Årsbudsjett 2015 Formannskapets innstilling
Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Samfunns- og tjenesteutvikling... 4 Trivsel, livskvalitet og folkehelse... 16 Utbygging, transport og klima... 21 Organisasjon og tjenesteutvikling... 24 Økonomi... 27 Enhetssider... 52 0010 Rådmannskontoret... 52 0011 Regionalt samhandlingskontor... 53 0030 Organisasjonsenheten... 54 0040 Økonomienheten... 55 0060 Øyeren IKT... 56 0070 Eiendomsenheten... 57 0200 Blystadlia skole og barnehage... 58 0210 Fjerdingby skole... 59 0220 Løvenstad skole... 60 0230 Nordby skole... 61 0240 Rud skole... 62 0250 Marikollen ungdomsskole... 63 0260 Sandbekken ungdomsskole... 64 0270 Smestad skole... 65 0300 Mårbakken barnehage... 66 0310 Sannum barnehage... 67 0320 Elgen barnehage... 68 0330 Løvlia barnehage... 69 0340 Barnehageenheten Lilleborg og Torva... 70 0360 Løvenstad barnehage... 71 0380 Heimen barnehage... 72 0400 Kultur og fritidsenheten... 73 0500 Enhet familie og helse... 74 0510 NAV... 75 0520 Hjemmebaserte tjenester... 76 0530 Institusjonstjenester... 77 0550 Tilrettelagte tjenester... 78 0580 Tjenestekontoret for helse og omsorg... 79 0600 Kommunalteknikk... 80 0610 Utbyggingsservice... 81 Prosjektsider... 81 Rehabilitering kommunale bygg... 82 Funksjonsendring kommunale bygg... 83 Rehabilitering kommunale leiligheter... 84 Boligsosial virksomhet... 85 IKT-systemer... 86 Velferdsteknologi... 87 Øyeren IKT... 88 Vann og avløp... 90 Vei... 91 Trafikksikkerhet... 92 Demenssenter... 94 Avvikling av framleie av private leiligheter... 95 Kjøp av utleieboliger til bosetting av nye flyktninger... 96 Innkjøp og serviceavtale - alarmer... 97 Kommunale bygg i sentrum... 98 Garasjeanlegg... 98 Løvenstad skole påbygg... 99 Fjerdingby skole... 99 Rud skole... 100 Smestad skole... 100 Sandbekkhallen og bad... 100 Barnehagekapasitet... 101 Rehabilitering Fjerdingby omsorgssenter... 102 Løvenstadvegen boliger trinn 2... 102 Rusbolig... 103 Hauger boliger... 103 Budsjettskjema... 104 2
Innledning Handlingsprogrammet viser gjennomføring og oppfølging av kommunens satsingsområder, utgjør handlingsdelen i kommuneplanen, og inneholder økonomiplan med årsbudsjett. I henhold til plan- og bygningsloven 11-1 skal kommunen ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Samfunnsdelen tar stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Handlingsdelen av samfunnsdelen skal vise hvordan planen skal følges opp i de fire påfølgende år. Arealdelen viser forvaltning av arealer og naturressurser i kommunen. I henhold til kommuneloven 44 skal kommunestyret en gang i året vedta en rullerende økonomiplan som skal omfatte de neste fire budsjettår. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunes virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Årsbudsjettet utgjør første år i planperioden. Handlingsprogrammet har følgende inndeling: Samfunns- og tjenesteutvikling Økonomi Enhetssider Prosjektsider Samfunns- og tjenesteutvikling Kapittelet beskriver hovedtrekk i kommunens befolkningsutvikling, viser en oversikt over kommunens planer og strategidokumenter, og redegjør for visjon og overordnede hensyn, med styringsmål og satsingsområder. Økonomi Kapittelet ivaretar krav til økonomiplan og årsbudsjett i henhold til kommuneloven 44, og skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Årsbudsjettet utgjør første år i planperioden. Enhetssider Enhetssidene viser hvordan enhetene planlegger å følge opp kommunens satsingsområder i et ettårsperspektiv. Sidene beskriver også et bakgrunnsbilde av hver enhet, enhetens kjerneoppgaver og økonomirammer, planlagte årsverk og mål for sykefravær. Prosjektsider Prosjektsidene beskriver de enkelte investeringsprosjektene som er innarbeidet i handlingsprogrammet, slik de er begrunnet med rammer og planlagt fremdrift. 3
Samfunns- og tjenesteutvikling Befolkningsutvikling Oslo og Akershus har lenge vært en sterkt voksende region, og folketallet i Oslo og Akershus forventes fortsatt å øke mye. Det forventes 121 000 flere innbyggere i Akershus i 2030. Da kan folketallet være om lag 700 000. Veksten kan delvis forklares med høye fødselstall og nedgang i dødeligheten. Det er imidlertid flyttestrømmene som har størst betydning. Befolkningsutviklingen i Akershus og Oslo er en del av den sentraliserende tendensen i landets bosettingsmønster. Akershus tiltrekker seg mange personer i alderen 30-39 år, både fra andre fylker og fra utlandet. Nedre Romerike har flest norskfødte innvandrere i Akershus. Det er kommunene med høyest andel innvandrere totalt i befolkningen (Lørenskog, Skedsmo og Rælingen), som også har den høyeste andelen norskfødte innvandrere. Rælingen kommune har for tiden både høy naturlig tilvekst og innflyttingsoverskudd. Veksten i Rælingen har ligget på over 1,5 % i årene etter 2008. Veksten hittil i 2014 er på 1,7 % (pr 1.7.) - et meget høyt nivå. Rælingen har en ung befolkning - og også en ung innflytterbefolkning - og mange fødes. En ung befolkning gir mange kvinner i reproduktiv alder. Fødselstallene er for tiden høye i kommunen. De var lavere i 2011 og 2012 enn i de foregående årene. Utviklingen hittil i 2014 viser et meget høyt antall fødte. I Rælingen er det også en høy innvandrerandel, noe som også i noe grad bidrar til høy fruktbarhet. Samlet gir dette for tiden mange nyfødte og små barn, noe som kan forventes å fortsette i handlingsprogramperioden. For kommunen betyr det mye i forhold til blant annet barnehage- og skoletilbud. Tabell 1 Befolkningsutvikling hovedkomponenter 1. halvår 2010 2011 2012 2013 2014 Fødte 253 206 210 220 138 Døde -88-95 -97-105 -44 Fødselsoverskudd 165 111 113 115 94 Innflytting 1 467 1 568 1 560 1 716 805 Utflytting -1 308-1 420-1 424-1 448-606 Nettoinnflytting 159 148 136 268 199 Befolkningsvekst 329 250 250 386 293 Innbyggere 15 920 16 170 16 420 16 806 17 099 * Antall innbyggere ved utgangen av hvert år/hver periode Diagram 1 Inn- og utflytting 159 148 136 268 1 467 1 568 1 560 1 716-1 308-1 420-1 424-1 448 199 805-606 2010 2011 2012 2013 1. halvår 2014 Innflytting Utflytting Aldring i befolkningen er et vesentlig utviklingstrekk framover. I Rælingen er det store alderskull som etter hvert nærmer seg de aldersgruppene som normalt betegnes eldre. Vi har hittil hatt flere unge voksne og færre eldre enn både landet og fylket, men denne sammensetningen er under endring. Gruppa som går inn i pensjonistenes rekker øker mer enn den gjennomsnittlige vekstraten i kommunen. Gruppa over 90 år øker mye, men litt variabelt fra år til år. Antall over 90 år er doblet i perioden fra 2009 til 2014. Rælingen er en utpreget flyttekommune med høy mobilitet i befolkningen. Det er mange som flytter både til og fra kommunen, og flytteaktiviteten ligger over gjennomsnittet i fylket. Befolkningsutviklingen vil i særlig stor grad avhenge av hvor mange som flytter ut av kommunen og av hvor mange som flytter til kommunen. Fram til 2008 var det de fleste årene flere som flyttet fra kommunen enn til kommunen, men dette har imidlertid snudd og innflyttingen øker stadig. 4
