Kommunebarometeret 2010 1. 7 av 429 kommuner. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 100 % av landsgjennomsnittet



Like dokumenter
Kommunebarometeret Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 95 % av landsgjennomsnittet

Kommunebarometeret 2011

Kommunebarometeret 2011

Kommunebarometer for 2009

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

Kommunebarometeret 2011

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Kommunebarometeret 2012

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

Kommunebarometeret 2013

Vedlegg 1 KOSTRA Nøkkeltall utvalgte driftsområder

Kommunebarometeret 2013

Plassering i Kommunebarometeret år for år

Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Kongsberg, 26. mars 2015

Vanylven. nr. 175 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 225 uten justering for inntektsnivå

Kommunebarometeret 2013

Plasseringer. Totalt

Folketall pr. kommune

KOSTRA En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

Kommunebarometeret 2012

Kommunebarometeret 2013

VEDLEGGSDEL FORELØPIG UTGAVE 2015 Side 2 av 72

VEDLEGGSDEL ENDELIG UTGAVE 2015 Side 2 av 73

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2011

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET

Plassering i Kommunebarometeret år for år

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2012

Kommunebarometeret 2013

39 % 40 % 21 % 41 % % 27 % ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 2 av versjonen (sammenliknbar over tid)

VEDLEGGSDEL FORELØPIG UTGAVE 2015 Side 2 av 72

Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre

Nøkkeltallene er litt bedre

Medlemmer per. februar 2016

Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Vegårshei, 19. mai 2015

Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre 22 % 28 % 31 % 47 % 31 % 42 % % 44 % % 33 % 36 %

Totalt

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

ALLE KVINNER MENN ALLE KVINNER MENN ALLE KVINNER MENN. Antall årsverk. Antall årsverk

Alle Kvinner Menn Alle Kvinner Menn Alle Kvinner Menn Halden

Nasjonale prøver 2012

Kommunebarometeret 2012

Nøkkeltallene er litt bedre

31 % 31 % 38 % % 40 % % 36 % 41 % % 34 %

Kommunebarometeret 2012

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

Kommunal Rapport

Vedlegg 1. Fordeling til kommunene. Fordeling av økte frie inntekter til kommunene på 3,738 mrd. (utover regjeringens forslag)

Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre 28 % % 43 % 31 % % 44 % 52 %

Nøkkeltallene er litt bedre

Kommune vann avløp renovasjon feiing Samlet gebyr Endring i %

Vedlegg 2. Elevplasser disiplinfordelt, kommunevis

Gr an. nr. 219 på totaltabellen nr. 318 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON

,363 1,80 % 1,80 % 1,80 %

VEDLEGGSDEL FORELØPIG UTGAVE 2015 Side 2 av 72

Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre 36 % 37 % % 48 % % 43 % % 33 % 47 % 20 %

2015 Oppmoda per august 2015 Totalt Kommune 0101 Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Aremark 15

Totalt

Kommunal Rapport

Kommunebarometeret 2012

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel

D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel

Nøkkeltallene er omtrent som forventet. Nøkkeltallene er omtrent som forventet. Nøkkeltallene er omtrent som forventet

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler

SJEKK DIN KOMMUNE MOT ANDRE Knr Knr Knr Tast inn kommunenumre i de oransje cellene: F1 G13

VEDLEGGSDEL ENDELIG UTGAVE 2015 Side 2 av 73

VEDLEGGSDEL FORELØPIG UTGAVE 2015 Side 2 av 72

Kommunebarometeret 2011

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

KOMMUNE_NAVN Giske kommune 9 Lund kommune 7 Hå kommune 9 Odda kommune 7 Lærdal kommune 9 Oppegård kommune 7 Nedre Eiker kommune 9 Randaberg kommune 7

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Nøkkeltallene er litt bedre

Kommunebarometeret 2013

Framsikt Analyse- Videreutvikling Bjørn A Brox, Framsikt AS

23 % 23 % 39 % 24 % 39 % 34 % 43 % 37 % 38 % 39 % % 41 %

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal

KOSTRA En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007.

