Ringebu ungdomsskole Arbeid med elevenes psykososiale miljø Versjon 20.01.2016
Innhold: 1 Lovgrunnlag.s 1 2 Hovedmålsetting.s 3 3 Definisjon av mobbing s 3 4 Forebyggende tiltak s 3 5 Årshjul forebyggende tiltak s 5 6 Rutiner ved mistanke om / melding om mobbing s 6 7 Rutiner for oppfølging av elever med stort fravær..s 6 8 Inspeksjonsrutiner s 7 9 Rutiner dersom en voksen krenker en elev.s 7 10 Risikoanalyse s 8 11 Brukermedvirkning s 10 12 Rutiner for evaluering s 11 1 Lovgrunnlag Opplæringsloven - Kapittel 9a. Elevane sitt skolemiljø Kapitlet føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735). 9a-1. Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735). 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det 1
likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735). 9a-4. Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll) Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735). 9a-5. Elevdeltaking i skolemiljøarbeidet Elevane skal engasjerast i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø og tryggleik ved skolen. Skolen skal leggje oppgåver til rette for elevane etter kva som er naturleg for dei enkelte årstrinna. Elevrådet kan nemne opp skolemiljørepresentantar til å vareta elevane sine interesser overfor skolen og myndigheitene i saker som har med skolemiljøet å gjere. Skolemiljørepresentantane deltek i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske helse-, miljø- og tryggingsarbeidet ved skolen i den grad det vedkjem skolemiljøet for elevane. Elevane kan møte med inntil to skolemiljørepresentantar i arbeidsmiljøutvalet eller anna samarbeidsorgan der eit slikt er oppretta ved skolen i samsvar med arbeidsmiljøloven kapittel 7, når dette behandlar spørsmål som vedkjem skolemiljøet for elevane. Skolemiljørepresentantane har da talerett og rett til å få meininga si protokollert. Skolemiljørepresentantane skal ikkje vere til stades når utvalet behandlar saker som er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter. Skolemiljørepresentantane har rett til den informasjon som trengst for oppdraget, så langt informasjonen ikkje er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter. Skolemiljørepresentantane har rett til den opplæring og det fritak frå undervisningstimar som trengst for å skjøtte oppgåvene. Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735), endra med lover 17 juni 2005 nr. 105 (ikr. 17 juni 2005, etter res. 17 juni 2005 nr. 660), 17 juni 2005 nr. 62 (ikr. 1 jan 2006, etter res. 17 juni 2005 nr. 609). 9a-6. Informasjonsplikt og uttalerett Samarbeidsutvalet, skoleutvalet, skolemiljøutvalet og dessutan elevrådet og foreldrerådet skal haldast løpande underretta om alle tilhøve deriblant hendingar, planar og vedtak som har vesentleg betydning for skolemiljøet. Råda og utvala har på førespurnad rett til å få framlagt dokumentasjon for det systematiske helse-, miljøog tryggleiksarbeidet ved skolen. Råda og utvala som er nemnde i første ledd, skal så tidleg som mogleg takast med i planlegginga og gjennomføringa av miljøtiltak ved den enkelte skolen, og har 2