Rælingens nettoinnflytting de siste årene skyldes netto innvandring og ikke netto innenlands flytting. Her skiller Rælingen seg fra andre kommuner i fylket. Høy og fortsatt økende innvandrerbefolkning er et demografisk trekk i vår befolkningsutvikling. Andel innvandrere i Rælingen ligger over gjennomsnittet for kommunene i Akershus, og vi er også i landssammenheng en kommune med meget høy andel innvandrere. Totalt er det nå nær 3 500 av våre innbyggere som har innvandrerbakgrunn. Om lag 1/3 kommer fra Europa 1 og 2/3 kommer fra resten av verden 2. Rælingen har en relativt sett høy andel fra landgruppe 2. De største grupper etter landbakgrunn i 2014 i Rælingen er Polen, Vietnam, Iran og Pakistan (i nevnte rekkefølge). Innvandrerbefolkningen utgjør nå ca 21 % av innbyggerne i Rælingen. Andelen innbyggere i aldersgruppa 20-44 år er høyere blant innvandrere enn i befolkningen generelt. Hovedårsaken ligger i at de fleste innvandrere p.t. kommer hit for å arbeide. Hvorvidt vi får innflyttingsoverskudd eller ei, vil spesielt avhenge av takten på nybyggingen og type botilbud, sammen med faktorer som kommunens attraktivitet og tiltrekningskraft. Flyttemønsteret i Rælingen og i vår region vil også preges av at området utgjør ett felles bo- og arbeidsmarked, med korte geografiske avstander og høy grad av pendling og internflytting. De enkelte kommunenes boligbyggingsplaner vil påvirke utviklingen, både for hver kommune og for et omland nabokommuner. Hva slags boliger vi bygger og for hvilke innbyggergrupper, sammen med de endringer og utskiftinger som samtidig skjer i eksisterende boområder, har avgjørende betydning for hvilken vekst vi får. Det ser ut til å være en tendens til generasjonsskifte i noen av våre eksisterende boligfelt og boområder. Kommunen kan, til en viss grad, kompensere for en kommende endret aldersstruktur med aldring i befolkningen, gjennom tilrettelegging for boligbygging og innflytting av barnefamilier. Diagram 2 - Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre * Antall ved utgangen av hvert år Tabell 2 Befolkningsutvikling aldersfordelt Vekst 2010 2011 2012 2013 2013 0 år 262 214 211 230 9,0 % 1-5 år 1 091 1 128 1 151 1 183 2,8 % 6-12 år 1 387 1 407 1 436 1 503 4,7 % 13-15 år 597 588 617 628 1,8 % 16-19 år 754 793 797 818 2,6 % 20-66 år 10 213 10 339 10 437 10 588 1,4 % 67-79 år 1 204 1 290 1 353 1 447 6,9 % 80-89 år 370 366 361 349-3,3 % over 90 år 42 45 57 60 5,3 % Innbyggere 15 920 16 170 16 420 16 806 2,4 % * Antall innbyggere ved utgangen av hvert år I plan- og budsjettsammenheng er det den aldersfordelte befolkningsutviklingen som er mest interessant. I tillegg til utviklingen innenfor de enkelte aldersgrupper er det også av økende betydning å vurdere konsekvenser av vekst i innbyggergrupper med spesielle omsorgsbehov. Andelen barn og unge er sterkere påvirket av planer for nye utbyggingsområder enn andelen eldre vil være. Dette gir også konsekvenser for grad av forutsigbarhet. 1 Landgruppe 1: EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. 2 Landgruppe 2: Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, Europa utenom EU/EØS. 5
17 122 17 117 17 162 17 438 17 437 17 415 17 762 17 754 17 797 18 066 18 072 18 355 18 366 18 407 18 791 Handlingsprogram 2015-2018 Befolkningsprognoser I de siste befolkningsframskrivingene Statistisk sentralbyrå (SSB) 3 publiserte forventes folketallet i Norge å vokse relativt raskt, men ikke like raskt som de siste årene. Befolkningsveksten i Norge forventes fortsatt å være høyere enn i EU-området. Veksten i Norge vil særlig være høy i og rundt de store byene. Aldringen av befolkningen fortsetter. Innvandringen antas fortsatt å være relativt høy i noen år til, men at den etter hvert vil gå noe ned, særlig innvandringen fra de nye EU-landene i Øst-Europa. I SSBs hovedalternativ forventer man noe mindre vekst i Akershus enn i forrige framskriving fra 2012. De nyeste befolkningsprognosene til Akershus fylkeskommune (AFK) 4 legger til grunn en høyere vekst i Akershus enn SSBs befolkningsframskriving. Hovedforskjellen er at AFK legger til grunn en høyere innvandring og en høyere innenlandsk tilflytting til fylket. Tabell 3 Lokal befolkningsprognose aldersfordelt 2014 2015 2016 2017 2018 0 år 222 228 233 243 251 1-5 år 1 220 1 247 1 220 1 258 1 274 6-12 år 1 568 1 596 1 666 1 758 1 815 13-15 år 626 604 647 650 676 16-19 år 830 836 834 845 866 20-66 år 10 769 10 893 11 132 11 471 11 728 67-79 år 1 516 1 573 1 602 1 648 1 689 80-89 år 346 368 395 408 421 over 90 år 66 71 69 72 71 Innbyggere 17 162 17 415 17 797 18 355 18 791 * Antall ved utgangen av hvert år Diagram 3 Lokal prognose sammenlignet med sentrale prognoser Det knytter seg betydelig usikkerhet til befolkningsframskrivinger og -prognoser, og det er størst usikkerhet knyttet til utviklingen i innvandringstallene. Usikkerheten øker jo lenger fram i tid vi ser. Kommunens boligbyggeprogram vil medføre at veksten vil kunne bli høyere enn de sentralt beregnede prognosene. En lokal befolkningsprognose er beregnet ved bruk av planleggingsverktøyet Kompas. Et lokalt boligbyggeprogram fordelt på boligtyper og skolekretser er lagt til grunn, og det er beregnet en nettoinnflytting pr år på bakgrunn av antall nye boliger. I tillegg ligger ulike faktorer til grunn, blant annet en fruktbarhetsfaktor på 1,9 og en gjennomsnittlig størrelse på antall beboere per bolig. Antall beboere i eneboliger og tilsvarende er innenfor Smestad skolekrets oppjustert til 3,4, ellers i kommunen er dette tallet 2,6. 2014 2015 2016 2017 2018 SSB AFK Lokal Befolkningen forventes å øke mye i perioden. De siste års utvikling med høy fruktbarhet og tilvekst av små barn samt tilvekst inn i de eldre aldersgruppene kombinert med økt levealder, vil fortsatt gi naturlig tilvekst. I den lokale befolkningsprognosen er det lagt til grunn en høyere vekst enn i de sentralt beregnede prognosene. Lokal prognose legger til grunn enn gjennomsnittlig vekst per år i planperioden på 2,3 % i Rælingen, mens de sentrale prognosene begge anslår 1,8 %. 3 SSB publiserer framskrivinger annethvert år, de to siste er juni 2012 og juni 2014. På kommunenivå ser framskrivningene fram mot år 2040. For landet ses det fram mot år 2100. SSBs befolkningsframskrivinger for Rælingen i dette dokumentet baseres på SSBs hovedalternativ (MMMM, middels utvikling i fruktbarhet, levealder og innvandring). 4 AFK publiserte i oktober 2014 en befolkningsprognose for kommunene i Akershus på kommunenivå fram mot 2030. Sist de publiserte befolkningsprognoser var i januar 2013. AFKs befolkningsprognoser for Rælingen i dette dokumentet baseres på AFKs hovedalternativ. 6
Boligbyggeprogram Framtidsperspektivene for befolkningsveksten er avhengig av antall nye boliger og boligtyper som bygges. Lokaliseringen av nye utbyggingsområder vil ha betydning for den kretsvise befolkningsfordelingen. Hvilke boligtyper som bygges vil tilsvarende ha stor betydning for alderssammensetningen. Kommunens viktigste styringsmulighet ligger i boligbyggingen. Den faktiske boligbyggingstakten samt flyttemønsterets utvikling, både internt i kommunen og i regionen, vil påvirke prognosens treffsikkerhet. I boligbyggeprogrammet som er lagt til grunn for Rælingen kommunes lokale befolkningsprognoser, er det forutsatt en styrt vekst, der utbyggingen begrenses til et gjennomsnitt på ca 150 nye boliger pr år fram mot 2025. I planperioden fram til 2018 er det forutsatt oppstart av utbygging i Blystadlia (Elgtråkket og Blystadvegen), samt etablering av nye demensboliger og DES-boliger på Løvenstad. På Rud er det forutsatt oppstart av utbygging på Borgensberget, og på Fjerdingby ligger Enerhaugen, Åmodthellinga og oppstart utbygging av Fjerdingby sentrum i planene. Smestad forventer fortsatt høy utbygging i hele planperioden, knyttet til feltene Hektneråsen, Smestad Øst og Smestad Vest. På Nordby er det lagt til grunn utbygging på Berget, Ulleråsen og Nordby bruk. I alle områdene unntatt Blystadlia er det i tillegg forutsatt noe fortetting. Tabell 4 Boligbyggeprogram 2014 2015 2016 2017 2018 Blystadlia 0 0 0 30 25 Løvenstad 1 2 34 39 2 Rud 6 11 3 3 23 Fjerdingby 3 3 15 24 53 Nordby 7 4 15 33 36 Smestad 114 64 73 85 20 Nye boliger 131 84 140 214 159 Diagram 4 Sammenheng mellom boligbyggeprogram og lokal befolkningsprognose 250 200 150 100 50 0 2,1 % 1,5 % 2,2 % 3,1 % 2,4 % 131 84 140 214 159 2014 2015 2016 2017 2018 Boligbyggeprogram Befolkningsvekst lokal prognose 4% 3% 3% 2% 2% 1% 1% 0% Boligbyggeprogrammet som ligger til grunn for de lokale befolkningsprognosene baserer seg på det boligbyggeprogrammet som ble presentert i forslaget til kommuneplanens arealdel, alternativ styrt vekst, justert for reell fremdrift i de ulike utbyggingsområdene der utbygging allerede er i gang (hovedsakelig Smestad). Diagram 4 viser sammenhengen mellom boligbyggeprogrammet og den lokalt beregnede prognosen. Forventet relativt lav vekst i 2015 kan forklares med at det forventes lavere utbygging, da deler av planlagt utbygging på Smestad i 2015 har kommet i 2014. 7