Kommunebarometeret 2012

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

Klart bedre Klart bedre Klart bedre. Rangering i fylket Rangering i kommunegruppa

Kommunebarometeret 2013

DNT vil ha 20 nærturey i din kommune

Mer om enkeltheter i statsbudsjettet med spesiell relevans for Telemarkskommunene

Nøkkeltallene er litt bedre

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

34 % 47 % 29 % % 46 % % 22 % 34 %

EFFEKTIVITET I KOMMUNALE TJENESTER. Teori og empiri. Per Tovmo NKRFs Fagkonferanse 2015

KOSTRA ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

Transkript:

Kommunebarometeret 2010 1 Analysen for din egen kommune: 0829 Kviteseid Rangering Kommunebarometeret 7 av 429 kommuner Rangering uten hensyn til inntektsnivå 24 av 429 kommuner Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 100 % av landsgjennomsnittet Sektor (vekt) Karakter Indeks Plassering Pleie og omsorg (25) 5 122 71 Grunnskole (25) 5 108 140 Barnevern (10) 5 124 96 Barnehage (10) 6 163 25 Sosialhjelp (10) 4 113 145 Administrasjon (5) 5 112 88 Kultur og nærmiljø (5) 3 88 246 Økonomi (10) 6 200 38 Samlet uten hensyn til inntekt Samlet 6 131 7 6 126 24 Hva betyr tallene? Karakter: 1-6. 6 er best, 1 er dårligst. Det er tilnærmet like mange kommuner på hver karakter. 6 betyr at kommunen er blant den beste sjettedelen. 1 betyr at kommunen er blant den dårligste sjettedelen. Indeks: Viser hvor godt eller dårlig kommunens nøkkeltall er, i forhold til de andre kommunene. Skalaen går fra 0 til 250 i hver kategori. Den er noe avkuttet i topp og bunn for hvert enkelt nøkkeltall, for å redusere problemet med ekstreme utslag. 0 = kommunen er blant de 5 prosent dårligste 100 = kommunen er midt mellom de dårligste og de beste 150-250 = kommunen er blant de 5 prosent beste Plassering: Rangerer kommunen i forhold til alle andre. Det er inntil 429 kommuner som er rangert.

Kommunebarometeret 2010 2 Telemark fylke Alle kommuner med karakter innen hver enkelt sektor. RANG PO GSK BV BH SOS ADM NÆR ØK 0829 Kviteseid 7 5 5 5 6 4 5 3 6 0811 Siljan 25 4 5 6 4 5 4 3 6 0805 Porsgrunn 40 5 3 6 5 1 4 4 5 0814 Bamble 45 4 2 6 4 2 5 4 6 0815 Kragerø 79 5 5 5 6 1 5 2 1 0807 Notodden 107 2 5 5 5 1 6 4 3 0821 Bø (Telem.) 111 4 2 6 4 3 3 5 3 0828 Seljord 141 3 5 6 6 4 2 6 1 0819 Nome 149 3 5 6 5 4 6 5 1 0831 Fyresdal 159 6 2 6 5 6 1 6 6 0806 Skien 182 2 2 3 5 1 5 5 2 0817 Drangedal 222 5 1 5 5 1 2 0830 Nissedal 252 6 3 6 6 6 3 3 5 0822 Sauherad 297 4 2 4 1 3 2 4 1 0827 Hjartdal 302 1 6 1 6 6 2 5 0826 Tinn 339 5 1 3 5 4 6 6 5 0834 Vinje 349 6 4 5 6 3 4 6 6 0833 Tokke 377 4 1 6 6 2 5 6 4

