Møteinnkalling Utvalg: Teknisk utvalg Tidspunkt: 16.02.2016, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Infotorget sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling gjøres via telefon eller e-post. Longyearbyen, 10.02.2016 Robert Nilsen leder Side 1
Saksliste Utv.saksnr. Tittel PS 2/16 Godkjenning av protokoll fra møte 21.01.2016 PS 3/16 Behandling av årsrapport avløp 2015 PS 4/16 Revisjon av byggeforskrift for Longyearbyen med foreslått ikrafttreden 01.07.2016 PS 5/16 Plassering og utforming av nytt avfallsanlegg - Informasjon fra utvalgsleder og sektorsjef teknisk Side 2
PS 2/16 Godkjenning av protokoll fra møte 21.01.2016 Side 3
Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2016/100-2-M30 Einar Olsen 08.02.2016 Behandling av årsrapport avløp 2015 Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Teknisk utvalg 3/16 16.02.2016 Lokalstyret Anbefaling: Teknisk utvalg tar årsrapport avløp 2015 til orientering Saksopplysninger: Longyearbyen lokalstyre har krav i utslippstillatelsen fra Sysselmannen om rapportering av avløpsutslipp innen 15.02 hvert år. Vedlagt følger årsrapport for 2015. Vurdering: Vedlegg: 1 Årsrapport avløp 2015 Side 4
Sysselmannen på Svalbard Postboks 633 9171 Longyearbyen Deres referanse: Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2016/100-1- Einar Olsen 08.02.2016 Årsrapport avløp 2015 Det vises til punkt 4 i «Tillatelse til utslipp av avløpsvann fra Longyearbyen» datert 21.05.2007, der det spesifiseres at det innen 15.februar hvert år skal avgis rapport med de nødvendige opplysninger og utslipp fra dette. Avløpsnettet i Longyearbyen består av ca 25 km avløpsledning hvor mesteparten er selvfallsledninger og en del går via totalt 11 pumpestasjoner. På selvfallsledningene er det svalbardkummer omtrent hver 80 meter som fungerer som lufte og spylepunkt. Disse kummene er også nødoverløp i tilfelle tett eller frosset avløp og avløpet vil da komme opp på bakken. I 2015 var det totalt 67 tilfeller av tett avløp. Av disse var det 17 tilfeller hvor avløpsvann kom opp av svalbardkummene mot 21 tilfeller i 2014. Mengdene ved disse hendelsene er som regel ikke av stor betydning og tette avløp blir raskt åpnet av rørleggervakta. Avløpet pumpes via hovedpumpestasjonen bak SSU og ut på 63 meters dyp i Adventfjorden. Tabellen under viser en oversikt over pumpestasjonene og driften gjennom 2015. Navn Plassering Overløpstimer 01.01 2015 01.01.2016 PA01 Huset 0,0 PA02 SMS-garasjen 0,0 PA03 Energiverket 0,7 PA04 Sjøområdet 1,9 PA05 Seilforeningen 0 PA06 Avfallsanlegget 0 PA07 Svalbard Auto 0,9 PA08 Hovedutslipp Sjøskrenten 14,8 PA09 Vei 238 0 PA10 Elvesletta 90,6 PA11 Vaskehallen 0 Totalt har det vært få overløpstimer i 2015. Overløpstimene på PA10 skyldes ett tilfelle av driftsstans og store mengder overvann i smelteperioden som oversvømte pumpestasjonen. Det ble i 2015 pumpet ut totalt 275050m 3 avløpsvann fra PA08 mot 260620m 3 i 2014. Med vennlig hilsen Einar Olsen driftsingeniør VVA Side 5
Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2015/492-6-L40 Inger Marie Haukalid 09.02.2016 Revisjon av byggeforskrift for Longyearbyen med foreslått ikrafttreden 01.07.2016 Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Teknisk utvalg 4/16 16.02.2016 Anbefaling: Med henvisning til delegasjon gitt av Justisdepartementet, sender Teknisk utvalg forslag til byggeforskrift for Longyearbyen 2016 og forslag til veileder til byggeforskrift 2016 på høring. Forslag til byggeforskrit og veileder forelegges det interdepartementale polarutvalg før den alminnelige høringen. Saksopplysninger: Byggeforskriften for Longyearbyen ble sist revidert i 2011 med virkning fra 2012. Longyearbyen lokalstyre har utstedt et gebyr-regulativ med hjemmel i svalbardloven 31 2. ledd, og svalbardmiljøloven 72. Regulativet ble endret i vedtak av 17.06.2014 med virkning fra 18.06.2014 slik at Longyearbyen lokalstyre nå krever, i medhold av plan- og bygningsloven 18-1, at utbygger selv utfører bygging av vei, vann og avløp. Administrasjonssjefen startet arbeidet med å se på muligheten for å endre byggeforskriften i den hensikt å etablere regler om refusjon. Byggeforskrift for Longyearbyen er bygd opp med henvisninger til de deler av plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter som gjøres gjeldende. Det foreslås at Plan- og bygningslovens regler om refusjon implementeres i Byggeforskrift for Longyearbyen nesten i sin helhet. Det samme gjelder de utfyllende bestemmelsene i Forskrift om byggesak (SAK) kapittel 17. Det eneste unntaket er kravet om at refusjonskravet begrenses av den verdiøkningen eiendommen tilføres. Reglene om utbyggingsavtaler foreslås også inntatt i sin helhet i Byggeforskrift for Longyearbyen. Utbyggingsavtaler gjelder gjennomføring av plan, og må ha grunnlag i en kommunal arealplan. Unntak fra krav om nabovarsling foreslås ikke innført. Unntak fra krav om søknadsplikt for frittliggende mindre bygg som ikke skal brukes til boligformål, innføres ikke. Forslag til revidert byggeforskrift for Longyearbyen 2016 med tilhørende veileder er bygd opp på samme måte som den nå gjeldende forskriften. De foreslåtte endringene i byggeforskriften går ut på følgende: - Plan- og bygningsloven kapittel 17 om utbyggingsavtaler gjøres gjeldende. - Plan - og bygningsloven 18-3 til 18-12 om refusjon gjøres gjeldende. - En fullstendig liste over hvilke bestemmelser i plan- og bygningsloven som skal gjelde for Longyearbyen planområde etter de lovendringer som trådte i kraft i plan- og bygningsloven 1. juli 2015. Side 6
