Aksjonsveiledning: Voldtekt på dagsorden Nei er Nei! Amnesty International Norge skal sette voldtekt på dagsorden i tiden fram mot Stortingsvalget i september. Vi krever at politikere og politiske partier lokalt, regional og nasjonalt forplikter seg til å endre voldtektslovgivningen slik at voldtekt defineres som seksuell omgang uten oppriktig samtykke, og til å ta det forebyggende og holdningsskapende arbeide mot voldtekt på alvor. Amnesty krever: Voldtektslovgivningen må endres slik at voldtekt defineres som seksuell omgang uten oppriktig samtykke! Det forebyggende og holdningsskapende arbeid i skolene må styrkes gjennom obligatorisk undervisning om personlig integritet, respekt for grenser og seksuelle overgrep og voldtekt! Det må gjennomføres målrettede holdningskampanjer mot voldtekt! Spørsmål om aksjonen kan rettes til: Tonje Kaada: tkaada@amnesty.no Patricia Kaatee: pkaatee@amnesty.no Bakgrunn: Ifølge norsk lov er det ikke voldtekt dersom overgriper ikke bruker vold eller trusler for å tiltvinge seg sex. At jenta har sagt klart ifra at hun ikke ønsker sex er ikke nok for å få dømt til voldtekt. Amnesty mener at nei er nei, og skal respekteres uansett. Status lovendring I februar 2013, få uker etter at Amnesty hadde overlevert 50.000 underskrifter til statsråd Inga Marte Torkildsen med krav om en endring, foreslo regjeringen å endre voldtektsbestemmelsen i straffeloven. I mai sendte Amnesty en egen høringsuttalelse i forbindelse med høringsprosessen (se eget vedlegg). Amnesty støtter regjeringens forslag om endring av straffeloven av 1902 strl 192 med innføringen av en fjerde bokstav d) i første ledd, lydende: - på annen måte har seksuell omgang med noen som ikke har samtykket til handlingen. Nå er det opp til Justisdepartementet å utarbeide et konkret lovforslag som skal legges frem og stemmes over av Stortinget. Det er uvisst hvordan det endelige lovforslaget blir, og hvordan det vil bli mottatt av partiene på Stortinget etter valget. Derfor skal Amnesty under valgkampen sørge for å få flest mulig politikere og politiske partier til å støtte innføringen av voldtekstbestemmelsen i straffeloven som sikrer at et nei blir et nei også i norsk rett. 1
Internasjonale menneskerettighetsstandarder I dag er det i henhold til internasjonale menneskerettighetsstandarder slik at seksuell kontakt går fra å være en lovlig handling til å bli en forbrytelse når oppriktig samtykke til den seksuelle handlingen mangler. Denne definisjonen tar som utgangspunkt at ethvert menneske selv bestemmer over sin egen kropp og seksualitet, og har rett til personlig integritet og seksuell autonomi. Denne standarden kommer blant annet til uttrykk i Europarådets konvensjon mot vold mot kvinner og i nære relasjoner artikkel 36, og gjennom saksavgjørelse og høringsuttalelser fra FNs Kvinnekomité. Innføringen av en voldtektsbestemmelse som er basert på mangel på oppriktig samtykke vil dermed bringe norsk straffelov i overensstemmelse med internasjonal rett. Det vil også være en nødvendig oppfølging av internasjonal kritikk mot Norge fra FNs Kvinnekomité og FNs Komité mot Tortur. Menneskerettslige forpliktelser Dagens voldtektsbestemmelse fører etter Amnestys erfaring til at en voldtektsanmeldelse som oftest henlegges av politiet eller ender med frifinnelse i retten når verken bruk av vold eller bevisstløs tilstand kan bevises, selv når det kan bevises utover rimelig tvil at den seksuelle omgangen skjedde uten samtykke. Norske myndigheter har en menneskerettslig forpliktelse til å forebygge, etterforske og straffe alle former for kjønnsbasert vold inkludert voldtekt, og til å sikre offer for overgrep rehabilitering og oppreisning. En voldtektsbestemmelse som ikke på en tilbørlig måte