Kommunebarometeret 2010 3 Kommunegruppe 2 Alle kommuner med karakter innen hver enkelt sektor. RANG PO GSK BV BH SOS ADM NÆR ØK 0829 Kviteseid 7 5 5 5 6 4 5 3 6 1630 Åfjord 14 6 1 4 5 6 5 4 4 1744 Overhalla 20 6 2 3 6 4 5 3 2 0519 Sør-Fron 23 6 2 5 2 6 4 4 5 1644 Holtålen 27 6 6 5 2 3 4 3 2 0513 Skjåk 34 6 1 3 4 6 2 6 6 1612 Hemne 42 6 6 6 3 1 3 6 4 0543 Vestre Slidre 47 6 4 4 5 1 6 6 0514 Lom 53 4 2 1 3 6 6 6 6 0937 Evje og Hornnes 55 5 4 2 3 2 4 5 5 0619 Ål 56 3 1 5 3 1 6 6 6 0119 Marker 66 4 1 5 6 3 2 4 3 1717 Frosta 68 6 5 6 2 2 4 4 3 1111 Sokndal 72 2 4 3 2 6 6 1551 Eide 88 6 5 1 3 1 4 1 3 1636 Meldal 91 5 2 6 4 5 3 3 4 1419 Leikanger 97 1 4 3 6 1 6 5 6 1868 Øksnes 101 2 3 2 6 6 3 2 1 1664 Selbu 105 6 4 5 4 3 6 5 4 1812 Sømna 113 5 3 6 3 4 5 2 4 1617 Hitra 116 4 1 6 3 6 3 4 6 1431 Jølster 121 5 2 5 6 5 6 1 3 1216 Sveio 122 3 3 5 1 4 6 2 3 0123 Spydeberg 131 5 4 2 3 3 5 3 1260 Radøy 132 4 5 1 2 5 3 1 2 1851 Lødingen 137 6 4 2 2 1 0828 Seljord 141 3 5 6 6 4 2 6 1 1620 Frøya 143 3 2 3 3 5 3 6 0521 Øyer 144 6 6 3 2 1 3 2 4 0520 Ringebu 145 6 2 4 3 1 6 4 3 0511 Dovre 150 2 1 5 5 6 5 6 4 1627 Bjugn 151 5 3 3 3 6 3 5 1 0544 Øystre Slidre 153 5 3 1 6 3 2 4 6 0616 Nes (Busk.) 167 2 4 2 2 6 6 6 4 1724 Verran 171 5 5 4 4 6 6 1 2 1211 Etne 173 5 2 2 4 6 5 4

Kommunebarometeret 2010 4 1718 Leksvik 178 4 3 3 6 1 4 4 2 1241 Fusa 188 6 5 4 1 3 1 3 0515 Vågå 193 5 2 1 5 4 2 6 5 1231 Ullensvang 194 3 4 5 1 3 3 4 5 1557 Gjemnes 216 4 5 6 1 5 4 3 1 0438 Alvdal 217 1 6 2 1 5 4 5 0817 Drangedal 222 5 1 5 5 1 2 0911 Gjerstad 235 4 3 1 6 2 3 1 3 0430 Stor-Elvdal 250 5 1 1 4 4 6 3 1938 Lyngen 255 2 3 5 6 6 2 1 1517 Hareid 259 6 1 1 4 2 1 6 1 0540 Sør-Aurdal 265 2 6 3 1 4 2 3 0617 Gol 296 1 1 6 1 4 6 6 0822 Sauherad 297 4 2 4 1 3 2 4 1 1567 Rindal 305 5 2 2 4 2 2 5 4 1913 Skånland 312 4 4 4 1 5 1 1 0631 Flesberg 313 5 2 4 1 1 5 2 2 1525 Stranda 315 1 5 3 1 6 2 4 1 0426 Våler (Hedm.) 317 3 2 2 2 5 1 2 2 1925 Sørreisa 319 3 4 5 2 4 2 2 1 1867 Bø (Nordl.) 320 2 2 2 6 2 1 1635 Rennebu 340 3 2 5 4 2 1 2 4 1750 Vikna 341 3 1 2 2 4 4 1 1251 Vaksdal 369 2 3 4 4 3 3 3 6 1543 Nesset 370 3 2 4 1 4 6 1 4 1438 Bremanger 372 1 6 1 6 6 2 3 1264 Austrheim 374 1 1 6 3 5 5 1242 Samnanger 390 1 3 3 4 1 3 3 5 1244 Austevoll 392 1 5 1 1 6 2 1 2 1854 Ballangen 410 1 1 1 1 3 4 3 3

