Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen
Disposisjon 1. økt: tre bilder av tre klasser 2. økt: Hvordan anvende case fra hverdagslivet i veiledning.
Den monologiske klassen
Den monologiske klassen - kjennetegn - Kommunikasjon er preget av monolog mellom aktørene. - Ledelsen på skolen tenker ikke på utdanningen som en helhet hvor praksis og teori er en del av en større helhet. - Lærerne har ikke et spesielt fokus på klassemiljø - Lærerne har for det meste et faglig fokus - Det er et tydelig skille mellom innvandrere og etnisk norske elever i klassen. «Jeg vet jeg ser ut som en innvandrer, men du skal vite at jeg er norsk!» (elev med norsk far og mor som var innvandrer) En annen gutt (etnisk norsk) spurte alle elevene i klassen om de var norske eller innvandrer. Eller som han uttrykte det; en av freakene. Et tydelig skille mellom «oss» (etnisk norske) og «de» innvandrere.
Monolog Begrepet monologisk blir i hverdagsspråket forstått som en motsetning til dialogisk (Dysthe, 1995), og Bakhtin (1984) definerer monologismen som en slik motsetning: Den dialogiske måten å søke sannhet på står i motsetning til den offisielle monologismen, som hevder å eie en ferdiglaget sannhet Sannhet er ikke født og den finnes heller ikke inne i hodet til den enkelte person, den er født mellom mennesker som kollektivt søker sannheten, i den dialogiske interaksjonsprosessen som de går inn i. (Bakhtin, 1984, s.110, i Dysthe, 1995, s.67)
Monologen tar utgangspunkt i fastsatte kategorier, den stigmatiserer og forhåndsdømmer. I monologen forstår og ser individer på seg selv utfra termer i deres private liv og interesser (Keller, 2012), altså blir de bestående kategoriene bekreftet.
Den flerkulturelle klassen
Flerkulturell pedagogikk En flerkulturell skole kjennetegnes av et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet som normaltilstanden, og som anvender dette mangfoldet som en ressurs. Ulikheter i kultur, språk og religiøs bakgrunn kan være en verdifull kilde til kunnskap og forståelse og kan bidra til aksept for anerkjennelse av ulikheter (Likeverdig opplæring i praksis, KDs strategiplan, 2007, s.9). Flerkulturell pedagogikk er en ide, en pedagogisk reform. Det er en prosess som har som hovedmål å endre strukturen til pedagogiske institusjoner slik at alle barn har likeverdige muligheter til utdanning. (James A. Banks 2010) Inkludering, arbeidsmåter, kjenner elevenes bakgrunn, ulike undervisningsmetoder. An-Magritt Hauge (2014): Den felleskulturelle skolen
Den flerkulturelle klassen - En flerkulturell pedagogisk profil - Skolen og ledelsen har et inkluderende fokus som vektlegger en struktur som ser på elevenes hverdag i en helhet. - Lærerne jobber sammen i team. - Lærerne i teorifag har norsk som 2. språk. - Lærerne ha fokus på klassemiljø og inkludering. - Lærernes holdninger og arbeidsmåter: - Hvordan starte skoleåret - Se den enkelte eleven og kjenne deres historie og bakgrunn. - at læreren tilrettelegger etter den enkeltes mål, ikke kun etter mål i faget (KL-06). - Teamet har fokus på klassen og kjennskap til klassen. - Fortsatt skille mellom innvandrere og etnisk norske. Eks fra feltarbeidet. Hvordan læreren jobber men ulike undervisningsmetoder.
