Styreleder Geir Heggheims tale til årsmøtet i Norsvin, 16.03.2016 Ordfører og gode årsmøtedeltakere! Når en ser tilbake på fjoråret har vi svineprodusenter mye å glede oss over. Aldri tidligere har det blitt produsert og solgt så mye svinekjøtt. Aldri tidligere har vi hatt bedre priser og lønnsomhet enn nettopp i fjor. Etter flere år med tyngende overproduksjon og pressede priser fikk vi endelig til et helt år med nærmest perfekt markedsbalanse. I det store bildet har dette gjort utrolig godt for næringa! Men det finnes tydelige unntak. Flere besetninger har blitt smittet av MRSA, andre har stått midt i ryddejobben fra tidligere års påvisning. For disse er fjoråret alt annet en et gledens år. Jeg kommer tilbake til disse forholdene etter hvert. Dersom en skal reflektere litt over det å være bonde i Norge anno mars 2016, så må jeg si at det er ikke uten betydning det som skjer rundt oss i et globalt perspektiv. Vi ser våre europeiske kollegaer blir sterkt utfordret av fallende priser grunnet overproduksjon og manglende reguleringsordninger. Stengte grenser mot Russland og kinesere som tøtsjer bremsepedalen når det gjelder import, gjør at prisene har stupt og ligger nå langt under kostpris. Svineprodusentene og hele industrien i EU er i alvorlig dyp krise med et svært stort markedsoverskudd for svinekjøtt. Det står å lese i danske aviser at i løpet av de 13 siste årene er det bare i inntektsåret 2006 at den danske gjennomsnittsprodusenten tjente penger. I samme perioden har dansk svinenæring i sum hatt tap på 14,5 mrd kroner. Snakker vi med våre hollandske kollegaer har de gjennom de siste to åra hatt prisfall tilsvarende 400 kr per slaktegris sammenlignet med situasjonen før handelsblokaden. Dette betyr at de for tiden har en økonomi som er kritisk langt under kostpris og situasjonen er svært vanskelig, ikke bare for svinebøndene, men for store deler av det europeiske landbruket. I dette perspektivet er det veldig godt å være bonde i Norge. Jeg er blant de som mener at vi i Norge har hatt en meget vellykket landbrukspolitikk. Selvsagt har vi innimellom hatt utfordringer, og vi må alltid kjempe for at ting skal bli bedre og enda mer robust, men i det globale bildet har landbrukspolitikken i Norge vært en suksess. Både for bonden og den norske forbruker. I et mer langsiktig perspektiv varsles det om befolkningsvekst, økende klimautfordringer og overgang til bioøkonomi, en økonomi basert på fornybare ressurser. I det grønne perspektivet har Norge store - 1 -
mengder biologiske ressurser i havet, i skogen og på land. Landet vårt er minst like rikt på fornybare ressurser som på fossile ressurser. I det korte løp er situasjonen i norsk økonomi en ting som fort kan gi betydning for den norske bonden. Vi har sett oljeprisen falle til under 30 dollar fatet og renteforholdene, ikke bare i Norge, men i store deler av verden, er eksepsjonelt lave. Den europeiske sentralbanken har senket styringsrenten til null og analytikere spår et lavt rentenivå i flere tiår framover. Det er bred enighet om at oljeprisfallet bringer med seg svakere vekstutsikter for norsk økonomi, og en ser nå med tydelighet at lave oljepriser betyr fall i investeringene med de konsekvenser medfører vedrørende sysselsetting. Men hvordan vil økende arbeidsledighet og det rekordlave rentenivået påvirke investeringslysten i norsk landbruk? En ting er i alle fall sikkert, mange sektorer er svært mye mer konjunkturfølsom enn det å drive som bonde. I dette usikkerhetsbildet kan landbruk og matproduksjon lett framstå som en sikker og god investering, vel å merke under forutsetning av at den norske landbruksmodellen består. Så til situasjonen i svinenæringa Styret har gjennom året fulgt markedssituasjonen nøye. Vi har ved flere anledninger påpekt at markedsbalansen kan synes ganske skjør, og at vi ikke tåler produksjonsvekst. Sterk effektivitetsframgang i næringa og et økende kyllingsalg kan raskt gi nytt markedsoverskudd. Den siste markedsprognosen viser nå et overskudd på 1700 tonn og det er all grunn til ikke bare å slakke