Veileder for transfusjonstjenesten i Norge

Transkript

1 IS-1414 Veileder for transfusjonstjenesten i Norge 6. utgave 2009

2 Heftets tittel: Veileder for transfusjonstjenesten i Norge 6. utgave 2009 Utgitt: 02/2009 Bestillingsnummer: IS-1414 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Avdeling medisinsk utstyr og legemidler Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet foreligger kun i elektronisk utgave Side 2 av 84

3 Forord Helsedirektoratet legger med dette fram en revidert utgave av veileder for transfusjonstjenesten. Målet med veilederen er at den skal bidra til god og enhetlig praksis for transfusjonstjenesten i Norge. Den reviderte utgaven erstatter 5. utgave fra 11/2006. Veilederen utdyper og presiserer enkelte bestemmelser i blodforskriften, og det viktigste målet med revisjonen, er å sørge for at veilederens anbefalinger er i tråd med blodforskriftens bestemmelser. Blodforskriften implementerer EUs bloddirektiver. Siden publisering av 5. utgave av veilederen i 2006 har EUs to siste direktiver om blod, 2005/61/EF (krav til sporbarhet og krav til melding om alvorlige bivirkninger og alvorlige uønskede hendelser til et hemovigilanssystem) og 2005/62/EF (krav til kvalitetsstyringssystemer i blodbanker) også blitt implementert i forskriften. Av endringene i blodforskriften som trådte i kraft 1. januar 2007, er det særlig bestemmelsene om det obligatoriske hemovigilanssystemet som er utdypet i denne reviderte veilederen. Et utkast til den foreliggende utgaven var på høring sommeren Helsedirektoratet mottok en rekke høringsuttalelser med gode innspill, der det blant annet ble etterlyst en utdyping av flere bestemmelser i blodforskriften som ikke er tatt med verken i tidligere utgaver eller den foreliggende utgaven. En revisjon som utvider veilederens temaer ville medføre en betydelig forsinkelse av denne utgaven. Høringsuttalelser som ikke er ivaretatt her vil derfor bli forsøkt ivaretatt ved neste revisjon som antas å foreligge allerede tidlig i Planen om ny revisjon i 2010 forklarer også at 6. utgave bare foreligger i elektronisk form. Erfaringene med kun en elektronisk utgave vil ha betydning for om det kan gjentas ved utgivelse av 7. utgave. Anbefalingene som er gitt i veilederen er ment som et hjelpemiddel ved de avveininger som må gjøres for å oppnå forsvarlighet og god kvalitet i transfusjonstjenesten. Dersom helsetjenesten og helsepersonell velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra de faglige anbefalingene, bør disse valgene dokumenteres og begrunnes. Det presiseres imidlertid at dersom det foreligger manglende samsvar mellom blodforskriftens bestemmelser og anbefalinger gitt i veilederen, vil det alltid være blodforskriftens bestemmelser som er rettslig bindende. De viktigste og mest omfattende endringene i 6. utgave er å finne i pkt Hemovigilans og annen meldeplikt samt i pkt. 3.6 Oppfølging av smittetester. Det er også en rekke andre større og mindre endringer, og det er tatt inn noen nye punkter sammenlignet med 5. utgave. 6. utgave må derfor studeres i sin helhet for at man skal bli kjent med alle endringene. Side 3 av 84

4 Helsedirektoratet vil takke komiteen som har utarbeidet endringene som nå er gjennomført, herunder også vurderingen av alle høringsuttalelsene. Komiteen består av: Cigdem Akalin Akkøk, Unni Bergerud, Øystein Flesland og Ingunn Widerøe Reite. Arbeidet med revisjonen i direktoratet har vært ledet av seniorrådgiver Sissel Dyrnes. Side 4 av 84

5 1 Transfusjonstjenestens formål, lovmessige grunnlag, ledelse, organisering og styring Faglige og administrative ansvarsforhold Kvalitetsutvikling i transfusjonstjenesten Produksjon Blodtypeserologisk laboratorieservice Klinisk transfusjonspraksis Hemovigilans og annen meldeplikt Beredskap 13 2 Utvelgelse av blodgivere Kriterier for beskyttelse av blodgiveren Generelt Alder Vekt Blodtrykk Puls Hemoglobin Jernbehandling av blodgivere Sykdom Svangerskap Medikamentbruk Besvimelse Kriterier for beskyttelse av blodmottakeren Infeksjonssykdommer som gir permanent utelukkelse fra blodgivning Risikosituasjoner for smitte som gir permanent utelukkelse fra blodgivning Infeksjonssykdommer som gir tidsbegrenset utelukkelse fra blodgivning Risikosituasjoner for smitte som gir tidsbegrenset utelukkelse fra blodgivning Malaria Medikamentbruk Immunisering og vaksinasjon Opphold utenom Norge Informasjon til blodgiveren Blod til forskning Prinsipper for utvelgelse av blodgivere i spesielle krise/katastrofesituasjoner Tapping til autolog transfusjon 22 3 Testing av blodgiverblod ABO typing Rh(D) typing, etc Tidligere blodgivning Antistoffundersøkelse Smittekontroll av blodgivere Oppfølging av smittetester Generelt Analyser ved ikke-negative prøveresultater Oppfølging av blodgivere Oppbevaring av plasmaprøver fra blodgivertappinger 28 Side 5 av 84

6 3.7 Lagring av blodgiveropplysninger Importert blod 28 4 Tapping av blod Tappeintervall Kontroll av blodposen før tapping Stikkstedet Behandling av blodpose og prøver Merking av blodkomponenter og evt. følgeseddel Dokumentasjon på tappeprosedyrer Hvile etter tapping Tappekomplikasjoner og uønskede hendelser 30 5 Aferese Plasmaferese Utvelgelse av blodgivere Plasma til teknisk og vitenskapelig bruk Informasjon til blodgiveren Observasjon av blodgiveren Afereseprosedyre Testing av blodgiverblod Proteinnivå hos giveren Trombocyttaferese Generelt Trombocyttall hos giveren Erytrocyttaferese Generelt Volum 32 6 Blodkomponenter og -produkter Komponentfremstilling De mest anvendte blodkomponenter og -produkter Komponentfremstilling fra fullblod Plasma Blodkomponentenes og -produktenes egenskaper Erytrocyttkonsentrat Trombocyttkonsentrat Trombocyttkonsentrat til pasienter med antistoffbetinget refraktæritet, og andre med behov for trombocyttkonsentrater fra få givere Bestrålte erytrocyttkonsentrater/trombocyttkonsentrater Leukocyttfiltrering Vaskede erytrocyttkonsentrater/trombocyttkonsentrater Frosne erytrocytter Plasma Albumin Faktor VIII Faktor IX Gammaglobulin Prothrombinkompleks Lager og forsendelse av blodkomponenter og -produkter 37 Side 6 av 84

7 6.3.1 Erytrocyttkonsentrater Trombocyttkonsentrater Karantene før virusklarering Lagring av blodkomponenter og -produkter Transport av blodkomponenter og -produkter Beredskap Dokumentasjon av kvalitetskontroller på blod og blodkomponenter 38 7 Pretransfusjonsundersøkelser hos mottaker Identitetssikring ABO og Rh(D) typing Forlik Kontroll for irregulære blodtypeantistoffer Antistoffscreening Utvidet forlik Kvalitetskontroller Dokumentasjon av kvalitetskontroller Lagring av analysesvar 40 8 Valg og utlevering av blodkomponenter og -produkter Valg av blodkomponenter og produkter Valg av blodprodukter og komponenter i hastesituasjoner (kriseblod) Valg av blodkomponenenter ved mangel på Rh(D) negativt blod Valg av blodkomponenter og produkter til barn Utskiftningstransfusjoner Nyfødte og premature Større barn Utlevering av blodkomponenter og -produkter Erytrocyttkonsentrater som følger pasient Kjøp av blodkomponenter 44 9 Transfusjoner Generelle rutiner ved transfusjoner Overvåking av pasienten Oppbevaring/holdbarhet Transfusjonshastighet Transfusjonssett Blodvarmer Tilblanding av medikamenter/infusjonsvæsker «Kriseblod» («Beredskapsblod» Registerføring av transfusjon med batchprosesserte, virusinaktiverte plasmakomponenter/-produkter Tilbakemelding til blodbanken/transfusjonsenheten etter transfusjoner 46 Transfusjonsreaksjoner 47 Utredning av transfusjonsreaksjoner Hemolytiske transfusjonsreaksjoner Febrile eller allergiske reaksjoner Andre alvorlige transfusjonsreaksjoner Blodoverføring mot pasientens vilje Blodtypeserologiske undersøkelser hos gravide 49 Side 7 av 84

8 10.1 Generelt Minstekrav Alle gravide Rh(D) negative gravide Gravide med irregulært blodtypeantistoff Eventuelle tilleggsundersøkelser Rh(D)-typing av nyfødte med Rh(D) negative mødre 50 Vedlegg 1. Sykdommer etc. 51 Vedlegg 2. Legemidler 66 Vedlegg 3. Vaksiner og immunglobuliner 71 Vedlegg 4. Opphold i utlandet 73 Vedlegg 5. lenke til blodforskriften 78 Vedlegg 6. Skjema for blodgivere (Bokmål) 79 Vedlegg 7. Skjema for blodgivere (Nynorsk) 81 Side 8 av 84

9 Referanseliste Referanse 1. Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/98/EF av 27. januar 2003 (mordirektivet for humant blod og blodkomponenter) Kommisjonsdirektiv 2004/33/EF av 22. mars 2004 (gjennomføringsdirektivet) Kommisjonsdirektiv 2005/61/EF av 30. september 2005 (sporbarhet og melding om alvorlige bivirkninger og alvorlige uønskede hendelser og etablering av et nasjonalt hemovigilanssystem) Kommisjonsdirektiv 2005/62/EF (fellesskapsstandarder og spesifikasjoner til et kvalitetsstyringssystem i blodbanker) Referanse 2. Forskrift av 4. februar 2005 tapping, testing, prosessering, oppbevaring, distribusjon og utlevering av humant blod og blodkomponenter og behandling av helseopplysninger i blodgiverregistre (blodforskriften) med endringer fra 1. januar 2007 samt Rundskriv I-1/2007 Det kongelige helse- og omsorgsdepartement Referanse 3. Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten av med veileder Hvordan holde orden i eget hus Referanse 4. Lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialhelsetjenesten m.m. (spesialhelsetjenesteloven) Referanse 5. Guide to the preparation, use and quality assurance of blood components (Council of Europe, Strasbourg, oppdateres regelmessig) Referanse 6. Skriv av Ref. 93/ PBW/MF; «Behov for registerføring av transfusjoner med batchprosesserte virusinaktiverte plasmaprodukter» Referanse 7. Nasjonal Strategi For Kvalitetsutvikling i Helsetjenesten, feb.95, IK-2482, med følgeskriv av Referanse 8. Statens Helsetilsyn; Rundskriv til landets sykehus. Blodoverføring mot pasientens vilje Jehovas vitner. Ref. IK-13/96 av 14. mai 1996 Referanse 9. International travel and health (WHO oppdateres regelmessig) Side 9 av 84

10 1 Transfusjonstjenestens formål, lovmessige grunnlag, ledelse, organisering og styring 1.1 Faglige og administrative ansvarsforhold Gjennom EØS-avtalen plikter Norge å gjennomføre bestemmelsene i EUs direktiver om blod (Referanse 1). Bestemmelsene i bloddirektivene er implementert i norsk rett gjennom forskrift av 4. februar 2005 nr. 80 om tapping, testing, prosessering, oppbevaring, distribusjon og utlevering av humant blod og blodkomponenter og behandling av helseopplysninger i blodgiverregistre (blodforskriften) - med endringer fra 1. januar 2007 (Referanse 2). Transfusjonstjenestens mål er å sikre at pasienter som trenger blodkomponenter og blodprodukter kan få det. Transfusjonstjenesten skal videre sikre et høyt beskyttelsesnivå for blodmottakere og blodgivere, herunder hindre smitte og trygge sikkerheten og kvaliteten på humant blod og blodkomponenter uansett anvendelsesformål. For å sikre dette skal det etableres et dokumentert kvalitetssystem (internkontrollforskriften, Referanse 3), jf blodforskriften 2-2, 2-3, 2-4 og vedlegg VI. Transfusjonstjenesten er en del av spesialisthelsetjenesten, og er omfattet av de regionale helseforetakenes sørge for ansvar jf. spesialisthelsetjenesteloven 2-1a (Referanse 4). Av etiske og epidemiologiske årsaker, og i samsvar med WHOs anbefaling skal hvert enkelt land, i den grad dette lar seg gjøre, være selvforsynt med blod og blodkomponenter. Ifølge blodforskriften 2-2 har blodbankens eier ansvar for at blodbanken har nødvendig godkjenning. Blodbankens leder har ansvar for at enhver enhet av blod og blodkomponenter har blitt tappet og testet i henhold til gjeldende regelverk, uavhengig av anvendelsesformål. 1.2 Kvalitetsutvikling i transfusjonstjenesten Å sikre tilfredsstillende kvalitet står sentralt i målsettingene for helsetjenesten. Det innebærer at tjenestene: Er virkningsfulle Er trygge og sikre Involverer brukere og gir dem innflytelse Er samordnet og preget av kontinuitet Utnytter ressursene på en god måte Er tilgjengelige og rettferdig fordelt Et viktig aspekt ved kvalitetsarbeidet er at en går inn i en prosess hvor kontinuerlig vurdering og forbedring av kvaliteten er et sentralt element (Referanse 2, 3 og 7) Kvalitetsarbeidet i transfusjonstjenesten vil i store trekk konsentrere seg om seks hovedfelter (Referanse 2): blodgiverrekruttering/utvelgelse tapping og produksjon av blodkomponenter/produkter infeksjonstesting Side 10 av 84

11 blodtypeserologisk laboratorieservice klinisk transfusjonspraksis hemovigilans Produksjon For å sikre at blodkomponenter og produkter blir riktig fremstilt, slik at man beskytter mottakerne mot transfusjonskomplikasjoner, forutsettes det at blodbankene/transfusjonsenhetene arbeider i samsvar med gjeldende regler (Referanse 2) Blodtypeserologisk laboratorieservice Kvaliteten på den blodtypeserologiske laboratorieservice opprettholdes ved hjelp av ulike tiltak som medisinskfaglig rådgivning fra spesialist, hospiteringsordninger og faglig oppdatering gjennom regelmessige regionale og nasjonale konferanser. Blodbankene/transfusjonsenhetene skal delta i eksterne kvalitetskontroller av laboratorieanalysene. I Europarådets retningslinjer (Referanse 5) er det gitt anvisning for rutinemessig kvalitetskontroll av utstyr, prosedyrer og reagenser Klinisk transfusjonspraksis Ved alle sykehus hvor man har en blodbank/transfusjonsenhet, bør det oppnevnes et transfusjonsutvalg for å få et best mulig samarbeid mellom blodbanken/transfusjonsenheten og de kliniske avdelinger. Utvalget oppnevnes av helseforetakets direktør. Der det er hensiktsmessig, kan flere sykehus innen samme helseforetak ha felles transfusjonsutvalg. Utvalget skal behandle saker både på eget initiativ og etter anmodning fra sykehuset eller de enkelte avdelinger Hovedoppgaver Transfusjonsutvalget bør bl.a.: stimulere sykehusets transfusjonspraksis med hensyn til: o dokumentasjon av at transfusjoner er indisert o begrunnelse for valg av produkt o kvantifisering av pasientens behov o sikker identifisering av pasient ved prøvetaking og transfusjon o dokumentasjon av effekten av transfusjonen(e) o eventuelle bivirkninger eller komplikasjoner se til at forskrifter og retningslinjer er forstått og blir fulgt gjennomgå og kommentere blodbankens/transfusjonsenhetens årsberetning drøfte forslag til endrede rutiner holde seg à jour med den faglige utvikling og eventuelle endringer i den nasjonale standard Hemovigilans og annen meldeplikt Som følge av de europeiske direktivene om blod plikter Norge å innføre et obligatorisk meldesystem for alvorlige bivirkninger og alvorlige uønskede hendelser (hemovigilans) i norsk rett. Disse kravene er gjennomført i blodforskriften. Helsedirektoratet forvalter og har ansvar for regelverket på blodområdet. Ansvaret for drift av det obligatoriske hemovigilanssystemet har Helsedirektoratet lagt til seksjon for pasientsikkerhet ved Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten (tilgjengelig online: Hensikten er å overvåke transfusjonstjenesten med vekt på å kartlegge alvorlige eller uventede Side 11 av 84

12 bivirkninger og hendelser hos givere og mottakere av blodkomponenter og -produkter, analysere årsaker, og foreslå tiltak for å unngå alvorlige reaksjoner i fremtiden. Følgende alvorlige bivirkninger og alvorlige uønskede hendelser skal meldes (se også punkt 3.6.4): Melding skjer elektronisk på Bivirkninger hos mottaker av blodkomponent og feil blodkomponent transfundert Iht. blodforskriften 3-4 skal institusjoner straks melde til blodbanken: Mistanke om alvorlige bivirkninger hos mottaker av blodkomponent under eller etter transfusjonen som kan tilskrives blodets eller blodkomponentens kvalitet eller sikkerhet Feil blodkomponent transfundert Blodbanken eller transfusjonsenheten skal kontrollere opplysningene straks de er mottatt og melde dem videre til hemovigilanssystemet ( Blodbanker og institusjoner som utfører transfusjoner skal ha rutiner som sikrer at dette blir gjort. Det anbefales at også mindre alvorlige bivirkninger meldes til hemovigilanssystemet på frivillig basis Bivirkninger hos blodgivere Iht. blodforskriften 3-5 skal blodbanker sørge for at alvorlige bivirkninger og alvorlige uønskede hendelser i forbindelse med tapping av blod registreres og etterforskes med tanke på å identifisere årsaker, korrigeres og meldes til hemovigilanssystemet. Nærmere beskrivelse av hva som menes med alvorlige bivirkninger og uønskede hendelser finnes i blodforskriften 1-4. Dersom den alvorlige bivirkningen eller den alvorlige uønskede hendelsen kan utgjøre en fare for andre givere enn dem som er direkte berørt av bivirkningen eller hendelsen, skal blodbanken straks melde hendelsen til hemovigilanssystemet. Utfyllende opplysninger om hendelsen meldes når etterforskning og korrigering er utført. Blodbankene skal ha rutiner som sikrer at dette blir gjort Alvorlige uønskede hendelser som kan påvirke kvaliteten og sikkerheten ved blod og blodkomponenter Iht. blodforskriften 3-5 skal blodbanker og transfusjonsenheter sørge for at alvorlige uønskede hendelser i forbindelse med tapping, testing, prosessering, oppbevaring, distribusjon og transfusjon av blod, som kan tilskrives blod eller blodkomponenters kvalitet og sikkerhet registreres, etterforskes med tanke på å identifisere årsaker, korrigeres og meldes til hemovigilanssystemet. Dette gjelder selv om den uønskede hendelsen faktisk ikke førte til bivirkning hos mottaker eller giver av blodkomponent. Hensikten er å lære av hendelsen og redusere risikoen for nye hendelser Dersom alvorlige uønskede hendelser kan utgjøre en fare for andre givere og/eller mottakere enn dem som er direkte berørt av hendelsen, skal blodbanken eller transfusjonsenheten straks melde hendelsen til hemovigilanssystemet. Utfyllende opplysninger om hendelsen meldes når etterforskning og korrigering er utført. Blodbanker og institusjoner som utfører transfusjoner skal ha rutiner som sikrer at dette blir gjort. Side 12 av 84

