Sykehuset Innlandet HF Postboks 104 2381 BRUMUNDDAL Vår ref. Arkiv Deres ref. Vår dato 13/01182-3 ---, F00, &13 27.05.2013 arlo Høringsuttalse - Utviklingsplan med Delplaner Kommunestyret i Gran har hatt til behandling høringsdokumentet «Utviklingsplan delplaner: Desentraliserte tjenester, Habilitering og rehabilitering, Prehospitale Tjenester, Psykisk Helsevern» fra Sykehuset Innlandet HF. Kommunestyret har i sin uttalelse til «Strategisk Fokus 2025» støttet Sykehuset Innlandet sine planer om ett nytt, felles akuttsykehus i Mjøsregionen, lokalisert i nærheten av Mjøsbrua, og avvikling av de fire eksisterende sykehus rundt Mjøsa som grunnlag for det videre arbeidet med ny sykehusstruktur. For Gran kommune var det avgjørende at ett, nytt bygg gir det beste grunnlaget for å få til strukturelle omstillingstiltak som vil gagne pasientene og som vil bidra til å fremme god kvalitet i behandlingen. Kommunestyret finner at Utviklingsplanen med Delplanene Desentraliserte tjenester, Habilitering og rehabilitering, Prehospitale tjenester og Psykisk helsevern viderefører en nødvendig og faglig vel begrunnet sentralisering av høyspesialiserte tjenester til et nytt hovedsykehus. Samtidig gis føringer for en videre desentralisering av spesialisthelsetjenester der dette er faglig og økonomisk forsvarlig. Desentraliserte spesialisthelsetjenester Sykehuset Innlandet signaliserer i Delplan Desentraliserte Tjenester at de desentraliserte somatiske spesialisthelsetjenestene også skal omfatte lokalsykehusene på Tynset og Kongsvinger, og spesialisthelsetjenestetilbudet ved de lokalmedisinske sentrene (LMS) i Valdres og Nord- Gudbrandsdal. Kommunestyret sier seg enig i dette. Nytt hovedsykehus og endring av øvrige spesialisthelsetjenester endrer også oppgavedelingen mellom kommunehelsetjenesten og Sykehuset Innlandet. Langt flere av framtidas spesialisthelsetjenester vil kunne utføres uten innleggelse, enten som polikliniske undersøkelser ved sykehus eller LMS, eller i privat spesialistpraksis. All utvikling av spesialisthelsetjenesten må bygge på en samhandlingstankegang og kommuner og brukere må være premissgivere.
Saksnr:13/01182-3 2 Kommunestyret er tilfreds med at en eventuell etablering av LMS på Hadeland også vil inngå i planen. Det må etablereres en formalisert representasjon også for Hadelandsregionen i alt videre planarbeid. Skal et nytt akuttsykehus/hovedsykehus til erstatning for sykehusene i Gjøvik. Lillehammer, Hamar og Elverum få enda bredere gjennomslag, må det imidlertid også startes et utviklingssamarbeid med alle Innlandets regionsentra og byer, og regionene må få representasjon mot SI sentralt i det videre planarbeidet. Utvikling av konseptene må likevel skje ut fra lokale forutsetninger innenfor rammen av en regionalisert kommunehelsetjeneste. Uhensiktsmessige B-sykehus ut fra for store lokale ambisjoner er faglig utarmende og kostbart og dublering av tilbud må unngås. LMS skal heller ikke bygges opp som minisykehus, som vil gi kamp om ressurser og kunnskap og uklare skillelinjer. Habilitering og rehabilitering I Utviklingsplanens delplan for habilitering og rehabilitering er det fremmet flere scenarier for vurdering av fremtidig lokalisering av tjenestene. Kommunestyret støtter alternativ 1, der alle enheter i divisjonen samles og lokaliseres i det nye akuttsykehuset. Krav til kompetanse, rekruttering, spesialisering og samarbeid tilsier at hele divisjonen bør samle sine tjenester i hovedsykehuset. Dette forutsetter fysisk og organisatorisk samling i hovedsykehusets bygningsmasse. Skal en slik samling av alle deltjenester i habilitering og rehabilitering gavne pasientene, så må det også sørges for en fra Sykehuset Innlandet nødvendig bistand til den regionaliserte kommunehelsetjenesten. Den desentraliserte spesialisthelsetjenesten fra Sykehuset Innlandet i LMS og elektive sykehus må ha nødvendig kompetanse og tilstedeværelse til å kunne understøtte kommunale og interkommunale rehabiliteringsenheter, avhengig av regionale forhold. Prehospitale tjenester Kommunestyret finner at det er naturlig når man etablererer ett akuttsykehus at det i Innlandet også etableres kun ett akuttmottak, lagt til dette sykehuset. Som kommunestyret uttalte i sin høringsuttalelse til «Strategisk Fokus 2025», gjør endring i sykehusstrukturen det enda mer prekært med bedre veger, og det må etableres