Handlingsprogram for økt byliv



Like dokumenter
Liveable Cities Levende Oslo

Kommuneplanens arealdel forslag til planprogram

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus

B i l f r i t t b y l i v h a n d l i n g s p r o g r a m o g o m r å d e r e g u l e r i n g Ida Hanna Ørnhøi

Oslo kommune Levende Oslo

Gode byrom er viktig for gående!

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

Strategisk plan for Hovinbyen. Silje Hoftun, prosjektleder for strategisk plan Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING

Strategisk plan for Hovinbyen. Klimasmart byområde med nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE

Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030»

Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel

Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN

Arbeidet med overvann på tvers av etatene i Oslo - status og noen utfordringer -

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma

Prosessen - viktig å få til en god og bred prosess med god deltakelse.

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

Områdereguleringsplan for sentrum - igangsetting og finansiering

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet

1. Innledning. 2. Bakgrunn

Medvirkning erfaringer fra Romsås. Mette Mannsåker - Bydel Grorud

CARL BERNERS PLASS CARL BERNERS PLASS. Malmø 10. oktober Basert på lysbilder utarbeidet av: Øystein Tandberg og Astrid Fluksrud

Ny arkitekturpolitikk Oslo kommunes rammevilkår for å bygge grønt. Oslo Future Living Ellen de Vibe

Bransjetreff Arendal Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Politisk samarbeid i Innlandet

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

Områdeplan 2424 Madla-Revheim Invitasjon til deltakelse i konkurranse om parallelloppdrag

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse

Samfunnsdel

Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus.

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2

Bylogistikk i Drammen Presentasjon til Bylogistikk-workshop, Scandic Park Hotell Drammen 17. November Byplansjef, Heming Herdlevær

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.

Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum

Kristin Gustavsen, prosjektleder

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

PROSJEKTBESKRIVELSE GATEBRUKSPLAN FOR SANDNES SENTRUM

E18-korridoren i Asker

1.2 Prosjektmål Utvikle prosjektet Verdensborgeren tematisk og kuratorisk, og produsere kunstprosjekt(er) i offentlige rom i Drammen.

Planlegging og gode eksempler fra plan til gjennomføring

Kartlegging av erfaringer med samarbeidet og organisering av Miljøpakken

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

Arbeidsgiverstrategi

Universitetet for miljø og biovitenskap

INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka

Tilskudd til boligsosialt arbeid

PROSJEKTPLAN. Likeverdige helsetjenester. Likeverdige helsetjenester - Med fokus på innvandrere/norskfødte med innvandrerforeldre

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sandnes,

Søknad Byregion Fase 2

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304

Infrastrukturplanlegging med hurtigtogfart? Anne Underthun Marstein, Avd.direktør for Plan og teknikk

Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering

ER PARKERINGSPOLITIKKEN I OSLO TILRETTELAGT I FORHOLD TIL VARELEVERANSENE?

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/ og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan

Planprogram. Hovedplan trafikksikkerhet Kommunedelplan

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 14/2917 /46203/15-PLNID Heidi Bjøru Telefon:

Fornebubanen. - I tunnel på hele strekningen, inkluderer tiltak ved aktuelle stasjoner

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg

PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE , UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG

Digitaliseringsstrategi

ROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling

Hovedplan for vei og trafikk Prosessplan

Prosjektmandat. Prosjekt RULL. Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland. Samhandling om framtidas landbrukskompetanse

Opp og fram 10. mars Hvordan skape et levende bysentrum?

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune

Fra visjon til gjennomføring

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for barnehager og skoler

Erfaringer fra byprosesser - Langsiktige areal- og transportløsninger Kongsvinger Paul Berger Statens vegvesen Region øst

Transkript:

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten NOTATMAL - OPPSTARTSNOTAT FOR Blankett nr. 48-0305 PLAN/UTREDNING PLANIUTREDNING Blankett nr. 48-0305 Handlingsprogram for økt byliv Oppstartsnotat for plan/utreding Innhold lnnhold 1. Bakgrunn og hensikt.....11 2. Målgruppe.....22 3. Føringer og avgrensinger.....22 4. Tydeliggjøring av oppgaven.....33 5. Involvering og medvirkning.....55 6. Framdrift.....55 7. Organisering og ressursbehov.....55 8. Kritiske suksessfaktorer.....66 1. Bakgrunn og hensikt Det vises til oppdragsbrev fra Byrådsavdeling for miljø- og samferdsel, datert 04. 07. 2014 til Bymiljøetaten og Plan- og bygningsetaten, hvor det bes om en utredning om gjennomføring av et felles utviklingsprosjekt for byrådsavdeling for byutvikling (BYU) og byrådsavdeling for miljø og samferdsel (MOS) som en oppfølging av Bylivsundersøkelsen i Oslo sentrum 2014 (Bylivsundersøkelsen). Undersøkelsen, som var ferdig våren 2014, består av analyser, observasjoner og kartlegginger av bylivet i Oslo sentrum, samt forslag til strategier for økt byliv, belyst med eksempler. Hensikten med å utarbeide Handlingsprogram for økt byliv er bl.a. å klargjøre hvilke deler av Bylivsundersøkelsen Oslo kommune bør prioritere å gå videre med, med sikte på å legge til rette for økt byliv i bykjernen. Arbeidet forankres i relevante målformuleringer fra forslag til kommuneplan «Oslo mot 2030 - Smart, Trygg, Grønn. Det skal utvikles en visjon for videreutviklingen av sentrum som oppfyller kommuneplanens målformuleringer, og som styrer arbeidet med Handlingsprogrammet. Handlingsprogrammet skal bestå av tydelige innsatsområder fra Bylivsundersøkelsen, som er avgjørende for utvikling og styrking av bylivet i sentrum. 1

Saksnr: 201411317-3 Side 2 av 7 2. Målgruppe Målgruppene for prosjektet er tredelt: 1. Handlingsprogrammet utarbeides for å gi overordnede prioriteringer av tiltak i Oslo sentrum innenfor byutvikling, samferdsel og miljø, og kultur og næring. Handlingsprogrammet vil også gi avklaringer for Oslo kommunes innsats i Levende Oslo-samarbeidet. 2. Handlingsprogrammet skal fokusere på bybrukeren. Bybrukeren er beboere, folk som arbeider i sentrum, handlende, turister, besøkende m.fl. Bybrukerne representerer mangfoldet i befolkningen. Målformuleringer og forslag til tiltak i Handlingsprogrammet skal fremme framkommelighet og opplevelser i byrommene. Myke trafikanter skal ha høyeste prioritet. 3. Handlingsprogrammet skal være et redskap for de enkelte etatene, offentlige og private aktører samt kultur- og næringsliv, hver for seg og i samarbeid om tiltak for økt byliv i Oslo sentrum. 3. Føringer og avgrensinger Forslaget til kommuneplan "Oslo mot 2030 - Smart, Trygg og Grønn " legger opp til at den forventede befolkningsveksten skal brukes aktivt for å videreutvikle og skape nye kvaliteter. For å tilfredsstille befolkningens behov også i fremtiden må Oslo løse sine oppgaver smartere og mer effektivt. Oslo må sette beredskap og kriminalitetsforebygging høyt for å fortsatt oppleves som en trygg hovedstad. Oslo skal være en verdensledende miljøby og tilrettelegger for en byutvikling som bygger opp under en grønn og miljøvennlig utvikling frem mot 2030. Avledet av målene i K-planen må Handlingsprogrammet: 1. Tydeliggjøre Oslo sentrums rolle i utviklingen av Oslo som en attraktiv by nasjonalt og internasjonalt. Handlingsprogrammets tiltak må ta utgangspunkt i at Oslo skal være en internasjonalt ledende kulturby og at Osloregionen skal profileres offensivt regionalt, nasjonalt og internasjonalt. 2. Tilrettelegge for ny og fremtidsrettet bolig- og næringsutvikling med god arkitektonisk utforming i sentrumsområdene, og ha som utgangspunkt at den videre veksten i persontrafikken i bykjernen i første rekke tas med gange, kollektivtrafikk og sykling. 3. Ta utgangspunkt i at Oslo sentrum skal være en sikker, trygg, åpen og tilgjengelig by, hvor det skal oppleves trygt å ferdes i det offentlige rom dag og natt, og hvor Oslos innbyggere skal ha tilgang på attraktive, varierte og brukervennlige byrom. 4. Ta utgangspunkt i at Oslo skal være en internasjonalt ledende miljøby, hvor Oslo sentrum bidrar til reduksjon i klimagassutslipp, fremmer klimavennlig arkitektur og byutvikling, samt klimanøytral persontransport og mer miljøvennlig godstransport og varelevering. 2