13 Årlig rapportering til hemovigilanssystemet Iht. blodforskriften 3-6 skal blodbanker en gang per år rapportere det samlede antall alvorlige bivirkninger og alvorlige uønskede hendelser til hemovigilanssystemet på fastsatt skjema Meldeplikt til andre instanser Hendelser som har ført til, eller hendelser som kunne ha ført til, betydelig personskade skal meldes til Helsetilsynet i fylket jf. spesialisthelsetjenesteloven 3-3 (Referanse 4). Hendelser som har eller kunne ha ført til betydelig skade på pasient/blodgiver og som har eller kan ha sammenheng med bruk av medisinsk utstyr skal meldes til Helsedirektoratet, jf. lov om medisinsk utstyr 11og forskrift om medisinsk utstyr Overføring av smitte til mottaker av blodkomponent og påvisning av visse smittsomme sykdommer hos blodgiver skal meldes til MSIS, jf. smittevernloven 2-3 og de rette instanser etter MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften. Mistanke om alvorlige og/eller nye og uventede bivirkninger av blodprodukter som er underlagt legemiddellovgivningen, skal meldes til Statens legemiddelverk/relis, jf. legemiddelforskriften Beredskap Blodbankene skal ha beredskapsplaner som oppfyller kravene til de foretaksspesifikke og de regionale beredskapsplanene. For utstyr og reagenser må det være materiell for tre måneders drift i beredskapslageret. Side 13 av 84

14 2 Utvelgelse av blodgivere På donasjonsdagen skal den potensielle blodgiverens helsemessige status gjennomgås. Dette gjøres for å sikre at blodgivningen ikke er til skade for blodgiveren og for å hindre at blodproduktene kan medføre risiko for pasientene. Dette skal gjøres av en kvalifisert person, som har fått opplæring i å bruke disse retningslinjene, og som arbeider under supervisjon av en spesialist i immunologi og transfusjonsmedisin. Evalueringen skal skje ved bruk av godkjent spørreskjema og personlig intervju i avskjermet rom. Det er en forutsetning for blodgivning at giveren har forstått spørreskjemaet, slik at den som godkjenner giveren kan stole på de opplysninger som gis. Tappestedet skal ha skriftlig rutine for hvordan taushetsbelagte opplysninger om giveren, innhentet eller mottatt fra andre, f.eks. giverens egen lege, skal håndteres. Ved registrering, eller før første blodgivning, skal giveren vise legitimasjon. Senere er det tilstrekkelig for giveren å oppgi navn og fødselsnummer. Om intervju: se blodforskriften veldegg VI punkt Kriterier for beskyttelse av blodgiveren Generelt Blodgiveren skal være frisk. Blodgiveren skal informeres om hva tappingen innebærer av konsekvenser for giver, risiko for bivirkninger og testing av blodet (se 2.3) Alder Blodgiveren skal være minst 18 og høyst 60 år ved første givning. Nye blodgivere kan aksepteres inntil de er 65 år etter vurdering av blodbankens lege. Blodgivere over 65 år kan fortsette å gi blod under forutsetning av at blodbankens lege gjør en årlig vurdering Vekt Blodgivere som veier 50 kg eller mer kan gi maksimum 525 ml fullblod inkludert blodprøver. Nye givere skal veie minst 50 kg Blodtrykk Systolisk blodtrykk skal være mellom 100 og 180 og diastolisk blodtrykk mellom 50 og 100 mm Hg. Blodtrykk måles årlig hos givere over 60 år, når slik måling ikke er utført annet sted Puls Pulsen skal være regelmessig og mellom 50 og 110 per minutt. Puls under 50 per minutt kan aksepteres hos idrettsutøvere. Puls kontrolleres årlig hos givere over 60 år, når slik måling ikke er utført annet sted Hemoglobin Hemoglobin skal bestemmes i tilslutning til hver fullblodgivning og erytrocyttaferese. Minimumsverdier for allogen givning: Side 14 av 84

15 Kvinner: Hb 12.5 g/100 ml Menn: Hb 13.5 g/100 ml Tapping ved lavere verdier skal vurderes av lege. Hos givere som har hatt stabil hemoglobinkonsentrasjon er det ikke nødvendig å foreta måling før tapping. Ved målinger tatt etter tapping aksepteres verdier 0,5 g/100 ml lavere enn grensene satt ovenfor Jernbehandling av blodgivere Eventuell jernbehandling av blodgivere må skje etter lokalt godkjente prosedyrer Sykdom Potensielle blodgivere som har hjerte-, lever-, lunge-, kjønns- eller urinveissykdom, sykdom i sentralnervesystemet eller mage/tarm, eller som har hatt kreft eller blødningstendens, skal ikke gi blod. Unntak kan gjøres etter vurdering av lege Svangerskap Gravide og diegivende skal ikke gi blod. Etter en fødsel skal kvinnen vente minst 12 måneder, og etter en abort 6 måneder, før hun igjen gir blod. Se også punkt 3.4, Antistoffundersøkelse Medikamentbruk Potensielle blodgivere som bruker medikamenter skal vurderes av en kvalifisert person for å fastslå om vedkommende kan gi blod. Ved tvil kontaktes lege (Se Vedlegg 2) Besvimelse Givere med arbeid, hobby eller annen aktivitet der besvimelse vil utsette giveren eller andre for spesiell fare, bør informeres skriftlig om risiko for senbesvimelse etter blodgivning. Tiden fra blodgivning og til aktiviteten gjenopptas må vurderes individuelt. Rådgivende tider er satt opp under FARLIG ARBEID/HOBBY i Vedlegg 1. Det er viktig at nye blodgivere informeres skriftlig slik at han/hun er klar over den risiko blodgivning innebærer. Giveren kan da selv vurdere sin situasjon. Ved gjentatte besvimelser skal giveren avregistreres. 2.2 Kriterier for beskyttelse av blodmottakeren Det skal ikke være holdepunkt for at en blodgiver har infeksjoner som kan overføres med blod, vurdert ut fra sykehistorie, vanlig undersøkelse og laboratorieundersøkelser. Det skal ikke være holdepunkt for at giveren på grunn av atferd eller aktivitet er, eller har vært, utsatt for risiko for å få alvorlige smittsomme sykdommer som kan overføres gjennom blod. Det skal ikke være holdepunkt for at en blodgiver bruker medikamenter som kan overføres med blod og kan skade blodmottaker eller redusere effekten av blodtransfusjonen Infeksjonssykdommer som gir permanent utelukkelse fra blodgivning Personer som har eller har hatt hepatitt B, hepatitt C, humant T-celle lymfotropt virus (HTLV) infeksjon, HIV infeksjon, eller udiagnostisert hepatitt utelukkes permanent fra blodgivning. 1. Personer som kun har positiv anti-hbs test utelukkes også permanent fra blodgivning, med mindre det foreligger kjent tidligere vaksinasjon. Side 15 av 84

16 2. Personer med sikker hepatitt A eller hepatitt forårsaket av CMV eller EBV gjennomgått for mer enn 6 måneder siden kan gi. 3. Giver som har donert den eneste enhet av blod eller blodprodukt gitt til pasient som utviklet kliniske tegn eller laboratorietegn på transfusjonsassosiert hepatitt, HIV eller HTLV infeksjon, utelukkes permanent fra blodgivning dersom ikke annen opplagt smittekilde er kjent. Det samme gjør giver som ikke er eneste giver til slik pasient, men som er en av flere givere til slik pasient ved to anledninger. Personer som har eller har hatt malaria utelukkes permanent fra blodgivning. Personer som har eller har hatt Babesiose, Kala-Azar eller Chagas sykdom utelukkes permanent fra blodgivning. Personer som har eller har hatt Creutzfeldt-Jakob sykdom eller variant CJD utelukkes permanent fra blodgivning. Gjennomgått syfilis, behandling for syfilis eller positiv screeningtest for syfilis fører til permanent utelukkelse fra blodgivning. Se også Risikosituasjoner for smitte som gir permanent utelukkelse fra blodgivning Menn som har eller har hatt seksuell kontakt med andre menn utelukkes permanent fra blodgivning. Personer som bruker eller har brukt dopingmidler eller narkotiske midler som sprøyter eller ved sniffing utelukkes permanent fra blodgivning. Ved mistanke om misbruk av narkotika skal begge armer inspiseres for tegn til injeksjonsmerker. Tegn på dette, samt andre tegn på narkotikamisbruk, fører til permanent utelukkelse fra blodgivning. Prostituerte og tidligere prostituerte utelukkes permanent fra blodgivning. Personer som har oppholdt seg i Storbritannia i mer enn 1 år til sammen fra og med 1980 til og med 1996 utelukkes permanent fra blodgivning. Personer som har mottatt blodtransfusjon i Storbritannia fra og med 1980 utelukkes permanent fra blodgivning. Personer som er født i, eller har fått blodoverføring i områder der Chagas sykdom er endemisk utelukkes permanent fra blodgivning. Dersom validert test for T. cruzi er tilgjengelig, kan man aksepteres som blodgiver dersom testen er negativ, og man har bodd minst 6 måneder i Norge. Malaria. Se punkt Malaria. Personer som har oppholdt seg i land i Afrika sør for Sahara i mer enn 5 år til sammen utelukkes permanent. Se punkt 2.2.8, Opphold utenom Norge, Gruppe G. Personer som har søsken, barn eller foreldre med spongiform encefalopati (inkludert Creutzfeldt- Jakob sykdom eller variant CJS), eller som selv har fått vev eller vevsderivater som kan overføre Creutzfeldt-Jakob sykdom, eller variant CJS (for eksempel dura mater, xenotransplantat, hornhinne eller veksthormon), skal utelukkes permanent fra blodgivning Infeksjonssykdommer som gir tidsbegrenset utelukkelse fra blodgivning Etter infeksjonssykdom bør giveren utelukkes fra blodgivning i minimum 2 uker (jfr. Blodforskriften vedlegg 1 punkt 2.2.1). Personer som har hatt Toxoplasmose utelukkes fra blodgivning i minimum 6 måneder etter datoen for full klinisk helbredelse. Personer som har hatt kjønnssykdommer utelukkes fra blodgivning i minimum 6 måneder etter gjennomført behandling. Personer som har hatt syfilis avregistreres permanent. Side 16 av 84

17 Personer som har hatt brucellose, osteomyelitt, Q-feber, og/eller tuberkulose utelukkes fra blodgivning i minimum 2 år etter datoen for full klinisk helbredelse. Personer som har hatt giktfeber utelukkes fra blodgivning i minimum 2 år etter datoen for symptomenes opphør. Hvis det er tegn på kronisk hjertelidelse er det permanent utelukkelse fra blodgivning. For andre infeksjonssykdommer enn de nevnt i dette kapitlet vises det til vedlegg Risikosituasjoner for smitte som gir tidsbegrenset utelukkelse fra blodgivning Tidsbegrenset utelukkelse angitt nedenfor er minimumsgrenser. Lengre tids utelukkelse, eventuelt permanent utelukkelse, vurderes individuelt. Personer som har eller har hatt seksuell kontakt med person med HIV-infeksjon eller hepatitt B eller hepatitt C, eller med person som har hatt positiv test for en av disse sykdommene skal ikke gi blod: Minimum 6 måneders karantene etter siste seksuelle kontakt. Kvinner som har eller har hatt seksuell kontakt med menn som har sex med menn skal ikke gi blod: Minimum 6 måneders karantene etter siste seksuelle kontakt. Personer som har eller har hatt seksuell kontakt med prostituerte og tidligere prostituerte skal ikke gi blod: Minimum 6 måneders karantene etter siste seksuelle kontakt. Personer som har eller har hatt seksuell kontakt med person som bruker eller har brukt dopingmidler eller narkotiske midler som sprøyter eller ved sniffing skal ikke gi blod: Minimum 6 måneders karantene etter siste seksuelle kontakt. Dersom blodgiveren eller blodgiverens seksualpartner har oppholdt seg i land med høy forekomst av sykdommer som kan smitte med blod, gjelder egne karantenebestemmelser. Se punkt 2.2.8, Opphold utenom Norge. Personer som har eller har hatt tatovering: Minimum 6 måneders karantene etter siste tatovering. Personer som har eller har hatt piercing: Minimum 6 måneders karantene etter at den siste nålen er satt inn. Dersom det er satt hull i slimhinner, skal man som hovedregel ikke gi før en måned etter at nålen er tatt ut. Personer som har eller har hatt hull i ørene: Minimum 6 måneders karantene etter siste hull ble laget med mindre det ble brukt sterilt engangsutstyr. Personer som har eller har hatt penetrasjon av hud med nåler, instrumenter eller andre gjenstander som var forurenset med blod eller kroppsvæsker: Minimum 6 måneders karantene etter siste eksponering. Personer som har fått akupunkturbehandling: Minimum 6 måneders karantene. Unntak: Hvis behandlingen er utført med sterile engangsnåler vil det ikke være karantenetid. Årsak til akupunktur har betydning for eventuell karantene. Personer som har eller har hatt blodsøl på slimhinner eller ikke-intakt hud: Minimum 6 måneders karantene etter siste eksponering. Personer som har hatt undersøkelse eller behandling med endoskopi med bruk av fleksibelt instrument: Minimum 6 måneders karantene etter siste endoskopi. Personer som har fått blod, blodkomponenter og -produkter eller annet humant vev kjent som mulig kilde for overføring av blodsmitte: Minimum 6 måneders karantene etter siste eksponering. Personer som har eller har hatt seksuell kontakt med personer som har vært behandlet med bløderfaktor eller blodkomponenter og -produkter utenfor Norden de siste 6 måneder: Minimum 6 måneders karantene fra første seksuelle kontakt etter siste behandling med bløderfaktor eller blodprodukt. Personer som bor eller har bodd i samme husstand som en person som er HBsAg positiv: Minimum 6 måneders karantene etter at blodgiver eller den som var HBsAg positiv flyttet, med mindre giveren er vaksinert mot hepatitt B. Side 17 av 84

18 Personer som har eller har hatt ny seksualpartner, eller tilfeldig seksuell kontakt: Minimum 6 måneders karantene etter første seksuelle kontakt. Spesielle regler gjelder dersom ny eller tilfeldig seksualpartner er fra andre land. Se punkt 2.2.8, Opphold utenom Norge. Personer som er beruset eller er alkoholmisbruker: En eventuell karantene vurderes individuelt. Personer som har eller har hatt opphold i områder hvor overføring av Vestnilvirus til mennesker forekommer: Minimum 28 dager karantene etter utreise fra området. Personer som har eller har hatt opphold i områder der malaria er endemisk, og/eller har hatt udiagnostisert sykdom under og etter slike opphold: se punkt Personer med opphold utenfor Norge som ikke er nevnt tidligere, får noen ganger karantene. Hvis karantene gis er den 4 uker etter opphold som har vart kortere enn 6 måneder, og 6 måneder hvis oppholdet har vart mer enn 6 måneder. Eventuell karantene etter opphold utenfor Norge omtales i punkt Spesielle epidemiologiske situasjoner kan noen ganger gi karantene. Lengden på karantenen vil være avhengig av den spesifikke situasjon. Nye, midlertidige og /eller kortvarige karantenebestemmelser som det blir behov for kunngjøres i brev eller rundskriv fra Helsedirektoratet og reglene gjelder så lenge Helsedirektoratet bestemmer Malaria Personer som har, eller har hatt malaria utelukkes permanent. Personer som i løpet av livet har oppholdt seg i minst 6 måneder sammenhengende i område der malaria er endemisk utelukkes permanent. UNNTAK: Dersom validert test (immunologisk eller molekylær genomisk test) for malaria er tilgjengelig, kan man aksepteres som blodgiver dersom testen er negativ, og testen er tatt minst 4 måneder etter at personen siste gang forlot området der malaria er endemisk. Personer som har hatt en udiagnostisert febersykdom forenlig med malaria under eller inntil 6 måneder etter utreise fra område der malaria er endemisk utelukkes permanent. UNNTAK: Dersom validert test (immunologisk eller molekylær genomisk test) for malaria er tilgjengelig, kan man aksepteres som blodgiver dersom testen er negativ, og at testen er tatt minst 4 måneder etter at behandling av febersykdom var avsluttet og pasienten var symptomfri. Personer som i løpet av de første 5 leveår (obs ved opphold > 6 måneder: se kulepunkt 2) har bodd i et malariaområde skal ha 3 års karantene etter hjemkomst fra siste besøk i et endemisk område, forutsatt at vedkommende fortsatt er symptomfri. UNNTAK: Dersom validert test (immunologisk eller molekylær genomisk test) for malaria er tilgjengelig, kan man aksepteres som blodgiver dersom testen er negativ, og at testen er tatt minst 4 måneder etter at personen siste gang forlot området der malaria er endemisk. Testen må gjøres ved hver tapping. Alle andre personer som har besøkt et område der malaria er endemisk utelukkes for 12 måneder etter utreise fra området. UNNTAK: Dersom validert test (immunologisk eller molekylær genomisk test) for malaria er tilgjengelig, kan man aksepteres som blodgiver dersom testen er negativ, og at testen er tatt minst 4 måneder etter at personen forlot området der malaria er endemisk. For oversikt over malariaområder se International travel and health (WHO) (Referanse 9) Medikamentbruk Potensielle blodgivere som bruker medikamenter skal vurderes av en kvalifisert person for å fastslå om vedkommende kan gi blod. Ved tvil kontaktes lege (Se Vedlegg 2). Blodgivere som de siste 5 døgn har tatt medikamenter som reduserer trombocyttfunksjonen (f.eks. salisylater og nonsteroide antiinflammatoriske midler), skal ikke brukes som trombocyttgivere. Side 18 av 84