2015/492-6 Side 2 av 3-20-5 første ledd bokstav a) og b) om unntak for søknadsplikt for mindre bygg tas ikke inn i byggeforskriften. Denne bestemmelsen kan sees sammen med SAK 4-1 første ledd bokstav a) og b), som heller ikke tas inne i byggeforskriften. - 21-3 femte ledd om unnlatelse av nabovarsling innføres ikke. - Bestemmelser som henviser til tiltak etter sikkerhetsloven er gjort gjeldende, eks. 20-8 som unntar søknadsplikt for skjermingsverdige tiltak jfr. 20-8. - SAK 4-1 første ledd bokstav a og b om unntak for søknadsplikt for mindre bygg tas ikke inn i byggeforskriften. - SAK 5-2 tredje og fjerde ledd om når nabovarsling ikke skal gjelde, tas ikke inn i BfL - SAK kapittel 17 om refusjon gjøres gjeldende - Veilederen til byggeforskriften er gjennomarbeidet og utvidet. Målet er å få ferdigbehandlet byggeforskriften slik at den kan tre i krav fra 1.7.2016. I delegasjon til Longyearbyen lokalstyre vedrørende byggesaksregler for Longyearbyen planområde, heter det at utkast til forskrifter forelegges det interdepartementale polarutvalg før den alminnelige høringen. Den videre saksbehandlingen vil følge denne fremdriftsplanen. - Forslag til byggeforskrift med veileder og høringsnotat legges frem for Teknisk Utvalg (TU) møte 16. februar 2016 - Innhente uttalelse fra det interdepartementale polarutvalg (møte 11. mars) - Sende forslag ut på høring, minimum 8 ukers høringsfrist - Vurdere høringsuttalelser og gjøre eventuelle justeringer i forskriften - Sluttbehandling i TU (7. juni) og lokalstyret (21. juni) - Kunngjøring forskriftsendring - I krafttreden 1.7.2016 Vurdering: Forslag til revidert byggeforskrift for Longyearbyen 2016 er bygd opp på samme måte som den nå gjeldende forskriften. Det er gjort en vurdering av hvilke paragrafer i sentralt lov- og forskriftsverk som bør gjelde i Longyearbyen, og hvilke som er aktuelle. Det har vært forsøkt unngått å benytte lokal tilpasning fordi det vanskeliggjør bruk av forarbeider, veiledninger, praksis osv. som gjelder regelverket på fastlandet. Målet har derfor vært å få til best mulig samsvar mellom regelverket på fastlandet og i Longyearbyen, og det tilstrebes en praksis som er mest mulig lik den som praktiseres i fastlandskommunene. Grunnlag for at det er foreslått å ha strengere krav til søknadsplikt og nabovarsling i Longyearbyen, er å sikre god oversikt over bygg som settes opp av hensyn til brannsikkerhet (tettheten mellom bygg), generell skred- og flomfare i planområdet. Når det gjelder skjerpet krav til nabovarsling så er det lagt vekt på at historien i Longyearbyen er kort. Gjennomsnittlig botid er 7 år og mange skifter bopel flere ganger i perioden man bor i Longyearbyen. En innføring av plan- og bygningslovens regler om refusjon for kostnader til opparbeiding av teknisk infrastruktur, og reglene om utbyggingsavtaler, vil sikre utbygger en fordeling av sine kostnader på de eiendommer som vil ha nytte av tiltaket, innenfor lovens fastsatte dimensjoner. Manglende begrensning av refusjonskravet på grunn av verdiøkning er utelatt av hensyn til at markedssituasjonen i Longyearbyen er svært annerledes enn på fastlandet, og en slik reduksjon ville lett kunne gjøre finansieringen av infrastruktur vanskelig. Det er vurdert at en forenkling vil måtte innebære mange skjønnsmessige løsninger som vil kunne skape nye spørsmål og problemstillinger. Klimaendringer kan påvirke krav til fundamentering og sikring av bygg i Longyearbyen. NVE skal utarbeide farekart for Longyearbyen. Når dette er utarbeidet, kan det få betydning for fremtidige kriterier for fundamentering og byggekrav. Videre er det grunn til også å sette fokus på mulige endringer i permafrosten. En ekspertgruppe er under etablering. Den vil bestå av ulik faglig kompetanse, og skal vurdere fremtidige byggekrav. Det er for tidlig å si noe konkret, men når Side 7
2015/492-6 Side 3 av 3 rapporter foreligger, vil Longyearbyen lokalstyre vurdere å iverksette nye og andre krav til fundamentering og bygg. Longyearbyen lokalstyre har fått faglig bistand fra Egil Stabell Rasmussen, som også foresto revisjon av byggeforskriften for Longyearbyen 2012. Ingegjerd Nordeng fra polaravdelingen, Justisdepartementet, har vært med i fagmøtene mellom Rasmussen og LL. Forslaget må forelegges det interdepartementale polarutvalget før det legges ut på alminnelig høring. Vedlegg: 1 Forslag til byggeforskrift for Longyearbyen 2016 2 Forslag til høringsnotat revisjon byggeforskrift for Longyearbyen 2016 3 Forslag til veileder til byggeforskrift for Longyearbyen Side 8
Forslag til Byggeforskrift for Longyearbyen 2016 Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1-1 Denne forskrift skal sikre at bygge- og anleggsvirksomhet innenfor Longyearbyen planområde utøves i overensstemmelse med intensjonene i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven), og sikre forsvarlig offentlig saksbehandling. 1-2 Der denne forskrift har henvisninger til bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, er det de til enhver tid gjeldende bestemmelser som menes. Endringer i de angitte bestemmelsene får automatisk anvendelse fra det tidspunktet de trer i kraft. Særskilte angitte tillegg gjelder likevel uavhengig av endringene, og har gyldighet til de endres særskilt i denne forskrift. 1-3 Bestemmelsene skal tilpasses lokalt, men likevel ikke slik at de går ut over rammene for denne forskrift. Longyearbyen lokalstyre kan kreve den tilleggsdokumentasjon som finnes nødvendig av hensyn til lokal tilpasning, og har avgjørelsesmyndighet i spørsmål om utstrekningen av lokal tilpasning. 1-4 Byggeforskriften er en henvisningsforskrift som viser til bestemmelser i Plan- og bygningsloven, byggesaksforskriften FOR-2010-03-26-488 og TEK 10 FOR-2010-03-26-489 så langt de passer, slik at lov går foran forskrift. Ved motstrid gjelder de alminnelige rettskildeprinsipper. Bestemmelser i denne forskrift med henvisning til planbestemmelser, må sees i sammenheng med planbestemmelsene i Svalbardmiljøloven. 1-5 Sysselmannens rolle som miljøvernmyndighet etter lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven) 58 skal ivaretas på linje med andre fagmyndigheter i henhold til planog bygningsloven 21-5. 1-6 Sysselmannen er klageinstans for vedtak etter denne forskrift. 1-7 Følgende bestemmelser i plan- og bygningsloven gis tilsvarende anvendelse: Kapittel 1 Fellesbestemmelser 1-6 Tiltak 1-9 Forhold til forvaltningsloven og klage Kapittel 2 Krav om kartgrunnlag, stedfestet informasjon mv. 2-1 Kart og stedfestet informasjon gjøres gjeldende Kapittel 2 Byggesaksbestemmelser 2-1 Følgende bestemmelser i plan- og bygningsloven gis tilsvarende anvendelse: Kapittel 17 Utbyggingsavtaler 17-1 Definisjon 17-2 Forutsetning for bruk av utbyggingsavtaler 17-3 Avtalens innhold 17-4 Saksbehandling og offentlighet 1 Side 9
