Debattnotat: Er lønn viktig for deg?

Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Til NSF-medlemmer i tariffområdet Virke, Landsoverenskomst for helse- og sosiale tjenester: Har du meninger om hva NSF bør prioritere i lønnsoppgjøret i 2016? Nå har du som medlem muligheten til å påvirke hva som er viktigst for forbundsstyret å ta hensyn til når kravene skal utformes. I dette arbeidet legges det vekt på de vedtakene som landsmøtet har fattet, men også de rådene medlemmene gir de tillitsvalgte på medlemsmøter, og som bringes videre til de ulike tariffkonferanser høsten 2015. Lønnsoppgjøret i 2016 er et hovedtariffoppgjør, det vil si at det ikke bare kan forhandles om lønn, men arbeidstid, ubekvemstillegg med mer. I dette notatet gjør vi kort rede for noen problemstillinger som forbundsstyret ønsker råd om og som skal drøftes på medlemsmøtene og på tariffkonferansene. Vi håper så mange som mulig deltar i denne prosessen og at du gir uttrykk for sine meninger på medlemsmøtene. På den måten har de tillitsvalgte et godt grunnlag for å fremme synspunkter på tariffkonferansene og forbundsstyret vet at de rådene de får er godt forankret hos medlemmene. Ta kontakt med din tillitsvalgt for nærmere informasjon om når medlemsmøtet skal avholdes. MØT OPP OG SI DIN MENING! Lønn for kompetanse Sykepleierne er kunnskapsarbeidere. Vår fagkunnskap dekker både pleie, omsorg og behandling, og gir oss en kompetanse som ingen andre helseprofesjoner i Norge har. Sykepleiernes arbeid, både behandling og

forebygging, bidrar til at andre arbeidstakere i samfunnet unngår, eller kommer raskere tilbake etter, sykdom og skade. Vi spiller derfor også en viktig rolle for samfunnets verdiskapning. Vi blir anerkjent, men ikke tilstrekkelig verdsatt. Verdsetting handler ikke bare om tillit og omdømme. Det handler også om lønn for den kompetansen vi besitter og bruker, og arbeidsforhold som gjør det mulig å utøve profesjonen på en god måte gjennom et helt yrkesliv. Hvorfor er det ikke slik? Lønnsforskjellene på samfunnsnivå mellom kvinner og menn avslører at kompetanse og ansvar ikke verdsettes på samme måte i yrker som er kvinnedominert, og yrker som er mannsdominert. Noe handler også om at for eksempel sykepleiere kan bli enda flinkere til å tydeliggjøre hvor viktig kunnskapen og kompetansen vår er. Mannsdominerte yrkesgrupper er flinke til å framsnakke verdien av egen og yrkesgruppens kompetanse, og de er også tydeligere på at de forventer en lønn som står i forhold til den. Det kan sykepleierne lære av! Det gir ikke bare resultater for den enkelte; det har betydning for yrkets status og det gjør også noe med hvordan arbeidsgivere og samfunnet verdsetter yrkesgruppen som helhet. En godt kvalifisert sykepleier er attraktiv i et presset arbeidsmarked, og jobbskifte er kostbart for arbeidsgiverne. Arbeidsgiver bør derfor heller investere i å beholde en kompetent sykepleier, enn å bruke ressurser på å måtte erstatte vedkommende. En slik situasjon benytter andre yrkesgrupper i lønnssammenheng, og nå må flere sykepleiere ta sin plass på denne lønnsforhandlingsarenaen. Individuelle lønnskrav handler ikke om å stikke seg fram på bekostning av andre; det handler også om å bidra til å løfte både lønn og status for alle sykepleiere. Hvordan skjer lønnsoppgjøret? For de fleste ansatte i Virke Helse og Sosiale tjenester foregår lønnsforhandlingene både sentralt og lokalt. I sentrale lønnsforhandlinger forhandler NSF og de andre organisasjonene med Virke. Det er hovedsakelig fire måter å heve lønnen på: Generelt tillegg til alle ansatte,