Langsiktige befolkningsprognoser Med sterk befolkningsvekst er det behov for å kunne planlegge i et lengre perspektiv enn den 4-årige planperioden i handlingsprogrammet. Dette er viktig for å sikre optimal vekst, effektiv ressursutnyttelse og unngå at for store og kostnadskrevende tjenestebehov oppstår samtidig. Diagram 5a Langsiktige prognoser 23 085 21 872 20 898 20 326 I diagram 5a er lokal befolkningsprognose vist i sammenheng med alternative prognoser. Lokal befolkningsprognose viser et forventet folketall i Rælingen på om lag 21 900 ved utgangen av 2025. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på 2,2 %. Til sammenligning viser SSBs befolkningsframskrivning 20 300 innbyggere i 2025 og AFKs befolkningsprognoser 20 900. Et lokalt høy-alternativ basert på et boligbyggeprogram med maksimal utbygging innenfor alle områdene som er planlagt regulert for utbygging tidligst mulig, viser en prognose på 23 100. Den lokale prognosen som ligger til grunn for beregninger i dette dokumentet er basert på en styrt utbygging som begrenser og fordeler veksten jevnt. Lokal befolkningsprognose fram mot 2025 (styrt vekst) er lagt til grunn for en vurdering av kommunens investeringsbehov i et 10-årsperspektiv. Sterk befolkningsvekst gjør det spesielt viktig å planlegge endringer i skolebygg i tråd med utbyggingsplaner. Skolebygg er de kommunale byggene som er mest «sone-spesifikke», og kommunens verktøy for befolkningsprognoser gir oss mulighet for å lage elevtallsprognoser per skolekrets. Diagram 5b viser beregnet utvikling i innbyggere 6-12 år innenfor hver skolekrets slik barneskolene er delt inn. Rælingen er nå i en periode med stor utbygging på Smestad skolekrets. En ny skole på Smestad ble tatt i bruk i 2010 og må allerede utvides. Det er ønskelig å styre utbyggingen på Smestad for å dimensjonere skoletilbudet til nye innflyttere i takt med utbyggingen på en effektiv måte. Diagram 5c viser en potensiell utvikling i den samme aldersgruppen, ved maksimal utbygging. En slik utvikling vil gi utfordringer med å dimensjonere skolekapasiteten i Smestad-området. Befolkningsveksten ved utbygging i dette området blir forsterket ved at andelen innbyggere 6-12 år er større på Smestad (11,8 % i 2013) enn de andre skolekretsene (i gjennomsnitt 8,8 %). Grå stiplet linje i diagram 5b og 5c viser dagens teoretiske kapasitet på Smestad skole (300 elever). 16 806 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Lokal befolkningsprognose høyalternativ Lokal befolkningsprognose AFKs befolkningsprognose SSBs befolkningsframskrivning Diagram 5b Utvikling barn 6-12 år pr skolekrets, lokal befolkningsprognose 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Blystadlia Fjerdingby Løvenstad Nordby Rud Smestad 490 470 445 179 165 Diagram 5c Utvikling barn 6-12 pr pr skolekrets, lokal befolkningsprognose høyalternativ 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 279 637 507 438 274 177 162 Blystadlia Fjerdingby Løvenstad Nordby Rud Smestad 8
Utvikling i antall barn i barnehagealder Ved utgangen av 2013 var antall innbyggere 1-5 år i Rælingen 1 183. Basert på lokale befolkningsprognoser forventes antall barn i barnehagealder å være ca 1 500 ved utgangen av 2025. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst 1,9 %. SSBs befolkningsframskriving til sammenligning anslår ca 1 300 på samme tidspunkt. Årsaken til at veksten forventes å være negativ i 2016 er at årskullet som er født i 2010 er større enn de andre årskullene, og de går ut av aldersgruppa 1-5 år i 2016, mens et mindre kull kommer inn. Det er i dag 9 kommunale og 9 private barnehager i Rælingen, inkl. Blystadlia skole og barnehage som åpnet i 2014. Hver barnehage har i gjennomsnitt ca 60 barn. Forutsatt samme dekningsgrad som i 2013 (92 %) er behovet for barnehageplasser forventet å øke med i gjennomsnitt 24 barn i året i en 10-års periode. I investeringsplanen er det tatt høyde for en ny kommunal barnehage i 2017. Rælingen har full barnehagedekning med nåværende barnetall, Dermed er en dekningsgrad på 92 % et uttrykk for etterspørselen etter barnehageplasser. Diagram 6a Utvikling i antall barn 1-5 år 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200-2,8 % 3,2 % 2,1 % -2,2 % 3,2 % 1,2 % 1,5 % 3,3 % 2,9 % Diagram 6b Utvikling i årsverk barnehager 276 2,3 % 2,2 % 1,7 % 1,8 % 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Innbyggere 1-5 år Vekst 4% 1 489 3% 2% 1% 0% -1% -2% -3% 366 346 293 I henhold til KOSTRA 5 er antall årsverk i 2013 i Rælingens kommunale og ikke-kommunale barnehager 276, og antall 1-5-åringer med barnehageplass er 1 088. Med forutsetning om dekningsgrad og bemanningsnorm på dagens nivå er det forventet at behovet for antall årsverk i barnehager i 2025 er om lag 350. 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Lokal befolkningsprognose høyalternativ Lokal befolkningsprognose SSBs befolkningsframskriving 5 «Kommune-Stat-Rapportering» www.ssb.no/offentlig-sektor/kostra 9
Utvikling i antall barn i skolealder Ved utgangen av 2013 var antall innbyggere 6-15 år i Rælingen 2 131. Basert på lokale befolkningsprognoser forventes antall barn i skolealder å være ca 2 900 ved utgangen av 2025. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på 65 barn, eller 2,6 %. SSBs befolkningsframskriving til sammenligning anslår ca 2 700. Varierende vekst fra år til år skyldes utbyggingstakt og ulike størrelser på årskullene de enkelte årene, og den høye veksten i 2016 har samme forklaring som reduksjonen i barnehagealder, at 2010-kullet som er stort, starter på skolen i 2016. Relativt lav vekst i 2015 har en sammenheng med lavere forventet utbygging. Rælingen har i dag 6 barneskoler og 2 ungdomsskoler. Hver skole har i gjennomsnitt ca 260 elever. Beregnede elevtallsprognoser tilsier at elevtallet for barneskoler vil øke i gjennomsnitt med ca 40-50 pr år, og ca 20 pr år for ungdomsskoletrinnet. I investeringsplanen er det tatt høyde for utvidelse av Løvenstad skole i 2016 (økt kapasitet med ca 50 elever) og Smestad skole i 2018 (økt kapasitet med ca 200 elever). I tillegg er det tatt høyde for en ny skole på Fjerdingby i 2020 og ny skole på Rud i ca 2024. Diagram 7a Utvikling i antall barn 6-15 år 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 3,8 % 2,9 % 5,1 % 4,1 % 3,4 % 1,4 % 3,8 % 2,2 % 2,2 % 0,3 % 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Diagram 7b Utvikling i årsverk lærere 165 Innbyggere 6-15 år Vekst 1,4 % 1,8 % 2,7 % 6% 2 907 5% 4% 3% 2% 1% 0% 237 226 209 Beregninger basert på lokale prognoser tilsier at ungdomsskolene kan nå sin teoretiske kapasitet i ca 2020. I henhold til KOSTRA 6 er antall lærerårsverk i 2013 i grunnskolesektoren 165, og antall registrerte elever i GSI 7 høsten 2013 er 2 076. Med forutsetning om dekningsgrad og bemanningsnorm på dagens nivå er det forventet at behovet for antall lærerårsverk i grunnskolen i 2025 er om lag 230. 2013201420152016201720182019202020212022202320242025 Lokal befokningsprognose høyalternativ Lokal befolkningsprognose SSBs befolkningsframskriving 6 «Kommune-Stat-Rapportering» www.ssb.no/offentlig-sektor/kostra 7 Grunnskolens Informasjonssystem www.gsi.udir.no 10