en ny base for luftambulansen i tilknytning til det nye sykehuset. Det må også sikres en enda bedre bilambulansetjeneste, både hva gjelder kapasitet og kompetanse. Redundans i transportveger og muligheter for også legebemannet bilambulanse er viktig i deler av Innlandet med sine tidvis alvorlige transportutfordringer, både til lands og i luften. Psykisk helsevern Et hovedspørsmål i et 2025 perspektiv er om de psykiatriske sentralsykehusfunksjonene fortsatt skal ivaretas på SI Sanderud og SI Reinsvoll, eller om sentralsykehusfunksjonene bør samlokaliseres med eller i umiddelbar nærhet til et nytt akuttsykehus/hovedsykehus ved Mjøsbrua. SI har som eneste helseforetak i Norge to sentralsykehus i psykiatri. Med ytterligere styrking av DPSene er det enda tydeligere at sentralsykehusfunksjonen på sett og vis blir en tredjelinjetjeneste. Det er naturlig at bemannings- og svært høyt kompetansekrevende deltjenester som lukket akuttavdeling, sikkerhetspsykiatri, spiseforstyrrelser, alderspsykiatri, døgnbehandling for tverrfaglig spesialisert rusbehandling, akutt døgnbehandling for barn og unge og deler av psykosebehandlingen fortsatt legges til sentralsykehusnivå. Kommunestyret merker seg delplanens diskusjoner om psykiske lidelsers nære sammenheng med biologiske forandringer på den ene siden og sosiale og psykologiske komponenter på den andre siden. Det vil være pasienter for hvem samhandling med somatisk sykehus har liten eller ingen betydning.
Saksnr:13/01182-3 3 På den andre siden kan umiddelbar nærhet til somatiske funksjoner ha stor betydning for rusbehandling, visse psykoser, alderspsykiatri og andre psykiske lidelser. Hensynene må kunne forenes ved å samlokalisere et nytt akuttsykehus/hovedsykehus med det nye sentralsykehuset i psykiatri på en slik måte at de omgivelsesmessige kvaliteter som de gamle asylene utvilsomt hadde innenfor en psyko-sosial ramme, også tilveiebringes rundt ett, nytt hovedsykehus. Dette dreier seg om valg av beliggenhet, tomt og innpasning i landskapet, så vel som om landskaps- og bygningsmessig arkitektur og design. Det vil være mulig å trekke med seg erfaringer fra bl.a. Sykehuset Østfold HF sin etablering av samlokaliserte sentralsykehusfunksjoner både innen somatikk og psykiatri på Kalnes fra 2015. Kommunestyret støtter at SI sine sentralsykehusfunksjoner samlokaliseres med et nytt hovedsykehus og at SI Sanderud og SI Reinsvoll avvikles i sin helhet. Kommunestyret vektlegger også at DPS i Gran skal utgjøre hovedtyngden i det psykiske helsevernet og ha befolkningsansvar for psykisk helsevern på Hadeland. Det må videreutvikles akutt- og krisetjenester i form av døgntilbud, dagtilbud, poliklinisk tilbud, og tilbud om hjemmebehandling. Akutt- og krisetjenestene lokalt må ha ytterligere utvidet åpningstid på kveld og en viss åpningstid i helger og høytider. Utviklingen må skje i samarbeid med LMS, de kommunale psykisk helse tilbud, fastleger og legevakter. Med vennlig hilsen Gran kommune Leif Arne Vesteraas Kommunalsjef Saksbehandlers telefon: 61338400 Klikk her for å skrive inn tekst. Klikk her for å skrive inn tekst. Klikk her for å skrive inn tekst. Klikk her for å skrive inn tekst.
Til Gran kommune, kultur. Brandbu i.f. har påtatt seg å arrangere et internasjonalt elitestevne i friidrett onsdag 22. mai 2013. Vi har avholdt oss fra å søke kommunal støtte til våre mange kretsmesterskap og større stevner de siste to årene, men håper å få litt hjelp denne gangen. Stevnet heter Hyundai Grand Prix Brandbu og er et av tre slike stevner i Norge 2013. Vi ser det som en tillitserklæring at vi er tildelt dette. Stevnet er spesielt på den måten at de økonomiske premissene stort sett er lagt av Norges friidrettsforbund Dugnadsinnsats i forbindelse med stevnet: 85 stk. stevnedagen i snitt 5 t. pr. stk. = 425 timer Forarbeid 10 stk. a 22 t. = 220 «Til sammen: = 645 timer For Brandbu i.f og friidrettsgruppa er målsettinga å sette bygda på friidrettskartet og markere oss som en så dyktig arrangør at vi kan komme i betraktning ved seinere tildeling, kanskje også som NM.arrangør. Vi er også opptatt av at det flotte anlegget vårt blir brukt. Vi er sikre på at stevnet vil trekke gode utøvere og bra med publikum. Friidrett på dette nivå bør også være til inspirasjon for våre egne utøvere, både de som deltar og de som denne gangen stiller som hjelpere og publikum.
