Viktig. Hvorfor er blodgiversamtalen så viktig? «Sette scenen» tenke gjennom intervjuerens rolle

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Viktig. Hvorfor er blodgiversamtalen så viktig? «Sette scenen» tenke gjennom intervjuerens rolle"

Arthur Gulbrandsen
8 år siden
Visninger:

1 Viktig Hvorfor er blodgiversamtalen så viktig? Tor Hervig Det første møte med blodbanken Motivasjon TILLIT Lytterevne og kunnskap GIVER- OG PASIENTSIKKERHET Blodforskriften 1-1.Formål Forskriftens formål er å sikre et høyt beskyttelsesnivå for blodmottakere og blodgivere, herunder å hindre overføring av smitte og trygge sikkerheten og kvaliteten på humant blod og blodkomponenter uansett anvendelsesformål. «Sette scenen» få giveren til å forstå hvor spesiell situasjonen er Transfusjon viktig del av medisinsk behandling Den friske blodgiveren den syke pasienten 3 «FØRE VAR» PRINSIPPET Fjellklatreren som blodgiver? «Vår risikovurdering ikke din» Gruppevurdering versus individbasert risikovurdering «Sette scenen» tenke gjennom intervjuerens rolle «Gjør som blodforskriften krever, ikke slik jeg mener» «Jeg kan ikke ha nulltoleranse for å gjøre feil» Benchmarking? 1

blodkomponenter uansett anvendelsesformål.

2 Risikoatferd? Kunnskap om risiko for å skade pasient og giver der det fins, ikke ta sjanser der det er usikkerhet Forståelse for blodgiverens situasjon uten at den som har reist 10 mil MÅ få gi blod Et dømmende ord vi bør unngå? Moralisme? Diskriminering? Blodgiverutvelgelse Spørreskjema Intervju (Blodgiversamtalen) Selveksklusjon/Self-deferral Spørreskjemaet Resultatene fra de kognitive intervjuene viser at enkelte spørsmål i blodgiverskjemaet ikke fungerer slik de har til hensikt å gjøre, og at det finnes flere forbedringsområder. Resultatene fra brukerundersøkelsen var mer positive, men disse vektlegges mindre av metodiske årsaker. Hovedfunnene i dette prosjektet viser at det er behov for enkelte justeringer av blodgiverskjemaet. Det anbefales en oppfølgingsprosess av denne kartleggingen for å videreutvikle skjemaet. Det er viktig at endringer av skjemaet og/eller opplegget testes gjennom kognitive intervjuer blant blodgivere før de implementeres Kunnskapssenteret juni, 2012 Hvorfor er blodgiversamtalen så viktig? Formelle krav til blodgiverinformasjon Blodgivingen som risikofaktor for blodgiveren Blodgivningen som risikofaktor for pasienten Blodgiveropplæring Blodforskriften Informasjon om blodets innhold blodgivning blodkomponentene og bruk av dem datasikkerhet avvisning testing og konsekvenser av testing 2

ord vi bør unngå? Moralisme? Diskriminering?

3 Risikoanalyse - blodgiveren Hvilke risiko er det for blodgiveren? Hvor alvorlig er disse? Hvor ofte forekommer de? Hvordan kan vi (blodbanken og blodgiveren) hindre blodgiverkomplikasjoner? Risikoanalyse - pasienten Overføre infeksjon? Overføre annen sykdom? Få blodgiveren til å sette seg i pasientens sted - betydningen av å være frisk ved tapping? Hjelper blodgiveropplæring? Norge, 1983: HIV infeksjoner knyttet til årsaker Samarbeid med Helseutvalg for lesbiske og homofile 1985: To givere tester HIV positive : 5 etablerte givere har testet HIV positiv Tanzania, 2006 Nasjonalt blodgiverprogram støttet av AABB og CDC Donor education prioriteres: 30% av de som hører blodgiverforedrag gir blod 2% av giverne a-hiv positive (10% i 2002) Selveksklusjon/Self-deferral Etter tapping: Blodgiveren skriver under på (eller lar være) at blodet fra givningen kan brukes til transfusjon Brukes ikke i Norge Er blodgiverutvelgelse effektiv? Stopper givere med reiserelatert risiko (Germain M, 2002) Reduserer hepatittrisiko og stopper iv stoffbrukere (Zou S, 2006) Self-deferral reduserer risiko for HIVoverføring (Urwijitaroon Y, 1996) 25% av giverne rapporterer ikke risikosituasjoner (Van der Bij AK, 2006) 3

Norge, 1983: HIV infeksjoner knyttet til årsaker Samarbeid med Helseutvalg for lesbiske og homofile 1985: To givere tester HIV positive 1986-2015: 5 etablerte givere har testet HIV positiv Tanzania,

4 Er blodgiverutvelgelse effektiv? De Kort W, Mayr W, Jungbauer C, Vuk T, Kullaste R, Seifried E, Grazzini G, De Wit J, Folléa G. Blood donor selection in European Union directives: room for improvement. Blood Transfus Oct 5:1-8. doi: / [Epub ahead of print] PubMed PMID: Er blodgiverutvelgelse effektiv? Epstein J, Ganz PR, Seitz R, Jutzi M, Schaerer C, Michaud G, Agbanyo F, Smith G, Prosser I, Heiden M, Saint-Marie I, Oualikene-Gonin W, Hamaguchi I, Yasuda N. A shared regulatory perspective on deferral from blood donation of men who have sex with men (MSM). Vox Sang Nov;107(4): Er blodgiverutvelgelse effektiv? Germain M, Robillard P, Delage G, Goldman M. Allowing blood donation from men who had sex with men more than 5 years ago: a model to evaluate the impact on transfusion safety in Canada. Vox Sang May;106(4): Questionnaire-related deferrals in regular blood donors in Norway Reikvam H, Svendheim K, Røsvik AS, Hervig T. Questionnaire-related deferrals in regular blood donors in Norway. J Blood Transfus. 2012;2012: doi: /2012/ Epub 2012 Jan blodgivninger etter hverandre givere avvist (3,6%) Lav hemoglobin og lav ferritin ikke tatt med 4

Er blodgiverutvelgelse effektiv? Epstein J, Ganz PR, Seitz R, Jutzi M, Schaerer C, Michaud G, Agbanyo F, Smith G, Prosser I, Heiden M, Saint-Marie I, Oualikene-Gonin W, Hamaguchi I, Yasuda N.