på gassen, men også å tråkke på bremsen. Klarer vi ikke det, frykter jeg at med den farten vi har nå går mot en ny overproduksjon fortere enn vi liker å tro. Det er derfor avgjørende viktig at vi bruker vektreduksjoner til å justere totalvolumet. Nortura ligger i dag med en vektgrense for høyest betalt slaktegris på 90 kilo, mens de andre aktørene ligger på 95 kilo eller mer. Jeg vil herved anmode alle slakteriene om å iverksette tiltak for å redusere vekten på slaktegrisen. Å justere vekt opp eller ned er et veldig effektivt og målretta virkemiddel for å tilpasse oss markedsbalanse. Dersom vi i nærmeste framtid ikke klarer å redusere slaktevektene, vet vi fra tidligere at vi raskt vil bli straffet både på pris og omsetningsavgift før det kan iverksettes produksjonsregulerende tiltak. For bondens økonomi er det derfor kritisk viktig å få kontroll på dette tidlig før det bygges for store lagre. - 2 -
Foruten slakterienes vektgrenser blir det også avgjørende at vi selv bidrar kollektivt så tidlig som mulig for å stoppe denne utviklingen. I tillegg til å bremse på vekt, sørg svært gjerne for at en fødebinge står tom! Nairobi-avtalen har ført til at Norges WTO-kvote for eksport av svinekjøtt er tilnærmet halvert. Kvoten er nå på snaut 1900 tonn per år. Den reduserte eksportkvoten gjør det derfor enda viktigere å opprettholde markedsbalansen. Som de fleste har observert har Norsvin foreslått 20 øre opp på målpris til vårens jordbruksoppgjør. Vedrørende utfallet av jordbruksoppgjøret vil det ikke bare dreie seg om pris, men om en samla pris og kostnadsutvikling for næringa. Jeg tror det vil bli minst like viktig å tøyle kostnadsutviklingen. Som sagt, markedsbalansen kan være forholdsvis skjør, og klok av skade er det all grunn til å advare mot ny kostnadsvekst i produksjonen. Dersom vi lar det renne på med nye kostnader på for eksempel kraftfôr, finansiert med friske målprismidler, vil vi aldri klare å ta disse kostnadene ned igjen dersom vi får nytt markedsoverskudd og prisfall. Derfor mener Norsvin at en eventuell målprisøkning på korn må kompenseres med økt prisnedskrivingstilskudd. Der er også grunn til å minne om at pris vil være veldig bestemmende for vår konkurransekraft i kjøttmarkedet spesielt sammenlignet med kylling. En har lett for å la seg farge av øyeblikket, men det var jo nettopp vår manglende konkurransekraft som var årsaken til at vi mistet salg både i 2012 og 2013. For norsk landbruk generelt ser en tydelig at tollvernet og norske produkter også utfordres av ekstremt lave priser i Europa. Importvernet er som kjent bundet opp i WTO-avtalen fra 1994. På det tidspunktet var opp til det enkelte land å velge om en ville benytte krone eller prosentsats på tollinjer knyttet til den enkelte varegruppe. Hvis priser og kostnadsutvikling hadde vært lik i alle land etter 1994 ville tollbeskyttelsen vært like god i dag som den gang. Men hva har skjedd? Norge har hatt en økonomisk utvikling som totalt savner sidestykke, spesielt de siste 10 årene. Dermed er tollsatsene for vår del i ferd med å bli spist opp av en pris og kostnadsutvikling som er helt ulik våre naboland slik at rommet for en nasjonal prisdannelse kommer i skvis og er i ferd med å forsvinne. For svinekjøtt har vi enn så lenge tollvern å gå på, men det er likevel verd å merke seg at norsk indrefilet av svin i dag er helt uten tollbeskyttelse. Det har selvsagt noe å gjøre med at en har priset denne høyt i forhold til resten av grisen, men det er likevel en påminnelse om at vi er underlagt et system hvor vi over tid er nødt til å ha en prisutvikling noenlunde i samsvar med utviklingen i landene rundt oss. - 3 -