19 2.2.7 Immunisering og vaksinasjon Blodgivere som holder på med vaksinasjon eller nylig har blitt vaksinert vil få karantene avhengig av hvilken vaksine det gjelder og hvorfor de er vaksinert. Se Vedlegg Opphold utenom Norge Dersom blodgiveren eller blodgiverens seksualpartner har oppholdt seg i land med høy forekomst av sykdommer som kan smitte med blod, gjelder karantenebestemmelsene nedenfor. Verdens land deles her inn i åtte grupper, på bakgrunn av epidemiologiske forhold. Vedlegg 4 gir en alfabetisk oversikt over land i verden, med henvisning til disse gruppene. Dersom karantenebestemmelsene for malaria (punkt 2.2.5) også kommer til anvendelse, er det alltid den strengeste regelen som gjelder. Merk at karantenetiden i flere tilfeller er lengre dersom blodgiverens seksualpartner har hatt utenlandsopphold, enn dersom blodgiveren selv har hatt et tilsvarende utenlandsopphold. Dette skyldes at blodgivere testes i forbindelse med givning, mens seksualpartner ikke testes. Smitterisikoen kan være lav, og smitte kan skje etter flere års seksuelt samliv Gruppe A: Europeiske land som er lavendemiske for HIV og HBV Gruppen omfatter følgende land 1 : Andorra, Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Island, Italia, Kroatia, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Makedonia, Malta, Monaco, Nederland, Polen, Portugal (inklusive Madeira og Azorene), San Marino, Slovakia, Slovenia, Spania (inklusive Kanariøyene), Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland, Ungarn, Østerrike. Vær oppmerksom på at malaria forekommer i visse deler av Tyrkia og at for malariaområder gjelder reglene i punkt Ved opphold i malariafrie områder i disse landene kan man gi blod umiddelbart etter ankomst til Norge. UNNTAK: Personer som har oppholdt seg i Storbritannia i mer enn 1 år til sammen i perioden fra og med 1980 til og med 1996 utelukkes permanent fra blodgivning. Personer med seksualpartner som har bodd i disse landene, kan gi blod 6 måneder etter at samlivet startet Gruppe B: Andre europeiske land Gruppen omfatter følgende land 2 : Albania, Bosnia og Herzegovina, Bulgaria, Estland, Hviterussland, Kypros, Moldova, Romania, Russland, Serbia og Montenegro, Ukraina. Ved opphold kortere enn 6 måneder, kan man gi blod 4 uker etter ankomst til Norge. Ved opphold lengre enn 6 måneder, kan man gi blod 6 måneder etter ankomst til Norge. Personer med seksualpartner som har bodd sammenhengende mer enn ett år i disse landene kan gi blod når samlivet har vart i 5 år etter oppholdet, eller 6 måneder etter at samlivet har opphørt Gruppe C: Australia og New Zealand Man kan gi blod umiddelbart etter ankomst til Norge. Personer med seksualpartner som har bodd i disse landene, kan gi blod 6 måneder etter at samlivet startet. 1 For landene Andorra, Monaco, San Marino, Liechtenstein, og Malta er statistikken ufullstendig, men landene antas å ha samme epidemiologiske forhold som tilgrensende europeiske land. 2 Armenia, Azerbaijan, Georgia, og Kazakhstan er klassifisert til gruppe H, øvrige land. Side 19 av 84

20 Gruppe D: USA og Canada Dersom man forlot området i perioden 1. april 30. november, kan man gi blod 4 uker etter ankomst til Norge. Dersom man forlot området i perioden 1. desember 31. mars, kan man gi blod umiddelbart etter ankomst til Norge. Personer med seksualpartner som har bodd i disse landene, kan gi blod 6 måneder etter at samlivet startet Gruppe E: Land i Amerika sør for USA som er lavendemiske for HIV og HBV Gruppen omfatter Argentina, Chile, Cuba og Uruguay. Hvis man har oppholdt seg i malariastrøk, gjelder også reglene i punkt Ved opphold i malariafrie områder i disse landene i mindre enn 6 måneder, kan man gi blod 4 uker etter ankomst til Norge. Ved opphold i malariafrie områder i 6 måneder eller mer, kan man gi blod 6 måneder etter ankomst til Norge. Personer som er født i, eller som har fått blodoverføring i disse landene, kan ikke bli blodgivere. Dersom validert test for T. cruzi er tilgjengelig, kan man aksepteres som blodgiver dersom testen er negativ, og man har bodd minst 6 måneder i Norge. Personer med seksualpartner som har bodd i disse landene, kan gi blod 6 måneder etter at samlivet startet Gruppe F: Andre land i Amerika sør for USA Gruppen omfatter alle land i Sør- og Mellom-Amerika som ikke er nevnt ovenfor. Hvis man har oppholdt seg i malariastrøk, gjelder reglene i punkt Ved opphold i malariafrie områder i disse landene i mindre enn 6 måneder, kan man gi blod 4 uker etter ankomst til Norge. Ved i opphold i malariafrie områder i 6 måneder eller mer, kan man gi blod 6 måneder etter ankomst til Norge. Personer som er født i, eller som har fått blodoverføring i disse landene, kan ikke bli blodgivere. Dersom validert test for T. cruzi er tilgjengelig, kan man aksepteres som blodgiver dersom testen er negativ, og man har bodd minst 6 måneder i Norge. Personer med seksualpartner som har bodd i disse landene sammenhengende mindre enn ett år, kan gi blod 6 måneder etter at samlivet startet. Personer med seksualpartner som har bodd i disse landene sammenhengende mer enn ett år, kan gi blod når samlivet har vart i 5 år etter oppholdet, eller 6 måneder etter at samlivet har opphørt Gruppe G: Afrika sør for Sahara Gruppen omfatter alle land i Afrika unntatt Marokko, Algerie, Tunisia, Libya og Egypt. Hvis man har oppholdt seg i malariastrøk, gjelder også reglene i punkt Ved opphold i malariafrie områder i disse landene i mindre enn 6 måneder, kan man gi blod 4 uker etter ankomst til Norge. Ved opphold i malariafrie områder i 6 måneder eller mer, kan man gi blod 6 måneder etter ankomst til Norge. Personer som har oppholdt seg i disse landene i 5 år eller mer (kumulativt), kan ikke bli blodgivere. Personer med seksualpartnere som har oppholdt seg i disse landene i 5 år eller mer (kumulativt) kan ikke bli blodgivere, eventuelt ikke gi blod før 6 måneder etter at samlivet har opphørt. Personer med seksualpartnere som har oppholdt seg i disse landene i 6 måneder til 5 år (kumulativt), kan gi blod når samlivet har vart i 5 år etter oppholdet, eller 6 måneder etter at samlivet har opphørt. Personer med seksualpartnere som har oppholdt seg i disse landene i mindre enn 6 måneder (kumulativt) kan gi. Side 20 av 84

21 Gruppe H: Øvrige land Gruppen omfatter alle land som ikke tilhører gruppene A G. Hvis man har oppholdt seg i malariastrøk, gjelder også reglene i punkt Ved opphold kortere enn 6 måneder, kan man gi blod 4 uker etter ankomst til Norge. Ved opphold på 6 måneder eller mer, kan man gi blod 6 måneder etter ankomst til Norge. Personer med seksualpartner som har bodd sammenhengende mer enn ett år i disse landene, kan gi blod når samlivet har vart i 5 år etter oppholdet, eller 6 måneder etter at samlivet har opphørt Informasjon til blodgiveren Blodbanken skal i henhold til blodforskriften 4-4 (Referanse 2), informere blodgivere om: Blodets grunnleggende egenskaper, prosedyrene i forbindelse med blodgivning, de komponenter som framstilles på basis av blod og aferesetappinger og de store fordeler blodgivning har for pasienter. Årsakene til at det skal foretas en klinisk vurdering, gis opplysninger om helse- og sykdomsforhold og gjennomføres testing av giverblod. Ved allogene donasjoner skal blodgiveren informeres om utvelgelseskriteriene for blodgivere. For autologe donasjoner skal det opplyses om muligheten for utelukkelse og årsakene til at prosedyren ikke vil finne sted når det kan innebære helserisiko for den berørte, enten som blodgiver eller som autolog mottaker av blod eller blodkomponenter. Det skal opplyses om betydningen av informert samtykke. Behandling av opplysninger i blodgiverregistre, herunder beskyttelse av helseopplysninger, jf. blodforskriften 4-6. Muligheten for å trekke seg eller avstå fra å gi blod når som helst i prosessen. I hvilke situasjoner personer skal avstå fra å gi blod, fordi det kan være skadelig for blodgiverens egen helse. Årsakene til at det er viktig at blodgivere opplyser blodbanken om forhold som kan gjøre tidligere tappinger uegnet til transfusjon. At blodbanken er forpliktet til å informere blodgiveren på en hensiktsmessig måte, hvis testresultater kan tyde på at blodgiveren er syk. Side 21 av 84

22 At testresultater som avslører markører for virus som for eksempel HIV, HBV, HCV og andre relevante mikrobiologiske agenser, som kan overføres gjennom blodet, vil medføre at blodgiveren utelukkes, og at den tappede enhet destrueres. At blodgivere har mulighet til å stille spørsmål på et hvilket som helst tidspunkt. Ved autologe donasjoner skal blodgivere, i tillegg til informasjonen i første ledd, få informasjon om: Muligheten for at autologt blod og blodkomponenter alene ikke vil dekke behov i forbindelse med påtenkt transfusjon. Årsakene til at ubrukt autologt blod og ubrukte autologe blodkomponenter kasseres og ikke anvendes i forbindelse med transfusjon til andre blodmottakere. 2.3 Blod til forskning Dersom blod skal brukes til forskning, skal alle forskningsprosjekter oppfylle dagens lovkrav til forskningsprosjekter. Disse fremkommer av bl.a. helsepersonelloven, pasientrettighetsloven, biobankloven, helseregisterloven og forskningsetikkloven. (Krav i den nye helseforskningsloven vil også måtte oppfylles. Loven forventes å tre i kraft i løpet av 2009). Dette innebærer, som et minimum, at prosjektet er vurdert og godkjent av en regional komité for medisinsk forskningsetikk, biobanken er godkjent og meldt til biobankregisteret og opprettelsen av helseregistret er meldt til Norsk samfunnsfaglig datatjeneste eller det er gitt konsesjon til registeropprettelsen av Datatilsynet. Dersom det i tillegg skal foretas genetiske undersøkelser, må kravene i bioteknologiloven være oppfylt. Ved forskningsprosjekter hvor blodprøven kan identifiseres, skal blodgiveren informeres og gi sitt skriftlige samtykke. Dette gjelder også dersom blodprøven er avidentifisert (merket med tappenummer eller annen kode for identitet). 2.4 Prinsipper for utvelgelse av blodgivere i spesielle krise/katastrofesituasjoner Øk den øvre aldersgrensen for blodgivere Senk den nedre hemoglobingrensen både for menn og kvinner Kort ned på perioden mellom donasjoner Sjekk Hb og eventuelt trombocytter, totalprotein og IgG IKKE GJØR ENDRINGER I ANDRE UTVALGSKRITERIER 2.5 Tapping til autolog transfusjon Tapping til autolog transfusjon er indisert hos pasienter hvor det er vanskelig å skaffe forlikelig blod. Benmargsdonorer i forbindelse med allogen benmargstransplantasjon tappes også ved behov. Ansvarlig lege ved blodbanken vurderer pasienten etter henvisning fra behandlende lege. Pasienter til elektiv kirurgi må vurderes med hensyn til risiko for komplikasjoner ved tapping. Barn under 10 kg skal ikke tappes. Pasienter over 70 år bør få ekstra god oppfølging. I tilfelle aktiv Side 22 av 84

23 bakteriell infeksjon er tapping kontraindisert. Tapping til autolog transfusjon skal ikke utføres ved Hb verdier under 10,0 g/dl. Pasienter som er positive for HBV, HCV, HIV og HTLV bør ikke tappes. Blodtyping og serologisk testing utføres som ved allogen blodgivning. Alle blodkomponenter må merkes tydelig med Autolog givning og pasientens fulle navn og fødselsnummer. Blodkomponentene som lages av autolog tapping skal lagres separat og ellers under samme betingelser som allogene komponenter. Utlevering etter avtale med behandlende lege. Transfusjon utføres etter at pasientens identitet er nøye kontrollert mot etikettopplysningene på den autologe enheten. Side 23 av 84

24 3 Testing av blodgiverblod 3.1 ABO typing Blodgivere skal ABO types to ganger ved nyregistrering. Kontrolltyping gjentas ved hver givning. Hvis man tapper giveren samtidig med nyregistrering må det tas en prøve til ABO typing før tapping, for eksempel i forbindelse med Hb kontrollen, og en annen prøve i forbindelse med tapping. ABO typing skal gjøres ved å teste de røde blodlegemene med anti-a og anti-b og ved å teste serum eller plasma for naturlig forekommende antistoffer med A 1 og B røde blodlegemer. Serumkontroll kan sløyfes ved kontrolltyping etter to fullstendige typinger i to forskjellige prøver forutsatt at analysering skjer automatisk og resultatet kontrolleres elektronisk mot tidligere prøveresultat. Blodet skal ikke frigis før blodtypen er bestemt. 3.2 Rh(D) typing, etc. Blodgivere skal ved registrering Rh(D) types to ganger, med to forskjellige anti-d reagenser. Ved bruk av monoklonalt anti-d reagens, må antistoffene være fra to forskjellige kloner. Reagensene som benyttes, må ha evne til å påvise vanlig D antigen, svak D egenskap og de vanligste D varianter, deriblant Rh(D) VI. Oppsett med indirekte antiglobulinteknikk (eller ev. tilsvarende følsom teknikk), må inkluderes i typingen for givere som types Rh(D) negative. Dersom minst én av testene er positiv, skal giveren registreres som Rh(D) positiv. Bare hvis begge testene er negative, skal giveren registreres som Rh(D) negativ. Kontrolltyping gjentas ved hver givning, men bruk av ett reagens er da tilstrekkelig. Nye givere skal også types med anti-c,-c,-e,-e og K. Hvis man tapper giveren samtidig med nyregistrering må det tas en prøve til RH(D) typing før tapping, for eksempel i forbindelse med Hb kontrollen, og en annen prøve i forbindelse med tapping. 3.3 Tidligere blodgivning Dersom blodgiveren har gitt blod tidligere, skal typeresultatene sammenlignes. Dersom det er forskjell i resultater, skal posen kasseres. Unntak kan gjøres etter vurdering ved spesialist i immunologi og transfusjonsmedisin. Hvis det er mistanke om prøveforbytting, skal konsekvensen, inkludert konsekvensen for smitteprøvene, vurderes omgående. 3.4 Antistoffundersøkelse Undersøkelse på irregulære blodtypeantistoffer skal gjøres på nye givere og på givere etter svangerskap og/eller mottak av blodtransfusjon. Blod fra givere med irregulære blodtypeantistoffer skal ikke brukes til fullblodstransfusjon, plasmatransfusjon, eller til trombocyttransfusjon når trombocyttkonsentratene er fremstilt ved aferese. Dersom en giver har erytrocyttantistoffer kan det imidlertid aksepteres at han/hun gir til erytrocyttkonsentrater og buffycoattrombocyttkonsentrater. Dette må vurderes av spesialist i immunologi og transfusjonsmedisin. 3.5 Smittekontroll av blodgivere Blodgiverne smittetestes for å hindre smitteoverføring til pasienter som får transfusjon. En prøve tatt i forbindelse med tappingen skal testes for følgende infeksjonsparametre Humant immunsviktvirus 1, O og 2 (Anti-HIV 1, O + 2) Hepatitt B virus s-antigen (HBsAg) Side 24 av 84

25 Hepatitt C virus antistoff (Anti-HCV) Ved registrering av ny blodgiver skal prøven i tillegg testes for Hepatitt B virus core-antistoff (Anti-HBc) Treponema pallidum antistoff (Syfilis antistoff) Dersom en person har et opphold i blodgivning på over et halvt år, skal vedkommende testes for anti-hbc på nytt. Alle testene må være konkludert negative før blodet frigis. Se detaljer under punkt 3.6 Oppfølging av smittetester. Dersom blod i en krisesituasjon må gis utestet til en pasient, skal posen eller følgeseddelen være tydelig merket med at smittekontroll ikke er utført. Testene må i slike tilfeller alltid utføres i ettertid så snart som mulig. Dersom en eller flere tester da gir positivt prøveresultat, skal pasientens lege straks informeres skriftlig. Når konklusjonen ved smittetesting (primærundersøkelse og eventuell retesting) ikke er negativ, må blodgiver følges opp og eventuelt tappet blod kastes. Dersom det fortsatt finnes blodkomponenter fra tidligere tappinger må disse kastes. I forbindelse med plasmafraksjonering kan det kreves ytterligere testing. 3.6 Oppfølging av smittetester Generelt Blodgiverne smittetestes for å hindre smitteoverføring til pasienter som får transfusjon. Blodgivere som får utslag i smittetester må følges opp Definisjoner Primærundersøkelse Første gangs undersøkelse av prøven Retest Ny undersøkelse i duplikat av prøve med samme metode. Skal alltid utføres når primærundersøkelsen gir et ikke-negativt testresultat. Dersom begge repetisjoner gir negative testresultater blir konklusjonen: Negativt prøveresultat. Alternativ test til primærtesten Ny undersøkelse i duplikat av samme parameter, men med annen metode. Supplerende tester Undersøkelse av en eller flere andre parametre for samme smittestoff. Utføres for å avkrefte eller bekrefte funnet, og for å belyse smittestatus. Ny prøve (oppfølgingsprøve) Oppfølgingsprøve i forbindelse med et ikke-negativt testresultat. Prøven er tatt som en ekstraprøve, ikke i forbindelse med blodgivning. Negativt prøveresultat Testresultat som er negativt i følge testens definisjon. Positivt prøveresultat Testresultat som er positivt i følge testens definisjon. Indikerer tidligere eller aktuell smitte Inkonklusivt prøveresultat (gråsone) Testresultat som ikke tilfredsstiller kravene til en negativ test, og heller ikke kravene til positiv test. Ikke-negativt prøveresultat Testresultat som er enten inkonklusivt eller positivt. Side 25 av 84