Budsjett: Inntekter: Fra Hyundai Norge kr. 200 000.- Startkontingent B-øvelser kr. 10 500.- Til sammen: kr. 210 500.- Sikre utgifter: Premier kr. 80 000.- Fastlagt av NFF Reiser og opphold utøvere «80 000.- «Web-overføring Internett «32 000.- «Admin. av deltakere admin.nff «20 000.- «Annonsering Bladet friidrett «5 000.- ««Lokalt «5 000.- Reiser og servering eksterne funksj. «25 000.- Innleid proff tidtaker m.m. «10 000.- «Jakker til funkjonærer «15 000.- «Premier B-øvelser «8 000.- «Samlede utgifter: kr. 280 000.- Underskudd før støtte/sponsorer: 69 500 kr. Vi håper å få inn kommunal støtte, sponsorer og noe billettsalg/kiosksalg, slik at vi kan komme ut i balanse. Vi søker med dette kommunal støtte til stevnet. Vi håper på et positivt svar på vår søknad. Eventuell støtte kan gå inn på konto 2020 08 04369 Brandbu 03.04.2013 Elisabeth Seigerud Øverlier Odd Hovi
(leder friidrettsgruppa) (Leder BIF)
Brandbu i.f. Stevner Friidrett 2013 18.april. 25.april. Brandbukarusellen 1 på Brandbu Stadion Brandbukarusellen 2 på Brandbu Stadion 27. april: Viggaløpet 02.mai. 15.mai: Brandbukarusellen 3/Klubbmesterskap terrengløp Dæhlenmoen Friidrettens dag 22. mai: Internasjonalt elitestevne 29.mai: Avanciacup 1 01.juni: Kretsstevne Utviklingshemmede 08.-09. juni: KM alle klasser 26.juni: Avanciacup 2 28.august: Avanciacup 3 05.09 Brandbukarusellen 4 på Dæhlenmoen 08.sept: Brandbuløpet 11.sept: Avaciacup 4 21.sept: 26.sept: Avanciacup 5 med klubbmesterskap Brandbukarusellen 5 Dæhlenmoen.
From: <hilde@gran.frivilligsentral.no> Sent: 7. mars 201312:30:39 To: <postmottak@gran.kommune.no> Cc: Subject: kellys2013 Attachments: Elvelangs Vigga Budsjett 2013.pdf; Gran kommune - sknad Elvelangs.pdf; Elvelangs Vigga i fakkellys-rapport2012.pdf Hei Vi takker for støtten til Elvelangs Vigga i fakkellys 2012, og tillater oss å søke om støtte til arrangementet i 2013 også. Vedlagt søknad, rapport 2012 og budsjett 2013. Her er bildepresentasjon 2012: https://dl.dropbox.com/u/66641959/elvelangs%20vigga%20i%20fakkellys%20pr esentasjon.ppsx Med vennlig hilsen Gran frivilligsentral Hilde Tangen Mobil: 91149281
Elvelangs 2013 Budsjett 2013 Kostnader Lyd og lys 10000 Fakler 15000 Ved til bålkurvene 1500 Bålkurver 2500 Fyrverkeri 3000 Annonse 8500 Plakater, infobrosjyrer 3000 Førstehjelp, parkering 5000 Admin. kost. 6000 Div. kostnader 500 Sum 55000 Inntekter / sponsorstøtte Gran kommune 15000 Sparebank1 Ringerike / Hadeland 5000 Hadeland Seniorforum 5000 Brandbu Næringsliv 10000 Brandbu Sanitetsforening 5000 Hadeland Energi 15000 Sum 55000
Elvelangs Vigga i fakkellys Notat fra møtet 28.11.2012 Tilstede: Brandbu Bygdekvinnelag: Solveig Sangnæs, Gunhild Myhren Egge, Ingeborg Sæthre. Brandbu Småbåtforening: Bjørn Martinsen Røykenvik Vel: Endre Raassum Brandbu Næringsliv: Johan Vardeberg Hadeland Seniorforum: Per Christian Christensen Gran frivilligsentral: Roald Braathen, Astrid Bilden, Kjell Sandbeck og Irene Thoresen Brandbu Idrettsforening, Gran Idrettsråd og Rune Resset er positive til arrangementet og er positive til å delta, både i forhold til innslag og praktisk hjelp. Per Christian Christensen ønsket velkommen til idedugnad og dialog for samarbeid om arrangementet Elvelangs Vigga. Elvelangs Vigga 2012 ble et arrangement som hadde vokst seg større siden første gangen det ble arrangert i 2011. I alt var 23 aktører innenfor kulturlivet delaktige og i tillegg deltok flere med stand. Hadeland Videregående skole tok utfordringen og deres installasjoner og utstillinger var et svært positivt tilskudd. Bygdekvinnelaget stod for servering og fyrverkeriet i Båthavna som avslutning på Elvelangs 2012, løftet arrangementet ytterligere. Norsk Folkehjelp sørget for at sikkerheten ble ivaretatt. Det har kommet mange positive tilbakemeldinger. Det har raskt blitt et stort arrangement med mange involverte. Dette tilsier at det er behov for mer praktisk hjelp både i forkant, i forbindelse med og i etterkant av arrangementet. Like viktig er det å trekke med flere som kan komme med ideer og bidra og ta ansvar for gjennomføring av disse. Mange tanker og ideer kom frem på møtet: Avhengig av fornyelse Legge til rette for deltakelse barn/ungdom Plassering og rullering av deltakerne, ikke forutsigbart hva du møter rundt neste sving Rydding av busk og kratt langs elva Mer lys på elva. Fakler på motsatt side av elveløpet Natursti med tavler som forteller om industrihistorien langs elva Museet har en terrengmodell av området langs Vigga som kan være interessant å stille ut Fisk er sentralt, kan noe gjøres i forhold til dette. Jakt og fiskeforeningen? Gjøre mer ut av Båthavna Lys ute i fjorden Flere aktiviteter i Vika: både for å spre folk over et større område og for at folk blir lenger Korpsene dele seg opp i ensembler for å kunne ha musikk flere steder «HAUD» i båthavna Næringsdrivende i Brandbu bruke muligheten til å markedsføre seg i forbindelse med Elvelangs