ansiennitetstillegg som varierer utfra utdanningsnivå og ansiennitet, ubekvemstillegg (f.eks. lørdags-/søndagstillegg og kvelds-/nattillegg), og en «lønnspott» som fordeles i lokale forhandlinger. I sentrale forhandlinger gis det lønnstillegg til enten alle, eller til store grupper basert på utdanningsnivå (for eksempel stillinger på høyskoleutdanning). Det er ikke mulig å heve lønnen for enkeltyrker, men man kan heve stillinger på samme utdanningsnivå. Man kan kanskje si at sentrale forhandlinger sikrer lønnsøkning til flere, samtidig som det er mindre treffsikkert med tanke på å prioritere enkeltstillinger. I lokale forhandlinger har NSF egne forhandlingsutvalg som ledes av hovedtillitsvalgte som forhandler med virksomheten. Det forhandles både om lønnstillegg til grupper av medlemmer (f.eks. sykepleiere med lang erfaring, sykepleiere med bestemte spesialiseringer), og til enkeltmedlemmer. I lokale forhandlinger er det viktig at hvert enkelt medlem sender inn lønnskrav til den tillitsvalgte. Det er også mulig å gi tillegg til alle lokalt. Både i sentrale og lokale forhandlinger er det imidlertid mange som har krav de vil ha gjennomslag for, og resultatet vil alltid være et kompromiss mellom arbeidsgiver og de mange arbeidstakerorganisasjonene. Sentralt eller lokalt? Blant annet sykepleiere, spesialsykepleiere, helsesøstre, ansatte i skoleverket, fagledere og en del ledere, får mesteparten av lønnstilleggene etter sentrale forhandlinger. I tillegg har de sentrale partene ca. annethvert år blitt enige om at en del av lønnstilleggene skal forhandles lokalt. Jordmødre og mange ledere får lønnen bestemt kun gjennom egne lokale forhandlinger. Landsmøtet i NSF har vedtatt at vi skal ta i bruk alle virkemidler, sentralt og lokalt, for å få høyere lønn. Et viktig spørsmål for de som er omfattet av både sentrale og lokale forhandlinger, er likevel hvor stor andel av lønnstilleggene som skal forhandles av NSF på sentralt nivå, og hvor stor

del som skal forhandles på virksomhetsnivå gjennom hovedtillitsvalgt. Skal hovedvekten av lønnstilleggene i 2016/17 fastsettes gjennom sentrale eller lokale forhandlinger? Grunnlønn eller ubekvemstillegg? Lønnen til sykepleierne består primært av grunnlønn, også kalt faktisk lønn/ avtalt lønn, og eventuelle tillegg for ubekvem arbeidstid (kveld, natt, helger osv.). Høyere lønn kan altså oppnås både gjennom å heve grunnlønnen, og ved å øke kompensasjonen for turnusarbeid. Ved å heve grunnlønnen sikrer man høyere lønn for sykepleierkompetansen, uavhengig av om man jobber turnus eller ikke. Samtidig er kompensasjonen for de som jobber på kveld, natt, lørdag og søndag relativt lav, og de står ikke i forhold til den belastningen som turnusarbeid medfører. Ulempetilleggene har heller ikke hatt samme utvikling som grunnlønnen, ikke minst fordi organisasjonene har ulik grad av interesse i dette. Det er dessuten et vanskelig dilemma å prioritere ulempetillegg på bekostning av grunnlønnstillegg, fordi det kan virke urimelig at man må jobbe turnus for å få høyere lønn. Skal hovedvekten av lønnstilleggene brukes til å øke grunnlønnen eller ulempetilleggene?

Bør noen medlemsgrupper prioriteres framfor andre? I forhandlingene kan NSF kreve like mye til alle medlemsgrupper, eller kreve at noen får mer enn andre. Vi kan prioritere både utfra stilling og ansiennitet. Bør NSF kreve like mye til alle medlemsgrupper, eller bør noen stillingskoder få mer enn andre? Hvem bør i så fall prioriteres: Sykepleiere, spesialsykepleiere og helsesøstre, eller ledere? Sykepleiere, spesialsykepleiere og helsesøstre er blant dem som nå får regelmessige lønnstillegg etterhvert som de får høyere lønnsansiennitet. Dette gjelder imidlertid bare til og med 10 år, med mindre det finnes egne bestemmelser om dette lokalt. Spørsmålet er om NSF bør fremme lønnskrav uavhengig av lønnsansiennitet, eller om vi skal prøve å gjøre noe særskilt for de med lang ansiennitet. Bør hovedvekten av lønnstilleggene gis uavhengig av ansiennitet, eller til de med lang ansiennitet? Ledere Mange av våre ledere og fagledere er omfattet av både sentrale og lokale lønnsforhandlinger. På grunn av lønnssystemet er de i større grad enn andre avhengig av at man i de sentrale forhandlingene avtaler en egen pott til lokale forhandlinger for å få høyere lønn. En prioritering av

sykepleierlederne i disse lokale forhandlingene medfører ofte at fagstillingene våre får mindre. Dette opplever mange som et dilemma. Arbeidsgivere og andre organisasjoner mener at NSF ikke kan få en større del av den lokale potten, selv om vi har mange av lederne som medlemmer. En måte å løse noe av dette på kan være at noen flere ledere får all lønn fastsatt lokalt etter egne tariffbestemmelser, men da uten noen sentralt avsatt pott. Det innebærer at de ikke konkurrerer med fagstillingene, men de er heller ikke sikret et generelt tillegg. De vil likevel normalt være sikret en lønnsutvikling hvert år. Bør flere av våre ledere ha kun lokal lønnsdannelse? Ulempetillegg Vi har skrevet litt om ulempetilleggene tidligere. Lørdags- og søndagstillegget er for tiden minst kr. 50,- pr. time, og kvelds- og nattillegget er minst kr. 56, - pr. time. Hvilket tillegg mener dere er viktigst å heve? Jeg ønsker deg en riktig god sommer og håper du vil delta aktivt i debatten som skal prege vårt neste lønnsoppgjør! Med vennlig hilsen Eli Gunhild By Forbundsleder