kriminaliserer voldtekt er dermed etter Amnesty Internationals vurdering et brudd på statens menneskerettslige forpliktelser. Innføringen av en voldtektsbestemmelse basert på mangel på oppriktig samtykke vil bidra til en mer effektiv strafferettslig forfølgelse av voldtekt. I tillegg forutsetter et effektivt forebyggende og holdningsskapende arbeid, særlig blant barn og unge, at voldtektslovgivningen bekrefter og forsterker samfunnets grunnleggende norm om at ethvert individ har rett til å bestemme over egen kropp og seksualitet. En voldtektsbestemmelse basert på mangel på oppriktig samtykke befester denne normen, og synliggjør at retten til seksuell selvbestemmelse og til fysisk, psykisk og seksuell integritet handler om mer enn frihet fra vold, tvang og utnyttelse. Se Amnestys «Spørsmål og svar om voldtekt» for ytterligere informasjon om hva som menes med samtykke og hva dette medfører: http://www.amnesty.no/om-amnesty/hva-jobber-vimed/fokusomr%c3%a5der/voldtekt-i-norge-1/sp%c3%b8rsm%c3%a5l-og-svar-om-voldtekt 2
Aksjon: Still krav til dine politikere! Tema: Voldtekt = sex uten samtykke Fokus: Politikere som endringsaktører og rollemodeller Politiske krav: Straffeloven må endres slik at voldtekt defineres som sex uten samtykke. Myndighetene må ta det forebyggende og holdningskapende arbeide mot voldtekt på alvor. Adressat: Kandidater til stortingsvalget 2013 fra alle politiske partier Aksjonsarena: Lokale og regionale medier, sosiale medier, valgmøter, stands og tilsvarende Valgkampen i forkant av Stortingsvalget 2013 er et strategisk godt tidspunkt å sette voldtekt på dagsorden. Amnestys arbeid rundt valgkampen tar utgangspunkt i at regjeringen har foreslått en endring av voldtektsbestemmelsen i straffeloven, som vi oppfordrer alle politiske partiene om å støtte. Det anbefales at dere i hvert fall sender et personlig brev eller e-post til alle politiske fylkespartier, sammen med Amnestys høringsuttalelse til Justisdepartementet og holdningsundersøkelsen fra feb 2013. Her er flere aksjonsideer dere avgjør selv på bakgrunn av lokale forhold, egne ressurser og arbeidskapasitet hva dere har lyst å jobbe med! Send brev / e-post og rapport Send Amnestys høringsuttalelse og rapport, sammen med et brev til sentrale kandidater til Stortinget i ditt fylke, der dere oppfordrer kandidatene til å sikre at voldtektslovgivningen endres slik at voldtekt defineres som seksuell omgang uten oppriktig samtykke. Lobby mot lokale partilag eller fylkeslag! Bruk alle forberedelser til valget til å sette voldtekt på dagsorden. Arbeid mot voldtekt er et tema som flere partier gjerne vil profileres på. Det er derfor gode muligheter for å få til et fruktbart samarbeid med lokale partilag eller fylkeslag. Be om et møte, still spørsmål på stand, eller dukk opp på åpne møter og debatter. Spør om kandidatene vil bidra til å sikre endring av voldtektslovgivningen, og hvordan de vil jobbe med holdningsskapende arbeid i løpet av den kommende fireårs-perioden. Overlever Amnestys høringsuttalelse og rapport. Det kan også være nyttig å be om tilbakemelding fra partiene om hvilke konkrete forslag til tiltak mot voldtekt de har. Be om en tilbakemelding innen en viss dato før valget slik at dere kan bruke svarene i valgkampen. Bruk media og sosiale media! Skriv innlegg til lokale medier der dere oppfordrer lokalpolitikere og velgere til å sette voldtekt på dagsorden, både i valgkampen, men ikke minst etterpå. Få mannlige lokalpolitikere til å skrive 3
