Vannmiljø og Matproduksjon 29. oktober 2014 Bjørn Gimming, styremedlem i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 02.11.2014 1
Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet: Mjøsaksjonen miljø kom på dagsorden 1980-tallet: Avrenning fra punktutslipp kom under kontroll silopressaft, gjødselkjellere, halmlutingsanlegg. Aksjon Jærvassdragene 1990-tallet: Fokus på erosjon - mål om redusert høstpløying 2000-tallet: Fokus på avrenning av næringsstoffer gjødselnormer fangdammer, grasdekte soner. Skreddersydde løsninger i spesielt utsatte områder 02.11.2014 2
Jordbrukets verktøykasse Landbrukets virkemidler er i hovedsak hjemlet i Jordloven. Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket stiller klare miljøvilkår Forskrift om tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel Krav om gjødselplanlegging balansegjødsling Krav om sprøytesertifikat og sprøytejournal Krav om å følge spesifikke jordarbeidingsrutiner i erosjonsutsatte områder Krav om vegetasjonssone på minst 2 meter mot vassdrag og kanal Kvalitetssystem i landbruket (KSL) Regionalt miljøprogram (RMP) - 436,5 mill i 2015 SMIL ordningen, forvaltes av kommunene - 195 mill i 2015 02.11.2014 3
Målkonflikt - eller arbeide mot flere mål samtidig Alle mennesker trenger rent vann og sunn mat! Målet om god miljøtilstand i vannforekomstene må balanseres mot målet om å øke matproduksjonen i takt med befolkningsveksten. Dersom norsk matproduksjon reduseres på grunn av strenge miljøkrav og vi samtidig importerer mat fra land som stiller lavere miljøkrav, vil den samlete globale miljøbelastningen øke. 02.11.2014 4
Hva sier planene? Avrenning fra jordbruk kommer på 3. plass. 3000 vannforekomster er registrert med jordbruk som påvirker.. Jordbruk påvirker vannforekomstene ved: 1. Erosjon av jordpartikler 2. Tilførsel av nitrogen og fosfor til vannforekomstene 3. Tilførsel av organisk materiale - husdyrgjødsel 4. Algevekst, gjengroing og redusert oksygennivå 5. Plantevernmidler kjemisk forurensing 02.11.2014 5
Norsk forbruk av N, P og K 02.11.2014 6
Høstpløying Reduksjon av høstpløyd areal Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel Fangdam 02.11.2014 7
Grasdekket vannvei 02.11.2014 8
Grasdekket kantsone 02.11.2014 9
Grøfting 02.11.2014 10
Fragmentert vannovervåking Norge har i dag en fragmentert vannovervåkning med store mangler Det er stort behov for økte bevilgninger til overvåking med problemkartlegging og tiltaksorientert overvåking. Usikkerhet knyttet til miljøtilstanden i mange vannforekomster reduserer viljen til å påta seg kostbare tiltak. Norges Bondelag ber om at KLD, som ansvarlig vannmyndighet, etablere et: Overvåkingsprogram for vannforekomstene 02.11.2014 11
Krangel mellom jordbruk og avløp Uheldig med konflikt, vi må forutsette at arbeidet med bedre vannmiljø er en dugnad hvor alle sektorer skal delta. EUs avløpsdirektiv ble iverksatt i norsk lov i 2004 med forurensningsforskriften >>>> AVLØP SKAL RENSES! For urenset avløp er hele 80 % av totalfosfor biotilgjengelig mot kun 23 % av jordbruksavrenning. I tillegg kommer bakteriell forurensning. Bønder bor spredt og rammes i høy grad av pålegg om å kople kloakk til kommunalt renseanlegg. 02.11.2014 12
Alle sektorer må bidra Tre sektorer påvirker vannforekomstene med tilførsel av næringsstoffer Havbruk Avløp Jordbruk Norges Bondelag forutsetter at alle de tre sektorene bidrar i arbeidet med å redusere sin påvirkning av vannforekomstene. 02.11.2014 13
Klimaendinger Arealene utsettes for et våtere, varmere og villere klima Dette må handteres og det koster! Oppdimensjonering av hydrotekniske anlegg Kantsoner Grasdekte vannveier Avlingstap Naturskade Forebygging mot flom må settes i verk på øvrige arealer
Fortsatt bruke egne virkemidler - Forurensningsloven 8 gir unntak for vanlig forurensning fra fiske, jordbruk og skogbruk - I praksis er jordbruket omfattet av forurensningsloven på områder som punktutslipp, avløp, avfall, m.m. - Men 8 gir unntak for det som skjer ute på et jorde,eks, jordarbeiding, gjødsling, grøfting, grasdekte soner m.m. - Her er det jordbrukets egne virkemidler som skal benyttes; Jordlova, produksjonsforskriften, RMP, SMIL
Vi trenger smart agronomi Et forbud mot høstpløying vil f. eks kunne gi: - Redusert erosjon og avrenning til vannforekomsten - Oppblomstring av mykotoksiner i korn - Dårligere jordstruktur og redusert avling - Mer ugress og økt behov for sprøytemidler Bedre å kunne høstpløye jorda av og til enn totalforbud
Konklusjon Landbruket har jobbet målrettet for et bedre vannmiljø i 40 år Et endret klima kamuflerer igangsatte tiltak Vi må få på plass en nasjonalt overvåkingsprogram for vannforekomstene. Ulike mål må balanseres opp mot hverandre. Vårt mål er å bidra til å ha et så lite økologisk fotavtrykk som mulig og samtidig øke matproduksjonen.