17-5 Klage 17-6 Forskrifter 17-7 Dispensasjon. Samtykke til å fravike reglene Kapittel 18 Opparbeidelsesplikt og refusjon av utgifter til veg, vann og avløpsvann 18-1 Krav til opparbeidelse av veg og hovedledning for vann og avløpsvann 18-2 Krav til opparbeidelse av fellesareal og av parkbelte i industriområde 18-3 Refusjonsberettigede tiltak 18-4 Refusjonsenheten 18-5 Utgifter som kan kreves refundert 18-6 Refusjonspliktig areal 18-7 Fordelingsfaktorene, med unntak av andre ledd 18-8 Godkjenning av planer og foreløpig beregning av refusjon 18-9 Fastsetting av refusjon 18-10 Forfall og renteplikt 18-11 Refusjonsdebitor. Panterett 18-12 Søksmål Kapittel 19 Dispensasjon 19-1 Søknad om dispensasjon 19-2 Dispensasjonsvedtaket 19-3 Midlertidig dispensasjon Kapittel 20 Søknadsplikt 20-1 Tiltak som omfattes av byggesaksbestemmelsene 20-2 Søknadsplikt: Hele bestemmelsen med følgende unntak: Andre ledd bokstav c) skal lyde: Tiltak som er unntatt fra søknadsplikt, jf. 20-5 og 20-8 Tredje ledd skal lyde: Reglene i pbl kapittel 24 om kontroll gjelder uavhengig av søknadsplikt, med unntak av 20-8 20-3 Søknadsplikt med krav om ansvarlige foretak, skal lyde: Søknad, prosjektering og utførelse av tiltak som nevnt i 20-1, skal forestås av foretak med ansvarsrett etter kapittel 23, med mindre unntak følger av 20-4, 20-5 og 20-8. Departementet kan gi forskrifter om hvilke tiltak som omfattes av bestemmelsen. 20-4 Søknadspliktige tiltak som kan forestås av tiltakshaver 20-5 Tiltak som er unntatt fra søknadsplikt, med unntak av første ledd bokstav a) og b) 20-8 Unntak fra søknadsplikt for skjermingsverdige bygg Kapittel 21 Krav til innhold og behandling av søknader (hele kapitlet med unntak av 21-3 Nabovarsel, femte ledd) Kapittel 22 Godkjenning av foretak for ansvarsrett (hele kapitlet) Kapittel 23 Ansvar i byggesaker (hele kapitlet, med unntak av 23-3b Midlertidige tjenesteytere) Kapittel 24 Kvalitetssikring og kontroll med prosjektering og utførelse av tiltak (hele kapitlet) 2 Side 10
Kapittel 25 Tilsyn (hele kapitlet) Kapittel 26 Opprettelse og endring av eiendom (hele kapitlet) Kapittel 27 Tilknytning 27-1 Vannforsyning 27-2 Avløp 27-3 Tilknytning til eksisterende private anlegg 27-4 Atkomst ( 27-5 Fjernvarmeanlegg og 27-6 Forskrifter om tilknytning, gjelder ikke) Kapittel 28 Krav til byggetomta og ubebygd areal 28-1 Byggegrunn, miljøformål mv. 28-2 Sikringstiltak ved byggearbeid mv. 28-3 Tiltak på nabogrunn 28-5 Orden på og bruk av ubebygd areal. Sikringstiltak ved byggverk mv. 28-6 Sikring av basseng, brønn og dam 28-7 Den ubebygde del av tomta. Fellesareal 2. ledd flg. (28-4 Sikring ved gjerde, og 28-8 Forskrifter om ivaretakelse av miljø, gjelder ikke) Kapittel 29 Krav til tiltaket 29-1 Utforming av tiltak 29-2 Visuelle kvaliteter 29-3 Krav til universell utforming og forsvarlighet, 2. ledd 29-4 Bygningens plassering, høyde og avstand fra nabogrense 29-5 Tekniske krav 29-6 Tekniske installasjoner og anlegg med unntak av første ledd, annet punktum 29-7 Krav til produkter og byggverk 29-9 Heis, rulletrapp og rullende fortau. Sikkerhetskontroll, med unntak av første ledd, annet punktum ( 29-8 Avfallshåndtering, gjelder ikke) 29-7a Tilsyn med produkter til byggverk 29-7b Tvangsmulkt 29-7c Overtredelsesgebyr Kapittel 30 Krav til særskilte tiltak 30-2 Byggverk og virksomhet som kan medføre fare eller særlig ulempe 30-3 Skilt- og reklameinnretninger 30-4 Andre varige konstruksjoner eller anlegg. Vesentlige terrenginngrep mv. 30-5 Midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg 30-6 Fritidsbebyggelse ( 30-1 Driftsbygninger i landbruket, gjelder ikke) Kapittel 31 Krav til eksisterende byggverk (hele kapittelet) 2-2 Forskrift 26. mars 2010 nr. 488 om byggesak (byggesaksforskriften) gjelder med unntak av: 1-4 Virkeområdet for bestemmelser som omhandler utvalgte naturtyper 3 Side 11
3-2 Alminnelige driftsbygninger i landbruket 4-1 første ledd bokstav a) og b) 4-2 Unntak for plassering av særskilt bygning, konstruksjon eller anlegg 4-3 Unntak fra krav i plan- og bygningslovgivningen for visse tiltak som behandles etter andre lover. Denne bestemmelsens 2. ledd bokstav c og d skal likevel gjelde 5-2 tredje og fjerde ledd 6-4 bokstav f) 6-5 Utvalgte naturtyper - varsel til Miljøverndepartementet 9-2 Foretak og andre som kan gis godkjenning, andre og tredje ledd 15-3 Tidsavgrensede krav om tilsyn, første ledd 17-4 Tredje ledd 16-1 første ledd bokstav c) 2-3. Forskrift 26. mars 2010 nr. 489 om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) gjelder med unntak av: 1-2 Forskriftens anvendelse på særskilte tiltak, første og tredje ledd 7-4 Sikkerhet mot skred. Unntak for flodbølge som skyldes fjellskred 8-2 Uteareal med krav om universell utforming 8-4 Uteoppholdsareal, femte ledd 8-5 Generelle krav til gangatkomst og ganglinjer, annet ledd 8-6 Gangatkomst til byggverk, annet, tredje og fjerde ledd 8-7 Gangatkomst til uteoppholdsareal med krav om universell utforming 8-9 Parkerings- og annen oppstillingsplass, tredje og fjerde ledd 8-10 Trapp i uteareal, annet ledd 9-4 Utvalgte naturtyper 9-6 Avfallsplan 9-7 Kartlegging av farlig avfall og miljøsaneringsbeskrivelse 9-8 Avfallssortering 9-9 Sluttrapport for faktisk disponering av avfall 12-1 Krav om universell utforming av byggverk 12-2 Krav om tilgjengelig boenhet 12-3 Krav om heis i byggverk, annet ledd 12-4 Inngangsparti, annet ledd 12-6 Kommunikasjonsvei, fjerde og femte ledd 12-7 Krav til rom og annet oppholdsareal, annet, tredje, fjerde og femte ledd 12-8 Entre og garderobe 12-9 Bad og toalett, annet og tredje ledd 12-10 Bod og oppbevaringsplass (Jf. egen bestemmelse 2-6) 12-10 Bod og oppbevaringsplass, annet ledd 12-11 Balkong og terrasse mv., tredje ledd 12-12 Avfallssystem og kildesortering, annet ledd 12-13 Badstue, kjølerom og fryserom, annet ledd 12-15 Dør, port mv., annet ledd bokstav c), tredje ledd og fjerde ledd 12-16 Trapp, tredje ledd 12-17 Rekkverk, femte ledd 12-20 Vindu og andre glassfelt, første ledd bokstav b) første punktum 12-21 Skilt, styrings- og betjeningspanel, håndtak, armaturer mv., annet ledd siste punktum, og tredje ledd 4 Side 12
13-10 Lyd- og taleoverføringsutstyr 14-8 Fjernvarme (jf. BfL 2-4) 2-4 Når fjernvarmeanlegg blir gjort tilgjengelig, dvs. blir lagt fram inntil ca. 1 meter fra veggliv, pålegges det tilknytning, og at bygninger utstyres slik at fjernvarme kan nyttes for romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann i henhold til Kommunalteknisk norm for fjernvarme. Da skal abonnenten betale tilknytningsavgift og fast årlig avgift uavhengig av om fjernvarme nyttes eller ikke. 2-5 I bygninger med boenheter med to rom eller mindre stilles det krav om seriekoblet, adresserbart brannvarslingsanlegg tilkoblet offentlig sentral. 2-6 Boenhet skal ha tilstrekkelig plass for oppbevaring av klær, mat, sykler, barnevogner, sportsutstyr, hagemøbler mv. Følgende skal minst være oppfylt: a) boenhet skal, i tillegg til oppbevaringsplass for mat og klær, ha innvendig oppbevaringsplass eller bod på minimum 3,0 m² BRA for boenheter med inntil 2 rom, minimum 3,5 m² BRA for boenheter med 3 rom og minimum 4,5 m² BRA for boenheter med 4 rom eller mer. b) boenhet skal ha oppbevaringsplass eller bod på minimum 5 m² BRA for sykler, sportsutstyr, barnevogner m.m. Kapittel 3. Håndhevingsregler 3-1. Følgende bestemmelser i plan- og bygningsloven gis tilsvarende anvendelse: Kapittel 32. Ulovlighetsoppfølging (hele kapittelet) Kapittel 33. Gebyr og undersøkelse på fast eiendom (hele kapittelet) 5 Side 13