rett til å uttale seg og komme med framlegg i alle saker som har betydning for skolemiljøet. Dersom skolen blir klar over tilhøve ved skolemiljøet som kan ha negativ verknad for helsa til elevane, skal elevane og dei føresette snarast mogleg varslast om det. 2 Hovedmålsetting Alle elever skal oppleve et trygt og godt skolemiljø. 3 Definisjon av mobbing Mobbing er gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing. Stikkordene her er ondsinnet og ulikt styrkeforhold. (Kilde:Utdanningsdirektoratet) 4 Forebyggende tiltak Nært samarbeid mellom barne- og ungdomsskolen i overgangsfasen. Jmf. overgangsrutinene. Ansvarlig: Rektor, S-team/rådgiver. Tradisjonen med mange sosiale aktiviteter tidlig i skoleåret opprettholdes f.eks. Gullhaugen, Imsdalen, samt aktivisering på skolen. I tillegg kan elevene med fordel inkluderes i laging av regler for oppførsel i klasserommet. Det er viktig å la enkelte sosiale aktiviteter omfatte hele skolen/på tvers av trinn. Ansvarlig: Team/Kontaktlærere Det er viktig å tidlig etablere et godt samarbeid mellom skole og hjem. Dette for å involvere foreldrene i skolehverdagen, slik at de vet hva som foregår på skolen. Dessuten kan dette samarbeidet benyttes til å gjøre felles avtaler om relevante emner som angår klassen. Ansvarlig: Rektor og kontaktlærere. Skolen informerer foreldre og elever om opplæringsloven 9a og retten til enkeltvedtak rett etter skolestart hver høst. Elevene får med brosjyre fra utdanningsdirektoratet hjem og rektor gir foreldre og elever muntlig informasjon på foreldremøter og i elevråd. God kommunikasjon mellom lærere/assistenter slik at alle involverte kan følge opp eventuelle saker konsekvent, særlig potensielle mobbesaker. Ansvarlig: Rektor og alle tilsatte 3
God kontakt mellom lærer og elev i pauser. Dette forutsetter tilstrekkelig inspeksjon. Jf rutiner og inspeksjonsplan. Ansvarlig: Plangruppe og inspektør Temaet mobbing tas regelmessig opp i klassene for å bevisstgjøre og bidra til nulltoleranse-holdning. Blant annet gjennom MOT og «Du bestemmer». Ansvarlig: Kontaktlærere og elevrådet Fokus på positivt læringsmiljø gjennom hele året. Kulturell skolesekk. Klasseromsregler. Trivselstiltak. Ansvarlig: Alle tilsatte, elevrådet og arrangementskomiteen for tiende trinn. Elevundersøkelsen avholdes årlig på niende og tiende trinn. Trivselsundersøkelse på høsten i 8.kl. Ansvarlig: Rektor og kontaktlærere Ved behov etableres en fadderordning i forhold til elever som kommer nye midt i skoleåret eller ved skoleårets start i 9. eller 10.kl. Ansvarlig: Kontaktlærer Årlig risikoanalyse. Ansvarlig: Rektor Vi ser på elevenes trivsel på skolen som nøkkelen i arbeidet mot mobbing. 4
5 Årshjul forebyggende tiltak Juleball Volleyballturnering Grautfest med kino Utviklingssamtaler Elevu.søk. 9. og 10. Foreldreu.søk 9. Elevsamtaler Elevkveld Trivselsu.søk.8.kl Tur til Imsdalen 9.trinn to overnattinger Akt.dag ball. Foreldremøter. Info til elevråd. Trivselsu.søk. Gå gjennom 8.kl ordensregler. Tur til Gullhaugen 8.trinn (en natt) Oktober September November August Desember Juli Januar Gjennomgående aktiviteter: Nulltoleranse mobbing MOT Fri Kantine Kulturell skolesekk Inspeksjon «Du bestemmer» Juni Februar Mai Idrettsdag 7.trinn på besøk Mars April Risikoanalyse Elevsamtaler Utviklingssamtaler Snøhuletur 10.trinn Skidager Elevkveld Foreldremøter Overgangsmøter b- skole/uskole Foreldremøte for nye 8.-klassinger 5
6 Rutiner ved mistanke om / melding om krenkende handliger /mobbing Målsetting: Mobbesaker skal løses raskt og på et lavest mulig nivå. Melding eller mistanke om mobbing skal alltid tas på alvor. Lærer/assistent som har mistanke om, eller mottar melding om, krenkende handlinger eller mobbing, skal umiddelbart varsle skoleledelsen. Kontaktlærer og rektor arbeider sammen om å løse saken: 1) Undersøke og observere for å skaffe informasjon. i) Samtaler med den som er blitt krenket/mobbet, for å skaffe informasjon og gi støtte. ii) Samtale med foreldrene til den som blir krenket/mobbet. iii) Samtale med den eller de som krenker/mobber. Samtalene gjennomføres individuelt. (1) Gi beskjed om at krenkingen/mobbingen er uakseptabel (2) Krenkingen/mobbingen må opphøre umiddelbart (3) Inngår avtaler om hva som skal til for å stoppe krenkingen/mobbingen avtalen skrives ned og undertegnes av krenker/mobber. (4) Sette opp tid for oppfølgingssamtale iv) Samtale med krenkernes/mobbernes foreldre. 