Ikke kommersielle aktiviteter under arrangementet Skateparken Aktiviteter på HAPRO for barn/familier Alle som var til stede, samt de vi nådde på telefon var positive til å delta og ta ansvar på sine områder. Bygdekvinnelaget har ansvaret for serveringen i Vika og har tidligere år gitt overskuddet til et veldedig formål. I 2013 foreslo de at overskuddet skulle gå til å etablere naturstien mellom Brandbu og Røykenvika. Naturstien vil naturlig være en oppgave for Hadeland Museumslag, museet og kulturkontoret. Dette er et prosjekt som det må jobbes med på sikt, men for deltakerne på Elvelangs og for turgåere generelt, gjennom hele året, vil det være interessant å kunne lese om industrihistorien langs elva. Ansvarsgruppa hadde satt opp en rekke punkter med oversikt over praktiske oppgaver som det er behov for hjelp til. Det er ønskelig at det blir konkretisert hvor mange personer det er behov for i forhold til hver oppgave. Elvelangs Vigga engasjerer svært mange. Utøvere, flere lag og foreninger og andre frivillige som gjør en fantastisk innsats for at dette skal bli en opplevelse for alle som deltar. Med enda flere på laget er dette med på å sikre en god utvikling for et enda bedre Elvelangs Vigga i 2013.
Gran kommune v/ Else Hagen Lyngstad Brandbu, 4. mars 2013 Søknad om økonomisk støtte til gjennomføring av «Elvelangs Vigga i fakkellys» torsdag 19. september 2013 kl 1930 Høstjevndøgn - natt og dag er like lange over hele verden - solen blir svakere - innhøsting - heksenes høsttakkefest. Høstjevndøgns symbolikk og mystikk utgjør rammen for den store, årlige kulturmønstringen i Gran: Elvelangs Vigga i fakkellys er en vandring fra Hapro i Brandbu til Båthavna i Vika. Mellom 20 og 25 foreninger fra Gran sørger for kulturelle innslag og historie langs Vigga. Eneste opplysning er levende lys fra fakler som lager en magisk ramme rundt en helt spesiell opplevelse og atmosfære. Vandringen ender i Røykenvika hvor man kan kjøpe suppe av høstens råvarer og en «grande» avslutning med fyrverkeri. Elvelangs Vigga i fakkellys arrangeres i år for tredje gang, og vi må kunne si at det har vært en stor suksess de to første gangene. Arrangementet er et samarbeid mellom Hadeland Seniorforum, Gran frivilligsentral og Gran kommune. I tillegg til aktørene langs ruta bidrar veldig mange foreninger og enkeltfrivillige på ulike måter for å gjennomføre arrangementet. Vi vil takke Gran kommune for støtten til fjorårets arrangement og håper dere også kan støtte årets Elvelangs Vigga med kr 15 000,-. Vedlagt bildepresentasjon, budsjett 2013 og evaluering av fjorårets arrangement. Med vennlig hilsen Hilde Tangen for arbeidskomitèen Elvelangs Vigga Hilde Tangen www.gran.frivilligsentral.no Mob: 91149281 hilde@gran.frivilligsentral.no
Arkivsak-dok. 12/01553-2 Saksbehandler Else Hagen Lyngstad Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato Frilufts- og utfartsområder - Prinsipper for parkeringsavgifter og bompenger samt tilskuddsordning for vedlikehold/drift av private veger Rådmannens innstilling: 1. Følgende tilrettelagte utfartsparkeringer/-veger defineres som viktige for allmennhetens muligheter for fysisk aktivitet og friluftsliv: Blokhus, Lygna, Lynnebakka, Lia, Storgrunnvika i Fjorda, Sølvsbergvegen, Ulsnestangen, Eidsand, Skutelandet og Røykenvik. Kommunen skal bidra til at disse er åpne for allmennheten uten betaling (avgift/bompenger for parkering). For Brandbukampen er det pr. d.d. ikke tilrettelagt utfartsparkering. Dette bør det derfor arbeides for å få etablert. 2. Avtaler om tilskudd til drift/vedlikehold for aktuelle veger/plasser utarbeides av Kultur. 