Kommunebarometeret 2010 5 Hvorfor skårer min kommune dårlig? Noen forklaringer på et dårlig resultat: - Kommunen står med feil tall i Kostra. Kan skyldes feilrapportering fra kommunen selv. Enkeltfeil har marginal betydning for den totale vurderingen. Typisk feilkilde er interkommunalt samarbeid som ikke er fordelt korrekt mellom kommunene ved rapporteringen - Kommunen har bevisst nedprioritert feltet. Noen må være dårligere enn gjennomsnittet. Er dere dårligere der det er akseptabelt å henge etter? - Kommunen gjør en dårlig jobb. - Kommunen har høye inntekter, og er dermed forventet å prestere svært godt i alle kategorier. Noen dårlige resultater kan gi store utslag - Det er naturlig å være i bunn på noen nøkkeltall. Se dere ikke blinde på dårlige karakterer, for eksempel kan høy pengebruk være oppveid av gode resultater i tjenesten (men tro ikke automatisk at høy pengebruk betyr gode tjenester) - Kommunebarometeret legger stor vekt på korrigert inntekt (disponible inntekter når utgiftsbehovet er tatt hensyn til). Det er en viktig faktor, men muligens har vi vektet den for tungt i årets barometer Hvor kommer tallene fra? Kilder: Statistisk sentralbyrå, endelige Kostra-tall 2009. Kommunal- og regionaldepartementet, Kommuneproposisjonen 2011. Kommunal Rapport står for bearbeiding og analyse. Avisen tar intet ansvar for feil i analysene som følge av feilrapportering til SSB. Ved gjengivelse oppgis kilde: Kommunebarometeret/Kommunal Rapport Detaljert analyse for kommunen Kommunens karakterbok 6 5 4 3 2 1 Karakterfordeling 9 9 7 11 4 7 Karakter Indeks Plass Pleie og omsorg 5 122 71 Ansatte med fagutdanning (35) 6 150 21 Lege/fysioterapi sykehjem (15) 2 19 331 Utgifter institusjon, per plass (10) 6 184 3 Utgifter hjemmetjeneste, per mottaker (10) 3 76 235 Aktivisering som andel av PO-utgifter (5) 3 46 253 Plasser med heldøgnbem./innb. over 80 (5) 3 32 226 System for brukerunders. (inst. og hjemmetj.) (5) 1 0 243 Andel korttidsplasser (5) 2 26 315 Timer bistand i hjemmet (10) 3 61 243 Grunnskole 5 108 140 Grunnskolepoeng (30) 3 53 279 Antall elever per lærer (20) 4 80 177 Undervisning av lærere med godkj. utdanning (20) 5 139 102 Utgifter til undervisning per elev (15) 3 99 228 Ansatte i SFO med fagutdanning (15) 5 90 125

Kommunebarometeret 2010 6 Barnevern 5 124 96 Andel saker som ligger over 3 måneder (40) 5 119 109 Stillinger med fagutdanning per 1.000 barn (30) 6 90 55 Andel barn som har individuell plan (15) 6 150 1 Brutto utgift per barn i barnevernet (10) 1 0 391 System for brukerundersøkelser (5) 1 0 141 Barnehager 6 163 25 Ansatte med pedagogisk utdanning (35) 6 211 6 Leke- og oppholdsareal (25) 4 46 165 Åpent 10 timer eller mer per dag (10) 1 0 236 Utgifter per time (10) 3 88 284 Betaling for foreldre med lav inntekt (10) 1 0 150 Barnehagebarn per ansatt (10) 5 86 133 Søskenmoderasjon (5) 4 0 129 Sosialhjelp 4 113 145 Stønadslengde for unge mottakere (35) 4 85 151 Sosialmottakere per årsverk i tjenesten (25) 2 60 339 Driftsutgifter per sosialmottaker (15) 6 147 29 Gjennomsnittlig stønadsbeløp (15) 5 106 99 Brukerundersøkelse siste år (10) 1 0 42 Administrasjon 5 112 88 Saksbehandlingstid byggesaker (30) 5 131 65 Energikostnader per kvadratmeter (30) 3 69 210 Andel av budsjettet til adm. og styring (15) 2 70 247 Sykefravær (15) 6 115 57 Andel av årsverkene som er administrative (10) 4 108 134 Kultur og nærmiljø 3 88 246 Kultur som andel av totalbudsjettet (40) 3 47 238 Sykkel-, gang- og turstier (15) 3 31 252 Tilskudd til lag og organisasjoner (10) 5 76 89 Rekreasjon i tettsted, andel av totalbudsjettet (10) 3 28 220 Andel elever på musikk- og kulturskole (10) 4 69 176 Utlån fra folkebibliotek, per innbygger (10) 4 69 136 Tilskudd til barn og unge (5) 1 8 351