2) Rektor fatter enkeltvedtak 3) Sett inn sanksjoner som er definert i enkeltvedtaket overfor krenkerne/mobberne. 4) Saken følges opp med observasjon og samtaler med de involverte. 5) Søke ekstern hjelp: PPT, psykisk helse, barnevern, DiL Evaluere arbeidet med den enkelte sak for å se om prosedyrer fungerer etter hensikten. Rektor og kontaktlærer ansvarlig. 6
7 Rutiner for å følge opp elever med stort fravær Målsetting: Tett samarbeid mellom hjem og skole skal få eleven på skolen igjen. Kontaktlærer følger saken og informerer rektor. Rektor kan ved behov samarbeide med kontaktlærer i forhold til å løse saken. DIL DRA I LAG Et tverretatlig samarbeid mellom: Ringebu ungdomsskole MGPP, Midt-Gudbrandsdal Pedagogisk Psykologisk rådgivingstjeneste, Rus og psykisk helse for barn og unge, MGBV, Midt-Gudbrandsdal barnevernskontor Rutine ligger som vedlegg til dette dokumentet. 7
8 Inspeksjonsrutiner Målsetting: Tydelige og synlige voksne til stede i friminuttene Til vanlig: Fire personer har inspeksjon hvert friminutt. Disse fire fordeler seg til enhver tid der det vurderes hensiktsmessig. Beredskapsinspeksjon: Om nødvendig settes en femte person inn. I tillegg skal beredskapsinspeksjon brukes dersom det er elever som oppfører seg klart truende overfor andre elever, og som derfor må isoleres i friminuttene. I denne sammenheng gjelder følgende rutiner: Rektor/inspektør må få konkret melding, og sørger så for at sanksjonene trer i kraft så snart som mulig. Det er opp til rektor/inspektør å vurdere sanksjonene i hvert enkelt tilfelle. Lærer som har eleven i timen før friminuttet følger eleven til møterom 2. Beredskapsinspektøren er der sammen med eleven hele friminuttet og følger eleven tilbake til timen. Dersom eleven nekter å bli med opp, eller stikker av, varsles rektor/inspektør straks. Rektor/inspektør varsler personalet dersom det iverksettes beredskapsinspeksjon i forhold til enkeltelever. Kontaktlærer varsler elevens foresatte så snart som råd. Rektor fatter eventuelt enkeltvedtak. Iverksettes bare i helt spesielle tilfeller. Inspektør utarbeider inspeksjonsplan. Å bli møtt med smil og vennlighet er smittsomt. Dette gjelder overalt, også sammen med elevene! 9 Rutiner dersom en voksen krenker en elev Målsetting: Elever skal ikke oppleve krenkende handlinger fra voksne, men dersom det skjer, skal det følges opp umiddelbart. Meldinger om at elever opplever krenkende handlinger fra voksne skal alltid tas på alvor. 1. Elever som opplever krenkende handlinger fra en voksen kan klage på dette til en annen lærer eller rektor. Dersom en annen lærer mottar klagen, skal denne umiddelbart bringe dette videre til rektor. Foresatte kan framsette klage på vegne av eleven. Rektor samtaler med den som har kommet med klagen. Klagen skal utformes skriftlig. Rektor plikter å hjelpe til med den skriftlige utformingen. Dersom klagen rettes mot rektor, framsettes klagen til skolefaglig ansvarlig i Ringebu kommune. 8