3. Etablering av ordning med tilskudd til drift/vedlikehold av private veger i forbindelse med frilufts- og utfartsområder søkes innarbeidet i budsjett- og økonomiplan for 2013-2016, jfr. foreslåtte tiltak i revidert Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2012-2023. Saksdokumenter Overføring av veggrunn i Kjølvegen til Brandbu og Tingelstad Almenning Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2012-2023 St.meld. nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv En veg til høyere livskvalitet Lov om friluftslivet Meld. St. 26 (2011-2012) Den norske idrettsmodellen Vedlagt Nei Nei Nei Nei Nei Saksopplysninger: Bakgrunn for saken er at en det siste året har sett behovet for å få på plass noen prinsipper i forhold til tilrettelagte parkeringsplasser og veger i forbindelse med frilufts- og utfartsområder. Dette gjelder både for å definere hvilke plasser/veger som kommunen anser å være så viktige for allmennheten at de bør være åpne uten betaling (avgifter/bompenger for parkering), og om kommunen skal kunne inngå driftsavtaler/gi tilskudd for vedlikehold/drift av enkelte private veger i forbindelse med frilufts- og utfartsområder. Spørsmålet om avgift/bompenger har spesielt kommet opp i forbindelse med spørsmålet om overføring av veggrunn i Kjølvegen til Brandbu og Tingelstad Almenning. Allmenningen ønsker å ta over vegen fra sørsiden av utfartsparkeringen på Blokhus og avgiftsbelegge vegen derfra, dette vil i så fall bety at også dagens gratis utfartsparkering på Blokhus blir avgiftsbelagt. 1
Når det gjelder en evt. mulighet for inngåelse av driftsavtaler eller å gi tilskudd for drift/vedlikehold av private veger til frilufts- og utfartsområder, gjelder dette i første omgang i forhold til Sølvsbergvegen. Kommunen har i flere år bidratt på ulike måter når det gjelder driften av denne vegen, men det er behov for en mer permanent, langsiktig og ikke minst forutsigbar ordning, dette gjelder både for grunneierne og for kommunen. En slik ordning vil imidlertid også kunne være aktuell for andre veger/parkeringsplasser, f.eks. Bleikenvegen/Skihytta på Bleiken. Pr. i dag er det ikke særlig tilrettelagt for utfart til Brandbukampen. Vurdering: I følge St.meld. nr. 39 skal alle ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen. Regjeringen mener dessuten at man i større grad enn tidligere må ta i bruk friluftsliv som virkemiddel i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse er mer aktuell enn noen gang. Landsomfattende undersøkelser viser at hoveddelen av den fysiske aktiviteten befolkning foretar seg er egenorganisert og at de viktigste aktivitetene er å gå tur, sykle, ski/langrenn. Dessverre viser også tallene at aktivitetsnivået blant nordmenn er nedadgående og stadig flere blir inaktive. Fokus på helsefremmende tiltak som kan demme opp for denne utviklingen er viktig, bl.a. kan tilgjengelighetsfremmende tiltak for å få flere til å benytte seg av de mange friluftsområdene kommunen kan by på - være et av flere satsingsområder innenfor folkehelsearbeidet. Friluftsliv er dessuten et lavterskeltilbud, dvs. aktivitet som egner seg for personer som i utgangspunktet er lite/ikke fysisk aktive, som ikke krever spesielle ferdigheter, som krever lite utstyr, har lav pris/er gratis og lett tilgjengelig fysisk, sosialt og kulturelt. Gjennom kommunens egne planer, spesielt Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet, er det klare målsettinger om at kommunen skal bidra til økt fysisk aktivitet, fremme folkehelsearbeidet i kommunen og legge føringer for å sikre arealer for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Hovedmålet i planen er dessuten idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv for alle. Viktige utfartsparkering/veger En har sett på hvilke utfartsparkeringer/-veger som øker tilgjengeligheten og bruken mest, og som en derfor mener bør defineres som så viktige at de skal være åpne for allmennheten uten betaling. Disse er: Blokhus/Kjølvegen (parkering) Utfartsparkeringen ved Blokhus har fram til nå vært på kommunal grunn (Kjølvegen), vinterstid blir dessuten vegen stengt herfra og plassen er en naturlig snu/parkeringsplass. Plassen er et utmerket utgangspunkt for friluftsliv både sommer og vinter, men er nok mest brukt vinterstid. I forbindelse med overføring av veggrunnen til allmenningen ønsker de å sette opp bom på sørsiden av plassen, hvis de får anledning til dette har de også antydet at de vil utvide plassen. For hyttefeltet på vestsiden