26 3.6.3 Analyser ved ikke-negative prøveresultater HIV 1, O + 2 Primærundersøkelse kan utføres med en ren HIV 1, O + 2 antistofftest eller en kombinert HIV 1, O + 2 antigen/antistofftest. Ved ikke-negativt prøveresultat etter retest skal prøven analyseres med alternativ og supplerende tester. Aktuelle supplerende tester er immunblot (Western blot) og i tillegg, hvis kombinert HIV 1, O + 2 antigen/antistofftest er benyttet til primærundersøkelse, HIV antigen test og/eller HIV PCR HBsAg Ved ikke-negativt prøveresultat etter retest skal prøven analyseres med supplerende tester. Aktuelle supplerende tester er HBsAg nøytralisasjonstest, anti-hbc, HBV-PCR, HBeAg og anti- HBe Anti-HCV Ved ikke-negativt prøveresultat etter retest skal prøven analyseres med alternativ og supplerende tester. Aktuelle supplerende tester er anti-hcv konfirmasjonstest (immunblot), og HCV PCR. Ved konfirmasjonstesting med RIBA der det påvises antistoff mot NS5 eller c33 bør giveren utelukkes av tekniske årsaker, eventuelt med beskjed om at vedkommende kan få en ny sjanse dersom det kommer nye tester. Ved antistoff mot ett av de andre båndene i RIBA-testen kan tidligere infeksjon ikke sikkert utelukkes og giveren bør av den grunn ikke fortsette å gi blod Anti-HBc Ved ikke-negativt prøveresultat etter retest skal prøven analyseres med alternative og supplerende tester. Retest kan for denne parameteren utføres med alternativ test. Supplerende tester omfatter først og fremst anti-hbs og HBV PCR Syfilis Primærundersøkelse skal utføres med en Treponema-spesifikk test. Ved ikke-negativt prøveresultat etter retest skal prøven analyseres med alternative og supplerende syfilistester Vurdering av resultater Ved negativt resultat i alle alternative og supplerende tester, vurderes primærundersøkelsen å ha gitt uspesifikt prøveresultat, og giveren kan gi blod etter tre måneder forutsatt at primærundersøkelsen utført da gir negativt resultat. Dersom giveren igjen gir uspesifikt prøveresultat ved primærundersøkelsen, utelukkes vedkommende som giver. Reinklusjon av giveren kan vurderes etter en periode på 1-3 år. Ved positivt eller inkonklusivt prøveresultat i en eller flere av de alternative eller supplerende testene, utelukkes giveren. Avhengig av endelig konklusjon utbes ny prøve og videre henvisning for oppfølging Videresending av prøvemateriale Avdeling for virologi, Nasjonalt folkehelseinstitutt, har nasjonal overvåkningsfunksjon for Side 26 av 84

27 infeksjonstesting i blodbanksammenheng*. Ved ikke-negativt prøveresultat (etter primærundersøkelse og retest) kan serum sendes dit med opplysning om benyttede analysemetoder og resultater. Dette gjelder selv om laboratoriet ikke er avhengig av analyseresultater fra Folkehelseinstituttet fordi det enten selv utfører eller ved sitt regionale laboratorium får utført de nødvendige alternative og supplerende tester for endelig konklusjon. *Foruten å tilby nødvendig oppfølging med alternative og supplerende analyser, innebærer nasjonal overvåkingsfunksjon blant annet å ha nasjonal oversikt over forekomst av ikke-negative analyseresultater opp mot ulike testsystemer, og å kunne utføre sammenlignende evalueringer av nye analysemetoder som kommer på markedet Oppfølging av blodgivere Det skal foreligge prosedyre for oppfølging av utslag i smittetester. Ved inkonklusive prøveresultater kan blodgiver informeres per brev eller ved legesamtale. Dersom man velger å sende brev, må blodgiveren få beskjed om muligheten for å kontakte blodbanken ved behov. I fortsettelsen er melde- og varslingsrutiner for nye og etablerte blodgivere, som serokonverterer, beskrevet. Vær oppmerksom på distinksjonen mellom melding og varsling: Melding = skriftlig beskjed, vanligvis på fastsatt skjema. Varsling = umiddelbar telefonisk beskjed Melderutiner for nye blodgivere Ved påvist meldepliktig infeksjon: Melding til Folkehelseinstituttet v/ MSIS og kommunelegen der giver er bosatt, samt andre meldesystemer som hemovigilanssystemet Se også Verslings- og melderutiner for etablerte blodgivere (serokonversjon) Se også Laboratorier og leger som i sin yrkespraksis finner at en blodgiver er smittet av en sykdom som kan overføres med blod eller blodkomponenter, skal varsle blodbanken den smittede har donert blod ved. Varselet skal inneholde blodgiverens navn, fødselsnummer, adresse og hvilken sykdom som er påvist. Den blodbanken som først får slik melding har ansvaret for å informere alle blodbanker der giveren har gitt blod. Blodbanken skal varsle fylkesmannen, Statens legemiddelverk, Nasjonalt folkehelseinstitutt og hemovigilanssystemet, men uten personidentifiserbare opplysninger, jf. MSIS og Tuberkuloseforskriften 3-7. Dette gjelder også dersom smitten oppdages ved blodbanken. I tillegg varsles fraksjoneringspartner med opplysninger om relevante tidligere tappinger (se gjeldende plasmafraksjoneringskontrakt). Pasientansvarlig lege for de pasientene som har fått blodkomponenter fra giveren de siste 12 måneder før giveren serokonverterte skal varsles, slik at adekvat oppfølging av pasientene blir mulig. Blodgiveren skal henvises til spesialist. Jf. Spesialisthelsetjenesteloven 3-7 (Referanse 4). Dersom serokonversjonstidspunktet er ukjent, som for eksempel ved funn av positiv anti-hbc, når dette testes for på nytt etter lengre tids fravær som blodgiver, skal pasientansvarlig lege til alle pasienter som har mottatt blodkomponenter fra aktuell giver i det tidsrom giveren kan ha vært Side 27 av 84

28 smitteførende, varsles, slik at adekvat oppfølging av pasientene blir mulig. Dersom blodbanken står som rekvirent av analyser som konkluderer med tilstedeværelse av meldepliktig sykdom, skal blodbanken melde tilfellet. Inkonklusive testresultater i primærscreeningen, negativ retesting: varsles ikke. Inkonklusive testresultater i primærscreening og ved retesting: varsles til fraksjoneringspartner. Det blir opp til fraksjoneringspartner og Statens Legemiddelverk å avgjøre mulige konsekvenser av meldingene. Utslag i tester utført i forbindelse med plasmafraksjonering skal følges opp på samme måte som for utslag i tester utført i forbindelse med cellulære komponenter. Retningslinjer spesielt for oppfølging av positive tester for HAV og Parvovirus B19 er sendt alle blodbanker og er å finne som vedlegg 6. Se også punkt Oppbevaring av plasmaprøver fra blodgivertappinger.. Det skal oppbevares 2 ml nedfrosset plasmaprøve i 2 år etter tapping, slik at eventuell retesting av smittemarkører kan utføres. 3.7 Lagring av blodgiveropplysninger Lagringstiden for blodgiveropplysninger som er gitt i forbindelse med registrering og/eller blodgivning, er 30 år. Lagringstiden for eventuelle journalførte medisinske opplysninger utover vanlig spørreskjema er som for medisinske opplysninger generelt. Lagringstiden for opplysninger som er nødvendige for sporbarhet fra giver til mottaker eller fra mottaker til giver er minimum 30 år. Resultatene av de obligatoriske testene som utføres på giveren skal lagres i minimum 30 år. Øvrig dokumentasjon skal lagres i minimum 5 år og minst ett år etter utløpsdato av legemiddel som kan produseres fra blodet. Se 6.5 og Importert blod Blod og blodkomponenter som innføres til Norge skal være testet i samsvar med kravene i blodforskriften. Side 28 av 84

29 4 Tapping av blod Det må finnes medisinsk beredskap med tanke på bivirkninger. 4.1 Tappeintervall Fullblodtapping kan gjøres inntil 4 ganger per år. Det skal gå minst 3 måneder mellom hver tapping. Individuelle unntak vurderes av lege, men det bør være minimum 2 måneder mellom 2 fullblodtappinger. Fullblodtapping skal tidligst skje 2 uker etter plasma-, trombocytt-, eller leukocyttaferese. Erytrocyttaferese som innebærer tapping av to enheter erytrocyttkonsentrat kan gjøres tre måneder etter fullblodtapping og deretter med 6 måneders intervall. Unntak vurderes av lege. Ved plasmaferese kan det tappes inntil 650 ml plasma per gang, og det kan tappes inntil 15 liter plasma per år. Etter fullblodtapping skal det gå minimum en måned før aferesetapping av trombocytter eller plasma. Unntak fra denne regelen kan gjøres av lege. Trombocyttaferese kan gjøres hver 14. dag. I spesielle situasjoner kan trombocyttaferese utføres inntil 2 ganger ukentlig i kortere perioder, etter vurdering av lege. 4.2 Kontroll av blodposen før tapping Blodposen skal kontrolleres for defekter før man starter en tapping. Vær oppmerksom på at det kan være skader også bak etiketten på posen. Dersom posen er fuktig i pakningen, kan det tyde på lekkasje. 4.3 Identitetssikring Umiddelbart før selve tappingen skal giveren identifiseres ved at giveren angir navn og fødselsdato. Den som skal tappe kontrollerer så dette mot data på etikettskjemaet med etikettene som festes på posene. 4.4 Stikkstedet Det skal finnes standardisert prosedyre for vask av stikkstedet. Klorhexidinsprit anbefales. Stikkstedet skal være tørt før man stikker. Man skal ikke palpere stikkstedet mellom vask og stikk. 4.5 Behandling av blodpose og prøver Også etter tapping skal man kontrollere at posen ikke er skadet. Posen skal forsegles før den kobles fra giveren, og slangestussen skal strippes og fylles med antikoagulert blod. Organiseringen av tappingen skal være slik at muligheten for feil i merkingen av posen og prøveglassene er minimal. Posen og prøvene skal ikke fjernes fra tappestedet før man har forsikret seg om at de er korrekt merket. 4.6 Merking av blodkomponenter og evt. følgeseddel Merking bør være i henhold til ISBT-128. Alle blodkomponenter skal merkes med: Side 29 av 84

30 navn på tappested type produkt, og volum tappenummer blodtype, ABO og Rh(D) antikoagulans tappedato og utdateringsdato, evt. klokkeslett optimal lagringstemperatur og oppbevaringsbetingelser at det må brukes transfusjonssett med filter ved transfusjonen. 4.7 Dokumentasjon på tappeprosedyrer For hver donasjon må det på giverens tappekort/datafil finnes dokumentasjon på følgende: dato og tappenummer hvilken komponent som doneres mislykkede tappinger registreres også uventede reaksjoner på tappingen hos giver begrunnelse dersom giveren utelukkes fra givning definitivt eller for kortere periode. 4.8 Hvile etter tapping Etter tapping skal blodgiverne oppfordres til å hvile minutter, og de bør drikke rikelig. 4.9 Tappekomplikasjoner og uønskede hendelser Se kapittel Side 30 av 84

31 5 Aferese Aferese er en prosedyre eller behandlingsform som krever ekstra opplæring av personalet. 5.1 Plasmaferese Utvelgelse av blodgivere Plasmagiveren skal oppfylle de samme krav som fullblodgivere, men givning kan skje med minimum to ukers mellomrom. Etter fullblodstapping skal det gå minimum 1 måned før aferesetapping av trombocytter eller plasma. Unntak fra denne regelen kan gjøres av lege. Se Plasma til teknisk og vitenskapelig bruk Personer med plasma som kan brukes til teknisk eller vitenskapelig formål, kan aksepteres selv om de ikke oppfyller alle krav til blodgivere, men bare etter vurdering av lege Informasjon til blodgiveren Reglene i punkt gjelder Observasjon av blodgiveren Blodgiveren skal observeres under hele givningen av en person som er spesielt opplært i aferese Afereseprosedyre Kun automatisk aferese med sterilt engangsutstyr er tillatt. Alle blodbestanddeler som ikke høstes eller brukes til laboratorieprøver skal returneres til giveren Testing av blodgiverblod Retningslinjene i kapittel 3 gjelder Proteinnivå hos giveren Proteinnivå i blod hos plasmaferesegivere skal være 60 g/l og skal måles minst en gang årlig. 5.2 Trombocyttaferese Generelt Retningslinjene i kapittel gjelder Trombocyttall hos giveren Giverne bør ha mer enn trombocytter/liter før tapping for at utbyttet skal bli tilfredsstillende. Ved spesielle behov kan det være nødvendig å tappe givere med lavere platetall. Minimumskravet er at giveren har trombocytter/liter før tapping, og man skal ikke tappe mer enn at beregnet trombocyttkonsentrasjon etter avsluttet tapping er minst trombocytter/liter. Side 31 av 84

32 5.3 Erytrocyttaferese Generelt Retningslinjene i kapittel gjelder Volum Det skal finnes oversikt over det totale tapet av røde blodlegemer. Det årlige tapet av røde blodlegemer skal ikke overskride tapet som tillates for fullblodgivning. Dette innebærer at det kan høstes 400 ml erytrocyttkonsentrat to ganger årlig fra samme giver. Blodgivere hvor det høstes 400 ml erytrocyttkonsentrat i en seanse bør ha Hb over 14 g/dl og bør veie minst 70 kg. Unntak kan gjøres etter vurdering av lege. Side 32 av 84

33 6 Blodkomponenter og -produkter 6.1 Komponentfremstilling De mest anvendte blodkomponenter og -produkter I Norge er for tiden følgende blodkomponenter og -produkter de mest anvendte: erytrocyttkonsentrat trombocyttkonsentrat 4 % albumin 20 % albumin faktor VIII konsentrat faktor IX konsentrat gammaglobuliner plasma prothrombinkompleks Komponentfremstilling fra fullblod Komponentfremstilling skal skje i henhold til gjeldende krav i blodforskriften Plasma Plasma og plasmaprodukter til transfusjon skal være virussikret. For ferskfrosset plasma er likeverdige alternativer: SD behandlet, batchprosessert plasma «dobbeltestet plasma» (ofte kalt karanteneplasma) enkle plasmaenheter som er virusinaktivert med godkjent metode. Med «dobbeltestet plasma» menes enkle plasmaenheter fra blodgivere med negativ infeksjonsserologi både på donasjonstidspunktet og 6 måneder senere. Ved begge tidspunkt forutsettes det at alle de ordinære smittetestene er utført. Plasmaet må ikke brukes før resultatet av test nummer to foreligger. Kun plasma fra menn som ikke er transfundert, kan brukes til enkle plasmaenheter. 6.2 Blodkomponentenes og -produktenes egenskaper Erytrocyttkonsentrat Alle erytrocyttkonsentrater skal være leukocyttreduserte ved spesialfiltrering % av plasmaet er fjernet. Erytrocyttene er oppslemmet i godkjent konserveringsløsning. Kvalitetskravene er: Hb > 40 g/enhet Leukocytter < /enhet Hemolyse < 0,8 % av erytrocyttene ved utdatering. Side 33 av 84

34 Den påkrevde prøvetakingsfrekvens for alle målinger bestemmes ved anvendelse av statistisk prosesskontroll. Lagringstid er 35 dager fra tappedato for erytrocyttkonsentrater oppslemmet i SAGMAN-løsning og oppbevart ved 4 ± 2 o C. Ved bruk av andre konserveringsløsninger kan holdbarheten fastsettes etter vurdering av spesialist i immunologi og transfusjonsmedisin. Komponenten kasseres hvis det har vært utsatt for frost. Dersom temperaturen av enheten overstiger 10 o C, skal den også kasseres med mindre den skal brukes innen 6 timer. Transfusjonseffekten bør kontrolleres og journalføres. Hos en person på 70 kg forventes en hemoglobinstigning på g/dl per enhet erytrocyttkonsentrat Trombocyttkonsentrat Kvalitetskravene er: Trombocytter > /enhet. Variasjon i trombocyttinnhold per pool aksepteres innenfor de grenser som er i overensstemmelse med validerte fremstillings- og konserveringsbetingelser. Leukocytter < /enhet ph målt ved 22 C skal være mellom 6,4 og 7,4 ved utdatering. Den påkrevde prøvetakingsfrekvens for alle målinger bestemmes ved anvendelse av statistisk prosesskontroll. Alle trombocyttkonsentrater skal være leukocyttreduserte. Leukocyttreduksjon kan oppnås ved filtrering eller trombocyttaferese med spesielt egnet utstyr. Trombocyttkonsentratene skal kontrolleres for påvisning av «swirling» og eventuelle aggregater før de utleveres fra blodbanken. Konsentrater uten swirling eller med store eller mange aggregater skal kasseres. Få, små aggregater kan forekomme uten at produktet er ødelagt. Ved tvil kasseres komponenten. Under optimale betingelser kan trombocyttkonsentratet lagres i 120 timer fra tappedato kl 16. Lagringstemperaturen skal være 22 ±2 o C. Holdbarheten kan forlenges med 48 timer dersom det er foretatt bakteriologisk kontroll fra det aktuelle trombocyttkonsentrat og denne er negativ på utleveringstidspunktet eller trombocyttkonsentratet er behandlet med patogenreduksjonsteknikk. Det er viktig at den bakteriologiske testingen vurderes med tanke på prøvetakingstidspunkt og prøvevolum. Transfusjonseffekt bør kontrolleres ved at trombocyttallet måles innen 1 time etter transfusjon. Hos en person på 70 kg forventes en stigning på /l etter transfusjon av trombocytter. Ved utilfredsstillende effekt (to påfølgende transfusjoner) må man undersøke om dette kan skyldes HLA-antistoffer eller trombocytt-spesifikke antistoffer. Blodbanker som bruker trombocyttkonsentrater av annen blodtype enn pasientens, bør sikre at trombocyttkonsentratene har lavt titer (titer < 256 av IgM og/eller IgG ) av anti-a og/eller anti-b, for eksempel ved å erstatte plasma med additivløsning Trombocyttkonsentrat til pasienter med antistoffbetinget refraktæritet, og andre med behov for trombocyttkonsentrater fra få givere. Maskinell trombocyttaferese av forlikelig giver (se også siste avsnitt punkt 6.2.2) anbefales til pasient med antistoffbetinget refraktæritet, og til pasienter som av andre grunner bør få Side 34 av 84

35 trombocyttkonsentrater fra få givere Bestrålte erytrocyttkonsentrater/trombocyttkonsentrater De cellulære blodkomponentene kan bestråles for å inaktivere immunkompetente lymfocytter som kan gi transplantat-mot-vert reaksjon hos pasienter med svekket immunforsvar. Stråledosen bør være mellom 2500 og 5000 cgy (1 cgy = 1 rad) og bør gis med høyenergisk apparatur. Erytrocyttkonsentrater kan brukes til bestråling inntil 14 dager etter tapping, og kan deretter lagres til dag 28 etter tapping. På grunn av økt kaliumlekkasje fra erytrocyttene etter bestråling, skal ikke slike konsentrater brukes til intrauterine eller neonatale transfusjoner mer enn 48 timer etter bestråling. Trombocyttkonsentrater kan bestråles under hele lagringsperioden, og bestrålingen vil ikke påvirke holdbarheten. Bestråling skal dokumenteres ved indikatorlapp eller tilsvarende. Følgende pasientgrupper skal ha bestrålte blodkomponenter: Premature barn (vekt <1500 g). Pasienter som mottar HLA-forlikelige blodkomponenter eller blodkomponenter fra slektninger. Pasienter som transplanteres med allogene stamceller. Kravet gjelder fra 1 måned før, og i minst 12 måneder etter transplantasjon. Pasienter som transplanteres med autologe stamceller. Kravet gjelder fra 1 måned før, og i 3-6 måneder etter transplantasjon. Pasienter som er sterkt immunsupprimerte (f.eks. ved visse former for cytostatikabehandling, for eksempel fludarabin) eller pasienter med alvorlig immundefekt. Pasienter som transfunderes med fersktappet fullblod Leukocyttfiltrering Leukocyttreduserte blodkomponenter fremstilt i blodbank anses likeverdige med CMV-antistoff negative blodkomponenter med tanke på overføring av CMV-infeksjon Vaskede erytrocyttkonsentrater/trombocyttkonsentrater Fjerning av plasma er aktuelt ved transfusjon til pasienter som har hatt alvorlige reaksjoner på faktorer i plasma, f. eks. IgA. Det kan være nødvendig å vaske produktet inntil 6 ganger. Holdbarheten på det vaskede konsentratet avhenger av om det er vasket i åpent eller lukket system. Nyfødte med neonatal alloimmun trombocytopenisk purpura kan transfunderes med morens vaskede, bestrålte trombocytter, dersom man ikke har annen forlikelig giver Frosne erytrocytter I situasjoner der det er svært vanskelig å skaffe forlikelige erytrocytter, f.eks. til pasienter med klinisk betydningsfulle blodtypeantistoffer mot høyfrekvente antigener, vil det være aktuelt å benytte antigen negative enheter som er frosset for dette formål. Erytrocyttkonsentrat tilsettes glycerol før innfrysing og må ved tining vaskes og deglyceroliseres før de til slutt resuspenderes i fysiologisk saltvann eller annen additiv løsning. Avhengig av metoden som anvendes både til nedfrysnings- og til tine /deglyceroliseringsprosessen (åpent eller lukket system) vil holdbarhet påvirkes. Side 35 av 84