Elever over 15 år kan skrive under klagen selv, for elever under 15 år må klagen underskrives av foresatte. 2. Rektor varsler foresatte om at klagen er mottatt og at saken vil bli undersøkt gjennom samtaler med de berørte og eventuelt andre som var til stede da hendelsen fant sted. 3. Rektor fatter enkeltvedtak. 4. Rektor oppretter eventuelt en personalsak. 10 Risikovurdering Riskovurderingen er gjennomført med bakgrunn i opplæringsloven kapittel 9a Elevane sitt skolemiljø. Vurderingen skal gjøres av plangruppa og rulleres årlig. Vurderingen skal være en del av grunnlaget for å følge opp det systematiske arbeidet med elevene sitt skolemiljø. Risiko kan defineres som en mulighet for tap i dette ligger at vi/skolen mister eller skader noe av verdi, gjelder i særlig grad mennesker og materielle verdier. Å sette opp en risikovurdering går ut på å forestille seg at uønskede hendelser kan skje. Vurderingen drøftes med det som mål å kunne forebygge uønskede hendelser og for å redusere sårbarheten. Risiko = sannsynlighet konsekvens Skala for sannsynlighet Skala for konsekvens (liv, helse, bygninger, inventar) 1: - liten / tenkelig hendelse 1: - ubetydelig (ingen / plaster /erstatning inntil1000kr /samtale/merknad 2: - middels / har skjedd 2: - betydelig (lege / røntgen/erstatning inntil 5000kr / enkeltvedtak) 3: - stor / har skjedd flere ganger 3: - kritisk (invaliditet / død/ omfattende materielle skader) Ulykke Sannsynlighet Konsekvens Tiltak for å forebygge/redusere sårbarhet Friminutt eller på tur 2 2 Tilsyn. Klare regler. Ferdsel i trafikken i skoletida 1 3 Holdningsskapende arbeid Kroppsøvingstime (hallen/ute) Svømmebassenget 1 3 Sløyden 2 2 Skolekjøkkenet 1 1 2 2 Tydelig klasseledelse. Gode rutiner for gjennomføring Gode rutiner for 9
Naturfagrommet 1 2 varsling Tilgang på.hj.utstyr Sykdom Sannsynlighet Konsekvens Smittefare 2 1 Håndvask Astma og allergi 1 1 Ventilasjonsanlegg Belastningsskade Sannsynlighet Konsekvens Feil sitte- arbeidsstilling 1 1 Informasjon. Støy som ødelegger arbeidsmiljøet 1 1 Tydelig klasseledelse Brann Sannsynlighet Konsekvens Eksplosjon 1 3 Lagre gass forsvarlig Branntilløp i bygg, møbler, elektrisk utstyr 2 3 Gode rutiner. Nødvendig utstyr på plass Forurensning Sannsynlighet Konsekvens Dårlig inneklima 1 1 Ventilasjonsanlegg. Tomme klasserom i friminutt. Kjemiske stoffer Sannsynlighet Konsekvens Skade pga ikke brukt/manglende verneutstyr 1 2 Rutiner for bruk av verneutstyr Feil håndtering av kjemiske stoffer 1 2 Rutiner for bruk av kj.stoffer. Hærverk Sannsynlighet Konsekvens Grafitti 1 1 Holdningsskapende Ødelagte møbler/pc/øvrig 2 2 arbeid. Ordensregler inventar m. konsekvenser Knust 2 2 vindu/utemøbler/beplantning Skade på andre elevers 2 2 eiendeler Tyveri Sannsynlighet Konsekvens Elever nasker fra medelever 2 1 Holdningsskapende Elever nasker fra skolen / 3 1 arbeid. Ordensregler kantina m. konsekvenser Elever nasker fra tilsatte 1 1 Psykososialt miljø Sannsynlighet Konsekvens Mobbing 2 2 Holdningsskapende Trakassering fra tilsatte 1 2 arbeid. Vold fra medelev 2 2 Forebyggende tiltak Trusler 2 2 mot mobbing Trivselstiltak Ordensregler m. konsekvenser Oppdatert: 20.01.2014 10
11 Brukermedvirkning 10.1 Elevrådet En representant fra hver klasse (pluss vararepresentant). Rektor skal to ganger i halvåret, og ellers ved behov, informere elevrådet om saker som angår skolemiljøet. Elevrådet skal evaluere gitte skolemiljøtiltak (jf virksomhetsplanen). Elevrådet kan uttale seg i alle saker som angår skolemiljøet. Elevrådet kan komme med forslag til bedret skolemiljø Elevrådsrepresentantene skal bringe informasjon videre til klassene og bringe saker fra klassene til elevrådet. Ansvarlige: Kontaktlærer elevråd i samarbeid med rektor 10.2 FAU En representant fra hver klasse (pluss vararepresentant). FAU er bindeleddet mellom hjem og skole. FAU skal ha informasjon om alle saker som angår skolemiljøet. FAU kan uttale seg i alle saker som angår skolemiljøet. FAU kan komme med forslag til og iverksette tiltak som bedrer skolemiljøet. 