulose og BCG-vaksinasjon
BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300 200 100 0 Totalt Norskfødte Utenlandsfødte Fra sommeren 2009 ble BCG-vaksine
DetaljerOm HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet
Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse
Detaljer