av Kjølvegen vil plasseringen av bommen også være av betydning. Fra kommunens side er det derfor ønskelig at Brandbu og Tingelstad allmenning overtar grunnen fra nordsiden av parkeringsplassen, at bommen settes opp her og at kommunen selv drifter plassen, dette for å sikre allmennheten gratis tilgang. Når det gjelder Kjølvegen er denne også en del av Pilegrimsleden. Tilfredsstillende drift av vegen må derfor sikres gjennom en egen avtale. Lygna (parkering) Kommunen leier grunn av Brandbu og Tingelstad allmenning og står for brøyting av plassen sør for Lygnasæter. Plassen er den mest brukte vinterparkeringsplassen i kommunen, og den er utgangspunktet for mange av løypetraseene som kjøres opp av Øståsen skiløyper og Lygna Skisenter (bl.a. lysløyper). Plassen er også et godt utgangspunkt for turer sommerstid. 2
I forbindelse med reguleringsplan for Lygna felt 2 er det vedtatt at parkeringsplassen skal utvides og vegen legges om. Framdrift og finansiering er ikke avklart. Gjennom denne prinsippsaken vil det derfor også være viktig å sikre allmennheten fri tilgang til utfartsparkeringen på Lygna. Lynnebakka (parkering) Parkeringsplassen/snuplassen på toppen av Lynnebakka leier kommunen av Thorstein Huser. Plassen benyttes mye på sommerstid da den er et godt utgangspunkt for fotturer, bl.a. til Hvalebykampen. Vinterstid benyttes den i noe mindre grad, da de fleste kjører allmenningsvegen til Storjuvet/Ulvilsdalen eller videre til bl.a. Sagvollen. Bommen til allmenningsvegen står innenfor selve snu-/parkeringsplassen, det bør fortsatt være gratis å benytte parkeringsplassen. Lia/Risbakkvegen Ved allmenningsbommen i Risbakkvegen er det kun en liten parkerings-/snuplass. Enn ser imidlertid ikke behov for ytterligere plasser her, da de fleste benytter vegen videre inn til Sandgrava/Svera e.l. Fjorda (parkering) Ved kommunens parkeringsplass ved Storgrunnvika er det også mulighet for kanoutsetting. Fjorda er et ypperlig område for kanoturer og kommunen har både etablert leirplasser og egen oppsynsmann i området. Det er viktig at allmennheten sikres fri tilgang til dette unike området. Det finnes for øvrig private aktører som leier ut kanoer i Fjorda. Buhammaren (parkering). Buhammaren er i det senere også blitt et godt besøkt turmål, mye p.g.a de godt opparbeidede stiene og skiltingen som er utført. Disse tiltakene har gjort området lett tilgjengelig og utfarten til området er derfor økende. Pr. d.d. finnes en liten parkeringsplass i vegen opp til grustaket. Granlund Vel er initiativtaker for tilretteleggingen av området, det vil derfor være naturlig å søke å samarbeide med dem hvis en utvidelse av parkeringsområdet skulle bli aktuelt. Uansett må utgangspunktet for Buhammaren fortsatt være gratis. «Storgrana» v/sølvsberget (parkering/veg) Sølvsberget er et lett tilgjengelig og godt tilrettelagt turmål som benyttes av mange på sommerstid. Både parkeringsplassen ved «Storgrana» og selve Sølvsbergvegen er privat grunn og den økende bruken har til tider vært en stor belastning for eiere/oppsittere. Kommunen har i flere år bidratt både praktisk og økonomisk til driften av vegen (støvdemping, grusing, høvling etc.) Ordningene har imidlertid vært tilfeldige og lite forutsigbare, både for grunneierne og kommune, og en ser derfor behovet for at det utarbeides en avtale om årlig driftstilskudd til vegvedlikehold/støvdemping (se eget punkt under). Det er viktig at området forblir tilgjengelig for allmennheten, bl.a. ved at vegen er åpen og at det finnes mulighet for fri parkering. Skihytta ved Bleiken (parkering/veg) Når det gjelder parkeringsmulighetene for utfart til Brandbukampen, er dette i dag ikke særlig godt tilrettelagt og det foregår derfor en del «villparkering» på private veger, gårdsplasser etc. En ønsker derfor å kunne se på mulighetene for å få til et samarbeid med Midtre Brandbu UIL og grunneier om bruk av parkeringsplassen v/skihytta på Bleiken. Det vil samtidig være aktuelt å tilby grunneierne av Bleikenvegen tilskudd til drift/vedlikehold ut fra samme prinsippene som for Sølvsbergvegen. Det tas kontakt med Midtre Brandbu UIL og grunneierne for å drøfte mulig tilrettelegging. I tillegg til de foran nevnte viktige utfartsparkeringene/-vegene bør også kommunens opparbeidede badeplasser være gratis for allmennheten, dvs. at parkeringsplassene ved disse ikke