Utvikling i antall eldre Ved utgangen av 2013 var antall innbyggere over 80 år i Rælingen 409, en reduksjon fra 2012. Basert på lokale befolkningsprognoser forventes antall eldre over 80 år å være ca 730 ved utgangen av 2025. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på 24 innbyggere, eller 4,4 %. SSBs befolkningsframskriving til sammenligning anslår ca 850, altså en høyere vekst enn de lokalt beregnede prognosene, knyttet til ulike forutsetninger om levealder. En høyere vekst i 2015 enn foregående år forklares med at antallet 79-åringer er høyere ved utgangen av 2014 enn tidligere år. Størrelsen på årskullene er generelt stigende, og de eldre utgjør en stadig økende andel av befolkningen. Rælingen har i dag to pleie- og omsorgssenter med tilsammen 81 institusjonsplasser. Ved etablering av nytt demenssenter vil antall institusjonsplasser i første omgang øke med 5 plasser, til en samlet kapasitet på 86. I henhold til lokale befolkningsprognoser anslås behovet for antall institusjonsplasser å øke med i gjennomsnitt ca 2 pr år i en 10- årsperiode, forutsatt at andelen innbyggere med behov for institusjonsplass er stabilt. I henhold til KOSTRA 8 er antall mottakere av hjemmetjenester i Rælingen ved utgangen av 2013 430. Tallet omfatter hjemmesykepleie, hjemmehjelp, praktisk bistand, BPA (brukerstyrt personlig assistent), avlastning og omsorgslønn. Fortsatt at samme andel av befolkningen har behov for hjemmetjenester ventes dette antallet å øke til over 600 innen 10 år. I investeringsplanen er det tatt høyde for et nytt demenssenter i 2016, og en påfølgende rehabilitering av Fjerdingby omsorgssenter. Det er også planlagt utvidelse av Løvenstadvegen boliger og Hauger boliger, samt etablering av en rusbolig i perioden 2016-2017. Diagram 8a Utvikling i antall eldre over 80 år 800 700 600 500 400 300 200 100 0-2,2 % 0,5 % 5,7 % 6,8 % 3,7 % 2,5 % 5,7 % 3,8 % 3,7 % 7,9 % 730 8% 5,2 % 7,6 % 6,6 % 6% Diagram 8b Utvikling i årsverk pleie og omsorg 234 2013201420152016201720182019202020212022202320242025 Innbyggere 80+ Vekst 2013201420152016201720182019202020212022202320242025 Lokal befolkningsprognose høyalternativ Lokal befolkningsprognose SSBs befolkningsframskriving 10% 4% 2% 0% -2% -4% 353 351 340 Antall årsverk innen pleie og omsorg (hjemmetjenester og institusjonstjenester) er ifølge «Kommunedata» 9 på nettsiden til Kommunal- og moderniseringsdepartementet 227 ved utgangen av 2012. Fremskrevet med dekningsgrad og bemanningsnorm på dagens nivå, basert på lokale befolkningsprognoser i relevante aldersgrupper er det forventet at behovet for antall årsverk knyttet til disse tjenestene i 2025 er om lag 340. 8 «Kommune-Stat-Rapportering» www.ssb.no/offentlig-sektor/kostra 9 www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/kampanjer/kommunedata 11
Planer og strategidokumenter Tabell 5a - Oversikt over vedtatte planer og strategidokumenter Tittel Periode Vedtatt 10 Kommentarer Kommuneplanens samfunnsdel 2014-25 11.12.2013 Kortversjon laget. Kommuneplan for Rælingen 2006-17 18.04.2007 Revisjon av arealdelen pågår. 11 Plan + arealkart. Kommunedelplan Fjerdingby 2009-20 04.11.2009 Kortversjon laget. 12 Kortversjon laget. Kommunedelplan energi og klima 2009-20 09.12.2009 Kommunedelplan idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2009-20 09.12.2009 Kommunedelplan trafikksikkerhet 2008-17 29.04.2009 Revisjon pågår. Revisjon pågår. Ideskisser + Handlingsplan 09-12. Revisjon pågår. Kommunedelplan grønn plan 2006-17 18.04.2007 Plandel. Tema- og samlekart. Kommunedelplan landbruk 2006-17 18.04.2007 Revisjon pågår. Skolebruksplan 2010-15 16.06.2010 Omsorgsplan 2010-20 27.04.2011 Revisjon igangsatt. Plan for helhetlig rehabilitering 2005-09 21.09.2005 Strategi for mottak og inkludering av flyktninger Under sluttarbeid. Strategi for velfersteknologi 2015-18 Under sluttarbeid. Temaplan psykisk helse og rus 2014-20 18.06.2014 Plan mot vold i nære relasjoner 2014-17 18.06.2014 Alkoholpolitisk plan 2014-16 12.02.2014 Temaplan vedlikehold /oppgradering kommunale bygg 2010-13 10.02.2010 Revisjon pågår / i sluttfasen. Hovedplan veilys 2009-16 18.3.2009 Revisjon igangsatt. Hovedplan vei 2012-20 31.08.2011 Revisjon igangsatt. Hovedplan vann og avløp 2012-20 31.08.2011 Revisjon igangsatt. Temaplan støy 2013-18 16.10.2013 Boligsosial plan 2013-16 12.02.2014 Kulturminneplan for Rælingen 12.12.2001 Revisjon pågår. Tematisk plan for landskapsområder med høy vernestatus 29.09.1999 Fisketiltaksplan 2011-14 10.01.2011 Vedtatt i Viltnemnda. Forvaltningsplan for gjess 2014-22 15.04.2014 Vedtatt i Viltnemnda. Strategidokument for næring og næringsutvikling 04.02.2009 Kommunikasjonsplan 2010-13 10.02.2010 Arbeidsgiver- og organisasjonsplattform 2012-16 14.11.2012 Kompetanseplan for barnehager 2013-14 11.12.2013 Strategisk kompetanseplan for rælingsskolen 2014-17 18.06.2014 10 Vedtatt i kommunestyret om ikke annet er spesifisert under «Kommentarer». 11 Miljøverndepartementet har stadfestet kommunedelplanen i juli 2012, plandokumentet er oppdatert. 12 Med tilleggsvedtak, kommunestyret 15. juni 2011. 12
Tabell 5b Program for planer og strategiarbeid 13 Tittel Ansvar 2014 2015 2016 2017 2018 Kommuneplanens arealdel Kulturminneplan for kulturminner og kulturmiljøer Kommunedelplan trafikksikkerhet Kommunedelplan landbruk Kommunedelplan energi og klima Kommunedelplan idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Demensplan Skolebruksplan Strategi for skoleeier Plan for kulturskolen Strategi for velferdsteknologi Strategi for mottak og inkludering av flyktninger Omsorgsplanen Revisjon Utbyggingsservice V Revisjon Kultur- og fritidsenheten Revisjon Kommunalteknikk V Revisjon Regionkontor landbruk Revisjon Rådmannskontoret V Revisjon Ny plan Kultur- og fritidsenheten Institusjonstjenester O O V Revisjon Rådmannskontoret O V Nytt dokument Ny plan Nytt dokument Nytt dokument Revisjon. Utvidelse Rådmannskontoret O V Kultur- og fritidsenheten Tilrettelagte tjenester Enhet familie og helse O O Rådmannskontoret O V Hovedplan vei Revisjon Kommunalteknikk O V Hovedplan vann og avløp Revisjon Kommunalteknikk O V Hovedplan idrettsanlegg Ny plan Kommunalteknikk O V Temaplan bibliotek Temaplan ungdomshus Ny plan Ny plan Ny plan Strategisk kompetanseutviklingsplan Kultur - og fritidsenheten Kultur - og fritidsenheten Organisasjonsenheten O O O V V V V V V V V V 13 Tabellen viser en samlet prioritering av større planarbeid i perioden. Oversikten revideres årlig, og viser tidsperspektivet for forventet oppstart (O) og ferdigstillelse med vedtak (V), samt hvilken enhet som er ansvarlig for å utføre eller koordinere arbeidet. 13
Visjon og overordnede hensyn Visjon Visjonen er et verbalt uttrykk for det kommunen vil være i møte med sine innbyggere og omverden, og for den overordnede betydningen av kommunens virksomhet. Kommunens visjon skal være retningsgivende for, og gi drakraft til, de politiske vedtakene og den kommunale virksomheten. Trivsel er en viktig forutsetning for god helse og livskvalitet, trivselskommunen er summen av helsefremmende lokalsamfunn. Trivsel fremmes i ivaretakende nærmiljøer og når bærekraftige, langsiktige hensyn blir tatt til mennesker og miljø. Visjon Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren. Overordnede hensyn God folkehelse i befolkningen Trygt og sikkert lokalsamfunn Bærekraftig miljø- og klimautvikling Langsiktig forvaltning av kommunens ressurser Trivsel oppnår vi gjennom aktivitet og deltakelse. Kommunens rolle er å legge til rette gjennom møteplasser fysisk og sosialt, stimulere til deltakelse i frivillig aktivitet og å bidra til meningsfylt og verdiskapende dag. Trivsel oppnås gjennom mestring av eget liv og gjennom medvirkning og tilhørighet i samfunnet. Trygghet er viktig for trivsel. Kommunens tjenester har ofte som oppgave å være der når det er ekstraordinære behov, kommunen skal også gjøre nærmiljøer og lokalsamfunn trygge og sikre. Åpenhet og toleranse bidrar til trivsel. Mangfold i bakgrunn, alder og sosialt liv og i arbeidsliv og fritid, gir rom for, og aksept for, forskjellighet. Kvalitet i omgivelser er viktig for trivsel. Kvalitet i bygg, områder og infrastruktur og opplevde naturkvaliteter påvirker våre liv. Nærhet til Østmarka og Øyeren er Rælingens fysiske fortrinn og særpreg. En naturgitt forutsetning blir viktig og meningsfull når den betyr noe i møtet med innbyggerne. Dette gir føringer for kommunens virksomhet og for hvordan vi tilrettelegger for bruk og opplevelse og for tilgjengelighet. Overordnede hensyn Løpende drift, forvaltning og planlegging skal bygge på grunnleggende, viktige prinsipper i organisasjonen og for samfunnsutviklingen. Dette er hensyn som skal vurderes og sikres gjennomgående i den kommunale forvaltningen, og som skal synliggjøres i saksbehandling og planlegging. 14