Høringsnotat. Revisjon av byggeforskriften for Longyearbyen. Longyearbyen lokalstyre har myndighet til å fastsette byggeforskrift for Longyearbyen planområde. Hjemmelen er gitt ved delegasjon fastsatt av Justisdepartementet 1. oktober 2002 med hjemmel i Svalbardloven. I byggeforskriften for Longyearbyen (bfl) gjøres bestemmelser i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (pbl), forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) og forskrift om tekniske krav til byggverk (byggeteknisk forskrift) (TEK) gjeldende i Longyearbyen planområde. Med henvisning til delegasjon gitt av Justisdepartementet, sender Longyearbyen lokalstyre forslag til endring i byggeforskrift for Longyearbyen 2016 på høring. Byggeforskriften for Longyearbyen ble sist revidert i 2011 med virkning fra 2012. Longyearbyen lokalstyre har utstedt et gebyr-regulativ med hjemmel i svalbardloven 31 2. ledd, og svalbardmiljøloven 72. Regulativet ble endret 18.06.2014 slik at Longyearbyen lokalstyre nå krever, i medhold av plan- og bygningsloven 18-1, at utbygger selv utfører bygging av vei, vann og avløp. En innføring av plan- og bygningslovens regler om refusjon for kostnader til opparbeiding av teknisk infrastruktur, og reglene om utbyggingsavtaler, vil sikre utbygger en fordeling av sine kostnader på de eiendommer som vil ha nytte av tiltaket, innenfor lovens fastsatte dimensjoner. Byggeforskrift for Longyearbyen er bygd opp med henvisninger til de deler av plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter som gjøres gjeldende. Det har vært unngått å benytte lokal tilpasning fordi det vanskeliggjør bruk av forarbeider, veiledninger, praksis osv. som gjelder regelverket på fastlandet. Målet har derfor vært å få til best mulig samsvar mellom regelverket på fastlandet og i Longyearbyen, og det tilstrebes en praksis som er mest mulig lik den som praktiseres i fastlandskommunene. Det foreslås at Plan- og bygningslovens regler om refusjon implementeres i Byggeforskrift for Longyearbyen nesten i sin helhet. Det samme gjelder de utfyllende bestemmelsene i Forskrift om byggesak (SAK) kapittel 17. Det eneste unntaket er kravet om at refusjonskravet begrenses av den verdiøkningen eiendommen tilføres. Dette kravet utelates av hensyn til at markedssituasjonen i Longyearbyen er svært annerledes enn på fastlandet, og en slik reduksjon ville lett kunne gjøre finansieringen av infrastruktur vanskelig. Det er vurdert at en forenkling vil måtte innebære mange skjønnsmessige løsninger som vil kunne skape nyespørsmål og problemstillinger. Refusjonsreglene er et sikkerhetsnett som kan brukes dersom man ikke kommer frem til andre løsninger, f.eks. gjennom utbyggingsavtaler. Reglene om finansieringsavtaler gir grunnlag for å kunne avtale andre løsninger, f.eks. større grad av utbyggerfinansiering, dersom kravene til rimelighet, nødvendighet og forholdsmessighet er ivaretatt. Reglene om utbyggingsavtaler foreslås også inntatt i sin helhet i Byggeforskrift for Longyearbyen. Utbyggingsavtaler gjelder gjennomføring av plan, og må ha grunnlag i en kommunal arealplan. Avtalen inngås i svært mange tilfeller for å oppfylle rekkefølgekrav i plan. Planbestemmelsene for Svalbard fremkommer i Svalbardmiljøloven. I plan- og bygningsloven 12-7 er det en egen bestemmelse om rekkefølgebestemmelser. Det er ikke inntatt en slik bestemmelse i Svalbardmiljøloven, men det følger av forarbeidene til svalbardmiljølovens 49 (Ot.prp.nr. 38 (2000-2001)) at «sjette ledd gir hjemmel for supplerende bestemmelser og retningslinjer til arealplanen, og bygger i utgangspunktet på den tilsvarende bestemmelse for reguleringsplaner på fastlandet i plan og bygningsloven 26. (bestemmelse i tidligere plan- og bygningslov, i någjeldende lov er dette 12-7) Det følger videre av veileder til arealplanlegging og konsekvensutredninger i polarområdene på Svalbard at det kan gis rekkefølgebestemmelser som utfyllende bestemmelser etter sml. 49 5. ledd bokstav a). Side 14
Utgangspunktet for denne revisjonen, er at det kan legges inn rekkefølgekrav i arealplan/delplaner for Longyearbyen. I rekkefølgebestemmelser er det ikke et krav til forholdsmessighet. I utbyggingsavtalene er det derimot krav til forholdsmessighet, rimelighet og nødvendighet, i tillegg til saklig sammenheng mellom tiltaket og ytelsen. Dette gjør det i noen tilfeller nødvendig å dispensere fra rekkefølgebestemmelser. Lokalstyre har ikke hjemmel til å gi slik dispensasjon, men Sysselmannen kan i helt særskilte tilfeller gi tillatelse til å fravike rekkefølgebestemmelser i plan. Unnlatelse av nabovarsling foreslås ikke innført. Årsaken til dette er at historien i Longyearbyen er kort. Gjennomsnittlig botid er 7 år og mange skifter bopel flere ganger i perioden man bor i Longyearbyen. Unntak fra søknadsplikt for frittliggende mindre bygg som ikke skal brukes til boligformål, innføres ikke. Årsaken til dette er hensyn til brannsikkerhet (tettheten mellom bygg), generell skred- og flomfare i planområdet. Klimaendringer kan påvirke krav til fundamentering og sikring av bygg i Longyearbyen. NVE skal utarbeide farekart for Longyearbyen. Når dette er utarbeidet, kan det få betydning for fremtidige kriterier for fundamentering og byggekrav. Videre er det grunn til også å sette fokus på mulige endringer i permafrosten. En ekspertgruppe er under etablering. Den vil bestå av ulik faglig kompetanse, og skal vurdere fremtidige byggekrav. Det er for tidlig å si noe konkret, men når rapporter foreligger, vil Longyearbyen lokalstyre vurdere å iverksette nye og andre krav til fundamentering og bygg. Forslag til revidert byggeforskrift for Longyearbyen 2015 med tilhørende veileder er bygd opp på samme måte som den nå gjeldende forskriften. De foreslåtte endringene i byggeforskriften går ut på følgende: - Plan- og bygningsloven kapittel 17 om utbyggingsavtaler