Tromsø 31. mai 2012 Brukermedvirkning Hvordan ser det ut når det virker?
Hva er FFO? Bakgrunnsinformasjon: FFO er en paraplyorganisasjon. FFO består i dag av 72 små og store nasjonale pasient- og brukerorganisasjoner med til sammen 335 000 medlemmer FFOs virksomhet retter seg primært mot beslutningstakere, både politiske og faglige myndigheter herunder forvaltningen.
Nasjonale mål og lovgivning Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011-2015 «Pasienter, brukere og pårørende skal møtes med respekt og omsorg, og ha innflytelse over utformingen av tjenestetilbudet. Pasient- og brukerettighetsloven 3-1 «Pasient og bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse og omsorgstjenester. Pasienten har rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmåter.
Brukermedvirkningens nivåer Brukermedvirkning på systemnivå er i stor grad implementert, og virker å fungere greit. Det er den individuelle brukermedvirkningen som nå er viktig å få på plass. Både i spesialisthelsetjenesten og i primærhelsetjenesten. Det er den som har betydning for den enkelte pasient, og dennes opplevelse av å medvirke i egen behandling.
Individuell brukermedvirkning Alle er enig i at brukermedvirkning er viktig men? Individuell brukermedvirkning har i liten grad blitt satt i system i helsetjenesten. Det er noen barrierer som skal overstiges: Avgivelse av makt Pasienten skal være i sentrum Pasientenes egne kunnskaper må ses som ressurs.
Årsaker til manglende individuell brukermedvirkning? Min påstand er at det er uvant for mange helsepersonell og betrakte pasienten som en likeverdig part i en behandlingssituasjon. Dette har gjerne med etablert kultur, tradisjon og holdninger å gjøre. De tradisjonelle rollene har vært/er at legen har kunnskapen, mens pasienten er en passiv mottaker. Det kan være vanskelig å avgi makt til pasienten
Årsaker til manglende individuell brukermedvirkning «Det er vanskelig å sette pasienten i sentrum, dersom man har satt seg der selv» For lite tid brukermedvirkning fordrer tid.
To eksempler på manglende brukermedvirkning Hanne 45 år går til fastlegen med sterk vedvarende hodepine og sterke magesmerter. Legen: «du kan ikke komme hit med to problemer på en gang. Du får velge enten hode eller magen». Svein 55 år, har Myelomatose, men stamcellebehandling har stagget kreften, og prøvene ser bra ut. Imidlertid har Svein store smerter i hofte som har sammenheng med mange års ryggplager.
Manglende brukermedvirkning forts. Svein spør om hjelp for sine plager. Legen: «Du vet jo at alle har vi vondt et sted, jeg har også vondt i kroppen innimellom». Det hører med til historien at Svein fikk hjelp av fastlegen som henviste han til smerteklinikken på Aker, hvor han for øvrig fikk god hjelp og hvor han og hans plager ble tatt på alvor.
Endret pasientrolle Mange av dagens pasienter har god innsikt i egen sykdom, og hvilke behandlingsalternativer som er tilgjengelig. De er ofte oppdatert på det nyeste innen forskning på egen diagnose. Ikke minst er pasientene ekspert på seg selv, noe som er særdeles viktig i en behandlingssituasjon. i Dette kan være en utfordring for legen.
Hva må til? For å kunne skape en arena for likeverdighet i behandlingssituasjon må holdninger endres. Pasienten må ses som en person med kunnskap og erfaringer som supplerer den fagmedisinske kompetanse. Lengre konsultasjonstid (for de med behov) Brukermedvirkning må få en sentral plass i grunnutdanningene, og kurs i kommunikasjon må tilbys helsepersonell. (Diakonhjemmet)
Hva må til? forts. Gjensidig respekt og tillit er grunnleggende for å få til en god relasjon mellom pasienter og helsearbeidere. Det må være basert på samarbeid, medbestemmelse og medansvar.
Mennesker med kroniske sykdommer Kronikere vil i særlig grad profitere på medvirkning i egen behandling. De har behov for livslang kontakt med helsetjenesten, og godt samspill og tillit mellom helsepersonell og pasient vil bidra til bedre kvalitet og økt egenmestring.
Min egen historie Vil bruke min egen historie. Alvorlig hjernetumor med fare for å bli blind. Forkant av operasjon, to påfølgende lange samtaler med behandlende lege. Grundig informasjon om diagnose, overlevelse, behandling, følgetilstander. Fikk tid til å gå igjennom informasjonen, og komme tilbake for en ny samtale.
Min egen historie Prosessen ga meg mulighet til å komme med spørsmål og bekymringer som ble mottatt på en måte der jeg følte meg godt ivaretatt. Hva gjorde det med meg? Jeg opplevde at jeg mobiliserte egne positive krefter, som reduserte angst og spenninger.
Min egen historie forts. Hva er så egen erfaring? Grundig informasjon er uvurderlig. God tid til samtale med legen, hvor jeg som pasient kunne stille alle nødvendige spørsmål. Bli tatt på alvor og involvert i prosessen rundt behandlingen. Mobiliserte egne «krefter» Prosessen var for meg god brukerinvolvering..
Hvordan ser det ut når det virker? Individuell brukermedvirkning er satt i system i helsetjenesten. Brukermedvirkning er naturlig integrert i utøvelse av all helsetjeneste. Kontakten mellom helsepersonellet og pasientene er preget av likeverdighet og respekt for hverandre.
Hvordan ser det ut når det virker? Det er god tid til konsultasjonen. Pasientenes kunnskap om egen sykdom inngår som en likeverdig del av beslutningsgrunnlaget for valg av type behandling. Det er god kvalitet på tjenestene fordi pasientene medvirker i egen behandling. Fornøyde pasienter og pårørende. Fornøyd helsepersonell.
Erfaringer fra Trento i Italia Byen Trento i Nord-Italia har satt reell brukermedvirkning ut i livet innen psykiatri. Brukere og pårørendes erfaringer blir sidestilt med fagfolkenes kompetanse. Erfarne brukere og pårørende arbeider sammen med fagfolk f på ulike områder. De kaller sin måte å jobbe på doing together. UFE Ansatte lønnede brukere og pårørende eksperter i kraft av egne erfaringer.
Trento forts. Det var bygget opp et system av bo- og arbeidstrening for alle. Vi fikk innsikt i hvordan brukermedvirkning satt i system med oppfølging av den enkelte utfra han eller hennes behov. Det var botilbud med oppfølging og arbeidstrening for alle.