avisinnlegg om temaet, som en del av valgkampen. Gi dem gjerne noen punkter på bakgrunn av Amnestys høringsuttalelse som de kan basere avisinnlegget sitt på. Finn lokale Stortingskandidater på Twitter eller Facebook og still de åpne spørsmål om hvorvidt de vil bidra til å sikre endring av voldtektslovgivningen, og hvordan de vil jobbe med holdningsskapende arbeid i løpet av den kommende fireårs-perioden. Gjør dere synlige! Møt opp på arrangement, debatter og stands i forbindelse med valgkampen og krev at politikere uavhengig av politisk tilhørighet og valgprogram snakker om voldtekt. Ta ordet, og spør hvordan partiet og kandidaten stiller seg til at norske voldtektslovgivning ikke er i overensstemmelse med inetrnasjonal rett. Spør om kandidaten vil bidra til endring! Spør hvordan kandidaten og partiet vil jobbe med holdningsskapende arbeid i løpet av den kommende fireårs-perioden.print ut / ta med Amnestys høringsuttalelse og rapport. Forslag til spørsmål til oposisjonsparti: Regjeringen har lagt fram et forslag om endring av voldtektslovgivningen slik at voldtekt defineres som seksuell omgang uten oppriktig samtykke, i stedet for vold og truende adferd slik det er i dag. Hva er ditt partis holdning til lovforslaget? Ifølge det regjeringsoppnevnte Voldtektsutvalget er det mellom 8.000 og 16.000 kvinner som utsettes for voldtekt eller voldtektsforsøk hvert eneste år. Festrelaterte voldtekter utgjør den desidert største andelen, og unge jenter mellom 17 og 25 år har høyest risiko for å bli utsatt for voldtekt. Hva vil du og ditt parti gjøre for å skape nødvendige holdningsendringer, særlig blant unge, den neste fireårsperioden? Forslag til spørsmål til de sittende regjeringspartiene: Regjeringen har lagt fram et forslag om endring av voldtektslovgivningen slik at voldtekt defineres som seksuell omgang uten oppriktig samtykke, i stedet for vold og truende adferd slik det er i dag. Hvordan vil dere jobbe for å sikre at lovforslaget går gjennom? Ifølge det regjeringsoppnevnte Voldtektsutvalget er det mellom 8.000 og 16.000 kvinner som utsettes for voldtekt eller voldtektsforsøk hvert eneste år. Festrelaterte voldtekter utgjør den desidert største andelen, og unge jenter mellom 17 og 25 år har høyest risiko for å bli utsatt for voldtekt. Hva vil du og ditt parti gjøre for å skape nødvendige holdningsendringer, særlig blant unge, den neste fireårsperioden? Strategisk alliansebygging Hvilke andre interessegrupper kan være spennende å arbeide sammen med i forbindelse med Stortingsvalget der du bor? Ulike interessegrupper som kanskje vil engasjere seg i valget kan være kvinneorganisasjoner, fagforeningene, krisesenterbevegelsen, helseorganisasjoner eller organisasjoner som arbeider mot voldtekt og vold. Undersøk om det er aktuelt for dere å samarbeide med noen av disse. 4
Vedlegg 1: Veiledning til lokalt mediearbeid Utgangspunkt Oppmerksomhet i lokalmediene styrker Amnestys arbeid for menneskerettighetene. Lokalmediene er interessert i deg/dere som er aktive i Amnesty International Lokalmediene vil gjerne få beskjed når dere gjør noe lokalt for menneskerettighetene Lokalmediene elsker dere hvis dere kan fortelle at arbeidet deres har gitt resultater Huskeliste Legg merke til de gode journalistene i lokalmediene dine/deres og opprett kontakt med dem. Ta gjerne kontakt første gang når du/dere har noe spennende å fortelle. Hver gang du/dere planlegger en aktivitet, legg en liten medieplan. Hva vil dere oppnå med aktiviteten? Tenk alltid at medieoppmerksomhet kan inspirere flere til å bli med! Gi mediene beskjed om aktiviteten deres (fra en uke før til samme dag). Beskjeden kan være som en liten pressemelding du/dere sender til alle mediene. Følg opp de beste journalistene noen dager senere og spør om de har tenkt å dekke aktiviteten deres. Det hjelper alltid. Legg vekt på hva den lokale aktiviteten din/deres har betydd i saken Fremhev den/de spennende/morsomme/unge/veldig gamle/standhaftige aktivistene blant dere og engasjementet