Verdier Kommunens verdigrunnlag er grunnleggende verdier og holdninger som preger alle ansatte i Rælingen kommune. Respekt for enkeltmennesket betyr at vi ser det enkelte mennesket i alt vårt arbeid, vi er lydhøre for andres behov og bidrag, og for oss har alle mennesker lik verdi. Ansvarlighet betyr at vi treffer beslutninger vi kan stå for og begrunne, og vi er forpliktet som en del av organisasjonen. Redelighet betyr at vi deler kunnskap, bidrar til å bygge positiv kultur og nå felles mål. Satsingsområder Hovedområdene i kommuneplanen skal bygge oppunder vår visjon og overordnede hensyn og inneholder samlet 10 satsingsområder, med styringsmål og strategier. 3 tematiske hovedområder er prioritert for planperioden: Trivsel, livskvalitet og folkehelse Utbygging, transport og klima Organisasjon og tjenesteutvikling Verdier Respekt for enkeltmennesket Ansvarlighet Redelighet Satsingsområder Trivsel, livskvalitet og folkehelse Tverrfaglighet og samhandling i folkehelsearbeid Livsstil og sunne valg Trygghet, mestring og læring Nærmiljø og tilhørighet Natur, kultur og aktivitet Utbygging, transport og klima Areal- og transportutvikling Klimahensyn Organisasjon og tjenesteutvikling Tjenesteutvikling Kompetanse Organisasjonskultur Kommuneplanens innretning gjennom hovedområder og satsingsområder tar utgangspunkt i nåværende og framtidige utfordringer og samfunnstrekk, i kommunens helhetlige rolle og samfunnsansvar, på samspillet mellom tjenesteyting og lokalsamfunnsutvikling samt på kommunens visjon og ønsket overordna utvikling framover. Områdene representerer således både en helhetstenkning og en prioritering av vektlagte tema. Valg av hovedområder skal også bidra til å videreutvikle sammenhengen i kommunens totale plan- og styringssystem. Satsingsområder i planperioden er: Trivsel, livskvalitet og folkehelse Tverrfaglighet og samhandling i folkehelsearbeid Livsstil og sunne valg Trygghet, mestring og læring Nærmiljø og tilhørighet Natur, kultur og aktivitet Utbygging, transport og klima Areal- og transportutvikling Klimahensyn Organisasjon og tjenesteutvikling Tjenesteutvikling Kompetanse Organisasjonskultur 15
Trivsel, livskvalitet og folkehelse Tverrfaglighet og samhandling i folkehelsearbeid Synliggjøre konsekvenser for folkehelse i politiske saker og i kommunale planer. Sikre et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid, gjennom plansystemet ved bruk av årssyklusen "indikatorer - utfordringer - planlegging - tiltak - evaluering". Styrke tverrfaglighet og samarbeid mellom kommunens enheter. Styrke kompetanse på folkehelsearbeid i kommunens tjenester og forvaltning. Sikre at frivillige lag og foreninger har gode betingelser for å drive folkehelsearbeid. Prioritere og styre ressurser inn i forebyggende arbeid ut fra forventet effekt. Sikre at avtalene med helseforetaket bidrar til redusert vekst i behovet for helsetjenester. Livsstil og sunne valg Utvikle rekreasjonsområder og tilrettelegge hverdagslandskapet for fysisk aktivitet. Ivareta grønnstruktur, tilgang til friluftsliv og lekeområder i arealplanleggingen. Sikre trygge omgivelser som gir mulighet til sykkel og gange som fremkomstmiddel. Identifisere uheldige levevaner tidlig i barne- og ungdomsår for å kunne sette inn forebyggingstiltak. Jobbe for å gi muligheter til å velge sunne kostholdsalternativer på alle møteplasser og arrangementer i kommunen. Legge til rette for gode levevaner i barnehager, skoler og omsorgstilbud. Tilrettelegge aktiviteter og informasjon slik at de inkluderer alle grupper i samfunnet. Styrke kunnskapen om effektive virkemidler som kan utjevne sosiale ulikheter. Trygghet, mestring og læring Sikre tilgang på egnet bolig for en større del av befolkningen, spesielt for vanskeligstilte. Styrke tidlig identifisering av omsorgssvikt og fattigdom for å avdekke når barn ikke har gode oppvekstsvilkår, og sette inn tiltak for å motvirke negative konsekvenser. Forebygge vold og overgrep i nære relasjoner. Tilrettelegge skolene og barnehagene for gode læringsmiljø. Redusere risiko for frafall i skole og arbeidsliv gjennom systematisk oppfølging av sårbare grupper i barne- og ungdomstid. Tilrettelegge for at mennesker ikke faller ut av arbeidslivet. Tilrettelegge for nye arbeidsplasser i lokalmiljøene. Tilby en meningsfull dagaktivitet til de menneskene som ikke mestrer skole eller arbeid. Forebygge kriminalitet og styrke samfunnssikkerheten. Styringsmål T1 Tverrfaglige og kunnskapsbaserte arbeidsformer som gir et effektivt folkehelsearbeid. Styringsmål T2 Livsstil som gir god livskvalitet og styrker fysisk og psykisk helse. Styringsmål T3 Oppvekstmiljø og levekår som gir mestring og trygghet. 16
Nærmiljø og tilhørighet Styrke innbyggernes tilhørighetsfølelse gjennom samlende arrangementer. Videreutvikle samarbeidet med frivillige foreninger for å skape gode møteplasser og arenaer for aktivitet. Skape møteplasser som fremmer naturlig integrering og synliggjør innbyggere med annen kulturell bakgrunn som en ressurs i nærmiljøet. Ivareta trafikksikkerhet og best mulig framkommelighet for innbyggerne. Ivareta hensynet til universell utforming i bebyggelse og uteområder. Bruke kulturminner som en ressurs for å styrke livskvalitet, helse og tilhørighet. Utvikle en profil for Fjerdingby-området som gir en identitet og stolthet. Ta hensyn til det fysiske miljøets innvirkning på helse og livskvalitet. Sikre at kommunens smittevernarbeid er tilpasset framtidas utfordringer. Sikre bo- og nærmiljøer med høy fysisk og sosial kvalitet ved fortetting. Natur, kultur og aktivitet Øke tilgjengeligheten til marka og Øyeren gjennom god adkomst, sammenhengende turveier og utfartsparkeringer. Utvikle Fjerdingby tettsted med et levende sentrum med serverings- og opplevelsestilbud, slik at sentrumsområdet blir en attraktiv møteplass for alle. Utvikle Marikollen idretts- og kulturpark med flere aktivitetsmuligheter og i samspill med sentrumsutviklingen. Utvikle flere møteplasser og kulturtilbud, slik at det finnes tilbud for alle aldersgrupper. Motvirke frafall fra fritidsaktiviteter hos ungdom. Sikre et mangfold i kulturtilbudet gjennom å være tilrettelegger og samarbeidspartner for foreninger og andre som vil skape aktivitet og opplevelsesmuligheter i kommunen. Tilrettelegge for uorganisert aktivitet og lavterskeltilbud. Styringsmål T4 Innbyggere som deltar i samfunnsliv og har tilhørighetsfølelse. Styringsmål T5 Mangfold i tilbud som gir mulighet for livsutfoldelse, opplevelse og aktivitet. 17
Utviklingsarbeid i perioden Plan- og bygningsloven skal fremme befolkningens helse, motvirke sosiale helseforskjeller og tilrettelegge for gode bomiljøer og oppvekst- og levekår. Samfunns- og arealplanleggingen legger vilkår for helsetilstanden i ulike grupper i befolkningen. Formålet med folkehelseloven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Gjennom en bred samfunnsmessig tilnærming skal kommunen gjøre noe med alle påvirkningsfaktorene i samfunnet som er av betydning. Kommunene er gjennom folkehelseloven og tilhørende forskrift pålagt også å ha oversikt over folkehelsa. Oversikten skal inneholde informasjon og vurdering av blant annet befolkningssammensetning, oppvekst- og levekårsforhold, fysisk og sosialt miljø og helsetilstand. Oversikten skal være et grunnlag for et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. I Samhandlingsreformen legges det opp til at befolkningens behov for helsetjenester i større grad skal løses i kommunene - også når det gjelder helsefremmende og forebyggende arbeid. På samme vis som at fokus på folkehelse er viktig i beslutningsog planarbeid, er det viktig å identifisere de gode arenaene for folkehelsearbeid og å styrke kompetanse og ressurser inn i disse tjenestene. Videre arbeid med å implementere et bredt og helhetlig folkehelsearbeid i organisasjonen vil bli prioritert i perioden; gjennom planarbeid og i konkrete tiltak og aktiviteter. Det er tverrfaglig samarbeid på ulike nivåer og på ulike arenaer i kommunen. Rælingen kommunes system for tverrfaglig samarbeid er beskrevet i egen modell SafiR -modellen. SafiR - Samordning av forebyggende arbeid for barn og unge i Rælingen skal samordne tverrfaglig arbeid i kommunen, slik at det styrker barn og unges oppvekstmiljø, virker forebyggende for fysiske, psykiske