gjøres gjeldende. - Plan - og bygningsloven 18-3 til 18-12 om refusjon gjøres gjeldende. - En fullstendig liste over hvilke bestemmelser i plan- og bygningsloven som skal gjelde for Longyearbyen planområde etter de lovendringer som trådte i kraft i plan- og bygningsloven 1. juli 2015. - 20-5 første ledd bokstav a) og b) tas ikke inn i byggeforskriften. Denne bestemmelsen kan sees sammen med SAK 4-1 første ledd bokstav a) og b), som heller ikke tas inne i byggeforskriften. - 21-3 femte ledd om unnlatelse av nabovarsling innføres ikke. - Bestemmelser som henviser til tiltak etter sikkerhetsloven er gjort gjeldende, eks. 20-8 som unntar søknadsplikt for skjermingsverdige tiltak jfr. 20-8. - SAK 4-1 første ledd bokstav a og b tas ikke inn i byggeforskriften. - SAK 5-2 tredje og fjerde ledd om når nabovarsling ikke skal gjelde, tas ikke inn i BfL - SAK kapittel 17 om refusjon gjøres gjeldende - Veilederen til byggesaksforskriften er gjennomarbeidet og utvidet. Side 15
Veileder til byggeforskrift for Longyearbyen 2016 Gjennom Byggeforskrift for Longyearbyen (BfL) gjøres bestemmelser i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven (pbl)), forskrift om byggesak (byggesaksforskriften (SAK)) og forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift (TEK)) gjeldende i Longyearbyen planområde. Hensikten med denne veilederen er å gi råd om praktisering av reglene og beskrive rammene for de lokale tilpasningene som er nødvendige eller kan tillates. Det tilstrebes en praksis som er mest mulig lik den praksis som er i fastlandskommunene. Det benyttes i stor grad de samme søknadsskjema som på fastlandet. Saksbehandlingsrutiner tilstrebes å være mest mulig lik fastlandskommunenes. Begrunnelsen for dette er at mange av aktørene opererer både i Longyearbyen og på fastlandet, saksbehandlere rekrutteres fra fastlandskommuner, søkemotorer, saksbehandlingsverktøy, og veiledere kan benyttes også av lokale aktører. Likevel er det noen ting som er forskjellig, og det er viktig å gjøre seg kjent med disse ulikhetene og bakgrunnen for hvorfor det er forskjeller. Denne veilederen forsøker å tydeliggjøre de forskjellene som er. Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1.1 Forholdet mellom svalbardmiljøloven og byggeforskrift for Longyearbyen - saker skal behandles etter begge regelverk: Søknadspliktige tiltak som ønskes iverksatt innenfor Longyearbyen planområde, skal behandles både etter lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven) (jf. sml. 53 og 58) og BfL. I henhold til Miljøverndepartementets delegeringsbrev til Longyearbyen lokalstyre av 9. juli 2002, skal melding etter 58 første ledd i svalbardmiljøloven sendes til Longyearbyen lokalstyre før virksomhet eller fradeling i Longyearbyen planområde settes i gang. Det vil være Longyearbyen lokalstyre som vurderer om tiltaket er søknadspliktig i henhold til BfL. Tiltak som er søknadspliktig i henhold til BfL kan ikke igangsettes før det foreligger tillatelse fra Longyearbyen lokalstyre. Longyearbyen lokalstyre sammen med tiltakshaver skal også vurdere om tiltaket krever tillatelse fra sysselmannen i henhold til svalbardmiljøloven 58 tredje ledd bokstavene a) til d). Tiltak som ikke er søknadspliktige i henhold til BfL, skal bare behandles etter svalbardmiljøloven, og kan bare tillates dersom tiltaket er i samsvar med arealbruk og bestemmelser fastlagt i godkjent plan. Eksempler på slike tiltak kan være graving, fylling, masseuttak, forskningstiltak og mindre konstruksjoner. Selv om et tiltak faller inn under bestemmelsene i byggesaksforskriften 4-1 (tiltak som ikke krever søknad og tillatelse), vil det være meldingspliktig i henhold til svalbardmiljøloven 53 og 58. 1.2 Lokal tilpasning Lokal tilpasning kan skje ved krav til dokumentasjon i tilknytning til søknad, utøvelse av fritt skjønn ved saksbehandling eller ved tolkning av regelverket. Eksempler på forhold der det kreves tilleggsdokumentasjon kan trekkes frem her: 1.Ved søknad om tillatelse til tiltak, skal tilleggskjema om tilknytning til vann, avløp, fjernvarme og elektrisitet fylles ut og sendes inn. Skjemaet finnes på Longyearbyen lokalstyres hjemmesider på internett. 2.Longyearbyen har en fargeplan som skal følges ved nybygg og oppmaling av eksisterende bygg, det vil si at Longyearbyen lokalstyre skal godkjenne alle fargevalg på fasader, tak og detaljering. Kravet er hjemlet i utfyllende bestemmelser til arealplan for Longyearbyen planområde. Søker/tiltakshaver skal bruke Longyearbyen lokalstyres fargekonsulent for fargesetting av nye bygg. Kostnadene for dette dekkes av Longyearbyen lokalstyre. Kontaktinformasjon finnes på Longyearbyen lokalstyres hjemmesider på internett. Side 16
3. Ved byggetiltak oppfordres det til energieffektive tiltak. Av hensyn til lokale forhold skal det fremlegges dokumentasjon for at bygget tilfredsstiller kravene i kapittel 14. i Byggteknisk forskrift. 1.3 Om Longyearbyen planområde og arealplan Arealplanlegging i Longyearbyen planområde er hjemlet i svalbardmiljøloven kapittel VI. Plansystemet i svalbardmiljøloven er i ett nivå. Arealplan kan lages for hele eller deler av planområdet, og detaljeringsgraden kan variere etter konkrete behov for å styre arealbruken. En detaljert delplan til arealplan, kan på mange måter sidestilles med en detaljregulering i pbl.s plansystem, mens en mindre detaljert arealplan vil være sammenlignbar med en områderegulering i pbl.s planhierarki. 1.4 Om motstridende bestemmelser Bestemmelsene i plan- og bygningsloven som er inntatt i BfL er gjengitt i sin helhet så langt de gjelder, og det som ikke skal gjeld er tatt bort. Bestemmelsene i Forskrift om byggesak og Teknisk forskrift er bare gjengitt med paragrafnummer. Bestemmelsene i SAK og TEK som inneholder henvisninger til bestemmelser som ikke er tatt inn i BfL, er i de fleste tilfeller uttrykkelig unntatt fra BfL. Sels om de ikke er uttrykkelig unntatt, skal disse etter vanlige rettskildeprinsipper om motstrid ikke gjelde. Dette vil også gjelde ved endring av henvisningsbestemmelser og forskriftsbestemmelser. Bestemmelser med henvisning til planbestemmelser må tolkes innenfor rammen av planbestemmelser i Svalbardmiljøloven. 