36 6.2.8 Plasma Følgende tre produkt-/komponenttyper av plasma kan brukes i pasientbehandlingen: Virusinaktivert plasma i batcher. «Dobbeltestet plasma» (karanteneplasma) er enkeltdonorplasma. Enkeltdonorplasma kan frigis når den enkelte giver har gitt blod og testet negativt ved tapping mer enn 6 måneder etter at plasma ble tappet. Enkle plasmaenheter som er separat virusinaktivert kan brukes etter vurdering av spesialist i immunologi og transfusjonsmedisin. For samtlige komponenttyper må det taes hensyn til pasientens ABO-blodtype ved transfusjon Albumin Pakningsstørrelse og konsentrasjon: Albumin 4 % (40 mg/ml) : 100 ml og 250 ml Albumin 20 % (200 mg/ml): 100 ml Preparatet har gjennomgått virusinaktivering. Opplysninger om preparatets innhold, lagring og bruk: Se Felleskatalogen Faktor VIII Preparatet leveres frysetørret i pakninger på 500 og 1000 I. E. Preparatet har gjennomgått virusinaktivering. For preparatopplysning, indikasjoner, oppbevaring og bruk: Se pakningsvedlegget som følger produktet Faktor IX Preparatet leveres frysetørret i pakninger på 500 og 1000 I.E. Preparatet har gjennomgått virusinaktivering. For preparatopplysning, indikasjoner, oppbevaring og bruk: Se pakningsvedlegget som følger produktet Gammaglobulin Preparatet leveres som infusjonsvæske med konsentrasjon 50 mg/ml: Pakninger: 50, 100 og 200 ml. Preparatet har gjennomgått virusinaktivering. For preparatopplysninger, indikasjoner, oppbevaring og bruk: Se Felleskatalogen Prothrombinkompleks Preparatet leveres frysetørret i ampuller. Side 36 av 84

37 Preparatet har gjennomgått virusinaktivering. For preparatopplysning, indikasjoner, oppbevaring og bruk: Se pakningsvedlegget som følger produktet. Det inneholder koagulasjonsfaktorene II, VII, IX og X. 6.3 Lager og forsendelse av blodkomponenter og -produkter Erytrocyttkonsentrater Blodbanken/transfusjonsenheten bør holde et lager for minimum 10, helst 14 dagers vanlig forbruk. I en større blodbank/transfusjonsenhet vil dette gi en meget liten utdatering og sikre beredskap Trombocyttkonsentrater Som følge av den korte lagringstiden, må man for disse akseptere en betydelig utdatering. Blodbanken/transfusjonsenheten må selv vurdere hva som er rimelig størrelse på beredskapen Karantene før virusklarering Enhver blodkomponent som ikke er klarert negativ i smittekontroll, skal lagres på et sted atskilt fra de klarerte, og slik at de ikke kan forveksles med klarerte komponenter (Se blodforskriften, vedlegg VI). Lagring i samme blodbankskap hvor bare blodbankpersonell har adgang er forsvarlig når det brukes forskjellige hyller med god merking Lagring av blodkomponenter og -produkter Lagringsforholdene for blodkomponenter/-produkter må være slik at de sikrer optimal viabilitet og funksjon gjennom hele lagringsperioden. Lager og lagringsbetingelsene må kontrolleres kontinuerlig. Frysere og kjøleskap må ha rikelig plass slik at de er lette å inspisere. Utstyret må være pålitelig i drift med jevn temperatur i hele lagringsvolumet. Det må finnes temperaturskriver og alarm med kontinuerlig registrering. Det må være lett å holde rent Transport av blodkomponenter og -produkter Blodkomponenter/-produkter skal transporteres på en slik måte at den anbefalte lagringstemperaturen kan holdes. Temperaturen på erytrocyttkonsentrater skal holdes mellom 1 o C og 10 o C, på trombocyttkonsentrater mellom 20 o C og 24 o C. Et trombocyttkonsentrat tåler inntil 24 timers transport uten agitasjon dersom frakten foregår ved romtemperatur. Frosne komponenter/produkter skal transporteres med en temperatur som er så nær opptil anbefalt lagringstemperatur som mulig. 6.4 Beredskap Side 37 av 84

38 Blodbankene bør ha beredskapslager av erytrocyttkonsentrater svarende til minst 10 dagers forbruk, og lager av andre blodkomponenter og blodprodukter må tilpasses de lokale behov. Det må være beredskapslager av utstyr for blodkomponent/blodproduktfremstilling svarende til tre måneders normalt forbruk. 6.5 Dokumentasjon av kvalitetskontroller på blod og blodkomponenter Resultater og øvrig dokumentasjon i forbindelse med kvalitetskontroller oppbevares i minimum 5 år. For plasma som benyttes til industriell fremstilling av plasmaprodukter (legemidler) skal resultater og øvrig dokumentasjon i forbindelse med kvalitetskontroller oppbevares i minimum 5 år etter at produksjonspartiet blir frigitt for salg, og minst ett år etter utløpsdato av legemiddel. Se 3.7 og 7.6. Side 38 av 84

39 7 Pretransfusjonsundersøkelser hos mottaker Det nedenfor angitte er minimumskrav og må ikke fravikes uten at det dokumenteres og begrunnes. Blodbanker og transfusjonsenheter uten spesialist i immunologi og transfusjonsmedisin kan få veiledning i valg av metoder, reagenser og teknikker ved å henvende seg til sin rådgivende legespesialist. Ved bruk av kommersielle reagenser skal medfølgende bruksanvisning følges. 7.1 Identitetssikring Pasienter innlagt i sykehus skal ha identifikasjonsarmbånd i forbindelse med prøvetaking og transfusjon. Det skal foreligge prosedyrer for identitetssikring ved prøvetaking, transfusjon og påsetting av identifikasjonsarmbånd. Før blodprøve som skal brukes til blodtyping eller forlikelighetsundersøkelser tas, skal pasienten identifiseres. Hvis pasienten kan gjøre rede for seg identifiseres han/hun ved at navn og fødselsdato oppgis av pasienten selv. Dette skal kontrolleres mot etiketten på prøveglasset. Deretter skal den som tar prøven kontrollere navn og fødselsnummer på identifikasjonsarmbåndet mot etiketten på prøveglasset. Prøveglasset skal merkes før prøven tas av pasienten, og med pasientens fulle navn og fødselsnummer (11 siffer). Prøveglasset bør også merkes med avdeling og prøvetakingsdato. Prøveglassene bør oppbevares i en uke fra prøvetakingsdato. Ved polikliniske prøvetakinger hvor identifikasjonsarmbånd ikke kan skaffes til veie, må pasienten identifisere seg ved navn og fødselsnummer. 7.2 ABO og Rh(D) typing ABO-typing skal utføres ved å undersøke pasientens celler med anti-a og anti-b og pasientens serum eller plasma mot kjente A 1 -celler og B-celler. Rh(D) typing skal utføres ved å undersøke pasientens celler med anti-d. Man skal ikke rutinemessig utføre Rh(D) typing hos pasienter med indirekte antiglobulinteknikk eller bruke anti-d reagens som påviser variant Rh(D) VI. En person som er variant Rh(D) VI vil altså være Rh(D) positiv som blodgiver (se punkt 3.2), men Rh(D) negativ som pasient. Ved både ABO og Rh(D) typing skal positive og negative kontrollceller inkluderes i hver serie ved større oppsett, og minst en gang daglig ved småoppsett (forutsett at man bruker samme reagensflaske). Pasienten må types i to prøver tatt ved forskjellige tidspunkt og blodtypen i de to prøvene må være identisk før ABO-identisk blod kan utleveres. Dersom blodkomponent/-produkt må utleveres og det bare foreligger en prøve eller pretransfusjonsprøven ikke er gyldig, se punkt Når pasienten er typet i to prøver med serumkontroll, kan man ved senere kontroller sløyfe serumkontrollen, under forutsetning av at analysering skjer automatisk og at resultatene kontrolleres elektronisk mot tidligere prøveresultat. 7.3 Forlik Før transfusjon av erytrocyttkonsentrater skal det være utført enkel forlikelighetsprøve. Enkel forlikelighetsprøve kan erstattes av elektronisk forlik (se nedenfor). Forlikelighetsundersøkelsen skal gjøres med prøve som ikke er eldre enn 4 døgn på transfusjonstidspunktet. Når barn som er yngre enn en uke skal transfunderes med erytrocyttkonsentrater skal det, om mulig, forlikes mot morens serum/plasma. Til barn mellom 1 uke og 3 måneder er to alternativer likeverdige: Side 39 av 84

40 1. Utvidet forlik mot mors serum/plasma. Hvis mors serum/plasma ikke kan skaffes kan eventuelt barnets plasma brukes til forlik. 2. Barnet kan få ABO og Rh(D) typelikt erytrocyttkonsentrat dersom direkte antiglobulintest (DAT) er negativ hos barnet, og det ikke er påvist irregulære blodtypeantistoffer hos mor. Hvis barnet er DAT positiv og/eller mor har irregulære blodtypeantistoffer, anbefales utvidet forlik mot mors serum/plasma. Elektronisk forlik vil si kontroll i edb-systemet av at erytrocyttkonsentratets ABO-type er forlikelig med mottakerens ABO-type. Erytrocyttkonsentratets ABO-type skal være kontrollert ved aktuelle blodgivning. Pasienten skal være typet i prøve ikke eldre enn 4 døgn på transfusjonstidspunktet. 7.4 Kontroll for irregulære blodtypeantistoffer Før transfusjon må det undersøkes om pasienten har irregulære blodtypeantistoffer som kan destruere de transfunderte erytrocyttene. Dette gjøres ved antistoffscreening og eventuell identifisering. Resultat av antistoffscreening og identifisering er begge gyldige i 4 døgn etter prøvetaking. Antistoffscreening og eventuell identifisering, utføres på pasienter fra 3 måneders alder Antistoffscreening Screeningcellene må dekke alle klinisk viktige antigener, og Rh(C,D,E,c,e), Fy(a,b), Jk(a,b), MNSs-antigenene bør være homozygot forekommende på minst en av cellene. Det må brukes lavione (LISS) indirekte antiglobulinteknikk eller tilsvarende sensitiv teknikk. Alder på prøven må ikke være over 4 døgn på transfusjonstidspunktet Utvidet forlik Hos pasienter der det påvises, eller tidligere er påvist irregulære blodtypeantistoffer, skal det gjøres utvidet forlik før transfusjon. Erytrocyttkonsentrat som skal gis til en pasient med kjent irregulært blodtypeantistoff, skal være fra blodgiver som er typet negativt to ganger for det aktuelle antigenet. Den ene typingen kan erstattes av utvidet forlikelighetsprøve dersom antistoffet reagerer i indirekte antiglobulinteknikk med alle testceller som er positive (både homo- og heterozygote) på det aktuelle antigen i denne undersøkelsen. Ved påvisning av Kidd-antistoffer bør typingen utføres to ganger i tillegg til utvidet forlikelighetsprøve. 7.5 Kvalitetskontroller I Europarådets «Guide to the preparation, use and quality assurance of blood components» (Council of Europe, Strasbourg, årlig oppdatering. Referanse 5) er det gitt detaljerte retningslinjer for kontroll av reagenser og prosedyrer Dokumentasjon av kvalitetskontroller Resultater og øvrig dokumentasjon i forbindelse med kvalitetskontroller oppbevares i minimum 5 år. 7.6 Lagring av analysesvar Blodbanken/transfusjonsenheten skal ha kartotek som viser resultatene av blodtypeundersøkelser, antistoffundersøkelser og forlikelighetsundersøkelser for tidligere testede pasienter. Side 40 av 84

41 Opplysningene skal oppbevares i minimum 15 år. Hos pasienter som er transfundert, skal det kunne dokumenteres hvilke blodkomponenter og produkter som er transfundert, når de er transfundert og hvilke tappenummer posene var merket med. Dermed kan den aktuelle blodgiveren spores ved spørsmål om komplikasjoner. Disse opplysningene må oppbevares i minst 30 år. Transfusjonen skal også være dokumentert i pasientens journal. Obs! Dersom elektronisk pasientjournal ikke inneholder data, men kun link til blodbanksystemet, må blodbanksystemets data oppbevares like lenge som pasientjournalen. Side 41 av 84

42 8 Valg og utlevering av blodkomponenter og -produkter 8.1 Valg av blodkomponenter og produkter Det skal vanligvis gis erytrocyttkonsentrat av samme ABO og Rh(D) type som mottakerens. Kvinner < 50 år bør få K negative erytrocytter. Trombocyttkonsentrat bør være ABO typelike eller forlikelige med mottaker, men dette kan fravikes. (Vanligvis kan O og B pasienter få O eller A 2 trombocytter. Vanligvis kan A og AB pasienter får A eller O trombocytter). Blodbanker som har stort behov for trombocyttkonsentrater, kan ha gevinst av A1 og A2 typing. Trombocytter fra A2 individer har svært lite A-antigen i overflaten og kan derfor brukes som O trombocytter. Se også Dersom Rh(D) negative kvinner <50 år får trombocytter fra Rh(D) positive givere, skal de ha ug anti-d intramuskulært dersom det ikke er kontraindikasjoner mot å gi intramuskulær injeksjon (Anti-D til intravenøs bruk finnes). Ny dose anti-d skal gis når man ikke kan påvise anti-d i sirkulasjonen, dersom Rh(D) positivt trombocyttkonsentrat må gis på nytt. Plasma velges ABO typelikt med pasienten hvis mulig. For Octaplas gjelder at Octaplas A gis til pasienter med blodtype A eller O. Octaplas AB gis til pasienter med blodtype B, AB eller med ukjent blodtype (kan også gis til A og O pasienter) Valg av blodprodukter og komponenter i hastesituasjoner (kriseblod) Dersom pasienten ikke er typet, eller bare er typet i en prøve og blodprodukter/ -komponenter må utleveres: 1. Velg erytrocyttkonsentrat av type O. Kvinner < 50 år bør også få Rh(D) negative, K negative enheter. Før overgang til typelikt blod, se punkt Velg trombocyttkonsentrat av type O, fortrinnsvis fremstilt fra buffycoat, se punkt Velg plasma av type AB Valg av blodkomponenenter ved mangel på Rh(D) negativt blod Blodtype O Rh(D) positivt erytrocyttkonsentrat kan transfunderes til menn, eller kvinner over fertil alder som er Rh(D) negative, dersom det er mangel på O Rh(D) negative erytrocyttkonsentrater og de ikke har kjent anti-d. 8.2 Valg av blodkomponenter og produkter til barn Utskiftningstransfusjoner Erytrocyttkonsentratene som velges skal være 5 døgn. De skal være forlikelige med morens serum/plasma og erytrocyttene skal være K negative med mindre mor har anti-k. Oftest velges O, Rh(D) negative erytrocytter (se også 7.3) Plasma velges vanligvis av blodtype AB Dersom barnet er prematurt (< 1500 gram) må de cellulære blodkomponentene bestråles. Side 42 av 84

43 Fremgangsmåte: hardsentrifugerte erytrocytter der SAG løsningen er fjernet, blandes med tint ferskfrosset plasma. Mengdeforholdet 1 volum erytrocyttkonsentrat (eks. 150 ml) til 2/3 volum plasma (eks. 100 ml) vil vanligvis gi et sluttprodukt med hematokrit, på ca 50 %, som tilsvarer normal hematokrit hos en nyfødt. Dette blandingsforholdet kan derfor benyttes i de fleste situasjoner. Etter blanding er produktet holdbart i maksimum 6 timer ved 4 o C dersom det har vært brukt åpent system og maksimum 24 timer dersom det har vært brukt lukket system (sterilsveis) Nyfødte og premature Erytrocyttkonsentratene skal være 5 døgn. Erytrocyttkonsentratene skal være forlikelige med morens og/eller barnets serum/plasma (se også 7.3). Erytrocyttkonsentratene skal være K negative, med mindre moren har anti-k. Fordi barna oftest har behov for kun små volum, kan det være hensiktsmessig å dele et erytrocyttkonsentrat i flere småposer for så å utlevere en av disse. Hos barn med behov for repeterte transfusjoner med små volum, må det vurderes å reservere alle småposene fra det samme erytrocyttkonsentratet til barnet slik at barnet eksponeres for færrest mulig blodgivere. Man kan da se bort fra femdøgnsregelen over. Trombocyttkonsentrat og plasma velges i tråd med punkt 8.1 Premature < 1500 gram skal ha bestrålte cellulære blodkomponenter Større barn Til barn utenom de som er nevnt i punktene og 8.2.2, gjelder ingen spesielle krav til alder på erytrocyttkonsentratene. Blodkomponenter og produkter velges som nevnt under punkt 8.1. Pretransfusjonstesting for barn 3 måneder utføres også som for voksne (se punkt 7.3 og 7.4) 8.3 Utlevering av blodkomponenter og -produkter Ved utlevering av blodkomponenter og -produkter fra blodbanken/transfusjonsenheten skal følgende kontrolleres: Kontroller utløpsdatoen - dette gjelder samtlige blodkomponenter og -produkter Inspiser blodkomponenten med tanke på skade, lekkasje, hemolyse og koagler. Inspiser «Octaplas» etc. for aggregater/utfelling. Inspiser trombocyttkonsentrater for tilstedeværelse av swirling og eventuelle aggregater. For de øvrige virusinaktiverte, batchprosesserte produktene som ligger pakket i enkelt esker/kartonger, kreves ikke at den enkelte flaske pakkes ut og inspiseres av blodbanken/transfusjonsenheten. 8.4 Erytrocyttkonsentrater som følger pasient Dersom man får oversendt erytrocyttkonsentrater med en pasient fra et annet sykehus, skal det foreligge dokumentasjon for at disse enhetene er forlikt til angjeldende pasient. Dersom slik dokumentasjon ikke foreligger, skal man utføre forlikelighetstester eller tilsvarende, selv om slik testing er utført ved det oversendende sykehus. Side 43 av 84