og sosiale problemer og virker kriminalitets-forebyggende. Kommunens verktøy for å sikre et samordnet og koordinert hjelpeapparat, er viktige virkemidler for at målgruppene skal lykkes på sine viktigste samfunnsarenaer. Gode verktøy i dette arbeidet, kan enten være i form av felles prosedyrer som ligger i kommunens kvalitetssystem eller formelt og uformelt samarbeid på ulike arenaer. SafiR arbeider etter visjonen om at barn og unge i Rælingen skal møte ansatte som tenker og jobber tverrfaglig for å sikre best mulige oppvekstsvilkår for den enkelte. SafiR fortsetter i perioden arbeidet med opplæring og implementering av SafiR og Veileder for tverrfaglig samarbeid for barn og unge i aldersgruppen 0-23 år for ledere og ansatte. Videre vil SafiR-utvalget følge opp tema fra Ungdata-undersøkelsen for å sikre at innretning og kvalitet på tjenestene er riktig. Dette gjelder særlig psykisk helse hos barn og unge, vold og rus. Vedtatt Plan mot vold i nære relasjoner følges opp for å sikre at tiltak blir iverksatt og planen kjent. Barnehagen og grunnskolen er de arenaene der kommunen møter alle barn og unge, og er derfor de vesentligste stedene å tilrettelegge for gode oppvekstkår. Kommunen satser på foreldreveiledningsprogrammet ICDP (International Child Development Program) innenfor flere enheter. Målet er å forebygge utvikling av vansker på senere tidspunkt. Skolens mandat er læring innenfor et bredt kompetansebegrep, dvs at elevene tilegner seg kognitive og sosiale kompetanser i tillegg til konkrete ferdigheter, tro på egne evner og motivasjon for livslang læring. Gode lærere bygger et trygt læringsmiljø med kultur for læring og leder elevenes læringsarbeid gjennom støttende relasjoner, gode strukturer og tydelige forventninger. Gode ledere påvirker elevenes læring ved å forme egen organisasjon, sikre profesjonelle arbeidsfellesskap i kollektivt orienterte skolekulturer og ved fortløpende oppfølging av skolens læringsresultater. Det er tydelig sammenheng mellom karaktergrunnlag fra grunnskolen og gjennomføring av videregående opplæring. Forskningen peker også på sammenhengen mellom mye fravær gjennom grunnskolen og frafall i videregående opplæring. Frafall er et alvorlig samfunnsproblem, og kan være en risikofaktor for utvikling av ulike problemer videre i livet. Kommunen vil i perioden prioritere elevens læring, tidlig innsats, oppfølging av fravær samt ledelse og nøkkelfunksjoner i skolen. Sammen for ungdom i Rælingen er et tverrfaglig forum for ungdomsteamet i Nav, rustjenesten, barnevernstjenesten, skolehelsetjenesten, ungdomsskolene, videregående skole og fritidsklubbene. I forumet skal kunnskap om ungdomsmiljø og aktuelle tiltak i tjenestene deles for å gi et helhetlig ungdomstilbud. Sosiale forhold knyttet til oppvekst, utdanning, bo- og nærmiljø, jobb, kosthold og mulighet for fysisk aktivitet er avgjørende for god helse. Levekår og helseatferd påvirker oss i stor grad. Kommunen kan gjennom sine tjenester og gjennom sitt samarbeid med frivillige organisasjoner prioritere og tilrettelegge for gode levevaner til ulike innbyggergrupper. Kommunen har et ansvar ved å tilrettelegge, tilgjengeliggjøre og gi best mulig muligheter - som gjør de sunne valgene lettere og mer attraktive. Helseinformasjon, kurs og veiledning er viktig. Nye innvandrergrupper vil kunne ha andre behov enn innbyggere med etnisk norsk bakgrunn. Dette gir behov for flerkulturell kompetanse i organisasjonen. 18
Det er en sammenheng mellom sosioøkonomisk status og helse i befolkningen. Sosiale helseforskjeller henger nøye sammen med sosiale forskjeller på mange samfunnsområder. Arbeidet med å styrke kunnskapen om både årsaker til sosiale helseforskjeller og effektive virkemidler skal prioriteres, slik at tiltakene som settes inn blir mer treffsikre. Holdningsskapende arbeid på de arenaene der de fleste innbyggere treffes er sentralt, som i helsestasjoner, barnehager og skoler. Mer fysisk aktivitet i løpet av skoledagen, stimulering av sykling til skolen og sykkelparkeringsmulighet er vesentlige forhold. Vi kan også stille kompetanse til disposisjon for lag og foreninger og stimulere idrettslag til å gi barn og unge «sunn belønning» og sunn servering på arrangementer. Lokalisering av aktivitetstilbud i nærheten av barnehager og skoler, slik at de inngår i det naturlige nærmiljøet, vil kunne gi hyppig bruk av mange grupper. Oppfølging av veileder for nærmiljøanlegg vil være et viktig virkemiddel for kommunen framover, for å ivareta trygge og gode nærmiljøanlegg og videre legge til rette for å utvikle disse fremover. Det er også et godt potensial for ytterligere å utnytte kommunens nærhet til naturen og til område Marikollen. Dette er temaer som vil bli tatt med i rulleringen av kommunedelplan for idrett og friluftsliv og fysisk aktivitet. Oppstart av revisjon av kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet er igangsatt i 2014. Gjennom dette planarbeidet vil vi, i samarbeid med ulike brukergrupper, få oversikt over behovene og legge et løp for hva som er viktig å prioritere i årene framover. Utvikling av Marikollen idrettsanlegg er et prioritert område i gjeldende plan. Reguleringsplanprosess er i gang; en for Marikollen og en for Brudalsveien. Marikollen er vårt viktigste rekreasjonsområde, og det legges til rette for fysisk aktivitet på helårsbasis. Med Marikollen kultursal som nærmeste nabo, og nærhet til det nye sentrum på Fjerdingby, vil dette området bli vår viktigste møteplass i forhold til både fysisk aktivitet og kulturelle opplevelser. Det vil være høyt prioritert de nærmeste årene å gjøre området attraktivt og bedre kjent blant innbyggerne, og å markedsføre tilbudene. Samarbeid med frivillige for å få til dette er helt nødvendig. Badeplassene er viktige aktivitets- og rekreasjonsområder. Myrdammen og Åmotdammen har fått en betydelig ansiktsløfting. Ny turvei fra Nordby til Myrdammen og oppgradering av vei og belysning til Åmotdammen gjør tilgjengeligheten bedre. Begge stedene har fått oppgradert strandområdet og fått nye toalettanlegg. Mye vegetasjon er ryddet bort for å åpne området mot vannet og gjøre det solrikt. Utvidelse av kommunens samarbeid med frivillige organisasjoner i Partnerskap for folkehelse er en prioritert satsing i perioden. Folkehelsedagen ble for første gang arrangert i forbindelse med Kulturuka i 2014, som en del av arbeidet med å synliggjøre både muligheter for lavterskel egenaktivitet i marka og i kommunale anlegg, og i regi av frivillige lag og foreninger. Rælingstrimmen er lansert som et samarbeid med frivillige, med turkasser på 15 tursteder i Rælingen. Det er valgt steder med ulik vanskelighetsgrad, inkludert steder med mulighet for tilgjengelighet for rullestol. Turveier, stier og løyper i marka arbeides det kontinuerlig med, og de neste årene vil vi kunne få en bedre standard, flere rundløyper og en bedre tilknytning til tur- og løypenettet mot Lørenskog, Enebakk og Oslo. Det arbeides med flere tiltak i forhold til bedre tilgang til Øyeren. Det er en utfordring med frafall i idrett og andre aktiviteter blant ungdom. I 2014 ble det i samarbeid med idretts- og kulturrådet arrangert en konferanse med temaet på dagsorden. Det fremkom en rekke tiltak som man mener kan forbedre trenden, og idrettsrådet og kulturrådet arbeider for å se om de kan lage et felles verdigrunnlag for organisasjonene i Rælingen. Kommunens bidrag til tilrettelegging for aktiviteter er betydelig, og det er viktig at vi er en aktiv samarbeidspartner. Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal så langt som mulig integreres i det ordinære aktivitetstilbudet. Kommunen skal bistå foreningene med å tilrettelegge slik at dette kan gjennomføres. Det er igangsatt et prosjekt for å få til en fadderordning for lettere å få til integrering. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer vil bli sluttbehandlet i 2015. Viktige tema i planarbeidet er kulturminner og sårbarhet i forhold til arealpress og klimaendringer, strukturendringer i landbruket og kulturminner i forhold til folkehelse, tilhørighet og pedagogisk virksomhet. Ett av delområdene i planen er knyttet til kulturminner ved Rælingen kirke og bygdetun. Arbeidet med en reguleringsplan for området er også inne i en sluttfase. I forbindelse med dette er det under utarbeiding en egen bevaringsplan for kirkegårdsminner. Denne vil være en forvaltningsplan for kirkegården, og planen skal vedtas av Rælingen kirkelige fellesråd. Revisjon av kommunedelplan landbruk vil pågå i perioden. Viktige tema i planarbeidet er økt matproduksjon, næringsutvikling, kulturminner, klima og forurensning samt friluftsliv og folkehelse. 19
