Fakultet for samfunnsfag Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.1 Bokmål/ Nynorsk Dato: Torsdag 15. desember 2011 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Oppgavesettet består av: 8 sider (inkl. forside) Antall oppgaver: 7 Tillate hjelpemidler: Katalogiseringsregler NORMARC Deweys desimalklassifikasjon, 5. utg. Holter, Jofrid. Opplysningssøking: utvalgte referanseverk Rettskrivingsordbok og tospråklige ordbøker Merknad: Begynn på nytt ark for hver del. Hver del stiftes for seg. Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig. Navn må ikke skrives på eksamensbesvarelsen. Innføring med blå eller sort penn. Emnekode: LKOG1.1-08H og LKOG1.1FJERN (ORD)
BOKMÅL Nynorsk side 4 2 vedlegg DEL I KLASSIFIKASJON OG INDEKSERING (Beregn ca 2 timer på denne delen) 1. Klassifiser etter Deweys desimalklassifikasjon, 5. norske forkortede utgave (DDK5): a) Julesalmer arrangert for damekor b) Smørmangelen i butikkene truer julebaksten i hjemmet c) Undersøkelse av luktesansen blant gauper i Norge d) Vannkopper blant barn, helvetesild blant eldre, og sammenhengen mellom dem: en medisinsk studie 2. Forklar funksjonen til preferansetabeller og preferansenoter i DDK5, og gi 2-3 eksempler. 3. Et bibliotek har kjøpt inn følgende titler: Skredderfagets historie i Norden Er skredder og skomaker yrker som forsvinner? Dresser og drakter i eksklusiv skreddersøm a) Lag emneord til de tre titlene b) Tegn opp faglige hierarki(er) c) Lag se- og se-også-henvisninger mellom termer i hierarkiene dine 4. I en tesaurus finner vi bl.a. denne innførselen: Legemiddelvitenskap BRUK Farmasi Under termen Farmasøyter finner vi bl.a. innførselen BF Legemiddeleksperter. Ta utgangspunkt i det du har lært om henvisninger mellom termer (tesaurusrelasjoner) i en tesaurus. Hvordan mener du den fullstendige tesaurusinnførselen under Farmasi kan se ut? 2
DEL II VEVPUBLISERING OG REFERANSEARBEID OG INFORMASJONSSØKING (Beregn ca 2 timer på denne delen) a) Forklar de overordnete prinsippene for hvordan en websøkemotor (som Google eller Bing) virker. b) I rapporten På nett: Tilgjengelighet og web i ABM-sektoren (2008) kan vi lese at «Google gjerne kalles den viktigste blinde brukeren på nettstedet ditt». Hvordan forstår du dette utsagnet? c) Lille norske leksikon har problemer med å komme høyt opp på trefflistene hos søkemotorene, og webredaktøren har bedt deg om hjelp. Vedlegg 1 viser artikkelen om Katti Anker Møller slik den framstår i nettleseren, mens Vedlegg 2 viser kildekoden til dokumentet. Hvilke råd vil du gi ut fra hvordan artikkelen er kodet? 3
NYNORSK Bokmål side 2 2 vedlegg DEL I KLASSIFIKASJON OG INDEKSERING (Bruk ca 2 timar på denne delen) 1. Klassifiser etter Deweys desimalklassifikasjon, 5. norske forkortede utgave (DDK5): a) Julesalmar arrangerte for damekor b) Smørmangelen i butikkane truar julebaksten i heimen c) Undersøking av luktesansen blant gauper i Norge d) Vannkoppar blant barn, helvetesild blant eldre, og samanhengen mellom dei: ein medisinsk studie 2. Forklar funksjonen til preferansetabellar og preferansenotar i DDK5, og gje 2-3 døme. 3. Eit bibliotek har kjøpt inn følgjande titlar: Skreddarfagets historie i Norden Er skreddar og skomakar yrke som blir borte? Dressar og drakter i eksklusiv skreddarsaum a) Lag emneord til dei tre titlane b) Teikn opp faglege hierarki c) Lag sjå- og sjå-også-tilvisingar mellom termar i hierarkia dine 4. I ein tesaurus finn vi m.a. denne innførselen: Legemiddelvitskap BRUK Farmasi Under termen Farmasøytar finn vi m.a. innførselen BF Legemiddelekspertar. Ta utgangspunkt i det du har lært om tilvisingar mellom termar (tesaurusrelasjonar) i ein tesaurus. Korleis meiner du den fullstendige tesaurusinnførselen under Farmasi kan sjå ut? 4