Saksnr: 201411317-3 Side 3 av 7 5. Ta utgangspunkt i at Oslos blågrønne preg skal styrkes, bl.a. ved å bidra til videreutvikling av sentrums blågrønne struktur og sikre god tilgang til grøntområder og anlegg for idrett, rekreasjon og fysisk aktivitet også i sentrum. Utvikle sentrums bymessige og historiske kvaliteter som landskap, ulike byplangrep, arkitektur- og kulturminnekvaliteter. 6. Ta utgangspunkt i at bykjernen skal tilrettelegges for aktiviteter som bygger opp under Oslo som internasjonal vinterhovedstad. 7. Ta utgangspunkt i at Oslo kommunes oppgaver i sentrum skal løses smartere gjennom innovasjon i forvaltningen og i næringslivet, samt utvikle et tettere samarbeid med grunneierne for mer helhetlig planlegging og økt boligbygging. Geografisk avgrensning: Handlingsprogram for økt byliv bør følge en tilsvarende geografisk avgrensning som gjelder for Bylivsundersøkelsen, det vil si, omfatte det kommersielle sentrum innenfor Ring 1, samt strøksgatene og Havnepromenaden. Dersom planarbeidet viser behov for det kan planavgrensningen justeres. Vedlagt kartutsnitt fra Bylivsundersøkelsen. Tidsavgrensning: Handlingsprogrammet foreslås som et ti- års program med prioriteringer de første fem år. Handlingsprogrammet skal kunne gjennomføres i perioden. Det er avgjørende å koordinere øvrige pågående prosesser og vedtatte plan i planområdet.). 4. Tydeliggjøring av oppgaven Prosess: 1) Etablere prosjekt, styringsgruppe og bemanning 2) Utforme oppdragsbeskrivelse for konsulent 3) Anskaffelse av konsulent 4) Avholde oppstartsverksted 5) Arbeid med strategiutforming 6) Avholde verksted for diskusjon av strategiutforming 7) Arbeid med tiltak og gjennomføring 8) Avholde verksted for koordinering av strategi, tiltak og gjennomføring 9) Rapport - produksjon av «Handlingsprogram for økt byliv» 10) Høring og bearbeiding av innspill 11) Oversendelse til politisk behandling Produkt: Det skal utarbeides et handlingsprogram for økt byliv. 3

Saksnr: 201411317-3 Side 4 av 7 Med bakgrunn i mål i kommuneplanen og prosjektets visjon (forslag under) skal det det utarbeides et handlingsprogram med tiltak på kort og lang sikt. Programmet skal vise tiltakenes innbyrdes avhengighet, foreslå fremdrift og anslå ressursbehov for prioriterte tiltak. Bylivsundersøkelsens funn og forslag til strategier benyttes som verktøykasse Byliv benyttes i denne sammenheng som en betegnelse på utendørs aktivitet i byrommet uavhengig av formål og varighet på aktiviteten. Byrom benyttes i denne sammenheng som en betegnelse på offentlig tilgjengelige gater, plasser og parker. Mulig visjon: Oslo sentrum levende, trygg og miljøvennlig fantastiske opplevelser døgnet rundt, året rundt! Mål: Handlingsprogrammet skal inneholde et sett med mål som bygger opp under visjonen. Målene skal utformes konkret og være målbare (effekten på bylivet). Indikatorer: Man skal benytte indikatorer. Indikatorene skal i størst mulig grad baseres på resultatene av Bylivsundersøkelsen. Eksempler på indikatorer: Antall kvadratmeter areal tilrettelagt for fotgjengere. Antall fotgjengere. Antall benker i gatenettet. Antall brukere av parker og byrom, totalt og fordelt på ulike aktiviteter. Prioriterte tiltak: Handlingsprogrammet skal bestå av et sett med prioriterte tiltak for å oppnå målene. Forslag til mulige mål: Fotgjengere skal prioriteres. Gatenettet tilrettelegges med økt prioritering av gangtransport. Bylivsundersøkelsen viser til at Oslo sentrum er «en opplagt fotgjengerby». Handlingsprogrammet bør bl.a. se på utvikling/utbygging av et gjennomtenkt nettverk med godt tilrettelagt fotgjengerareal som gågater, sambruksgater, brede fortau, opphøyde fotgjengeroverganger, gangveier og arkader mv, hvor komfort og framkommelighet for den gående bybrukeren er prioritert. Fotgjengerarealet skal være tilrettelagt for varierte opplevelser og bruk. Gate og byrom skal gi muligheter for aktiviteter, det skal være innslag av grønt og gi mulighet for hvile mv. Nettverket av gangprioritert areal bør knyttes sammen med parkene og plassene i sentrum, samt gi flere gode forbindelser til Havnepromenaden. 4