44 8.5 Kjøp av blodkomponenter Ved kjøp av blodkomponenter skal det foreligge dokumentasjon av ABO og Rh(D) typing før komponenten tas i bruk. Dokumentasjon av negativ virustesting (anti-hiv, anti-hcv og HBsAg) må også foreligge. Blod og blodkomponenter som innføres til Norge skal være testet i samsvar med kravene i blodforskriften. Side 44 av 84

45 9 Transfusjoner 9.1 Generelle rutiner ved transfusjoner Transfusjon av blodkomponenter og -produkter skal bare gis etter rekvirering fra lege. Transfusjon skal utføres av lege eller sykepleier. Den som utfører transfusjonen er ansvarlig for at kontrollrutiner følges og at transfusjonen blir registrert i pasientens journal. Journalen bør dessuten inneholde dokumentasjon av blodkomponent og -produkt, indikasjon, effekt og eventuelle komplikasjoner. Det anbefales et elektronisk system for å sikre identitet og korrekt merking ved prøvetaking og for å sikre at rett enhet gis til rett pasient ved transfusjon. Umiddelbart før transfusjonen skal pasientens identitet kontrolleres mot navn og fødselsnummer (11 siffer) på blodkomponentposen eller følgeseddel. Hvis blodmottaker kan gjøre rede for seg identifiseres han/hun ved at navn og fødselsdato oppgis av blodmottakeren selv. Dette skal kontrolleres mot følgeseddel. Deretter skal den som utfører transfusjonen kontrollere navn og fødselsnummer på identifikasjonsarmbåndet mot følgeseddelen. Ved transfusjon til polikliniske pasienter uten identifikasjonsarmbånd kan pasienten identifisere seg med førerkort, bankkort eller lignende. Dersom pasienten ikke kan vise legitimasjon må identiteten bekreftes av en som kjenner pasienten. Kontroller tappenummer på blodkomponentposen med tappenummer på følgeseddelen. Kontroller ABO og Rh(D) typen på blodkomponentposen og følgeseddel mot transfusjonsarket i pasientens journal. Ved transfusjon av industrielt fremstilte plasmaprodukter kan følgende rutiner følges: o Umiddelbart før transfusjonen skal pasientens identitet kontrolleres mot navn og fødselsnummer (11 siffer) på følgeseddelen. Pasienten identifiseres ved at han sier navn og fødselsdato og at den som utfører transfusjonen leser på identifikasjonsarmbåndet. o o Kontroller batchnummer på posen/flasken mot batchnummer på følgeseddelen. For Octaplas: Kontroller at blodtypen (ABO) på posen er forlikelig med blodtypen i pasientens journal Overvåking av pasienten Under transfusjonen skal pasienten observeres nøye. Dette er spesielt viktig de første 15 minuttene av transfusjonen. Det anbefales at blodtrykk og temperatur måles før og etter transfusjon Oppbevaring/holdbarhet Blodkomponenter skal lagres under optimale betingelser til umiddelbart før de skal transfunderes. Erytrocyttkonsentrater skal oppbevares i blodbankskap eller temperaturkontrollert og isolert kjøletransportkasse. Trombocyttkonsentrat lagres i trombocyttinkubatorskap. Trombocyttkonsentrat skal ikke nedkjøles. Plasma lagres i fryseskap, og tines like før bruk. Erytrocyttkonsentrater som har stått i romtemperatur mer enn 15 min., eller som har gitt utslag på temperaturindikator, skal ikke settes tilbake i blodbankskap. Når et slikt erytrocyttkonsentrat returneres til blodbanken/transfusjonsenheten, skal det enten kasseres eller brukes innen 6 timer Transfusjonshastighet En erytrocyttransfusjon bør være avsluttet innen 4 timer etter at transfusjonen startet. Side 45 av 84

46 En plasmatransfusjon bør være avsluttet innen 2 timer etter at transfusjonen startet. En trombocyttransfusjon bør være avsluttet innen 2 timer etter at transfusjonen startet Transfusjonssett Både erytrocyttkonsentrater, trombocyttkonsentrater og plasma skal transfunderes gjennom transfusjonssett med standard blodfilter. Veiledende porestørrelse er μm og formålet er fjerning av koagler og presipitater. Til trombocyttkonsentrater skal en alltid bruke nytt sett, men flere trombocyttkonsentrater kan gis gjennom samme sett. Til erytrocyttkonsentrater og plasma kan en bruke transfusjonssett som er brukt til andre blodkomponenter. Brukstiden må ikke overstige 6 timer. Til virusinaktiverte plasmaprodukter annet enn Octaplas, kan man bruke infusjonssett med mer finmaskede filtre Blodvarmer Blodvarmer bør brukes ved rask infusjon av massive blodmengder og ved infusjon av store mengder blod gjennom sentralvenøst kateter. Transfusjonsenheten bør dessuten anbefale bruk av blodvarmer i spesielle tilfeller der pasienten har kuldeantistoffer. Det skal brukes godkjent og kvalitetssikret blodvarmer Tilblanding av medikamenter/infusjonsvæsker Medikamenter og infusjonsvæsker må ikke tilsettes eller gis i samme transfusjonssett som erytrocytt-, trombocyttkonsentrater og plasma. Det eneste unntaket er 0,9 % NaCl. Virusinaktiverte, batchprosesserte plasmaprodukter som f.eks Octagam skal ikke tilsettes andre legemidler og infusjonsvæsker «Kriseblod» («Beredskapsblod») Se Registerføring av transfusjon med batchprosesserte, virusinaktiverte plasmakomponenter/-produkter Transfusjoner med batchprosesserte virusinaktiverte plasmaprodukter skal registreres i pasientjournal (Referanse 6). 9.2 Tilbakemelding til blodbanken/transfusjonsenheten etter transfusjoner Etter avsluttet transfusjon skal blodbanken/transfusjonsenheten ha tilbakemelding om transfusjonsforløpet. Side 46 av 84

47 Transfusjonen skal dokumenteres i pasientens journal. Den som er ansvarlig for transfusjonen (rekvirerende lege) er også ansvarlig for dokumentasjonen. Dokumentasjonen skal vanligvis minst inneholde indikasjon og effekt, i tillegg til dokumentasjon av transfusjonsdato, produkt og tappenummer. Blodkomponenter og -produkter som ikke brukes skal alltid returneres til blodbanken/transfusjonsenheten. Ved transfusjonskomplikasjoner eller mistanke om transfusjonskomplikasjoner, mangel på forventet effekt av blodet, uønskede hendelser og/eller nesten-uhell skal blodbanken/transfusjonsenheten informeres. Se også punkt 1.2.4, Hemovigilans. Transfusjonsreaksjoner Ved alvorlige transfusjonsreaksjoner må transfusjonen straks avbrytes. Ved milde transfusjonsreaksjoner avgjør behandlende lege om transfusjonen skal stanses eller restartes. Den som er ansvarlig for transfusjonen (rekvirerende lege) er også ansvarlig for utredning, behandling og dokumentasjonen av en eventuell transfusjonsreaksjon. Alvorlige transfusjonsreaksjoner skal undersøkes av blodbanken/transfusjonsenheten for om mulig å finne årsaken og veilede i behandlingen. Ved milde transfusjonsreaksjoner der det ikke er mistanke om hemolyse kan behandlende lege avgjøre at blodbanken ikke behøver å gjøre en serologisk utredning. Ny transfusjon bør vanligvis ikke påbegynnes før utredningen av transfusjonsreaksjonen er avsluttet. Det er behandlende lege som avgjør om ny transfusjon må påbegynnes før utredningen er avsluttet. Ved utredning av transfusjonsreaksjon sendes følgende straks til blodbanken/transfusjonsenheten: Blodprøve av pasienten (10 ml EDTA-blod) tatt raskt etter at transfusjonsreaksjonen startet. Resten av alle aktuelle blodkomponentposer/-produkter, transfusjonssett og pilotglass. Nøyaktig beskrivelse av transfusjonsreaksjonen (Hvilke enheter er gitt til hvilke tidspunkter? Når startet reaksjonen? Symptomer?). Utredning av transfusjonsreaksjoner Hemolytiske transfusjonsreaksjoner Direkte antiglobulintest på prøve tatt etter transfusjon. Dersom den er positiv, må den også gjøres på prøve tatt før transfusjonen. ABO og Rh(D) typing av pasienten i prøver tatt før og etter transfusjon, samt typing av blodet (prøve tatt fra slangestussen) som pasienten har reagert på. Forlik (enkelt og utvidet) med prøve tatt før og etter transfusjonen. Inspeksjon av prøvene med tanke på hemolyse. Bakteriologisk undersøkelse av blodkomponenten som gav reaksjon. Antistoffscreening på prøve tatt før og etter transfusjonen. Undersøkelse av hemolyseparametre i blod og urin. Side 47 av 84

48 Hos pasient med tidligere kjent irregulært blodtypeantistoff skal blodet som pasienten har reagert på kontrolltypes på det aktuelle antigen Febrile eller allergiske reaksjoner Fastslå om mulig årsaken, og prøv å unngå denne. Fastslå med sikkerhet at det ikke dreier seg om en uforlikelighet. Hvis ingen sikker årsak kan finnes: Blodkomponenten transfunderes langsomt og under stadig overvåking Premedikasjon med antihistamin og/eller steroider kan vurderes Vaskede cellulære produkter bør vurderes ved alvorlige allergiske reaksjoner Andre alvorlige transfusjonsreaksjoner Utredning bør skje ved et samarbeid mellom behandlende lege og blodbanken/transfusjonsenheten. Dette gjelder for eksempel: Transfusjonsrelatert overbelastning av kretsløpet, transfusjonsrelatert akutt lungeskade (TRALI), posttransfusjonspurpura, transfusjonsrelatert transplantat mot vertsykdom (TR-GVHD) og mistanke om smitteoverføring. Ved behov konsulteres spesialist i immunologi og transfusjonsmedisin og spesialist i mikrobiologi. 9.3 Blodoverføring mot pasientens vilje I lov av 2. juli 1999 nr. 64 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) 4-9, står følgende: 4-9 Pasientens rett til å nekte helsehjelp i særlige situasjoner Pasienten har på grunn av alvorlig overbevisning rett til å nekte å motta blod eller blodprodukter eller til å nekte å avbryte en pågående sultestreik. En døende pasient har rett til å motsette seg livsforlengende behandling. Er en døende pasient ute av stand til å formidle et behandlingsønske, skal helsepersonellet unnlate å gi helsehjelp dersom pasientens nærmeste pårørende tilkjennegir tilsvarende ønsker, og helsepersonellet etter en selvstendig vurdering finner at dette også er pasientens ønske og at ønsket åpenbart bør respekteres. Helsepersonell må forsikre seg om at pasient som nevnt i første og annet ledd er myndig, og at vedkommende er gitt tilfredsstillende informasjon og har forstått konsekvensene for egen helse ved behandlingsnektelsen. I henhold til pasientrettighetsloven 4-9 kan altså pasienten på visse vilkår "oppheve" nødrett som grunnlag for å yte helsehjelp. Helsepersonellet må alltid foreta en selvstendig vurdering selv om pårørende har gitt uttrykk for sin oppfatning. For mer informasjon se Rundskriv IS-12/2004 s Side 48 av 84

49 10 Blodtypeserologiske undersøkelser hos gravide 10.1 Generelt Alle gravide skal undersøkes blodtypeserologisk. Hensikten med undersøkelsen er: Å finne Rh(D) negative gravide slik at disse kan få særlig overvåking med henblikk på tidlig påvisning av immunisering med dannelse av IgG anti-d og utvikling av hemolytisk sykdom hos fosteret, profylakse med anti-d ved abort, inngrep under svangerskapet, eller hvis de føder Rh(D) positivt barn. Å påvise andre irregulære blodtypeantistoffer med potensiell betydning for barnet. Screening og eventuelle kontrollprøver skal utføres med lavione antiglobulinteknikk eller med teknikk av tilsvarende sensitivitet. Man skal bruke et panel av celler som dekker alle de klinisk viktige antigener. Rh(C, D, E, c, e), Fy(a, b), Jk(a, b) og MNSs-antigenene bør være homozygot forekommende på minst en av cellene. Dersom det påvises antistoff hos den gravide, skal man forsøke å identifisere det. Dersom antistoffet kan ha betydning for fosteret, skal det titreres, og det skal meldes til den gravides lege så snart som mulig Minstekrav Alle gravide Ved første svangerskapskontroll: Rh(D) typing. Man skal ikke bruke anti-d reagens som påviser variant Rh(D) VI. Screening på irregulære blodtypeantistoffer. Hos Rh(D) positive gravide som ikke har irregulære blodtypeantistoffer, utføres ikke flere undersøkelser Rh(D) negative gravide 32. uke: Screening på irregulære blodtypeantistoffer. 36. uke: Screening på irregulære blodtypeantistoffer Gravide med irregulært blodtypeantistoff Kontrollprøver tas i svangersskapsuke hvis antistoff er påvist i 1. trimester. Senere kontrollprøver tas hver 4. uke og/eller i samråd med spesialist i gynekologi og obstetrikk. Dersom antistoffet kan ha betydning for fosteret, skal det titreres med lavione antiglobulinteknikk Side 49 av 84

50 eller med teknikk av tilsvarende sensitivitet. Etter titrering fryses serum-/plasmaprøven ned for senere bruk. Påvisning av titerstigning er viktig. Dette gjøres ved å parallelltitrere den aktuelle prøven sammen med forrige prøve Eventuelle tilleggsundersøkelser ABO typing Rh(D)-typing av nyfødte med Rh(D) negative mødre I de tilfellene der nyfødte Rh(D) types utelukkende med henblikk på å gi Rh(D) negative mødre Rh-profylakse, bør Rh(D)-typingen utføres med anti-d reagens som påviser svak D egenskap og variant Rh(D) VI (oppsatt med indirekte antiglobulinteknikk eller ev. tilsvarende følsom teknikk).8 Side 50 av 84

51 Vedlegg 1. Sykdommer etc. Vedlegget er ment som en hjelp for den personen som skal vurdere den potensielle blodgivers sykehistorie. I dette vedlegget omtales en rekke sykdommer som ikke står spesielt nevnt i retningslinjenes kapittel 2. Spesielt for disse sykdommene må det være rom for skjønnsmessige vurderinger. ABORT AKUPUNKTUR ALTERNATIV MEDISIN ALKOHOL ALLERGI Se punkt 2.1.9, Svangerskap. Årsaken til at blodgiveren har fått akupunkturbehandling er viktig. Dersom årsaken er av slik art at den i seg selv ikke har betydning for blodgivningen gjelder følgende regel: Hvis utført av autorisert helsepersonell i Norge og med sterile nåler: Kan gi. Hvis ikke: Karantene i minimum 6 måneder. Se alternativ medisin. Akupunkturnåler som skal sitte til de faller ut: Kan gi når nålen har falt ut og såret har grodd. Grunnsykdom må vurderes. Se beruselse. Personer med alvorlig allergisk sykdom, skal ikke være blodgivere. Personer med høysnue og lettere allergi av annen type kan gi når de ikke har plager. Dette gjelder også om de bruker moderate doser antihistaminer, nesespray og øyedråper. Pollenallergikere har ofte lokale reaksjoner i munnslimhinnene/svelg på visse fødemidler som nøtter og epler. Dette er ikke til hinder for blodgivning. Under desensibilisering skal man vente med å gi blod til 72 timer etter siste injeksjon. Personer med alvorlig medikamentog/eller fødemiddelallergi skal ikke være blodgivere. Med alvorlige reaksjoner menes uttalt elveblest eller anafylaksi. Side 51 av 84

52 Elveblest/urtikaria: Tilfeldig utbrudd uten kjent utløsende årsak: Vente til 4 uker etter at utslettet er borte. Medikamenter ved allergi og astma: Antihistaminer: Kan gi. Se også Vedlegg 2, ATC nr. R03. Kortisonpreparater i sprøyte eller tabletter: Kan ikke gi. Vente til 14 dager etter siste dose. Antiastmatiske midler: Kan ikke gi ved bruk av tabletter. Kan gi ved bruk av spray, hvis symptomfri (adrenergika og glukokortikoider). Vurderes av lege. «Allergivaksine»: Desensibilisering: Vent 72 timer. ANEMI Skal ikke gi blod. Se punkt 2.1.6, Hemoglobin. ANOREKSI, BULIMI ANTABUS- KAPSEL ASTMA AUTOIMMUNE SYKDOMMER BECHTEREWS SYKDOM BELASTNINGS- SYKDOMMER Givning kan vurderes 2 år etter friskmelding. Kronisk alkoholisme utelukker fra blodgivning. Se allergi. Vurderes av lege. Se revmatiske sykdommer. Kroniske invalidiserende belastningssykdommer: Vanligvis ikke gi. Vurderes av lege. Akutte sene- og muskelplager: Kan gi hvis de ellers er friske. Tas medisiner, bør blodgivning vurderes av lege. Side 52 av 84

53 BERUSELSE Tydelig berusede personer skal ikke tappes, dels pga den økte risiko for ulykker/skader etter tapping, dels fordi vi ikke kan forvente korrekte opplysninger. Moderate alkoholinntak, uten tydelig beruselse: Kan gi. Kronisk alkoholisme: Skal ikke gi. Se narkotika. BESVIMELSE Se BIHULE- Se infeksjonssykdommer. BETENNELSE BLOD- TRANSFUSJON BLODTRYKK, PULS BLODTYPE- ANTISTOFF BORRELIOSE BRENNKOPPER BRONKITT BRUCELLOSE BUSSJÅFØR CANCER CELLE- FORANDRINGE R PÅ LIVMOR- HALSEN COMMOTIO DESENSIBILI- SERING Obs. grunnlidelse. Se punkt og Se punkt 2.1.4, Blodtrykk og 2.1.5, Puls. Se punkt 3.4, Antistoffundersøkelse. Se flåttbitt. Se infeksjonssykdommer. Kronisk bronkitt: Ikke gi. Akutt bronkitt: 14 dagers karantene. Se infeksjonssykdommer. Utelukkes fra blodgivning i minimum 2 år etter datoen for full klinisk helbredelse. Se punkt Se farlig arbeid/hobby. Se kreft. Ved utført konisering eller slyngebehandling kan giveren gi etter 1 måned dersom oppfølging ikke er nødvendig. Ved carcinoma in situ: Kan gi ett år etter konisering dersom alle kontroller har vært normale. Se hjernerystelse. Se allergi. Side 53 av 84