Under forutsetning av at vi unngår ny prisvekst på kraftfôr og i tillegg klare å justere markedsbalansen, tror jeg vi med vårt innspill til årets oppgjør vil få en akseptabel økonomi framover. Et annet forhold knyttet til kraftfôrpris er selve konkurransesituasjonen i industrien. Dersom den fungerer som tiltenkt, skal en nå se fallende priser på kraftfôr og det vil jeg begrunne med følgende: Selv om den norske krona er svak vil reduserte energipriser globalt også bety synkende proteinråvarepriser på verdensmarkedet slik at pris på for eksempel soya vil igjen falle til under norsk referansepris. Lavere energipriser her hjemme vil bety kostnadsreduksjoner i industrileddet og reduksjon i fraktkostnader. Siste høsts avling har meget god kvalitet, noe som gir lavere kostnader til sortering og håndtering. Generelt sett vil en få fallende lønns- og kostnadsutvikling. Summen av disse utviklingstrekkene skaper forventning til reduksjon i kraftfôrpris. Norsvin har i år hatt studieopplegg vedr "ny gris nye muligheter". Dette har vært en stor suksess med veldig bra engasjement. TN70-purka vil utgjøre et kvantesprang, jeg vil nesten si uten sidestykke. Tilbakemeldingene er atskillig bedre nå enn for et år siden. Purka er mer aktiv enn den gamle LYhybriden, noe som nok for mange har vært uvant og en har hatt behov for å venne seg til det nye lynnet. Fusjonen og dannelsen av Topigs Norsvin må sies å ha gått bra og i samsvar med planen. Det er med en viss stolthet vi kan konstatere at fra den norske siden får vi inn både Norsk Landsvin som ei av to fremtidige morlinjer og Norsk Duroc som en av to farlinjer. Landsvinet og Durocen skal utvikles her på Delta, mens det er gjort vedtak om å bygge en kopi av Norsvin Delta i Canada for utvikling av Z-line og Tempo, henholdsvis mor- og farlinje. Den internasjonale svineavlen preges av sterkt økende satsing blant stadig færre aktører. Vi ser at antall linjer og raser blir færre, og at populasjonene blir større og ressursbruken per linje og rase intensiveres. Det at Norsvin Landsvin framstår som verdens ledende morlinje er en vesentlig del av løftekraften til Topigs Norsvin. Det er også en stor anerkjennelse av at mye opp gjennom tidene er gjort rett! Norsvin har hatt tålmodige, men topp motiverte avlsbesetningseiere, og i tillegg har organisasjonen hatt dedikerte ansatte som har evnet å tenke systematisk og langsiktig. Utviklingen har skjedd i et nært samspill med myndigheter og veterinærmiljøer slik at tilleggseffekten er at Norge er kanskje det landet i verden med best dyrehelse, og i tillegg, det tryggeste svinekjøttet. - 4 -
Konsernregnskapet for inneværende år som viser 6,8 mill. i pluss er sterkt påvirket av estimert resultat for Topigs Norsvin tilsvarende -12,7 mill. kroner. Hovedforklaringen på dette er at en i Kina realiserer et tap og avvikler selskapets operasjonelle drift. Heretter vil vi kun være til stede i det kinesiske markedet som distributør gjennom et lokalt selskap hvor TN inngår som partner. Den andre forklaringen er at det i USA er estimert et underskudd, først og fremst knyttet til en svært vanskelig markedssituasjon hvor en anslagsvis har hatt en produksjonsvekst på 7 % av svinekjøtt samtidig som to av de viktigste eksportmarkedene Russland og Kina har skrumpet kraftig inn. Estimatene til de andre nøkkelmarkedene er at de leverer mer eller mindre på budsjett. Selv om vi gjennom Norsvinkonsernet må ta vår andel av nedskrivingen i Kina er det grunn til å minne om at vi slipper å stå alene vedr årets underskudd i USA. Vi skal huske at nettopp risikoeksponeringen i USA var en av hovedgrunnene til at vi startet fusjonsprosessen. Topigs Norsvin har også sikret oss en mye mer robust finansiering av utviklingsarbeidet i Norge. Faktisk så er det slik at Topigs Norsvin finansierer utviklingsarbeidet med godt over det doble sammenlignet med det vi hadde av eksportinntekter tidligere. I tillegg har vi gjennom Forskningsrådet hatt gunstige finansieringer knyttet til de ulike FoU-prosjekter og vi har også avgjørende drahjelp gjennom midler fra Omsetningsrådet. Disse eksterne finansieringskildene skaper et verdifullt fortrinn med hensyn til å videreutvikle avlsarbeidet og forskningsmiljøet nettopp her i Norge og på Hamar. Likefullt er det slik at vi som bønder og eiere av Norsvin må fortsatt regne med å dra en god del av den framtidige finansieringen gjennom seminprisene. MRSA Året som vi nå legger bak oss har for næringa vært et krevende år med tanke på MRSA. Det gjelder mest av alt de besetningene som er blitt rammet av dette! Nedslakting er en enorm belastning for bonden og dennes familie. Å måtte tømme fjøset er det verste marerittet for den som jobber med levende dyr. På toppen av dette kommer de økonomiske konsekvensene, og her snakker vi fort om millionbeløp for et vanlig familiebruk Det er ikke akseptabelt at vi som bønder skal ta regningen for et tiltak som myndighetene iverksetter for å sikre folkehelsen. Det er dette som skiller MRSA saken fra andre saneringsprogram. - 5 -