Saksnr: 201411317-3 Side 5 av 7 Gater, parker og plasser skal tilrettelegges for opphold og aktivitet. Bylivsundersøkelsen påpeker at Oslos mange parker og plasser er monofunksjonelle og lite tilrettelagt for fysisk aktivitet. Det foreslås bl.a. at parkene og de store plassene aktiveres på en annen måte enn i dag. Sentrums byrom skal forvaltes, vedlikeholdes og driftes slik at de alltid er attraktive og trygge for de som ferdes og oppholder seg i sentrum. Oslo sentrum skal utvikles til et utstillingsvindu for balansert og smart sentrumsutvikling. 5. Involvering og medvirkning Bylivsundersøkelsen sier en del om hva byens brukere sier og mener. Levende Oslo- samarbeidet har medvirket i arbeidet med Bylivsundersøkelsen. Det foreslås at Funksjonsutvalget for Levende Oslo oppnevnes som referansegruppe for arbeidet med Handlingsprogrammet (helseetater, bydeler, HCorganisasjoner, politi, taxi, buss, NOK etc). I løpet av perioden da Handlingsprogrammet foregår skal det avholdes 3 verksteder med inviterte deltakere fra ulike interessentgrupper. 6. Framdrift Handlingsprogrammet skal være ferdig 1,5 år etter at oppstartsnotat er sendt til etatene. Etatsdirektørene fra de tre etatene skal sitte i styringsgruppen. 7. Organisering og ressursbehov Det er viktig at vi bruker den kunnskapen som finnes i etatene og skaper entusiasme og engasjement for oppgaven. Organiseringen må sørge for god forankring på tvers av etatene og i hele organisasjonen fra ledelse til saksbehandler. Arbeidet skal munne ut i et strategidokument som operasjonaliserer Bylivsundersøkelsen med visjon, mål, strategier og tiltak. Dette arbeidet bør gjøres med ressurser fra etatene, men med innleid hjelp til fasilitering, bearbeiding av resultater og produksjon av arbeidsdokumenter og endelig rapport/strateginotat. Ansvaret for prosjektets ulike deler, deles i tre. PBE har ansvaret for den fasen hvor utfordringer analyseres, mål formuleres og strategier utformes. Levende Oslo har ansvaret for kontakt med referansegrupper, verksteder og høringsinstanser. BYM har ansvaret for teknisk beskrivelse, kostnadsberegninger og tiltaksdelen. PBE er prosjektleder frem til strategidelen er utført og deretter overtar BYM. 5

Saksnr: 201411317-3 Side 6 av 7 Organisatorisk foreslås følgende struktur for Handlingsprogrammet: 1) Styringsgruppe med direktørene fra de tre etatene PBE, BYM, EBY 2) Arbeidsgruppe med 1-2 personer fra hver av etatene 3) Ekstern referansegruppe, Funksjonsutvalget for Levende Oslo 4) Intern fagressursgruppe: Fagressurser fra andre etater 5) 3 verksteder i løpet av planperioden Ressursbehov: Prosjektets totale kostnadsramme er 3 mill. Utgiftene deles av de tre etatene. Rammen skal dekke alle faktiske utgifter i prosjektet som innkjøp av konsulent, og utgifter til møter, verksteder, studietur eller lignende. Det må også påregnes interne ressurser, anslagsvis i størrelsesorden 1 årsverk fra hver av de tre etatene i løpet av 1,5 år. 8. Kritiske suksessfaktorer Forankring i etatene Ledelse av prosjektet Politisk forankring Gjennomførbare, omforente strategier og tiltak. 6

Saksnr: 201411317-3 Side 7 av 7 Vedlegg Prosjektavgrensning, byrom i Oslo sentrum 7