skal være avgiftsbelagt. Det samme må gjelde for kommunens parkeringsplass i Røykenvik, det vil si for hele området fra båthavna til kafé Oscar. Tilskudd til drift/vedlikehold av private veger Ut fra de erfaringene kommunen har vil en tilskuddsordning for drift/vedlikehold av private veger til frilufts- og utfartsområder først og fremst gjelde for Sølvsbergvegen og evt. Bleikenvegen. Kommunen har i flere år bidratt på ulike måter når det gjelder driften av Sølvsbergvegen, enten gjennom praktisk bistand (høvling, støvdemping etc.) eller som delvis dekning av driftsutgifter. Kommunen har tidligere hatt en liknende støtteordning, hvor den enkelte grunneier søkte om 3
utgiftsdekning og størrelsen på tilskuddet ble beregnet ut fra påløpte kostnader, prosentvis ekstern slitasje mm. Det er imidlertid behov for en mer langsiktig og forutsigbar ordning, dette gjelder både for grunneierne og ikke minst for kommunen selv. En foreslår at en slik ordning omfatter en avtale om et årlig driftstilskudd for vegvedlikehold og evt. støvdemping. Størrelsen på tilskuddet bør fastsettes ut fra kostnadene for avtalt vedlikehold og støvdemping og fordeles over de årene en slik opprustning vil vare (f.eks. 10 år) og ut fra en fastsatt kostnadsfordeling mellom grunneiere/oppsittere og kommunen. (prosentvis fordeling). Nødvendige avtaler om tilskudd til drift/vedlikehold utarbeides av Kultur på grunnlag av ovennevnte prinsipper. De økonomiske rammene for avtalene søkes dekket gjennom foreslått nytt tiltak for sikring og opparbeidelse av grønne korridorer, turstier, friluftsområder e.l. i revidert kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2012-2023. Nevnte kommunedelplan skal sluttbehandles i høst og de budsjettmessige konsekvensene vil bli søkt innarbeidet i budsjett- og økonomiplan for 2013-2016. Rådmannens anbefaling: 1. Følgende tilrettelagte utfartsparkeringer/-veger defineres som viktige for allmennhetens muligheter for fysisk aktivitet og friluftsliv: Blokhus, Lygna, Lynnebakka, Lia, Storgrunnvika i Fjorda, Sølvsbergvegen, Ulsnestangen, Eidsand, Skutelandet og Røykenvik. Kommunen skal bidra til at disse er åpne for allmennheten uten betaling (avgift/bompenger for parkering). For Brandbukampen er det pr. d.d. ikke tilrettelagt utfartsparkering. Dette bør det derfor arbeides for å få etablert. 2. Avtaler om tilskudd til drift/vedlikehold av private veger utarbeides av Kultur. 3. Etablering av ordning med tilskudd til drift/vedlikehold av private veger i forbindelse med frilufts- og utfartsområder søkes innarbeidet i budsjett- og økonomiplan for 2013-2016, jfr. foreslåtte tiltak i revidert Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2012-2023. 4
Nytt hytteområde ved Sætergråen Reguleringsbestemmelser 1 ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR «BJONSKOG PRIVATALMENNING - HYTTEFELT VED NORDRE ESPETJERN» Reguleringsplanen for Nordre Espetjern ble vedtatt 19.06.1986. NYTT HYTTEOMRÅDE VED SÆTERGRÅEN REGULERINGSBESTEMMELSER Dato på forslag sendt til offentlig ettersyn: 18.12.2012 Revisjonsdato på forslag til sluttbehandling: 08.04.2013 Dato for vedtak i Gran kommunestyre: 1. Avgrensning. Planområdet for Nordre Espetjern er vist på plankartet datert 19.06.1986. Endringene som gjelder for hytteområdet ved Sætergråen er vist på plankartet datert 18.12.2012. 2. Arealformål i reguleringsplanen. Området reguleres til følgende formål: Bebyggelse og anlegg, PBL 12-5.1: FRF1 - FRF10 - Fritidsbebyggelse - frittliggende, i alt 10 nye hytter BFR - Fritidsbebyggelse - eksisterende hytter SBS - Småbåtanlegg i sjø og vassdrag med tilhørende anlegg Samferdsel og teknisk infrastruktur, PBL 12-5.2: Veg 1 Felles Veg 2 Privat Veg 3 Privat Parkeringsplass 1 og 2 - Felles, hver med plass for 10 biler Landbruks-, natur- og friluftsområder, PBL 12-5.5: Skogbruk 3. Fellesbestemmelser for planområdet. 3.1 Kulturminner. Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner i området, men dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidene straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jfr. Lov om kulturminner 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. LANDSKAPSARKITEKT ARVID MOGER VERKSTEDVN. 2 2750 GRAN