Faktisk så er det slik at norsk husdyrnæring har, i samspill med myndighetene, lange tradisjoner for vellykkede saneringer av tapsbringende husdyrsykdommer. Forutsetningen for at en har lykkes har vært at vi har hatt tilfredsstillende erstatningsordninger, samt at vi har styrket lønnsomheten for bonden og videre i verdikjeden. I tillegg har saneringen gitt økt dyrevelferd. Sanering grunnet påvisning av MRSA skiller seg prinsipielt fra andre saneringsprogram ved at dette ikke er en dyresykdom. MRSA påfører ikke bonden tap og gir ingen lidelser for dyra. Vi godtar sanering for å gjøre en jobb for samfunnet og den norske folkehelsa. Derfor trenger vi ordninger som motiverer bonden i å delta i målet om å holde Norge rent for MRSA i svinebesetninger. Norsvin har gjennom året jobbet knallhardt mot myndigheter og politiske miljøer for å gjøre skadeomfanget minst mulig for den som blir rammet. Vi har hele tiden hatt som mål å få på plass en mer bærekraftig løsning hvor bonden kompenseres fullt ut for jobben som gjøres for folkehelsa. Vi misliker at staten dytter forsikringsselskapene foran seg. Det tas for gitt at alle har forsikring og får dekket tap på grunn av driftsavbrudd etter sanering. Slik finansieres denne perioden ved innbetaling av forsikringspremie og blir en kollektiv kostnad for næringa, hvor det i tillegg fra selskapenes side varsles om økte premier. Det er også feil å kjøre etter et standardbeløp. Norsvin mener kompensasjonen må gis ut fra produksjonstap basert på den enkeltes driftsregnskap. Det vil gi en mer rettferdig behandling. Vi trenger rett og slett å få mer trygghet inn i ordningen, ved at vi får dekket alle tap fullt ut! Myndighetene har den senere tid vært utydelige i en veldig kritisk fase i prosessen knyttet til MRSA-fri svineproduksjon. Dette har resultert i en sterk fortvilelse og økt frustrasjon for bonden grunnet manglende samordning mellom de forskjellige myndighetsinstanser. Det er derfor avgjørende viktig at myndighetene setter full trykk på revidering og gjennomgang av forskrifter som sikrer trygghet og vilje for videre deltakelse i prosjektet. I alt er det sanert over 60 svinebesetninger for MRSA siden sommeren 2013. Mye tyder imidlertid på at det bare har vært seks primærintroduksjoner av MRSA til norske svinebesetninger. Veterinærinstituttet mener smitten sannsynligvis har kommet til landet fra folk som har blitt smittet i utlandet. Den videre spredningen, til andre besetninger, har skjedd med livdyrhandel. Omsetning av avlsdyr bør bare skje fra besetninger som har en helsestatus og helseovervåkning slik vi har for avlsbesetninger. Avlsbesetningene er underlagt helse og hygienereglementet, som er vedtatt av - 6 -
næringa selv. Videre må både avlsdyr og smågriser i størst mulig grad omsettes i lukkede avls- og helsepyramider innenfor samme region, og følge næringens egne retningslinjer for omsetning av livdyr som ble vedtatt i 2002. Livskraftige produksjonsmiljøer i alle landsdeler Svinenæringa gjennomgår en kontinuerlig strukturendring mot færre og større bruk, men det som blir viktigere enn noen gang tidligere er å opprettholde produksjon i alle landsdeler. Distriktsgrisen fremstår som viktigere enn noen gang tidligere særlig i lys av det som skjer innenfor dagens kyllingproduksjon. Der ser vi en enorm maktkonsentrasjon hvor handelen styrer mer og mer av produksjon. Nå leverer Nortura, Norsk Kylling og Den stolte Hane til hver sine dagligvarekjeder, og når kontrakter og leveranser skal