Smittevernloven gir kommunen en klart definert rolle når det gjelder smitteoppsporing og håndtering av kjent smitte. I forbindelse med tuberkulosearbeidet skal det om nødvendig gis informasjon til publikum, skoler, barnehager og arbeidsplasser. Helsestasjonene har en viktig rolle i det forebyggende smittevernarbeidet, og tjenesten arbeider systematisk med vaksinasjon i barne- og ungdomsalder gjennom nasjonalt vaksinasjonsprogram. Arbeidet med miljørettet helsevern i barnehager og skoler vil få høy prioritet i perioden. Målet med arbeidet er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Det skal gjennomføres ny godkjenningsrunde i alle barnehager og skoler i kommunen. Arbeidet er forankret i folkehelseloven, og det er utarbeidet egen forskrift for arbeidet. Denne er å regne som barn og unges arbeidsmiljølov i forhold til å sikre gode miljøer i barne-hager og skoler. Arbeidet følges opp av kommuneoverlegen, helsesøster/rådgiver og skolehelsetjenesten. Planlegging skal bidra til å fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø, viktig infrastruktur og materielle verdier. Ambisjonen er lavere risiko og sårbarhet i samfunnet, og at man har planer for å minimere skadeomfanget når uønskede hendelser som truer samfunnet inntrer. Kommunen skal utarbeide en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i perioden. Kulturskole, ungdomshus og bibliotek er kommunale tjenester som er viktige for barn, unge og befolkningen generelt. Utvikling av disse tjenestene, tilpasset behov og kvalitetsstandarder og med god ressursutnyttelse, vil bli viktig fremover. I 2014 ble det startet et utredningsarbeid for å se på hvordan disse tjenestene kan samarbeide rent faglig, og det vil vurderes om de kan samles fysisk og/eller organisatorisk. Kulturskolen som ressurssenter har behov for tjeneste- og rolleavklaring i forhold til både frivillige og kommunale enheter som barnehage, skole og helseinstitusjoner. Det vil bli utarbeidet temaplaner i perioden for både kulturskole, ungdomshus og bibliotek. Innbyggerne skal kunne disponere en god og egnet bolig, med tilfredsstillende standard uavhengig av økonomiske, fysiske, helsemessige eller sosiale forutsetninger. Det er behov for midlertidige boligløsninger for enkeltpersoner eller familier som er ute av stand til å skaffe egnet bolig på kort varsel. Kommunen har et økende press til å skaffe boliger til flyktninger, rusog psykiatribrukere, økonomisk og sosialt vanskeligstilte. Det er flere som ikke passer inn i ordinære bomiljø, og behovet for spesielt tilrettelagte boliger er økende. Boligsosial plan er vedtatt i 2014, og gir føringer for kommunens innsats i perioden. Planen skal blant annet bidra til at tilgangen til boliger for vanskeligstilte ikke blir avhengig av kommunens økonomi til enhver tid, og med en helhetlig økonomisk forvaltning av boligmassen vil dette bli mulig. Kommunens boligstruktur preges også dels av manglende tilgang på universelt utformet bebyggelse og på for ensidig boligsammensetning. De fleste blokkene er bygget uten heis, og utgjør en utfordring for flere med funksjonsnedsettelse og økende alder som forhindres i å bo i sine hjem. Tilrettelegging for et mangfold i boligtilbudet, som bidrar til at det finnes egnede boformer for flere av kommunens innbyggere, er et viktig innsatsområde i boligplanleggingen framover. I Rælingen er det en voksende etnisk variasjon. Høy og økende innvandrerbefolkning er et demografisk trekk i vår befolkningsutvikling. Innvandrere og etniske minoriteter er underrepresentert som utøvere og publikum i mange deler av kulturlivet. Gode møteplasser som fremmer naturlig integrering og gir rom for uformelle møter er viktig. Det frivillige organisasjonslivet er en vesentlig arena for samfunnsdeltakelse. En vellykket integrering av flyktninger og innvandrere skaper mangfoldige og flerkulturelle lokalsamfunn. Kommunen har de siste årene fått mye oppmerksomhet for gode resultater i arbeidet med bosetting av flyktninger. Strategien har vært en gradvis oppbygging av gode tjenester som er basert på et solid faglig fundament og god forankring i kommunens verdier. Strategidokument for mottak og inkludering av flyktninger er under sluttføring, og har som formål å dokumentere den faglige basisen, hvilke strategier og tiltak som er benyttet og skal benyttes framover for å sikre fortsatt gode tjenester og resultater. Det er tre faktorer som er viktige for å lykkes i arbeidsmarkedet for flyktninger; språk, arbeidskvalifisering og sosial kompetanse. Samarbeid med frivillige organisasjoner er en veldig viktig del av inkluderingsarbeid. Det er viktig å ha tiltak som inkluderer alle innbyggere med flerkulturell bakgrunn, og ikke kun nyankomne. Kommunen ser at det er et behov for økt oppmerksomhet om spesielt språkutfordringer. 20
Utbygging, transport og klima Areal og transportutvikling Styrke kommunens deltakelse i regional samhandling av areal- og transportplanlegging. Utnytte Rælingens geografiske beliggenhet regionalt, med nærhet til næringsliv og arbeidsmarked, til å bevare og utvikle robusthet og attraktivitet som bokommune. Utvikle ferdselsmuligheter internt i kommunen og ut av kommunen som oppleves lettvinte, trygge og attraktive ved bruk av buss, sykkel eller gange. Bidra aktivt til å dempe trafikkomfang og redusere bilbruk gjennom samordnet planarbeid. Samarbeide med nabokommuner og myndigheter i utredning knyttet til mulig forlengelse av banetrase fra Ahus til Lillestrøm og valg av trasealternativ. Utvikle nye områder til utbyggingsformål i samsvar med kommunens arealstrategi. Tilrettelegge for fortetting i eksisterende bebygde områder med sentral beliggenhet. Revidere boligprogrammet årlig for å fange opp endrede rammebetingelser, og bruke dette til aktivt å styre utbyggingstakt og -volum i tråd med ønsket utvikling. Tilrettelegge for mangfold i boligtilbudet som bidrar til egnede boformer for flere av kommunens innbyggere. Unngå fysiske barrierer i bygg og utearealer som hindrer deltakelse og sosialt liv. Vurdere områderegulering som planform i områder det tas initiativ fra private tiltakshavere til fortetting. Klimahensyn Innarbeide klimahensyn som en viktig føring i alle planer og prosesser etter plan- og bygningsloven. Utarbeide konkrete målsettinger for utslippsreduksjoner og energibruk, samt utarbeide konkrete tiltak gjennom kommunedelplan for klima og energi. Samordne areal- og transportplanlegging for å sikre en bærekraftig miljø- og klimautvikling. Legge kollektivtilgjengelighet til grunn som et vesentlig kriterium ved utbygging og lokalisering av nye boliger, arbeidsplasser samt offentlige bygg og arealer. Samordne virkemidler for og investere i energisparende løsninger i den kommunale bygningsmassen samt øke bruken av fornybare energikilder. Påvirke og stimulere til økt bruk av fornybar energi og energisparende løsninger ved all ny utbygging, samt tilrettelegge for dette ved eksisterende bebyggelse. Sikre at kommunens sårbarhet mot klimaendringer inngår i kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse og gjøre vurderinger av tiltak som kan gjennomføres for å redusere konsekvensene. Innarbeide en helhetlig overvannshåndtering for å sikre en god vannkvalitet. Tilrettelegge for klimavennlige løsninger som avfallsreduksjon, økt resirkulering og gjenbruk. Innarbeide klimavennlige holdninger og kunnskap og tilrettelegge for klimavennlig atferd gjennom miljøvennlig rådhus, øvrige virksomheter og kommunens innbyggere. Jobbe for at offentlige anskaffelser bidrar til bærekraftig utvikling og innovative miljøløsninger. Styringsmål U1 Et areal- og transporteffektivt utbyggingsmønster og utvikling av områder med kvalitet. Styringsmål U2 Hensynet til mennesker og natur er ivaretatt gjennom reduserte klimagassutslipp, effektiv og fornybar energibruk og ved tilpasning til et endret klima. 21