Nytt hytteområde ved Sætergråen Reguleringsbestemmelser 2 3.2 Adkomst. Skal skje fra privat skogsbilveg (bomveg) i Bjonskog privatalmenning og ny felles veg Sætergråen. Det tillates at hyttebygger i byggeperioden kan anlegge enkel transportveg fra felles veg, fram til sin tomt. Vegen skal reduseres til gangsti før det gis brukstillatelse for hyttene. 3.3 Vannforsyning. Det kan ikke innlegges vann i hyttene uten særskilt tillatelse (jfr. Lov om vern mot vannforurensning). Vann hentes fra eksisterende helårsbrønner. Helårsbrønn ligger ca. 3 km fra hytteområdet langs atkomstvegen fra nord. 3.4 Avløp. For eventuelt avløp for spillvann må det sendes søknad til kommunen. Før tillatelse kan gis, skal det utarbeides og godkjennes en plan som viser hvordan avløp kan etableres for alle eiendommene innenfor planområdet. 3.5 Do-løsning. Det skal være ute-do med tett kammer hvor det benyttes torvstrø eller bio-do. Avfallet fra anlegget skal kunne deponeres på egen tomt. 3.6 Renovasjon. Hyttene skal delta i offentlig renovasjonsordning med bruk av felles søppelcontainere plassert ved adkomstveg inn til feltet. 4. Bebyggelse og anlegg. 4.1 FRF Fritidsbebyggelse frittliggende. Dette gjelder nye hyttetomter. Hver tomt er angitt med en sirkel med radius = 22,5 m fra utsatt og innmålt merkepel. Innenfor denne sirkelen skal tomtegrensene utsettes. Tomtestørrelsen skal være maksimum 1000 m 2. Bebyggelsen må i sin helhet ligge innenfor den angitte indre sirkelen som er byggegrensen, radius = 12,5 m. På hver tomt kan tillates BYA=80 m 2, inkludert eventuelt anneks, uthus m.v. I tillegg til BYA kan det bygges terrasse eller inngjerdet platting på maks. 30m 2. Det tillates ikke inngjerding av tomtene. 4.1.1 Grunnmurshøyde og mønehøyde. Grunnmurshøyde på hytte skal ikke overstige 100 cm, og terrasse/platting skal ikke ligge mer enn 50 cm over terreng. Maksimal tillatt mønehøyde er 5,5 m, regnet i forhold til gjennomsnittlig terrengnivå rundt bygningen. 4.1.2 Takform og materialbruk. Alle bygninger skal ha saltak med takvinkel mellom 22º og 30º. På hver tomt er anbefalt takretning på hytte vist. Det skal benyttes tradisjonelle byggematerialer. Ved ønske om laftebygg skal disse være med en enkel utforming. Alle bygg skal ha mørk farge og taktekking skal utføres med materialer som gir en mørk og matt fargevirkning. Torvtak tillates ikke. Det er ikke tillatt å opparbeide grasplen på LANDSKAPSARKITEKT ARVID MOGER VERKSTEDVN. 2 2750 GRAN
Nytt hytteområde ved Sætergråen Reguleringsbestemmelser 3 hyttetomten. 4.2 BFR - Fritidsbebyggelse. Dette gjelder eksisterende hytter innenfor planområdet som inngår i planen. 4.3 SBS - Småbåtanlegg i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. I området kan det etableres brygge, permanent eller flytende, for inntil 25 småbåter. Båtplassene kan tildeles hytteeiere innenfor hytteområdet Nordre Espetjern (inkl. endringen Sætergråen), og nærliggende eiendommer som naturlig sogner til området. Brygga kan ikke stenges fysisk og skal være tilgjengelig for allmenheten. I strandsonen kan det opparbeides biloppstillingsplasser. Strandsonen kan om vinteren benyttes til opplagsplass for båter. Det tillates ikke bygging av naust, båthus eller lagerbygg på området. 5. Samferdsel og teknisk infrastruktur. 5.1 Veg 1 - Felles. Som felles adkomstveg til hyttene er det regulert veg med total bredde på 5,0 m. Kjørebanen skal opparbeides med en bredde på 3,0 m. I tillegg tillates anlagt nødvendige møteplasser tilpasset naturlig terreng. Vegen skal ha knust grus som toppdekke og grusen skal bestå av stedegne fjellmasser. 5.2 Veg 2 - Privat. Dette gjelder eksisterende skogsbilveg til Sætergråen. Denne tillates utbedret og oppgruset med stedegen knust grus. De som har båtplass kan bruke vegen som atkomstveg fram til småbåtanlegget. 5.3 Veg 3 - Privat. Dette gjelder eksisterende privat atkomstveg til hytte på gnr.1, bnr.100. Denne tillates vedlikeholdt og oppgruset med stedegen knust grus.. 5.4 Parkeringsplass 1 og 2 - Felles. Før utbygging av hytter kan starte, skal det på de regulerte felles parkeringsplassene opparbeides minimum 1,5 parkeringsplass pr. hytte. Parkeringsplassene skal ha knust grus fra stedegne fjellmasser som toppdekke. 6. Landbruks-, natur- og friluftsområder. 6.1 Skogbruk. Grunneier skal drive tradisjonelt skogbruk og vanlig skjøtsel av området. En eksisterende tursti gjennom området forutsettes opprettholdt for turgåere. LANDSKAPSARKITEKT ARVID MOGER VERKSTEDVN. 2 2750 GRAN