reforhandles er det all grunn til å tro at kjedene bruker sine posisjoner for det de er verd og slik at de langt på vei kan diktere betingelser og priser. Det er hovedsakelig tre sammenfallende forhold som er årsaken til de store endringene, det er generell salgssvikt på kylling, dagligvaremarkedet endret seg ved at det gikk fra fire til tre kjeder og at konsesjonsgrensene ble doblet. Manglende markedsregulering gjør at Nortura som normalt sitter på reguleringsansvar, nå oppfører seg som enhver annen markedsaktør. Summen av dette har en sterk sentraliseringseffekt. Ikke minst fraværet av politikk gjør at det utspiller seg noen krefter som drar kyllingproduksjonen inn mot store trafikkårer med nær avstand til slakteriene. Dersom noe lignende skulle skje for svinenæringa vil det totalt forandre ikke bare norsk svinenæring, men en stor del av norsk landbruk og den produksjonen som foregår over det ganske land. Derfor har vi veldig mye og sloss for, vi har mye å ta vare på og det har aldri tidligere kommet så tydelig fram. Svinenæringa representerer store volum i distriktene, opprettholder viktige grunnlag for infrastruktur - som igjen danner grunnlag for det øvrige distriktslandbruket. Slik bidrar nettopp svinenæringa til å oppfylle stortingets målsetning om landbruk over hele landet. Immunologisk kastrering Forbudet mot kirurgisk kastrering av gris skulle gjelde fra år 2009, under forutsetning av at det fantes andre kastreringsmåter som fungerte. Immunologisk kastrering har vært testet ut i en del år og fungerer bra dersom rutiner og prosedyrer er fulgt. Imidlertid har vi den senere tid, fra noen hold, registrert voksende skepsis. Det gjelder både redsel for at en ikke effektivt nok skiller ut slakt med - 7 -
rånelukt fra ordinær varestrøm på slaktelinjene, og det gjelder skepsis knyttet til forbrukerne i forhold til vaksinene som gis for å hindre utvikling av testiklene. Vedtaket som Norsvin gjorde må sees i sammenheng med at det på dette tidspunkt var stor sannsynlighet for at saken skulle komme opp i Stortinget og at forbudet mot kirurgisk kastrering skulle gjelde umiddelbart. I ettertid ser vi at denne strategien kan ha ført til at forbudet er satt «på vent». Det anbefales ikke nå ensidig satsing på immunologisk kastrering av gris når fremtidige alternativer til kirurgisk kastrering skal vurderes. Gode årsmøte Norsvin er et selskap med mange eiere med mange forskjellige produksjoner og dermed forskjellige interesser. Et viktig lim for å holde dette sammen er dere tillitsvalgte på alle plan. Tusen takk for den jobben dere gjør, både gjennom det organiserte lagsarbeidet og ikke minst det dere utretter ute i miljøene der dere driver som bønder. Også en stor takk til styret for et veldig godt samarbeid og flott arbeidsklima. Dette setter jeg svært stor pris på! Norsvin har en administrasjon som er fremoverlent med veldig høy arbeidskapasitet, og som hele tiden strekker seg etter mulighetene for å nå nye milepæler i Norsvins historie. De siste årene har vært preget av endringer og omstillinger både i kjølvannet av fusjonen Topigs Norsvin samt salget av Stensby med tilhørende flytting og samlokalisering. Vi er også i bra stim vedrørende planlegging av ny seminstasjon. Jeg vil takke alle våre ansatte for flott utført arbeid på alle nivåer. Jeg vil også takke vår administrerende direktør Olav. Styret er meget tilfreds med den jobben du gjør og har gjort for Norsvin. Du har i din periode som direktør lagt ned et betydelig arbeid vedrørende flere snuoperasjoner som vi vet vil bringe selskapet inn på nye og avgjørende spor for framtiden. Fjoråret er for lengst historie og vi må se fremover mot de utfordringene vi vet vil komme. Stoltheten til Norsvin, hos eiere og våres ansatte, er kanskje den største drivkraften vi har. La oss ta vare på denne, la det bli en kraft og kilde til energi og pågangsmot slik at vi kan fortsatt holde stø kurs og om nødvendig sette nye historiske spor. Men mest av alt, vi skal levere en økt verdi tilbake til bonden og eierne av Norsvin! Godt årsmøte! - 8 -