Den interkulturelle klassen
Den interkulturelle klassen; I denne klassen er vi så forskjellige at jeg kan være meg selv (jente 16 år) - Klassen har en flerkulturell pedagogisk profil og struktur (som den flerkulturelle klassen). - En interkulturell pedagogisk profil. - Elevene er forskjellige fra hverandre, ikke bare med tanke på etnisitet, men også ulik bakgrunn, livserfaringer og interesser. Mangfold er representert i klassen. - Elevene får mulighet til å definere seg selv i møte med andre. - Elevene er altså ikke representant for en kategori som innvandrer, jente eller skoleflink f eks. - Kategoriene innvandrer etnisk norsk var ikke fremtredende i klassen. - Lærernes arbeidsmetoder: hvordan de jobbet med en konflikt, fremlegg for andre i klassen og fag. - I interkulturell pedagogikk fokuseres det på dialog. Med dialog her menes dialog som en prosess i en sosial relasjon. - Dialogen oppfattes som en prosess i å forstå hverandre
Interkulturell pedagogikk Interkulturell pedagogikk kjennetegnes av en flerkulturell pedagogisk struktur: Skolen og ledelsen har et inkluderende fokus som vektlegger en struktur som ser på elevenes hverdag i en helhet. - Lærerne jobber sammen i team. - Lærerne i teorifag har norsk som 2. språk. - Lærerne ha fokus på klassemiljø og inkludering. - Lærernes holdninger og arbeidsmåter: - Hvordan starte skoleåret - Se den enkelte eleven og kjenne deres historie og bakgrunn. - at læreren tilrettelegger etter den enkeltes mål, ikke kun etter mål i faget (KL-06). - Teamet har fokus på klassen og kjennskap til klassen.
Kjennetegn på interkulturell pedagogikk Interkulturell dialog og Det etiske aspektet som vi finner i nærhetsetikken, å se «den andre». Med interkulturell dialog menes en åpen og respektfull utveksling av syn mellom individer i grupper med forskjellige etniske, kulturelle, religiøse og lingvistiske bakgrunner og arv. En dialog som skjer på basis av gjensidig forståelse og respekt og foregår på alle nivå innenfor samfunnet (Concil of Europe, 2008).
Det handler om å utvikle en undervisning som hviler på den erkjente etniske og sosiale kompleksiteten i samfunnet. Dette innebærer å se på utdanningen i et samfunnsperspektiv, og forstå at utdanning er en av de viktigste faktorene for å skape en samfunnsmessig integrasjon (Horst, 2006).
Målet er å frigjøre seg fra kategorier og karakteristikker, for å unngå at noen har makt til å definere den andres kultur og etnisitet. Ved å tenke på det flerkulturelle i benevnelser som kategorier og karakteristikker, rettferdiggjøres utviklingen av en politikk som er basert på etnisitet, en holdning som bygger på å løfte fram misforståelser mellom individer og grupper med ulik etnisk bakgrunn..pause
Hvordan anvende case fra hverdagslivet i veiledningen 1: Hvordan kan konkrete case avdekke fordommer? 2: Hvordan kan barnehagelærere jobbe med egne holdninger i møte med mennesker?
Eksempler på case: Et barn på 4 år som har et lite utviklet norskspråk og morsmål. Foreldrene kommer fra 2 ulike land og de snakker ulike språk. Vi observerer daglig at barnet slår og klorer i samspill med andre barn. Hvordan kan vi på best mulig måte tilrettelegge for språklig utvikling og sosial kompetanse? Hvordan bruke inne/ute områder som støtte til dette?
Case 2 Vi er en kommune i vekst og vi opplever daglig utfordringer i forhold til dette med å møte foreldre og elever fra andre land og kulturer. For eksempel er det en utfordring med hvilken mat de har med seg i matboksen, hvilke klær de har med seg ( flg norsk kultur er det ikke dårlig vær bare dårlige klær, men sånn er det jo ikke i så mange andre land). Dette med å spise selv eller prøve å smøre sin egen mat selv når de er ganske store ser vi er en utfordring, da de er vant til å bli matet Hvordan kan vi som voksne i barnehagen og skole møte de ulike kulturelle forskjellene på en god måte? Hvordan kan vi samarbeide med foreldre innen for disse områdene : mat og helse, fysisk aktivitet.
Case 3 Vi opplever at noen av de voksne i barnehagen anser det som stress eller ekstra arbeid dersom noen for eksempel ikke skal ha svinekjøtt. Det at kjøtt ikke skal ligge på samme fat og holdes vekke fra mat som inneholder svin, er iflg noen ikke så viktig fordi det er ingen som vil merke det. Dette handler om holdninger og uvitenhet blant oss voksne.
Case 4 Ei jente frå eit afrikansk land som ikkje kan godt norsk. Vi skal ha symjeundervising og eleven viser redsle/angst i forhold til vatn.
Case 5 Foreldremøte/samtale der innvandrerforeldre ikkje møter opp, sjølv om dei seier at dei skal koma. Foreldra gjer uttrykk for at dei forstår det vi informerer om, men det viser seg at dei ikkje forstår.