5 Beskyttelse av blodgiveren Generell kunnskap - Data og slides utlevert av Christine Torsvik Steinsvåg, Sørlandet sykehus Hvor hyppig er komplikasjoner ved blodgivning? 2-6 % av alle blodgivninger Newman 2003: Intervju av 1000 givere 3 uker etter fullblodgivning: 36 % av givere hadde en eller flere bivirkninger TROLL: : 417 meldinger/år (197 per givninger) : 198 meldinger/år (91 per givninger) 28 Blodgiverkomplikasjoner relatert til kjønn. TROLL Blodgiverkomplikasjoner relatert til alder TROLL Prosent Giverkomplikasjoner Givere SSHF Prosent Giverkomplikasjoner Givere SSHF Menn Kvinner Ikke angitt Kjønn 0 < Alder Kvinner har 2-3 ganger større risiko for å få komplikasjoner ved blodgivning enn menn. Alle aldre. Systemiske og lokale komplikasjoner. Bekreftes i mange studier. 29 Yngre blodgivere har relativt større risiko for å få komplikasjoner enn eldre. Bekreftes i mange studier. 30 5

000 givninger) 2007-9: 198 meldinger/år (91 per 100.000 givninger) 28 Blodgiverkomplikasjoner relatert til kjønn. TROLL 2009.

6 Førstegangs-/ fleregangsgivere. TROLL 2009 Meldinger (antall) Meldinger (%) Givninger (%) Førstegangs *) Fleregangs Ikke angitt 6 4 Total *) Estimat basert på antall givninger og antall nye givere (maksimumsverdi). Oppfølging Betydningen av å drikke under tapping Betydningen av å tilby «saltmat» ved tapping Betydningen av at blodgiveren gir beskjed ved uvelhet, smerter Førstegangsgivere har ca fem ganger høyere risiko for å få komplikasjoner enn fleregangsgivere. Samme tendens i mange studier. 31 Tilby jernbehandling Etisk riktig/forsvarlig? USA ny holdning til jerntilskudd Danmark: The effect of a standardized protocol for iron supplementation to blood donors low in hemoglobin concentration. Magnussen K, Bork N, Asmussen L. Transfusion Apr;48(4): Epub 2008 Jan 8. Røsvik AS, Ulvik RJ, Wentzel-Larsen T, Hervig T: The effect of blood donation frequency on iron status. Transfus Apher Sci 2009;41: Røsvik AS, Hervig T, Wentzel-Larsen T, Ulvik RJ: Effect of iron supplementation on iron status during the first week after blood donation. Vox Sanguinis (2010) 98: e249 e Hemoglobin in new blood donors, , women, n = 641 Hemoglobin in new blood donors, , men, n = 372 Number of donors Number of donors

7 Hb (g/dl) in new blood donors, measured at 4 donations without iron supplementation (red= women, blue = men) n women 392, n men 297 at initial donation Ferritin (µg/l), in new blood donors, measured at 4 donations without iron supplementation (red = women, blue = men) n women 392, n men 297 at initial donation Hb g/dl S-ferritin Number of donations Number of donations Hvordan beskytter blodgiversamtalen pasienten? Det umulige spørsmålet Infeksjoner generelt Malaria Borreliose Chagas sykdom vcreutzfeldt-jacob sykdom Har De hatt løs avføring..? Føre var prinsippet Surrogatmarkør for risiko Annet enn infeksjonsbeskyttelse? Allergi High prevalence of IgE antibodies among blood donors in Sweden and Norway. Johansson SG, Nopp A, Florvaag E, Lundahl J, Söderström T, Guttormsen AB, Hervig T, Lundberg M, Oman H, van Hage M. Allergy Oct;60(10): Kreft Can blood tranfusion transmit cancer? A literature review. Yang H, Lee J, Seed CR, Keller AJ. Transfus Med Rev Jul;24(3): Annet enn infeksjonsbeskyttelse? Autoimmun sykdom a disease resulting from a disordered immune reaction in which antibodies are produced against one's own tissues, as systemic lupus erythematosus or rheumatoid arthritis. 7

of donations Number of donations 37 38 38 Hvordan beskytter blodgiversamtalen pasienten?

8 Blodgiving og medikamenter Medikamentbruk er tegn på sykdom/mangeltilstand Substitusjonsmedikamenter Velregulert «blodtryksssykdom» Konklusjoner Blodgiversamtalen er et unikt kontaktpunkt med giveren Blodgiversamtalen er den viktigste delen (?) av blodgiverutvelgelsen Vi må være villige til å ta ny kunnskap inn over oss 8

Blodgiversamtalen er et unikt kontaktpunkt med giveren Blodgiversamtalen er den

Like dokumenter

Hvorfor blodgiversamtalen er så viktig

Hvorfor blodgiversamtalen er så viktig Lise Sofie H. Nissen-Meyer 15.10.18 Viktig Det første møte med Blodbanken Motivasjon TILLIT Lytterevne og kunnskap GIVER- OG PASIENTSIKKERHET Blodforskriften 1-1.