DEL II VEVPUBLISERING OG REFERANSEARBEID OG INFORMASJONSSØKING (Bruk ca 2 timar på denne delen) a) Forklar dei overordna prinsippa for korleis ein websøkemotor (som Google eller Bing) verkar. b) I rapporten På nett: Tilgjengelighet og web i ABM-sektoren (2008) kan vi lese at «Google gjerne kalles den viktigste blinde brukeren på nettstedet ditt». Korleis forstår du denne utsegna? c) Lille norske leksikon har problem med å komme høgt opp på trefflistene hjå søkemotorane, og webredaktøren har bedt deg om hjelp. Vedlegg 1 viser artikkelen om Katti Anker Møller slik han framstår i nettlesaren, medan Vedlegg 2 viser kjeldekoden til dokumentet. Kva for råd vil du gje ut frå korleis artikkelen er koda? 5
VEDLEGG 1 6
VEDLEGG 2 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN" "http://www.w3.org/tr/xhtml1/dtd/xhtml1-strict.dtd"> <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml"> <head> <meta http-equiv="content-type" content="text/html; charset=iso-8859-1" /> <link rel="stylesheet" href="lnl.css" type="text/css" /> <title>lille norske leksikon</title> </head> <body> <div id="sidetopp"> <h1>lille norske leksikon</h1> </div> <div id="meny"> <ul> <li><a href="1-1.html">forsiden</a></li> <li><a href="1-2.html">om leksikonet</a></li> <li><a href="1-3.html">min side</a></li> <li><a href="1-4.html">bli fagansvarlig!</a></li> <li><a href="1-5.html">bidra!</a></li> <li><a href="1-6.html">logg inn</a></li> </ul> </div> <div id="innhold"> <p class="oppslagsord">katti Anker Møller</p> <p><img src="110-234.jpeg" alt="bilde 110-234" /> Katti Anker Møller, født 1868, død 1945, født i Hamar, norsk kvinnesaksforkjemper; datter av Herman Anker, gift med Kai Møller. Tilbrakte et år i Frankrike etter lærerinneeksamen, og fikk der se prostitusjonen og fornedrelsen ugifte mødre opplevde på nært hold, noe som skulle prege henne resten av livet.</p> <p>katti Anker Møller, kalt «Mødrenes forkjemper», blir av mange betraktet som den feministen fra denne pionertiden som fikk utrettet mest. Hun hadde sjeldne diplomatiske evner, og gjennom sin borgerlige bakgrunn hadde hun innpass i alle politiske kretser. Hennes sosialpolitiske arbeid var rettet mot mødre og barn, og spente fra opprettelse av mødrehjem for ugifte mødre, til krav om prevensjonsopplysning og avkriminalisering av abort. I perioden 1901-1909 holdt hun over 70 foredrag over hele landet om rettighetene til ugifte mødre og deres barn. I 1902 tok hun blant annet initiativ til to hjem for ugifte mødre.</p> <p>1901-15 samarbeidet hun tett med sin svoger <a href="114-200.html">johan Castberg</a> for å få vedtatt lover som skulle sikre uekte barn både arverett etter faren, og rett til å bære farens navn. De «Castbergske barnelover» som endelig ble vedtatt i 1915, var i stor grad hennes verk, og var de mest radikale i sitt slag i verden. Samme år holdt hun sitt store foredrag i kvinnestemmerettsklubben Moderskapets frigjørelse hvor hun hevdet at kunnskap om prevensjon måtte utbres og at abort, som det nødvendige ondet det var for mange fattige enslige mødre, måtte avkriminaliseres. Moderskapet skulle være en frivillig glede, ikke en tvang. Ideene hennes møtte sterk motstand, en av de skarpeste motstanderne var <a href="116-180.html">sigrid Undset</a>, og heller ikke fra kvinnesaksbevegelsen fikk hun noen helhjertet støtte.</p> 7
</div> <div id="bunn"> <address>kristin Natvig Aas, 15. august 2011</address> </div> </body> </html> 8