Kommunebarometeret 2010 7 Økonomi 6 200 38 Netto lån i prosent av brutto driftsinntekter (30) 6 128 58 Likviditet (30) 5 79 98 Netto driftsresultat i fjor (25) 6 163 16 Disposisjonsfond (15) 5 61 104 Her er kommunen best Pleie og omsorg 83 % av ansatte har fagutdanning, snittet er 72 % Lave brutto utgifter per plass i institusjon, 545.000 kr mot snitt 838.000 Grunnskole Tilnærmet all undervisning er ved kvalifiserte lærere 50 % av ansatte i SFO har relevant utdanning, snittet er 34 % 10,2 elever per lærer, mediankommunen har 10,8 og snittet er 12,2 Barnevern Mange stillinger med fagutdanning, målt i forhold til antall barn i kommunen Alle barn med tiltak har individuell plan, snittet er 71 % 14 % av sakene tar mer enn tre måneder å behandle, snittet er 25 % Barnehage 59,5 % av ansatte har pedagogisk utdanning, snittet er 35,5 %- 6. best i landet 6,1 barn per årsverk, snittet er 6,3 6,1 kvm leke- og oppholdsareal per barn, snittet er 5,5 Sosialtjenesten Lave utgifter per mottaker, 11.900 kr mot snitt 32.500 kr Høy stønad per måned, 7.706 kr mot snitt 6.658 kr Unge voksne går på stønad i 3,4 mnd, snittet er 3,8 Administrasjon Legemeldt sykefravær 6,4 %, snittet er 7,9 % Byggesak tar 17 dager, mediankommunen bruker 27 og snittet er 39 Kultur og nærmiljø Gir høye tilskudd per innbygger til lag og foreninger 22 % av elevene går i musikk- og kulturskole, snittet er 15 % Økonomi 11,8 % i netto driftsresultat 2009 Netto gjeld er 36 % av brutto inntekt, snittet er 65 % Disposisjonsfond er 8,1 % av brutto inntekt, snittet er 5,5 % Likviditeten klart bedre enn kommunalt snitt Her er kommunen dårligst Pleie og omsorg 22 min lege/fysioterapi per uke per beboer på sykehjem, snittet er 38 min Lav andel korttidsplasser Tildeler 7,2 timer per uke med bistand i hjemmet per bruker, snittet er 8,3 Har ikke system for brukerundersøkelser Grunnskole Litt lavere gjennomsnittlige grunnskolepoeng enn snittet Utgifter til undervisning per elev er 74.300 mot snitt 65.400 kr Barnevern Har oppgitt de høyeste utgiftene per barn i landet, feilrapportering? 336.700 kr mot snitt 33.600 Har i likhet med mange andre ikke system for brukerundersøkelser i sektoren Barnehage Har ikke oppgitt noen barnehager med åpent ti timer eller mer daglig Brutto utgift per oppholdstime er 50 kr, snittet er 47 I likhet med mange andre steder betaler foreldre med lav inntekt i utgangspunktet full pris Sosialtjenesten 48 mottakere per årsverk i tjenesten, snittet er 23 Har i likhet med mange andre ikke hatt brukerundersøkelse i fjor Administrasjon 123 kr/kvm i energikostnader, snittet er 112 kr/kvm 13,4 % av netto utgifter går til administrasjon og styring - folketall er viktig faktor Kultur og nærmiljø Lave utgifter til tiltak for barn og unge 3,5 % av netto utgifter går til kultur, snittet er 4,2 % Bruker lite på rekreasjon i tettsted (sentrumsutvikling) Økonomi

Kommunebarometeret 2010 8 Oppsummering En gjennomsnittlig kommune vil være like ofte blant den beste tredelen (med karakter 5 og 6) som den dårligste (karakter 1 og 2). Kviteseid har langt flere gode karakterer enn dårlige, og i tillegg er det en liten tendens til at de svake nøkkeltallene er blant de indikatorene som ikke er tillagt så stor vekt. Ser vi på nøkkeltallene isolert, presterer kommunen til en plassering blant de 25 beste i Kommune-Norge. Men i sluttabellen for Kommunebarometeret har vi også justert for kommunenes korrigerte inntekt. Kviteseid er på landsgjennomsnittet, og tar igjen mange kraftkommuner som har til dels ekstremt mye høyere inntekter. Dermed blir det til slutt en 7. plass. Vi kan diskutere om korrigert inntekt er tillagt for mye vekt i Kommunebarometeret. Poenget er å vise om kommunen presterer så bra som de faktiske rammebetingelsene skulle tilsi. Kviteseid imponerer uansett hvordan vi ser på det, her er egentlig ingen kritisk dårlige sektorer og flere veldig gode. Sekkeposten kultur og nærmiljø er den med svakest tall, men den er lavt vektet og spiller derfor liten rolle totalt sett. Det er faktisk uvanlig at en kommune med normale inntekter ikke har et par sektorer der den kommer langt nede på tabellen.