Hvordan veilede med utgangspunkt i case? Hva handler casen om? Hva er problemet egentlig? Man må forsøke å se forbi egne holdninger og fordommer. Stort sett alle casene avdekker at de ansatte tar utgangspunkt i at barna/foreldrene er innvandrere. Altså blir de kategorisert, påvirket av de ansattes egne holdninger og fordommer. Eliminasjonsteorien (som så dagens lys da jeg jobbet med case med ansatte i barnehager og skoler).
Hvordan kan vi jobbe med egne holdninger i møte med mennesker? Barnehageansatte har relasjoner til mange mennesker; barn, foreldre og kolleger. I et interkulturelt fellesskap møter vi mangfoldet av mennesker. Noe av utfordringene i møter med andre, er å mestre å forstå den andres utgangspunkt og perspektiv. Vi mennesker forstår verden utfra våre egne antagelser og vår egen forforståelse (Gadamer, 2011). Årsaken til at noe av kommunikasjonen kan oppleves som konfliktfylt og vanskelig.
Ansatte i skole og barnehager rapporterer om behovet for et verktøy å benytte i konfliktfylt kommunikasjon. Med utgangspunkt i mitt eget arbeid med min forskning, har jeg videreutviklet en metode. Målet er at man gjennom å benytte metoden skal ta tak i de utfordringene man møter på i kommunikasjonen gjennom å granske sine egne holdninger og sin egen for-forståelse.
Metoden Den som skal ha veiledning legger fram sitt veiledningsdokument. Snakk uten avbrytelser. Den som veileder stiller oppklarende spørsmål, og gjengir problemet. Den som skal ha veiledning kan her korrigere hvis oppsummeringen ikke samsvarer med dokumentet. Den som veileder fortsetter å stille spørsmål for å forstå mer av hvorfor den veiledete har denne oppfatningen. (F eks: du gjengir eleven på en negativ måte, hvilke følelser har du i samspill med henne?) Den som veileder kan komme med råd for hvordan eventuelt løse eller forholde seg til problemet/oppfatningen. Den veiledete noterer, ikke avbryt. Den veiledete kan oppsummere veiledningen, hvilke spørsmål og råd var oppklarende og til hjelp? Har du en annen oppfatning av situasjon, kan du forholde deg til dette på en annen måte enn før veiledningen?
Case (foreldresamarbeid) To mannlige lærere veileder hverandre. Konflikt, foreldre hører ikke etter, de er muslimer, ønsker ikke at jentene skal ha gym. Lærer mener de må rette seg etter den norske kulturen, et sted går grensen! Lærerne gjennomfører veiledningen, men det fører kun til en bekreftelse av at foreldrene tar feil. (fra mitt ståsted ser jeg to høye, maskuline lærere som gjennom samlingen tydelig har gitt inntrykk av at det interkulturelle bare er noe vås som de blir provosert av)
Sett i et interkulturelt lys: Er det dialog eller monolog her? Hvem eier sannheten? Hvilket perspektiv forstår lærerne konflikten fra? Hvordan komme videre i kommunikasjonen? Handler interkulturell pedagogikk kun om at lærerne skal «legge seg flate» og bare legge vekk egne prinsipper?
Case 2 En assistent i en barnehage er frustrert over at foreldre så ofte ikke hører på beskjedene han gir i garderoben. Han forsøker å være imøtekommende og vennlig, og foreldrene sier ofte ja men følger ikke opp beskjeder, det være seg rydding i garderoben, manglende skiftetøy eller manglende mat i matpakken. I veiledningen er kollegaen vennlig, med grundig i sine spørsmål. Assistenten får en erkjennelse, en dypere forståelse av sin egen forforståelse.
I veiledningen begynner han å gråte (denne formen kan føre til at man avdekker noen mindre hyggelige sider ved seg selv) Han skjønner at foreldrene i kommunikasjonen kun er mottagere i hans monolog. Han forventer at innvandrerforeldre egentlig ikke skjønner beskjedene, så han er irritert før kommunikasjonen finner sted. Vi har ikke løst selve problemet, men assistenten vil i neste møte med foreldre henvende seg på en annen måte enn før i møte med foreldre.
Avslutning Det handler om - Respekt - Gjensidighet - Dialog - å ta den andres perspektiv (dette gjelder begge parter, hvordan få den andre til å ta ditt perspektiv?) - Romslighet - Å lytte, se og forstå til alle deltagerne i samfunnet. Til OSS - ikke DE ANDRE.
LYKKE TIL!