ditt/deres I all kontakt med lokalmediene Tips til medieopptreden Uansett om du skal skrive, snakke på radio eller opptre på tv: Forbered deg godt på saken din. Sjekk fakta. Sjekk hva Amnesty mener om/i saken. Du må selvsagt ALDRI tillegge Amnesty synspunkter organisasjonen ikke har gitt uttrykk for. Skriving (pressemelding, innlegg, blogg, kronikk): Hva er viktigst i saken? Start med det. Og husk at lokalmediene vanligvis er aller mest opptatt av deg og ditt engasjement. Så ikke vær beskjeden og nevn deg/gruppa di til slutt: Start med det lokale engasjementet! Når du skriver journalistisk disponerer du omvendt av en akademisk tekst: Du skal starte med konklusjonen og gi begrunnelsen etterpå. Det første du skal svare på er hvem, hva, hvor og når. Siden kan du hvis du har plass - forklare hvorfor og hvordan. Radio/tv: Spør alltid hvor langt innslaget vil bli, dvs hvor mye tid du har til å fremføre budskapet. Planlegg hvordan du skal få frem budskapet ditt på den tiden du har til rådighet. Hvis du ikke planlegger noen få, gode setninger, risikerer du at journalisten kutter ut de poengene du selv syntes var viktigst. Stol på deg selv. Det du har å si er viktig, og mange er interessert i budskapet ditt. Bruk enkle, klare setninger. På tv er det greit om klærne henger noenlunde på plass og ser ok ut, slik at seerne ikke blir mer opptatt av hvordan du ser ut enn av det du sier! 5
Vedlegg 2: Veiledning i lokalt lobby-arbeid Fordi du er kjent i ditt eget lokalmiljø, kan dine kontakter og din kjennskap til lokale forhold være viktig for Amnesty International. Aktuelle målgrupper for Amnesty-aktivister kan være lokalt næringsliv, lokalpolitikere, lokale fagforeningsorganisasjoner eller andre interesseorganisasjoner. Hvordan være en god lobbyist: 1) Sørg for å ha oppdatert og solid kunnskap i saken du skal fremme - hva som faktisk er Amnestys policy i saken - om argumentene som støtter din sak - om argumentene som anvendes mot din sak 2) Forankre gjerne lobbyingen din i sekretariatet i Oslo eller i Amnestys distriktskontorer hvor du kan få saksinformasjon og nyttige tips 3) Alliér deg med andre organisasjoner, institusjoner eller toneangivende enkeltpersoner (f.eks. presten i byen, en politiker, en profilert talsperson for innvandrere, en kjent forfatter, artist, idrettsutøver e.l.), som du vet har respekt i ditt nærmiljø, din by eller kommune. Dess flere som står sammen og dess mer differensierte dere er som støttespillere i en sak, dess mer tyngde og gjennomslagskraft vil saken kunne få 4) Formidle saken din kortfattet og presist - maks tre kulepunkter - dette har du også sørget for å skrive ned i et notat som utgjør maks 1-1 1/2 side, som du, sammen med bakgrunns- og dybdeinformasjon om saken, overleverer når møtet avsluttes 5) Still alltid konkrete krav som krever konkret handling fra den du møter. Ikke la "motparten" slippe unna med å være enig med deg i saken 6) Opptre høflig og engasjert, vær ikke frekk eller spydig, ønsker man respekt må man også vise respekt 7) Hold saken "varm" - følg opp med telefon/brev eller evt. be om nytt møte dersom: - du ikke får noen tilbakemelding/avklaring i saken - du får negativ tilbakemelding i saken 8) Gi alltid positiv tilbakemelding til den/de du vil påvirke når de er villige til å lytte og lar seg påvirke. 9) Skriv leserinnlegg, prøv "å selge" saken til en journalist/reporter, ha stunts på torget i byen etc. for å få oppmerksomhet om saken. 6
Vedlegg 3: Tips til brevskriving Vær kortfattet. Et brev bør være på maks én side. Vær høflig og gi ikke uttrykk for dine personlige følelser. La det gå tydelig fram hvem du er, oppgi navn og svaradresse eller epost Vær ellers ikke redd for hvordan du skriver. Det viktige er at du skriver! 7