1.5 Om fellesbestemmelser i plan og bygningsloven Pbl 1-9 Forholdet til forvaltningsloven og klage. Bestemmelsen gir avgrensning av klage på forhold som er avklart i plan eller ved tidligere klage. Den utvides nå til også å gjelde forhold som er avklart i tidligere tillatelse i byggesak. Det er gitt anledning (som i resten av bestemmelsen) til å realitetsbehandle saken i stedet for å avvise, for å unngå uklarheter (bl.a. om hva som er "samme forhold") og omfattende klagebehandling på avvisningen. Kapittel 2. Byggesaksbestemmelser Kapittel 2 omfatter bl.a. bestemmelser i pbl.s fjerde del (byggesaksdelen), forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) og forskrift om tekniske krav til byggverk. Det knyttes kommentarer til hvordan noen bestemmelser som gjelder, skal tolkes. Det knyttes også kommentarer til noen bestemmelser som ikke gjøres gjeldende i brl Naturmangfoldloven gjelder ikke på Svalbard, med unntak av lovens kapittel VII om tilgang til genetisk materiale. Alle bestemmelser knyttet til naturmangfoldloven er derfor utelatt i BfL. Det stilles ikke krav til universell utforming av bygg og anlegg i Longyearbyen. Alle bestemmelser knyttet til universell utforming er derfor utelatt i BfL. 2-1 Veiledning knyttet til bestemmelser i pbl. 17-1 Definisjon. Bestemmelsen forutsetter at avtalen gjelder et område, og at den har grunnlag i kommunal arealplan. 17-2 Forutsetning for bruk av utbyggingsavtaler Bestemmelsen stiller krav om et såkalt "forutsigbarhetsvedtak". Dette vedtaket skal gi utbygger informasjon om kommunens overordnede forutsetninger for å inngå avtaler, slik at hans forventninger skal kunne være realistiske. Vedtaket kan gjelde kommunens planer for egen utbygging av infrastruktur (her kommer ikke forbudet mot sosial infrastruktur inn, denne kan tas med som kommunens ytelse i avtalen), langtidsbudsjett, boligbyggingsprogram mv. Kravet om et forutsigbarhetsvedtak har sammenheng med at arealplanen ikke nødvendigvis sier noe om Side 17
økonomiske forutsetninger for gjennomføring av avtalen. Dersom planen inneholder slike forutsetninger, kan kravet om forutsigbarhetsvedtak dermed fremgå direkte av planen. Det er altså ikke noe formkrav til et slikt vedtak, bortsett fra at det må være politisk, og fattet av kommunestyret. Dette er et vedtak i henhold til kommuneloven, ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det gir derfor ikke rettigheter eller plikter til noen part. 17-3 Avtalens innhold Dette er den viktigste bestemmelsen i dette regelverket, og presiserer i første ledd at avtalen må ha grunnlag i planbestemmelser. Innledningsvis i avtalen bør det derfor presiseres hvilke planbestemmelser den tar utgangspunkt i. Andre ledd gjelder boliger. Avtalen kan regulere antall boliger, størrelse og utforming, og bestemmelsen presiserer dermed at avtalen kan gå lenger enn plan på dette området. Avtalen kan også gå ut på at kommunen skal overta boligene uten begrensning i antall, men da til markedspris. Utbygger kan altså bygge for kommunen. Tredje ledd er bestemmelsen om forholdsmessighet, nødvendighet for gjennomføring av tiltaket, rimelig forhold til utbyggingens art og omfang og kommunens bidrag. Her er det bare trukket opp prinsipper for vurderingen, uten skarpe avgrensninger. Det er en forutsetning at kommunen skal bidra med mer enn bare et planvedtak. Det forutsettes altså at kommunen tar sin del av f. eks. byggingen av infrastrukturen (f.eks. skoler, barnehager, teknisk eller grønn infrastruktur), yter kontantbidrag til utbygger, stiller arealer til disposisjon mv. På fastlandet gjelder en viktig diskusjon om og hvordan kommunene skal bidra til at merverdiavgiften skal refunderes og komme tiltaket til gode i form av redusert kostnad. Ettersom merverdiavgiftsloven ikke gjelder på Svalbard, kommer denne problemstillingen ikke inn her. En viktig del av tredje ledd er dessuten innledningen, der det gis valg mellom fysisk gjennomføring av et tiltak, og et kontantbidrag (eller en kombinasjon). Avtalene får gjerne forskjellig oppbygging etter hvilken av de to gjennomføringsmåtene som velges, f. eks. mht. garantistillelse, fremdriftsplan osv. Et vanskelig spørsmål her er forholdet mellom ytelser etter forskjellige regelverk, f. eks. der det både brukes tilknytningsavgifter, refusjon og utbyggingsavtaler. Regelverkene vil kunne supplere hverandre, men det vil etter forholdene kunne være urimelig dersom kommunen sikrer seg dobbelt innbetaling, f. eks. i forhold til "selvkost". Det finnes likevel eksempler på at kommunen bruker tilknytningsavgifter i tillegg til utbyggingsavtalen. Rent privatrettslige avtaler som kommunen inngår, må holdes utenfor utbyggingsavtalen. Dersom kommunen f. eks. utvikler, bygger og selger egne boliger/boligområder, eller selger ut arealer, må dette betraktes som rent privatrettslige disposisjoner, og holdes for seg. Fjerde ledd gir mulighet for forskuttering av kommunale tiltak som er nødvendige for avtalen. Denne muligheten er lite brukt, og blir for så vidt en vanlig låneavtale, men underlagt begrensningene som ellers gjelder for utbyggingsavtale (det antas likevel under tvil at en utbygger kan gi lån til kommunens utbygging av sosial infrastruktur). Når bestemmelsen er lite brukt, har det også sammenheng med at enkelte kommuner heller bruker OPS-avtaler, som også omfatter drift, noe det ikke er anledning til i utbyggingsavtaler. 17-4 Saksbehandling og offentlighet 17-4 gir i tillegg visse formkrav om kunngjøring. Etter første ledd skal oppstart av avtaleforhandlinger kunngjøres, og etter tredje ledd skal inngått avtale også kunngjøres. Det er også krav om offentlig ettersyn med 30 dagers frist dersom avtalen gjelder tiltak etter 17-3 andre og tredje ledd, dvs. de aller fleste avtaler. Unntaket her vil sannsynligvis være de avtaler som bare regulerer tiltak kommunen kan kreve direkte gjennomført med hjemmel i lov. Side 18