10.3 Samarbeidsutvalget Ni medlemmer: to fra FAU, to fra elevene, to fra pedagogisk personale, en fra andre tilsatte og to fra kommunen (en politiker valgt av Hovedutvalget for kultur- og oppvekst og rektor). Rektor er utvalgets faste sekretær. Det avholdes til vanlig to møter per halvår. Møteplan utarbeides på første møte hver høst. Samarbeidsutvalget er skolens øverste samarbeidsorgan og kan uttale seg i alle saker som gjelder skolen. Samarbeidsutvalget er etter loven et rådgivende organ uten egen beslutningsmyndighet. Samarbeidsutvalget ved Ringebu ungdomsskole har fått delegert myndighet fra hovedutvalg for kultur og oppvekst til å: vedta ordensreglement for skolen vedta virksomhetsplan for skolen 10.4 Skolemiljøutvalget Elever og foreldre skal utgjøre flertallet i skolemiljøutvalget. Under denne forutsetningen kan samarbeidsutvalget utgjøre skolemiljøutvalget. Vårt skolemiljøutvalg har sju medlemmer. To av samarbeidsutvalgets medlemmer fra tilsatte er ikke medlemmer i skolemiljøutvalget. Det betyr at foreldre og elever utgjør flertallet med sine fire medlemmer. Utvalget skal velge leder og nestleder. Rektor er fast sekretær. Det avholdes til vanlig to møter per halvår. Møteplan utarbeides på første møte hver høst. Skolemiljøutvalget har rett til å få informasjon, uttale seg, komme med forslag og bli tatt med i planlegging og gjennomføring av skolemiljøtiltak ved skolen. 11
Skolemiljøutvalget skal bli orientert om alle hendelser av betydning, planer og vedtak som har betydning for skolemiljøet. Skolemiljøutvalget har etter forespørsel rett til å få framlagt dokumentasjon i forbindelse med det systematiske HMS-arbeidet ved skolen. Representanter i skolemiljøutvalget er underlagt taushetsplikt (Forv.loven 13). Elever skal ikke være tilstede dersom utvalget behandler saker underlagt taushetsplikt foreldrerepresentantene gis da dobbeltstemme. 12 Evaluering Plan/rutine Forebyggende tiltak Årshjul for forebyggende tiltak Rutiner ved mistanke om / melding om mobbing Rutiner dersom en voksen krenker en elev Rutiner for oppfølging av elever med stort fravær Evalueres når Partallsår (innen 1.juni) Partallsår (innen 1.juni) Partallsår (innen 1.juni) Partallsår (innen 1.juni) Partallsår (innen 1.juni) Evalueres av Personale Elevråd FAU Personale Elevråd FAU Personale Elevråd FAU Personale FAU Personale Elevråd FAU Til hvem Skolemiljøutvalget Skolemiljøutvalget Skolemiljøutvalget Skolemiljøutvalget Skolemiljøutvalget Ansvarlig for oppfølging Rektor Rektor Rektor Rektor Rektor Inspeksjonsrutiner Årlig i juni Personale Samarbeidsutvalget Rektor/inspektør Brukermedvirkning Årlig i april Elevråd FAU SU Samarbeidsutvalget Leder i rådet/utvalget i samarbeid med Ordensregler Kartlegge psyk.sos.miljø Partallsår (innen 1.juni) Høst/vår årlig Skolemiljøutv. Personale Elevråd FAU Personale Elevråd FAU Samarbeidsutvalget Skolemiljøutvalget rektor Rektor Team Rektor / k-lærere 12