54 DIABETES DIARÉ DYKKERE EKSEM ELVEBLEST ENDOKRINE SYKDOMMER ENDOSKOPI EPILEPSI FARLIG ARBEID/HOBBY FEBER 38 C FETTKUL FIBROMYALGI FLYGERE Se stoffskiftesykdommer. Se infeksjonssykdommer. Se farlig arbeid/hobby. Se hudsykdommer. Se allergi. Se stoffskiftesykdommer. Dersom undersøkelsen utføres med fleksibelt instrument: Utelukkelse i 6 måneder, med mindre negativ HCV RNA test foreligger (i så fall 4 måneders utelukkelse). Vanligvis permanent utelukkelse. Unntak er personer som har vært anfallsfri i minst 3 år uten bruk av medisiner. Vurderes av lege. Etter givningen bør det gå minst 12 timer før giver vender tilbake til slik virksomhet. Dette gjelder f.eks. flygere, buss- og togførere, kranførere, fjellklatrere, folk som ferdes på stiger og stillaser, og dykkere. Denne informasjonen må gis til giverne ved nyregistrering. En del yrker og hobbyer har egne regler for blodgivning. Dersom disse er forskjellige fra regelen over, er det strengeste regel som gjelder. 2 ukers karantene etter frisk. Fjernet lipom: Kan gi. Hvis det er tatt histologisk prøve pga. mistanke om annen tilstand enn lipom, avvente svar. Kan gi. Se farlig arbeid/hobby. Side 54 av 84

55 FLÅTTBITT FORKJØLELSE FØFLEKK GALLESTEN GAMMA- GLOBULINER GASTRO- ENTERITT GASTROSCOPI GIKTFEBER GONORÉ GRAVIDITET GULSOTT HALSESYKE HELVETESILD HEMOGLOBIN HEMO- KROMATOSE 4 ukers karantene. Vær oppmerksom på rødhet og hevelse rundt bittet. 6 måneders karantene etter adekvat behandling dersom påvist/mistanke om borreliose. Dette dekker også fare for smitte med TBE: Se insektstikk. Se infeksjonssykdommer. Fjerning av føflekk: Kan gi hvis den histologiske diagnose ikke viser malignitet. Malignt melanom: skal ikke gi Basalcellecarcinom: Se kreft. Er blodgiver under utredning av lege for eventuell operasjon: Ikke gi. Reiseprofylakse: Vent 1 døgn etter injeksjon. Se infeksjonssykdommer. Se ENDOSCOPI Karantene i 2 år etter avsluttet behandling. Etterkontroll med henblikk på hjertesykdom må vise normale forhold før donor kan gi. Vurderes av lege. Se infeksjonssykdommer. Se punkt 2.1.9, Svangerskap. Se punkt om hepatitt. Se infeksjonssykdommer. Se infeksjonssykdommer. Se punkt 2.1.6, Hemoglobin. Kan gi dersom leverprøver og eventuell leverbiopsi er normale. Ev. blodgivning bør imidlertid bare utføres dersom det finnes et kostnadsnøytralt alternativ for terapeutisk tapping. Side 55 av 84

56 HEMOROIDER Ved operasjon: Vent 1 måned. Vurderes av lege hvis blodgiver har ligget lenge i sykehus. HEPATITT Se punkt HERPES SIMPLEX 1 og 2 HIV-SMITTET (Hiv-positiv) HJERNE- RYSTELSE HJERTE/KAR- SYKDOMMER HORMONER HOMØOPATISK MEDISIN HTLV HUDKREFT Se infeksjonssykdommer. Aksepteres ikke som blodgivere. Det samme gjelder risikogruppene for AIDS. Disse står oppført på første side på spørreskjemaet for blodgivere. Se punkt 2.2.1, og Karenstid minst 2-4 uker avhengig av varighet av bevisstløshet og graden av senere hodepine og svimmelhet. Blodgiveren må føle seg helt frisk igjen før blodgivning. Personer med hjertesykdom, spesielt koronarlidelser inkludert angina pectoris, alvorlige arytmier, cerebrale karlidelser og personer som har hatt én arteriell eller to venøse tromboser, skal ikke gi. Påvist APC resistens, protein C- eller protein S- mangel ekskluderer ikke dersom giveren aldri har hatt trombose eller ikke bruker tromboseforebyggende medisin, men disse giverne bør ikke brukes som aferesegivere. Se også hypertensjon. Se stoffskiftesykdom. Se alternativ medisin. Utelukkes fra blodgivning dersom kliniske tegn, eller positiv test, på HTLV infeksjon. Se føflekk. Side 56 av 84

57 HUD- SYKDOMMER HULL I ØRENE HUNDEBITT, KATTEBITT HYPERTENSJO N HYPOTENSJON INFEKSJONS- SYKDOMMER Hvis giverens hud på det aktuelle innstikkssted er infisert eller eksematøs, skal vedkommende ikke gi blod. Givere med åpne eller infiserte sår skal ikke gi. Personer med kroniske hudsykdommer utbredt til store deler av kroppen, skal heller ikke gi. Dette gjelder også psoriasis. Moderate utbrudd av psoriasis og andre hudsykdommer som ikke gir generelle symptomer, diskvalifiserer ikke dersom det ikke benyttes medikamenter til innvortes bruk. Behandling av akne med tetracyklin eller erythromycin i lave doser: Kan gi. 6 måneders karantene med mindre bruk av sterile engangsnåler kan dokumenteres. Se PIERCING. Kan gi når såret er grodd og uten tegn til infeksjon. Personer med vedvarende blodtrykk ut over de grenser som er angitt under punkt 2.1.4, eller som behandles for hypertensjon, aksepteres ikke som blodgivere. Unntak for personer som bruker tiazider kan evt. gjøres av lege. Se punkt 2.1.4, Blodtrykk. Personer med kroniske infeksjoner skal ikke gi blod. Etter akutte infeksjoner skal giveren i alminnelighet ha karantene i 14 dager etter symptomfrihet eller eventuelt avsluttet antibiotikabehandling. Ved sikker eksponering for en infeksjonssykdom: Karantene i 2 uker ut over sykdommens inkubasjonstid. Inkubasjonstider ved noen infeksjoner: Røde hunder: dager. Smitterisiko fra 5 til 7 dager før sykdommen bryter ut til feber og utslett er forsvunnet. Side 57 av 84

58 Meslinger: dager. Smitterisiko fra 1 til 2 dager før sykdommen bryter ut, til feberen er forsvunnet. Skarlagensfeber: 2-3 dager. Smittsom i to dager etter påbegynt behandling. Vannkopper: dager. Stor smitterisiko fra 1 til 2 dager før sykdommen bryter ut, og så lenge nytt utslett kommer til. Kusma: dager. Smitterisiko 6 døgn før og 9 døgn etter hevelsen er oppstått. Sykdommer det ofte er spørsmål om: Bihulebetennelse, sinusitt, brennkopper, akutt bronkitt: Vent 2 uker etter at symptomfri og ferdig behandlet. Diaré/gastroenteritt: Vent 2 uker etter symptomfrihet. Etter alvorlig sykdom tre måneders karantene etter symptomfrihet. Forkjølelse: Ikke gi hvis feber, sår hals eller begynnende forkjølelse. Vente 1 uke etter at giveren er frisk. Hvis det har vært feber 38 C, vent 2 uker etter at frisk. Halsesyke: Personer med rød og hoven hals skal ikke gi. Vente 1 uke etter at donor er frisk. Hvis antibiotikabehandlet: Vent 2 uker etter endt behandling. Helvetesild/vannkopper: Kan gi blod 1 mnd etter full helbredelse. Hepatitt: Se punkt Herpes I og II: Ikke gi under utbrudd. Vent 14 dager etter at utslettet er borte. Kan gi i perioder uten utbrudd. Ved Herpes II må vedkommende vurderes med tanke på risikoadferd. Influensa og influensalignende sykdom: Vente 2 uker etter at giver er frisk. Side 58 av 84

59 Kjønnssykdommer som gonoré, klamydia, kjønnsvorter og andre: Vedkommende må vurderes med tanke på risikoadferd. Minimum 6 måneders karantene etter gjennomført behandling. Lues (syfilis): Utgår permanent. Mononukleose/kyssesyke: Vent 6 måneder etter erklært frisk. Osteomyelitt: 2 års karantene etter helbredelse. Toxoplasmose: Karantene 6 måneder etter at giver er frisk. Andre aktuelle oppslagsord: tropesykdommer, HTLV, HIV-smittet, tuberkulose, flåttbitt, brucellose, kala azar. INSEKTSTIKK KALA AZAR KARLIDELSER KNUTEROSEN KOLESTEROL KONTRAST- VÆSKE Vepse- og bistikk: Vent til neste dag hvis ingen komplikasjoner. Hvis komplikasjoner: vurdering av lege. For øvrig vente til hevelsen er borte og giveren er subjektivt frisk. Se også flåttbitt. Utgår permanent som blodgiver. Se hjerte/karsykdommer. Vurderes av lege. Hyperkolesterolemi: Kan vanligvis gi, dersom det ikke er hjerte/kar-sykdom. Kolesterolsenkende medikamenter: Kan vanligvis gi. Vurderes av lege. Avhenger av grunnsykdom. Vurderes av lege. Side 59 av 84

60 KORTISON KREFT KROPPS- BYGGERE KUSMA LIPOM LUES MAGESÅR Obs. grunnlidelse. Vurderes av lege. Felleskatalog: H02A. Kortisonbehandling av pollenallergi: Kan gi 14 dager etter avsluttet kur uten vurdering av lege. Hydrokortisoninjeksjoner for lokal behandling av vonde skuldre, knær ol.: Vente 14 dager. Blodgivere som har eller har hatt en malign sykdom skal ikke gi blod. Unntak er basalcellecarcinom: Kan gi etter vurdering av lege. Se celleforandringer mht. carcinoma in situ cervicis uteri. Utgår dersom de bruker legemidler som ikke er godkjent. Utgår dersom de har brukt veksthormon. Se infeksjonssykdommer. Se fettkul. Permanent utelukkelse. Personer med magesår skal ikke gi. Personer som har hatt magesår, men som ikke har vært behandlet med ventrikkelreseksjon, og som ikke lenger trenger behandling, kan gi. Bruk av syrenøytraliserende midler og midler som hemmer syreproduksjonen som brukes ved halsbrann, dyspepsi eller kardialgi: vurderes av lege. MALARIA Se punkt MENISK- OPERASJON MESLINGER MIGRENE Ukomplisert: Vent 4 uker. Ellers: Se operasjon. Se infeksjonssykdommer. Skal ikke gi hvis donor tar forebyggende medikament. Kan gi dagen etter korttidsbehandling med ergotaminpreparater (N02C A). Side 60 av 84

61 MONO- NUKLEOSE MRSA NARKOTIKA NATURMEDISIN NYRESTEIN NYRE- SYKDOMMER OPERASJONER OSTEOMYELITT PENICILLIN- ALLERGI 6 måneder etter rekonvalesens. Kontakt med personer som har påvist MRSA gir ikke karantene. Engangsbruk av injeksjon eller sniffing av kokain og andre narkotika som inntas gjennom neseslimhinnen utelukker permanent. Det samme gjelder vedvarende bruk av narkotiske midler som ikke injiseres eller sniffes. Sporadisk/engangs bruk av andre narkotiske midler: Godkjenning bare etter vurdering av lege, men minimum ett års karantene fra siste gangs bruk. Se alternativ medisin. Ikke gi hvis under utredning. Kronisk glomerulo- eller pyelonefritt: Permanent utelukkelse. Akutt glomerulonefritt: 5 års karantene etter full helbredelse. Akutt pyelonefritt: 14 dagers karantene etter full helbredelse og avsluttet antibiotikakur. Vanligvis 1-12 måneders karantene, men kan vurderes av lege. Det må tas hensyn til det enkelte tilfelles art og til forløpet av rekonvalesensen. Alltid minst 6 måneder karantene hvis vedkommende er transfundert. Se infeksjonssykdom. Se allergi. PIERCING Se punkt PLEURITT PODAGRA POLLEN- ALLERGI Vurderes av lege. Vurderes av lege. Se allergi. Side 61 av 84

62 POLYARTRITT POLYCYTEMIA VERA P-PILLER PSORIASIS PSYKISK AVVIK PULS REVMATISKE SYKDOMMER RINGORM ROTFYLLING RØDE HUNDER SENESKJEDE- BETENNELSE SILIKON- PROTESE SINUSITT SKABB SKARLAGENS- FEBER Se revmatiske sykdommer. Utelukkes permanent. Kan gi. Se hudsykdommer. En person som er klart psykisk avvikende, bør ikke aksepteres som giver bl.a. av hensyn til den tillit man må kunne ha til givers opplysninger om tidligere og nåværende helsetilstand. Se punkt 2.1.5, Puls. Personer med slike sykdommer, f.eks. lupus erythematosus, Bechterews sykdom og revmatoid artritt, skal ikke være blodgivere. Reiters syndrom: Karantenetid 6 måneder. Ved residiv: Permanent utelukkelse. Se sopp. Se tannbehandling. Se infeksjonssykdommer. Se belastningssykdommer. Kan gi. Se infeksjonssykdommer. Vent til to uker etter avsluttet behandling. Se infeksjonssykdom. Side 62 av 84

63 SLANKING, SLANKEMIDLER SOPP STERILISERING Legemidler for slanking: se vedlegg 2. Lokale hudinfeksjoner behandlet med salve/krem: Kan gi. Se hudsykdommer. Behandling med tabletter/vagitorier: 2 ukers karantene etter avsluttet kur. Se operasjon STIKKSKADE STOFFSKIFTE- SYKDOMMER Se Diabetes mellitus: Vanligvis permanent utelukkelse. Alltid utelukkelse ved insulinbruk. Myksødem og tyreotoksikose: Vanligvis permanent utelukkelse. Personer med velregulert hypotyreose vurderes av lege. Disse kan som oftest aksepteres som givere. Hormonpreparater: Obs. grunnsykdom. Veksthormon fremstilt fra humant vev: Permanent utelukkelse. Personer på substitusjonsbehandling med kjønnshormoner kan ofte aksepteres som blodgivere. Vurderes av lege. STRUMA SVANGERSKAP SYFILIS SYKEMELDING SÅR TANN- BEHANDLING Se stoffskiftesykdom. Se punkt 2.1.9, Svangerskap. Permanent utelukkelse. Vurderes av lege. Givere med åpne eller infiserte sår skal ikke gi. Enkel tannbehandling: Vent 24 timer. Rotfylling: Vent 1 uke etter avsluttet behandling. Tannkjøttbehandling: Se operasjoner. Abscesser og infeksjoner: 14 dager etter full heling. Ukomplisert tannekstraksjon: 1 ukes karantene. Tannkjøttoperasjon: Karantene i 14 dager etter at betennelsen er borte. Side 63 av 84

64 TARM- SYKDOMMER Kronisk inflammatorisk tarmsykdom (Morbus Crohn, Ulcerøs kolitt): Ikke gi. Ved cøliaki: kan aksepteres som giver hvis full symptomfrihet på diett. TATOVERING Se punkt THYROXIN TOXOPLASMOS E TRANSFUSJON TROPE- SYKDOMMER Se stoffskiftesykdommer. Se infeksjonssykdommer. Obs. grunnlidelse. Se punkt og Se punkt 2.2.1, punkt og Personer som har hatt amøbedysenteri kan godtas dersom behandlingen har vært adekvat. Personer som har hatt febris recurrens, kan gi 2 år etter helbredelse. Alle blodbanker bør ha en liste og et kart over land og områder med fare for malariasmitte, for eksempel nyeste utgave av International travel and health. Vaccination requirements and health advice fra WHO. TUBERKULOSE UFØRETRYGD ULCUS VENTRICULI URTIKARIA VANNKOPPER VEKT VENTRIKKEL- RESEKSJON VEPSESTIKK Utelukkelse i 2 år etter at vedkommende er erklært frisk og arbeidsdyktig. Se sykemelding. Se magesår. Se allergi. Se infeksjonssykdom. Minst 50 kg. Eventuelle unntak vurderes av lege. Se magesår. Se insektstikk. Side 64 av 84

65 ØYEDRÅPER Øyedråper for konjunktivitt (antibiotika): 1 ukes karantene etter symptomfrihet. Øyedråper for allergi: Kan gi dersom symptomfri. Se ALLERGI. Øyedråper for grønn stær: Ikke gi. Unntak kan gjøres av lege. Side 65 av 84

66 Vedlegg 2. Legemidler Vedlegget er ment som en hjelp for den personen som evaluerer den potensielle blodgivers sykehistorie. Ved tvilstilfeller skal lege med medisinsk faglig ansvar, eller spesialist i immunologi og transfusjonsmedisin konsulteres før blodgiveren tappes. Felleskatalogen bør foreligge som oppslagsbok i blodbanken. Personalet bør være opplært i bruk av den. Dersom en blodgiver bruker legemidler, er det tre ting man bør tenke på: 1. Har blodgiveren en sykdom som gjør at han ikke tåler å gi blod? Eksempel: Angina pectoris. 2. Har blodgiveren en sykdom som kan overføres med blod? Eksempel: Infeksjon. 3. Kan legemidlet blodgiveren tar være skadelig for blodmottakeren? a. Noen legemidler er særlig toksiske, f.eks. cytostatika. b. Noen legemidler har særlig konsekvens for hemostasen, f.eks. acetylsalisylsyre. c. Noen legemidler har stort bivirkningspotensiale, f.eks. litium, antidepressiva/nevroleptika. d. Antiinfektiva kan ha konsekvenser for resistens, økologi etc. Dosen og toksisiteten av legemidlet er av betydning. Preparater som ikke finnes i Felleskatalogen aksepteres som hovedregel ikke. Generelt bør det gå 2 uker fra blodgiveren slutter med et legemiddel til han kan gi. For noen legemidler med lang halveringstid og mulig teratogen effekt gjelder strengere regler: Roaccutan (isotretionin) Står ikke lenger i Felleskatalogen. Vente 3 måneder. Tigason (Etretinat) Står ikke lenger i Felleskatalogen. Permanent avregistrering. Neotigason (Acitretin) ATC-nummer D05B B02: Vente 2 år etter avsluttet behandling. Proscar (finasterid) ATC-nummer G04C B01: Vente 3 måneder. Dersom det oppstår tvil, skal lege konsulteres. Reglene gjelder både fullblodgivere og aferesegivere om ikke annet er angitt. Legemidler som ikke er tillatt i blodgiversammenheng. NB! Det at et legemiddel ikke står oppført i listen nedenfor betyr ikke at det er godkjent. Alle legemidler som blodgiveren bruker skal vurderes nøye etter prinsippene gitt over. Listen er basert på Felleskatalogen Gruppe A FORDØYELSESORGANER OG STOFFSKIFTE A01 A C Avhengig av indikasjon. A02B Avhengig av indikasjonen. Avgjøres av lege. Ved tvil vent i 2 uker etter avsluttet behandling. A07 Ikke tillatt p.g.a. grunnsykdommen. Vent 2 uker etter avsluttet behandling. Side 66 av 84