17-5 Klage 17-5 sier at utbyggingsavtaler ikke kan påklages. Avtalen er en privatrettslig avtale, som må forfølges privatrettslig, dvs. ved domstolene. (Dette er sannsynligvis en viktig medvirkende årsak til at det er så lite praksis omkring tvister.) Avtalen har likevel et så sterkt offentligrettslig grunnlag, fordi den gjelder gjennomføring av plan, at det er gitt visse formkrav for å ivareta offentlighetens interesser. Dette må også sees i sammenheng med kravet i 17-2 om forutsigbarhetsvedtak, som skal være offentlig, og skape det offentligrettslige grunnlaget (sammen med arealplanen) for avtalen. 17-6 Forskrifter (SAK kapittel 18) Bestemmelsen er en hjemmel for departementet til å gi forskrifter. Slike forskrifter er gitt i Forskrift om byggesak (SAK) kapittel 18. Disse sier at det ikke kan avtales at grunneier skal bekoste sosial infrastruktur som skoler, barnehager, sykehjem eller tilsvarende tjenester som det offentlige med hjemmel i lov er forpliktet til å skaffe til veie. "Sosial infrastruktur" er begrenset til disse tiltakene, men avgrensningen kan av og til være vanskelig, f.eks. tilpassede boliger med kommunale tjenester. Bestemmelsen er ikke til hinder for at sosial infrastruktur kan være del av kommunens ytelse etter avtalen. Bestemmelsen presiserer videre at kommunen kan unnta fra kravene om kunngjøring og offentlig ettersyn der avtalen bare gjelder det kommunen kan kreve direkte med hjemmel i pbl 18-1 og 18-2, dvs. de tiltakene som gir grunnlag for refusjon. 17-7 Dispensasjon. Samtykke til å fravike reglene Bestemmelsen gir et generelt dispensasjonsforbud. Dersom reglene innføres, må de altså brukes uavkortet. Sammenhengen i regelverket gjør dette naturlig, og det antas ikke å være grunn til unntak fra dette. Departementet kan gi unntak, f. eks. ved større sammenhengende utbygging. Her er f. eks. tenkt på tiltak som et OL, kanskje også store industriutbygginger som omdanner et lokalsamfunn. Bestemmelsen er foreløpig ikke brukt. 18-3 Refusjonsberettigede tiltak Bestemmelsen avgrenser de tiltakene det kan kreves refusjon for til de tiltakene som kan kreves opparbeidet etter opparbeidelsesplikten i 18-1 og 18-2. Disse bestemmelsene gjelder allerede i Longyearbyen, og ble inntatt i BfL allerede i 2003. 18-4 Refusjonsenheten Bestemmelsen stiller krav til at enheten, dvs. avgrensningen av det refusjonsberettigede tiltaket, skal være sammenhengende, og at kostnadsfordelingen samlet skal fordeles på de arealer som er refusjonspliktige. Kommunen kan bestemme en annen enhet når terrengforholdene tilsier det, for å få en rimelig fordeling. Bestemmelsen gir altså lokalstyret mulighet til å bestemme omfanget av det tiltaket som skal være refusjonspliktig. Felles anlegg som gårdsplass osv. skal være én enhet. 18-5 Utgifter som kan kreves refundert Bestemmelsen angir de utgiftene som kan kreves refundert, og utgangspunktet er greit. Det er det som de andre brukerne tjener på det, men ikke mer. Dette avgrenses av de utgiftene som har vært nødvendige for å få utført tiltaket. Dette omfatter utførelse, prosjektering, erverv av grunn, og finansieringskostnader. Kostnader ved å gjennomføre refusjonen kan ikke tas med. (Her kan kommunen kreve prisanbud.) 18-6 Refusjonspliktig areal Side 19
Bestemmelsen sier hvem som skal betale. Dette er de eiendommene som kan knyttes til anlegget innenfor planområdet. Eiendommer med eksisterende bygg omfattes i utgangspunktet ikke, men kan omfattes dersom de ikke er fullt utbygget. Dette gjelder eiendommer der mindre enn 2/3 er bebygget, og der resten kan bebygges særskilt, dvs. evt. fradeles som egne tomter. Kommunen kan også bestemme at eksisterende fritidsbebyggelse kan kreves tilknyttet, dette må i så fall fremgå av plan. Nye tomter som kommer til, kan i utgangspunktet ikke pålegges refusjon, men her er det mulighet for avtale, evt. en spesialhjemmel for kommunen til å tillate tilknytning til private anlegg i 27-3. Kapittel 27 handler om tilknytning, og er materielle krav, men det er bare 18-1 og 18-2 som er grunnlaget for refusjon. 18-7 Fordelingsfaktorene Bestemmelsen angir fordelingsfaktorene, dvs. hvor mye hver refusjonsdebitor skal betale. Her utgjør tomtearealet 50 %, og grad av utnytting 50 %. Kommunen kan bestemme annen fordeling, men det gjøres svært sjelden. Graden av utnytting er viktig for å angi hvor mange bygninger refusjonen vil gjelde. 18-8 Godkjenning av planer og foreløpig beregning av refusjon Grunnlaget for beregningen fremgår av forskrift om byggesak (SAK) kapittel 17, som også er inntatt som del av BfL. SAK stiller krav om at tiltakshaver skal vise plan over hele tiltaket, utarbeide kostnadsoverslag og forslag til fordeling av utgifter. Dette materialet skal sendes rekommandert til de berørte grunneiere eller festere, som har 3 uker til uttalelse. Tiltakshaver skal også utarbeide tekniske planer, disse trenger ikke oversendes. Tiltakshaver skal deretter redegjøre for nabomerknader, og sende materialet til kommunen. Dette materialet binder refusjonssaken, og må derfor være grundig utarbeidet. Endelig refusjon kan ikke overskride disse kostnadene med mer enn 15 %. Dersom merknadene medfører endringer i beregningene, kan fordelingen mellom eiendommene endres. Det må da foretas nye beregninger, som må sendes ut på nytt, med ny høringsfrist. Kommunen skal deretter fatte vedtak om foreløpig beregning av refusjonen, og det er dette vedtaket som er nødvendig for at arbeidet kan settes i gang. Kommunen må foreta de nødvendige beregninger av om materialet er korrekt, om det er feil ved planene, om kostnadsoverslaget er korrekt osv. Ved feil må materialet sendes tilbake til tiltakshaver for ny vurdering, evt. ny høring, før kommunen kan fatte dette foreløpige vedtaket. Kommunen kan kreve prisanbud dersom den mener prisen er for høy. Tiltakshaver på sin side kan kreve tilleggsutligning, f. eks. dersom det kommer nye eiendommer til, eller eiendommer faller fra pga. manglende verdistigning. En viktig del av bestemmelsen er tredje ledd, som sier at refusjonsretten faller bort dersom tiltaket påbegynnes før kommunen har fattet dette foreløpige vedtaket, med mindre kommunen bestemmer noe annet av hensyn til tiltakets karakter og betydning av fremdrift. Denne bestemmelsen gir lokalstyret en mulighet til f. eks. å se flere tiltak i sammenheng. 18-9 Fastsetting av refusjon Bestemmelsen fastsetter at kommunen skal fatte endelig vedtak om refusjon når tiltaket er ferdig opparbeidet. Dette vedtaket gir den endelige kostnadsfordelingen. Her kan det tas med nødvendige utgifter til å fullføre tiltaket slik det er godkjent, men totalen kan altså ikke overskride den foreløpige fastsettelsen med mer enn 15 %. Kommunen må her foreta regnskapskontroll, og sende fordelingen til tiltakshaver (refusjonskreditor) og de berørte for uttalelse med tre ukers frist, før det endelige vedtaket fattes. Refusjonsvedtakene kan påklages etter forvaltningsloven (til fylkesmannen), og kan naturligvis prøves rettslig. 18-10 Forfall og renteplikt Side 20