TILTAKSPLAN VED ELEVFRAVÆR Kontaktlærer følger saken og informerer rektor. 1. Ved fravær 3 sammenhengende dager/ 4 dager i løpet av en mnd: Kontaktlærer tar kontakt med hjemmet for å avklare situasjonen. Det legges plan for de påfølgende 3 dagene sammen med foresatte. Skolens tiltaksplan ved skolefravær presenteres. Eleven er tilbake på skolen. Saken løst. 2. Ved 3 nye sammenhengende fraværsdager/ 4 dager i løpet av en mnd: Kontaktlærer tar opp saken med rektor/sosiallærer/ansvarlig i s-team. Sammen gjennomføres samtale med foresatte og elev. Situasjonen kartlegges nærmere vha. kartleggingsskjema (vedlegg). Det settes opp fremdriftsplan og plan for evaluering. Samtykkeerklæring signeres, for evt involvering av andre faggrupper (vedlegg). Eleven er tilbake på skolen. Saken løst. 3. Ved 3 nye sammenhengendefraværsdager/4 dager i løpet av en mnd : Kontaktlærer i samarbeid med ansvarlig representant fra S- team kaller foreldre og evt. skolehelsetjenesten inn til møte (jmfr pkt 7 i planen for «Arbeid med elevenes psykososiale miljø»). Disse er kjent med innholdet fra kartleggingsskjemaet. Informasjon og samarbeid om fremdriftsplan. Det legges ny fremdriftsplan som inkluderer bistand fra de hjelpeinstanser som deltar. Eleven er tilbake på skolen. Saken løst. 4. Ved 3 nye sammenhengendefraværsdager/4 dager i løpet av en mnd : Leder S-team kaller inn til møte med hele eller deler av DIL for å drøfte saken videre og evt sette i gang nye tiltak. Det legges ny fremdriftsplan og plan for evaluering. Det avklares hvilket ansvar de ulike deltagerne har videre. 13
SAMTYKKE TIL SAMARBEID Hensikten med samarbeidet er å oppnå best mulig oppfølging av den enkelte. Tverrfaglig samarbeid innebærer innhenting og/eller innhenting av informasjon mellom f. eks. barnevern, psykisk helse, helsestasjonen/skolehelsetjenesten, konsulent for funksjonshemmet, fysioterapeut og evt. andre i gjeldende sak. Samarbeidspartene forholder seg til taushetsplikt i forhold til Forvaltningslovens 13 og Lov om helsepersonell, samt tjenestene sine respektive lovverk i forhold til taushetsplikten. Samarbeidet skal i alle tilfelle foregå på en etisk og ivaretagende måte. I Ringebu kommune er det allerede etablert et team som DIL (Dra i lag), der disse instansene/tjenestene er med: Representanter fra hver skole i kommunen Midt-Gudbrandsdal Pedagogisk Psykologisk rådgjevingsteneste Rus og psykisk helse for barn og unge i Ringebu kommune Midt-Gudbrandsdal barnevernskontor Teamet samarbeider med BUFETAT, Barne- ungdoms- og familieetaten Gjøvik. Aktuelle tjenester å samarbeide med i denne saken er: Dato Instans Tlf.nr. Signatur Vi/jeg gir samtykke til at instansene som nevnt ovenfor kan samarbeide om min sak. Sted/dato Underskrift foresatte Rektor Underskrift kontaktlærer S-team (ansvarlig på trinnet) 14
Kartleggingsskjema ved skolevegring /elevfravær: (Fylles ut i samarbeid med hjemmet ved andre møte mellom skole og hjem jfr. pkt.2 i tiltaksplanen). 1. Fraværets omfang og varighet. 2. Når startet fraværet? Spesielle hendelser? 3. Tidligere fravær i barnehage, på SFO etc.? 4. Har barnet somatiske plager? 5. Barnets sosiale fungering i forhold til lærere, medelever, andre på skolen. 6. Barnets sosiale fungering i familien og på fritiden. 7. Har barnet vært utsatt for mobbing, utstøting, usynliggjøring? 8. Faglig fungering. 9. Familiesituasjonen for øvrig: * Er foresatte på jobb/hjemme? * Er søsken på skole/i barnehage/hjemme? 10. Familie for øvrig: sykdom, fysiske eller psykiske plager? 11. Foresattes opplevelse av samarbeidet med skolen. 12. Hva gjør barnet når det ikke er på skolen (i skoletiden)? 13. Hva fyller barnet fritiden sin med? 14. Morgenrutiner i familien: * Ansvar for vekking. Hvem står opp til hvilken tid? * Hvem reiser til hvilken tid? * Frokost? * Er barnet overlatt til seg selv om morgenen? 15