67 A07E A08 A10 A14 Ikke tillatt p.g.a. grunnsykdommen. Ikke tillatt p.g.a. manglende erfaring med blodgivning. Ikke tillatt p.g.a. grunnsykdommen. Ikke tillatt p.g.a. grunnsykdommen. Gruppe B BLOD OG BLODDANNENDE ORGANER B01 Ikke tillatt p.g.a. grunnsykdommen. B02A Ikke tillatt p.g.a. grunnsykdommen. B02B Ikke tillatt p.g.a. grunnsykdommen. B03B Ikke tillatt p.g.a. grunnsykdommen. B03X Ikke tillatt p.g.a. grunnsykdommen. B05 Ikke tillatt p.g.a. grunnsykdommen. B06 Ikke tillatt p.g.a grunnsykdommen. Gruppe C HJERTE OG KRETSLØP C01 Ikke tillatt p.g.a grunnsykdommen. C02 Ikke tillatt p.g.a grunnsykdommen. C04 Ikke tillatt p.g.a grunnsykdommen. C07 Ikke tillatt ved kontinuerlig bruk. Ved tilfeldig bruk: Vent en uke. C08 Ikke tillatt p.g.a grunnsykdommen. C09 Ikke tillatt p.g.a grunnsykdommen. C10 Ikke tillatt p.g.a. grunnsykdommen. Ved profylaktisk bruk uten grunnsykdom: Kan gi. Gruppe D DERMATOLOGISKE MIDLER D01B Ikke tillatt p.g.a grunnsykdommen. Vent 2 uker etter avsluttet behandling. D05B A Ikke tillatt p.g.a grunnsykdommen. D05B B Ikke tillatt p.g.a grunnsykdommen. Vent 2 år etter avsluttet behandling. D06 Ikke tillatt p.g.a grunnsykdommen. D07B Ikke tillatt p.g.a. grunnsykdommen. D07C Ikke tillatt p.g.a grunnsykdommen. Gruppe G UROGENITALSYSTEM OG KJØNNSHORMONER G01 Ikke tillatt p.g.a grunnsykdommen. Vent 2 uker etter avsluttet behandling. G02A Ikke tillatt p.g.a grunnsykdommen. Side 67 av 84

68 G02B G02C G03C G03G G03H G03X G04B E G04C A G04C B Obs grunnsykdommen. Vurderes av lege. Ikke tillatt p.g.a grunnsykdommen. Ikke tillatt hos menn. Ikke tillatt p.g.a årsaken til bruk. Obs grunnsykdommen. Vurderes av lege. Obs grunnsykdommen. Vurderes av lege. Vente 12 timer etter inntak. Ikke tillatt p.g.a risiko for synkope. Vent 3 måneder etter inntak. Gruppe H HORMONER TIL SYSTEMISK BRUK, EKSKL. KJØNNSHORMONER. H01 Ikke tillatt p.g.a grunnsykdommen. H02 Ikke tillatt p.g.a grunnsykdommen. H03B Ikke tillatt p.g.a grunnsykdommen. H04 Ikke tillatt p.g.a grunnsykdommen. H05 Ikke tillatt p.g.a grunnsykdommen. Gruppe J ANTIINFEKTIVA TIL SYSTEMISK BRUK. J01 Ikke tillatt p.g.a grunnsykdommen. Vent 2 uker etter avsluttet behandling. Unntatt J01A A og J01F A01 i lave doser for akne. J02 Ikke tillatt p.g.a grunnsykdommen. J04 Ikke tillatt p.g.a grunnsykdommen. J05 Ikke tillatt p.g.a grunnsykdommen. J06 Se Retningslinjene og vedlegg 3. Vaksiner og immunglobuliner. Blodgivere som får immunsera eller immunglobuliner skal vanligvis vente 6 måneder før de kan gi. J06B A01 Gammaglobulin. Kun godkjent dersom brukt som reiseprofylakse og blodgivningen skjer før reisen. Se vedlegg 3. Vaksiner og immunglobuliner. J07 Se retningslinjene og Vedlegg 3. Vaksiner og immunglobuliner. Gruppe L ANTINEOPLASTISKE OG IMMUNOSUPPRESSIVE MIDLER. L Ikke tillatt p.g.a grunnsykdommen. Side 68 av 84

69 Gruppe M MUSKLER OG SKJELETT. M01A Ikke tillatt ved kontinuerlig bruk. Ved sporadisk bruk skal blodgivere som har tatt slikt medikament for mindre enn 5 dager siden ikke gi blod til trombocyttholdige komponenter. Obs. grunnlidelse. M01C Ikke tillatt p.g.a grunnsykdommen. M03A Ikke tillatt p.g.a. grunnsykdommen. M03B Ikke tillatt ved kontinuerlig bruk. M04 Ikke tillatt p.g.a grunnsykdommen. Podagra vurderes av lege. M05 Ikke tillatt p.g.a grunnsykdommen. Gruppe N NERVESYSTEMET. N02A Ikke tillatt p.g.a grunnsykdommen. Sporadisk bruk: Vurder grunnsykdommen. N02B A Ikke tillatt ved kontinuerlig bruk. Blodgivere som har tatt slikt medikament for mindre enn 5 dager siden skal ikke gi blod til blodplatekomponenter. Obs grunnlidelse. N02B B Ikke tillatt ved kontinuerlig bruk. Ved sporadisk bruk; vent en uke. Ved smådoser (1 tabl.): kan gi. N02B E Ikke tillatt ved kontinuerlig bruk. Paracetamol: Ved sporadisk bruk: kan gi. Trombocyttene kan også brukes. N02C Ikke tillatt ved kontinuerlig bruk. Ved sporadisk bruk vent 1 uke. Unntak: Vent en dag etter sporadisk bruk av N02C A. N03 Ikke tillatt p.g.a grunnsykdommen. N04 Ikke tillatt p.g.a grunnsykdommen N05A Grunnlidelsen er avgjørende. Lave eller moderate doser ved lette nevrotiske og nevrasteniske tilstander utelukker ikke. N05B Ved kontinuerlig bruk: vurderes av lege. Sporadisk: kan gi. N05C Ved kontinuerlig bruk: vurderes av lege. Sporadisk: kan gi. N06A Vurderes av lege. Dose og grunnsykdom er av betydning. N06B Ikke tillatt p.g.a grunnsykdommen. N06D Ikke tillatt p.g.a grunnsykdommen. N07A Ikke tillatt p.g.a grunnsykdommen. Side 69 av 84

70 N07B A01 N07B A02 N07B B N07B C N07X Kan gi. Vent 1 uke. Ikke tillatt p.g.a. grunnsykdommen. Ikke tillatt p.g.a. grunnsykdommen. Ikke tillatt p.g.a. grunnsykdommen. Gruppe P ANTIPARASITÆRE MIDLER. P01 Ikke tillatt p.g.a grunnsykdommen. P02 Ikke tillatt p.g.a grunnsykdommen. Gruppe R RESPIRASJONSORGANER. R01 Vurder grunnlidelsen. R03 Spraybehandling: kan vanligvis gi hvis symptomfri. Systemisk behandling: utgår p.g.a grunnsykdommen. R05 Ikke tillatt p.g.a. grunnsykdommen. R06 Kan gi når symptomfri. R07 Ikke tillatt p.g.a. grunnsykdommen. Gruppe S SANSEORGANER. S01A Ikke tillatt p.g.a grunnsykdommen. S01B Vurderes av lege. S01C Vurderes av lege. S01E Ikke tillatt fordi det kan være nødvendig å gi atropin ved synkope og pasienter med glaukom skal ikke ha atropin. S01F Vurderes av lege. S01G Kan gi hvis asymptomatisk. S01H Vurderes av lege. S02 Ikke tillatt p.g.a. grunnsykdommen. S03 Ikke tillatt p.g.a. grunnsykdommen. Gruppe V VARIA. V Som hovedregel ikke tillatt p.g.a grunnsykdommen. Vurderes av lege. Side 70 av 84

71 Vedlegg 3. Vaksiner og immunglobuliner Vedlegget er ment som en hjelp for den personen som skal vurdere den potensielle blodgivers sykehistorie. Hovedprinsippet er at inokulasjon med drepte virus, bakterier eller toksoid normalt ikke medfører karantene dersom blodgiveren er frisk. Inokulasjon med levende, svekkede agens medfører karantene i 4 uker. Blodgivere som har fått immunsera eller immunglobuliner skal vanligvis vente 6 måneder før de kan gi (Se punkt 2.2.4). Blodgiveren skal være symptomfri ved tapping. VAKSINE Allergivaksine (desensibilisering) BCG vaksine Difteri vaksine Encephalitt, japansk vaksine Flekktyfus vaksine Gammaglobulinsprøyte brukt som reiseprofylakse Gulfeber vaksine Gulsott/hepatitt vaksine Haemophilus influenzae B vaksine Hepatitt A vaksine Hepatitt A og B vaksine Hepatitt B vaksine Hepatitt B immunglobulin HPV vaksine Influensa vaksine Japansk encephalitt vaksine Kikhoste vaksine Koppevaksine Kolera vaksine KARANTENE 3 dager. 4 uker. Vaksinasjonsstedet skal være lukket. Ingen, hvis frisk. Ingen, hvis frisk. Ingen, hvis frisk. 1 dag, andre indikasjoner 6 mnd. 4 uker. Ingen, hvis frisk og hvis det ikke har forekommet eksponering. Ingen, hvis frisk. Ingen, hvis frisk og hvis det ikke har forekommet eksponering. Ingen, hvis frisk og hvis det ikke har forekommet eksponering. Ingen, hvis frisk og hvis det ikke har forekommet eksponering. 6 mnd. Ingen, hvis frisk. Ingen, hvis frisk. Ingen, hvis frisk. Ingen, hvis frisk. 4 uker. Ingen, hvis frisk. Side 71 av 84

72 Kusma vaksine Lepra vaksine Meningokokk vaksine Meslinger vaksine Paratyfus vaksine Mantoux Pirquets reaksjon Pest vaksine Pneumokokk vaksine Polio vaksine sprøyte Polio vaksine per os Rabies vaksine Rabies vaksine etter dyrebitt Røde hunder vaksine Skogflått meningo-encephalitt vaksine Stivkrampe (tetanus) vaksine Stivkrampe (tetanus) serum Tuberkulintest Tuberkulose (BCG) Tyfoid feber vaksine, sprøyte Tyfoid feber vaksine per os (Vivotif) Vannkopper vaksine Vaksine mot helvetesild (Herpes zoster) 4 uker. 4 uker. Ingen, hvis frisk. 4 uker. Ingen, hvis frisk. Ingen, hvis frisk Ingen, hvis frisk. Ingen, hvis frisk. Ingen, hvis frisk. Ingen, hvis frisk. 4 uker. Ingen, hvis frisk. 1 år. 4 uker. Ingen, hvis frisk. Ingen, hvis frisk. 6 mnd. Ingen, hvis frisk 4 uker. Ingen, hvis frisk. 4 uker. 4 uker. 4 uker Side 72 av 84

73 Vedlegg 4. Opphold i utlandet I avsnitt er verdens land delt i åtte grupper, med angivelse av karantenebestemmelser. Tabellen nedenfor muliggjør oppslag på land alfabetisk. HIV forekomsten er oppgitt som andel i prosent av den voksne befolkning (alder 15 49) som er Hiv-smittes, basert på statistikk fra WHO 3. Hepatitt B forekomsten er gjengitt i hovedsak fra WHO s publikasjon International Travel and Health, Land Gruppe HIV Hepatitt B forekomst forekomst Afghanistan H Ikke oppgitt Albania B Ikke oppgitt Lav Algerie H 0,1 Amerikas forente stater, se USA Andorra A Antatt lav Antatt lav Angola G 3,9 Antigua og Barbuda F Ikke oppgitt Arabiske emirater, se De forente arabiske emirater Argentina E 0,7 Lav Armenia H 0,1 Aserbajdsjan H <0,1 Australia C 0,1 Lav Bahamas F 3 Bahrain H 0,2 Bangladesh H Ikke oppgitt Barbados F 1,5 Belarus, se Hviterussland Belgia A 0,2 Lav Belize F 2,4 Benin G 1,9 Bhutan H Ikke oppgitt Bolivia F 0,1 Bosnia-Hercegovina B <0,1 Botswana G 37,3 Brasil F 0,7 Brunei H <0,1 Bulgaria B <0,1 Burkina Faso G 4,2 Burma, se Myanmar Burundi G 6 Canada D 0,3 Lav Chile E 0,3 Lav Colombia F 0,7 Cook-øyene H Ikke oppgitt Costa Rica F 0, Side 73 av 84

74 Land Gruppe HIV Hepatitt B forekomst forekomst Cuba E 0,1 Lav Danmark A 0,2 Lav De forente arabiske emirater H Ikke oppgitt De forente stater, se USA Den demokratiske republikken Kongo G 4,2 Den dominikanske republikk F 1,7 Den sentralafrikanske republikk G 13,5 Djibouti G 2,9 Dominica F Ikke oppgitt Ecuador F 0,3 Egypt H <0,1 Ekvatorial-Guinea G Ikke oppgitt El Salvador F 0,7 Elfenbenskysten G 7 Emiratene, se De forente arabiske emirater Eritrea G 2,7 Estland B 1,1 Lav Etiopia G 4,4 Fiji H 0,1 Filippinene H <0,1 Finland A 0,1 Lav Forente arabiske emirater, se De forente arabiske emirater Frankrike A 0,4 Lav Gabon G 8,1 Gambia G 1,2 Georgia H 0,1 Ghana G 3,1 Grenada F Ikke oppgitt Guatemala F 1,1 Guinea-Bissau G Ikke oppgitt Guinea G 3,2 Guyana F 2,5 Haiti F 5,6 Hellas A 0,2 Lav Honduras F 1,8 Hong Kong H Hviterussland B Ikke oppgitt India H 0,9 Indonesia H 0,1 Irak H <0,1 Iran H 0,1 Irland A 0,1 Lav Island A 0,2 Lav Israel H 0,1 Italia A 0,5 Lav Jamaica F 1,2 Side 74 av 84

75 Land Gruppe HIV Hepatitt B forekomst forekomst Japan H 5 <0,1 Lav Jemen H 0,1 Jordan H <0,1 Kambodsja H 2,6 Kamerun G 6,9 Kapp Verde G Ikke oppgitt Kasakhstan H 0,2 Kenya G 6,7 Kina H 0,1 Kirgisistan H 0,1 Kiribati H Ikke oppgitt Komorene G Ikke oppgitt Kongo-Brazzaville, se Kongo Kongo-Kinshasa, se Den demokratiske republikken Kongo Kongo G 4,9 Kroatia A <0,1 Lav Kuwait H Ikke oppgitt Kypros B Ikke oppgitt Laos H 0,1 Latvia A 0,6 Lav Lesotho G 28,9 Libanon H 0,1 Liberia G 5,9 Libya H 0,3 Liechtenstein A Antatt lav Antatt lav Litauen A 0,1 Lav Luxembourg A 0,2 Lav Madagaskar G 1,7 Makedonia A <0,1 Lav Malawi G 14,2 Malaysia H 0,4 Maldivene H Ikke oppgitt Mali G 1,9 Malta A 0,2 Antatt lav Marokko H 0,1 Marshalløyene H Ikke oppgitt Martinique F Ikke oppgitt Mauritania G 0,6 Mauritius G Ikke oppgitt Mexico F 0,3 Mikronesiaføderasjonen H Ikke oppgitt Moldova B 0,2 Monaco A Antatt lav Antatt lav Mongolia H <0,1 5 Japan plasseres i gruppe H pga høy forekomst av hepatitt C. Side 75 av 84

76 Land Gruppe HIV Hepatitt B forekomst forekomst Mosambik G 12,2 Myanmar H 1,2 Namibia G 21,3 Nauru H Ikke oppgitt Nederland A 0,2 Lav Nepal H 0,5 New Zealand C 0,1 Lav Nicaragua F 0,2 Niger G 1,2 Nigeria G 5,4 Niue H Ikke oppgitt Nord-Korea H Ikke oppgitt Norge A 0,1 Lav Oman H 0,1 Pakistan H 0,1 Palau H Ikke oppgitt Panama F 0,9 Papua Ny-Guinea H 0,6 Paraguay F 0,5 Peru F 0,5 Polen A 0,1 Lav Portugal A 0,4 Lav Qatar H Ikke oppgitt Romania B <0,1 Russland B 1,1 Rwanda G 5,1 Saint Kitts og Nevis F Ikke oppgitt Saint Lucia F Ikke oppgitt Saint Vincent og Grenadinene F Ikke oppgitt Salomonøyene H Ikke oppgitt Samoa H Ikke oppgitt San Marino A Antatt lav Antatt lav Saudi-Arabia H Ikke oppgitt Senegal G 0,8 Sentralafrikanske republikk, se Den sentralafrikanske republikk Serbia og Montenegro B 0,2 Seychellene G Ikke oppgitt Sierra Leone G Ikke oppgitt Singapore H 0,2 Slovakia A <0,1 Lav Slovenia A <0,1 Lav Somalia G Ikke oppgitt São Tomé og Príncipe G Ikke oppgitt Spania A 0,7 Lav Sri Lanka H <0,1 Storbritannia A 0,2 Lav Side 76 av 84

77 Land Gruppe HIV Hepatitt B forekomst forekomst Sudan G 2,3 Surinam F 1,7 Sveits A 0,4 Lav Sverige A 0,1 Lav Swaziland G 38,8 Syria H <0,1 Sør-Afrika G 21,5 Sør-Korea H <0,1 Tadsjikistan H <0,1 Taiwan H Tanzania G 8,8 Tchad, se Tsjad Thailand H 1,5 Togo G 4,1 Tonga H Ikke oppgitt Trinidad og Tobago F 3,2 Tsjad G 4,8 Tsjekkia A 0,1 Lav Tunisia H <0,1 Turkmenistan H <0,1 Tuvalu H Ikke oppgitt Tyrkia A Lav 6 Lav Tyskland A 0,1 Lav Uganda G 4,1 Ukraina B 1,4 Ungarn A 0,1 Lav Uruguay E 0,3 Lav USA D 0,6 Lav Usbekistan H 0,1 Vanuatu H Ikke oppgitt Venezuela F 0,7 Vest-Sahara G Ikke oppgitt Vietnam H 0,4 Zaïre, se Den demokratiske republikken Kongo Zambia G 16,5 Zimbabwe G 24,6 Øst-Timor H Ikke oppgitt Østerrike A 0,3 Lav 6 WHO European Health for All Database. Side 77 av 84

78 Vedlegg 5. lenke til blodforskriften Side 78 av 84

79 Vedlegg 6. Skjema for blodgivere (Bokmål) Side 79 av 84

80 Side 80 av 84

81 Vedlegg 7. Skjema for blodgivere (Nynorsk) Side 81 av 84

82 Side 82 av 84

83

84