Etter 18-10 er forfallstidspunktet fem uker etter at det endelige vedtaket er meddelt de berørte (refusjonsdebitorene). Ved forsinkelser gjelder loven om forsinkelsesrente. Det er unntak fra regelen om forfallstidspunkt når refusjonen omfatter ubebygd del av bebygd eiendom, her forfaller refusjonen ved fradelingen, eller når det påhviler midlertidig forbud mot tiltak. Dersom det offentlige er refusjonskreditor, kan betalingen skje i årlige terminer. 18-11 Refusjonsdebitor. Panterett Bestemmelsen gir kreditor mulighet til utlegg etter tvangsloven. Sysselmannen er tvangsmyndighet. Bestemmelsen regulerer også forholdet ved festeavtale. 18-12 Søksmål Bestemmelsen gir en bindende søksmålsfrist på 2 måneder fra endelig vedtak, dvs. når klage er avgjort eller klagefristen utløpt. I tillegg gir den rett for andre berørte grunneiere til å tre inn i saken. Dersom refusjonsvedtaket kjennes ugyldig av retten, må det tilbake til kommunen. Kapittel 19 Lokalstyre sin dispensasjonsadgang begrenses av de forhold som ligger til Sysselmannen å gi tillatelse til etter sml 58, som f.eks. rekkefølgebestemmelser om dette er tatt inn som en bestemmelse.ved motstrid mellom sml 58 og byggeforskriften jf pbl kap 19, gjelder de alminnelige rettskildeprinsippene gjelder: Svalbardmiljøloven er lokalt tilpasset og har som lov forrang over forskrift. Byggeforskriften er en henvisningsforskrift som viser til pbl og gjelder så langt den passer. 20-1 Tiltak som omfattes av byggesaksbestemmelsene Bestemmelsen tilsvarer første ledd i tidligere 20-1. 20-2 Søknadsplikt Bestemmelsen gir oversikt over tiltak som er søknadspliktige og tiltak som er unntatt fra søknadsplikt. Unntakene omfatter også tiltak som behandles etter annet regelverk ( 20-6), som ikke er tatt inn i BfL, og tiltaket som Forsvaret bygger ( 20-7). I tillegg omfatter bestemmelsen tiltak i hht. Sikkerhetsloven 17 på skjermingsverdige byggverk ( 20-8). Sikkerhetsloven gjelder på Svalbard, og derfor tas den delen av bestemmelsen inn i BfL. 20-3 Søknadsplikt med krav om ansvarlige foretak Bestemmelsen inntas i BfL på samme grunnlag som 20-2 i henhold til Sikkerhetsloven. 20-4 Søknadspliktige tiltak som kan forestås av tiltakshaver Bestemmelsen tilsvarer tidligere 20-2. 20-5 Tiltak som er unntatt fra søknadsplikt Bestemmelsen tilsvarer i hovedsak tidligere 20-3, men er litt utvidet. 20-5 bokstav a) og b) er utgangspunkt for bestemmelsen i ny SAK 4-1 om unntak for frittliggende bygning som ikke skal brukes til beboelse, med areal inntil 50 kvm, gesimshøyde 3 meter og mønehøyde 4 meter, plassering inntil 1 meter fra nabogrense. Bestemmelsen utelates i BfL. Begrunnelsen er at det ikke er ønskelig med så store unntak i Longyearbyen. Unntakene følger av forskrift (SAK 4-1 bokstav a og b), som sier at frittstående bygning inntil 50 kvm bruksareal eller bebygd areal, med mønehøyde 4 meter og gesimshøyde 3 meter, kan bygges inntil 1 meter fra nabogrense uten søknad. Av hensyn til bebyggelsen i Longyearbyen er det viktig at slike tiltak kommer inn til behandling av lokalstyret. Side 21
20-8 Unntak fra søknadsplikt for skjermingsverdige bygg Bestemmelsen er ny, og gjelder tiltak som omfattes av sikkerhetsloven. Bestemmelsen gir unntak fra søknadsplikt, og sier at departementet kan beslutte at tiltak skal være unntatt fra søknad dersom tvingende sikkerhetshensyn gjør det nødvendig. Sikkerhetsloven gjelder på Svalbard. Pbl 21-3 Nabovarsel Annet ledd er litt forenklet, men ikke realitetsendret. Den viktigste endringen er nytt femte ledd, hvor det er gitt ett unntak fra nabovarsling. Longyearbyen er et samfunn med stor turnover. Historien er kort og forsvinner fort, derfor er det behov for et sterkere krav om nabovarsling. Det bør ikke gå for lang tid mellom nabovarsling i plan og nabovarsling i byggesak. Grensen i femte ledd på 5 år før nytt nabovarsel er nødvendig, blir for lang tid. Femte ledd er således utelatt fra BfL. Hovedsaklig all grunn i Longyearbyen planområde eies av staten ved Næringsdepartementet, mens det er etablert flere hundre festetomter. Nabovarsel skal i henhold til pbl. sendes både hjemmelshaver og fester. Magne festetomter grenser bare til den opprinnelige eiendommen, slik at det er bare en nabo iht loven. Det er derimot mange gjenboere. Begrepet gjenboere bør tolkes vidt slik at de som blir berørt får nabovarsel. 21-4 Behandling av søknaden i kommunen I første ledd annen setning er det presisert at tiltakshaver har ansvaret for tekniske løsninger. Bestemmelsen gjelder bare selve behandlingen av søknaden, og legger ingen begrensning på tilsyn og ulovlighetsoppfølging. I annet ledd skal bygingsmyndighetene påse at de angitte ansvarsområdene dekker tiltaket og er plassert i riktige tiltaksklasser. Dette har sammenheng med at kravet om lokal godkjenning for ansvarsrett bortfaller fra 1. januar 2016. 21-6 Privatrettslige forhold. Bestemmelsen er endret til at bygningsmyndighetene skal avvise dersom det fremstår som åpenbart at tiltakshaver ikke har de nødvendige privatrettslige rettigheter. 21-7 Tidsfrister med særskilte virkninger Tredje ledd, som gjelder behandling av saker etter 20-4, dvs. søknadspliktige tiltak som tiltakshaver selv kan stå for, er endret. Tiltaket skal behandles innen 3 uker dersom det ikke er nødvendig med ytterligere tillatelser og tiltaket er i overensstemmelse med regelverket. Det nye er at tillatelse regnes som gitt ved fristoverskridelse. Fjerde ledd er nytt og likestiller behandling av dispensasjon fra plan med dispensasjon fra byggesaksbestemmelsene. Bestemmelsen må leses i lys av at planbestemmelsene ligger i Svalbardmiljøloven. I planbestemmelsene på Svalbard er det ikke en generell hjemmel som åpner for dispensasjon fra plan. Sysselmannen kan i helt spesielle tilfeller gi tillatelse til virksomhet i strid med utfyllende bestemmelser fra plan (svml. 58 fjerde ledd), og tidsfristen på 12 uker i pbl 21-7 må henspeile på søknader som innebærer tillatelse i henhold til svml. 58 fjerde ledd. Her blir altså fristen 12 uker, med tilbakebetaling av gebyr som virkning ved fristoverskridelse. Bestemmelsene om frister ved klagesaksbehandling får tilsvarende anvendelse. Det er presisert at fristen ikke gjelder i den tiden søknaden ligger til behandling hos regionale og statlige myndigheter. I femte ledd er gitt ny regel om at overskridelse av fristen på 3 uker for behandling av igangsettingstillatelse medfører at tiltaket kan settes i gang, men ikke at tillatelse anses gitt, eller at tiltaket anses lovlig. Det må altså likevel gis tillatelse. Endringen har medført at bestemmelsen om forskrift i 21-8 ikke lenger omtaler igangsettingstillatelse. Side 22