Flere i arbeid, færre på trygd? Knut Røed Fra «Modul 5», i samarbeid med Elisabeth Fevang og Simen Markussen Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no
Evalueringsstrategien Hovedidé: Utnytte den trinnvise etableringen av NAVkontorer fra 2006-2011 Sammeligne resultater i kommuner som har fått «en dør» med kommuner som (ennå) ikke har fått det.
En god idé? Kanskje ikke så god som vi trodde på forhånd NAV-reformen ble noe «mye mer» enn etablering av NAVkontorer og den endret karakter underveis Det tok (lang) tid å få på plass en ny organisasjon men vi har til gode å se noen bedre!
Hva er det egentlig vi evaluerer? Effektene av at vi har fått en ny organisasjon (sammenlignet med den gamle)? Eller effektene av selve omstillingen?
Administrasjon og politikk Den administrative NAV-reformen er gjennomført parallelt med store politikkomlegginger «Skreddersøm» Kvalifiseringsprogram (2007) Arbeidsavklaringspenger (2010) Problematisk å evaluere en administrativ reform løsrevet fra politikkens utforming
Evalueringsstrategien i praksis Vi studerer alle som ble registrert inn som nye brukere av trygdeetat/arbeidskontor/sosialkontor eller NAV i perioden 2003-2009 «Ny» betyr i denne sammenheng at man ikke har vært bruker de siste 12 månedene Vi følger disse forløpene til de avsluttes «Avsluttes» betyr i denne sammenheng at de enten har vært uten registrering i minst 12 måneder eller at de har fått innvilget en permanent ytelse (uføretrygd)
1. Ledighet Tre «innfartsårer» Ordinært ledige med dagpenger Ordinære tiltaksdeltakere 2. Helseproblem Arbeidsavklaringspenger (tidligere rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad) Tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne 3. Sosialhjelp Sosialhjelp uten samtidig mottak av trygd
1. Jobb Fire utfall Yrkesinntekt over 1,5 G det påfølgende året etter slutt på forløp uten mottak av uføretrygd Gradert uføretrygd i kombinasjon med yrkesinntekt over 0,75 G 2. Uføretrygd 3. Utdanning 4. Annet (ingen jobb, ingen utdanning, ingen stønad)
Data - oversikt Starter med ledighet Starter med helseproblem Starter med sosialhjelp Antall forløp 454.628 248.632 118.262 Andel med avsluttet forløp i våre data 81,6% 55,2% 68,0% Gjennomsnittlig varighet (avsluttede forløp) Utfall: 9,3 måneder 19,0 måneder 10,9 måneder Jobb 82,8% 68,2% 58,1% Uføretrygd 0,4% 18,7% 2,5% Utdanning 3,5% 1,1% 7,1% Annet 12,2% 8,9% 29,8%
Resultater fra statistisk forløpsanalyse
Før/etter NAV Modell med én konstant NAV-effekt Starter med ledighet Starter med et helseproblem Starter med sosialhjelp Overgang til: Estimat Standardfeil Estimat Standardfeil Estimat Standardfeil Jobb -0,022*** 0,008-0,014 0,013-0,050 0,021 Uføretrygd 0,156 0,116 0,015 0,024-0,144 0,094 Utdanning -0,068 0,050-0,092 0,116-0,110* 0,063 Annet -0,062*** 0,024-0,071** 0,037-0,127*** 0,028
Går det seg til etter hvert? Starter med ledighet Starter med et helseproblem Starter med sosialhjelp Jobb >12 måneder før NAV Estimat Standardfeil Estimat Standardfeil Estimat Referanse Referanse Referanse Standard -feil 1-12 måneder før -0,013 0,008-0,011 0,013-0,019 0,020 0-12 måneder etter 13-24 måneder etter > 24 måneder etter -0,030*** 0,011-0,028 0,018-0,072*** 0,028-0,046*** 0,014 0,006 0,024-0,026 0,038-0,011 0,019-0,049 0,035 0,066 0,054
Jobb Bruk av data t.o.m 2011 Starter med ledighet Estimat Starter med et helseproblem Estimat Standardfeil Standardfeil >12 måneder før NAV Referanse Referanse 1-12 måneder før -0,014 0,009-0,004 0,013 0-12 måneder etter -0,024** 0,012-0,024 0,017 13-24 måneder etter -0,039*** 0,014-0,009 0,022 > 24 måneder etter >36 måneder etter -0,026* 0,016-0,040 0,028-0,009 0,019-0,009 0,034 Alternativ estimering hvor vi har 3 måneders regel for slutt på forløp, bruker data t.o.m 2011, men ser bort fra sosialhjelp. Bruker datakilder av noe dårligere kvalitet,
Forskjeller mellom kommuner Omstillingsprosessen ser ut til å ha gått noe bedre i små enn i store kommuner Ingen klare forskjeller mellom ulike styringsmodeller
Forskjeller mellom brukere Mer negative effekter for unge enn for eldre brukere blant dem som starter med helserelatert ytelse eller sosialhjelp
Konklusjon Så langt (2011) ingen klare tegn på at NAVreformen isolert sett har bidratt til å få flere i arbeid og færre på trygd. Men direkte negative effekter er i ferd med å forsvinne. Tegn på at færre faller helt ut av «systemet». De negative effektene på overgang til arbeid kan være knyttet mer til selve omstillingsprosessen enn til det nye systemet.
Om reformen alt i alt har gitt oss en etat som er bedre rustet til nå målet om å få flere i arbeid får vi sannsynligvis aldri noe empirisk fundert udiskutabelt svar på.