Utviklingsarbeid i perioden Det pågående arbeidet med en samordnet plan for areal og transport i Oslo og Akershus skal sluttføres i løpet av 2015 og vil gi føringer for hvordan hovedstadsområdet skal utvikle seg fremover. Veksten i regionen er en utfordring, men samtidig en mulighet til å utvikle en mer konkurransedyktig og bærekraftig region i tråd med nasjonale mål om klima, transport, naturmangfold og om redusert avgang på dyrka mark. Hovedgrepet i planen er et mer konsentrert flerkjernet utbyggingsmønster som vil gi bedre grunnlag for effektivt og rasjonelt transportsystem og mer målrettet prioritering av samferdselsmidler. Både statlige og fylkeskommunale oppgaver vil innrettes etter planen og kommunene forventes å følge opp gjennom å tilrettelegge for fortetting i knutepunkter og redusere veksten i øvrige områder. Arealdelen til kommuneplanen er det viktigste styringsdokumentet for kommunens langsiktige utvikling og forvaltning av arealer. Hvordan arealene disponeres har stor betydning for kommunens fremtidige utvikling og hvordan kommunen tilpasser seg regionens utvikling. Befolkningsveksten vi opplever nå, og som forventes å vedvare i hele planperioden, vil utfordre kommunens tjenestetilbud på flere områder. Fortetting nord i kommunen og utvikling av tettsted på Fjerdingby er en strategi som ivaretar helheten i planleggingen av kommunen, og som understøttes av arbeidet med regional plan for samordnet areal og transport. Dette innebærer også at utbyggingen sør i kommunen må reduseres i omfang og at arealene her ikke bør utnyttes like høyt som områdene nord i kommunen. Å «husholdere» med utbyggingspotensialet og styre boligveksten gjennom boligbyggeprogram, slik at teknisk- og sosial infrastruktur holder tritt med bolig- og befolkningsveksten, blir viktig for å oppnå kommunens samlede målsetninger. Fjerdingby skal, sammen med Marikollen idrettspark, utvikles til å bli et attraktivt og mangfoldig tettsted. Sentrumsdelen av Fjerdingbyplanen skal utvikles i første periode av utbyggingen og dette skal sikre at stedet får møteplasser, næringsliv, offentlige fellesfunksjoner og en god fysisk utforming. Etter vedtak av kommunedelplan Fjerdingby har det vist seg utfordrende å få i gang ønsket utvikling. Det er gjennomført en utbyggingskonkurranse som ikke nådde fram til noe utbyggingsprosjekt. Det arbeides nå etter en strategi som går ut på å få til en samordnet arealplan for hele utbyggingsområdet. I løpet av kommende fireårsperiode vil det gjennomføres en reguleringsprosess og utbygging påregnes å være i gang i sentrum og flere deler av området. Parallelt med dette arbeidet pågår regulering av Marikollen idrettspark for å videreutvikle idrettsaktivitet og uorganisert aktivitet ytterligere. Hele området Fjerdingby/Marikollen vil dermed bli regulert og klarlagt for utbygging. En god tettstedsutvikling vil bidra til nye og tilpassede boligprosjekter og til et variert tilbud til befolkningen. En fortetting i området vil bidra til bedre kollektivdekning. Utvikling av Marikollen idrettspark vil gi området bedre estetisk kvalitet og tilrettelegge for mer uorganisert aktivitet. Arbeidet med å revidere kommunedelplan for klima og energi er i sluttfasen og ferdig plan forventes vedtatt våren 2015. Klimautfordringene er sektorovergripende. Det er derfor gjennom utarbeidelse av planen sett på muligheten for å redusere negativ påvirkning på klima gjennom bruk av kommunens ulike roller; som myndighet og samfunnsutvikler med ansvar for planlegging, som tjenesteyter, innkjøper, eiendomsforvalter, samt kunnskapsformidler. Målsettinger og tiltak som foreslås i planen vil ha betydning for en vesentlig del av kommunens virksomhet og spille en avgjørende rolle for arbeidet med de øvrige styringsmålene. Det vil i arbeidet med planen bli utarbeidet et miljøprogram som vil gjelde for alle nye byggeprosjekter og anlegg, samt for vedlikeholds- og rehabiliteringsprosjekter. Miljøprogrammet vil være utformet som en liste med ulike krav. Der kravene ikke lar seg etterfølge skal begrunnelsen for dette fremgå. Miljøprogrammet skal bidra til en systematisk gjennomgang av hvordan bygg- og anleggsprosjekter i kommunen skal realiseres med minst mulig miljøbelastning og vil være premiss for bygge- og anleggsprosjekter i kommunal regi. Kommunen er ansvarlig for at relevant kunnskap om klima og fremtidige klimaendringer legges til grunn for samfunnsplanleggingen og kommunens myndighetsutøvelse. Rælingen kommune har allerede hatt utfordringer knyttet til nedbørsmengder de siste årene. Å ta hensyn til de endringene kommunen vil oppleve vil ha betydning både for kommunens utvikling og drift de kommende årene. Revidert kommunedelplan for klima og energi vil derfor, i tillegg til å ha målsettinger rettet mot redusert CO 2 utslipp og energibruk, ha fokus på klimaendringer og klimatilpasning. I forbindelse med utarbeidelsen av planen er det gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse på hendelser der årsaken er endringer i klima. Resultatene av analysen vil, sammen med øvrig erfaring, utgjøre grunnlaget for kommunens arbeid med dette i de kommende årene. Det er i gang flere retningsgivende planprosesser. Gjennom målsettinger og tiltak fra kommunedelplan for trafikksikkerhet, kommunedelplan landbruk, kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv, samt kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer vil det bli lagt viktige premisser for arealutviklingen i kommunen, samtidig som planene vil bidra til at det jobbes for å nå strategiene tilknyttet styringsmålene. 22
Arbeidet med å revidere hovedplanene for vei og vann og avløp er i gang og planene er forventet ferdigstilt i 2015. Samtidig er kommunen i gang med å utarbeide en egen hovedplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv, som følge av at det er opprettet en ny avdeling for dette under enhet for kommunalteknikk. Planene vil bidra til å tydeliggjøre grensesnittet mellom de ulike avdelingene og kommunens øvrige enheter. Hovedplanene vil være viktige i arbeidet med å sikre kvalitet i videre drift, samtidig som de er viktige for utarbeidelse og utvikling av områder med kvalitet. I løpet av 2015 vil det bli utarbeidet en tilstandsrapport for natur og miljø. Tilstandsrapporten skal synliggjøre kommunens innsats på natur og miljø ovenfor egen administrasjon, politikere og innbyggere, samtidig som den skal gi retning for videre arbeid innen dette feltet. Den skal medføre en god sikring av de målsettingene, samt oppfølging av de strategiene som retter seg mot miljø, herunder klima, energi og natur. Det skal utarbeides ny tilstandsrapport for natur og miljø årlig fra og med 2015. 23
Organisasjon og tjenesteutvikling Tjenesteutvikling Etablere et langsiktig økonomisk perspektiv og innarbeide økonomisk handlingsrom i planleggingen. Utvikle innovasjonsarbeid i organisasjonen som kan styrke løsnings- og tilpasningsevne til både gamle og nye tjenestebehov, oppgaver og utfordringer. Planlegge for fleksibilitet og arealeffektivitet i bygningsmassen i forhold til endringer i innbyggerbehov. Utnytte potensialet i samarbeid, spesielt innenfor områder preget av smådriftsulemper. Bygge videre på arbeid med døgnåpen forvaltning og selvbetjeningsløsninger samt ta i bruk framtidsrettede teknologiske velferdsløsninger. Sikre riktig kapasitet på alle nivå, og styrke kapasitet i forebyggende arbeid over tid. Bygge opp helsetjenester i tråd med de grensesnitt som avtales med spesialisthelsetjenesten og la disse tjenestene få den kvalitet som er kommunehelsetjenestens styrke; nærhet, omsorg og brukerinnretting. Identifisere brukerforventninger og finne brukers muligheter. Kompetanse Sikre at alle medarbeidere har tilstrekkelig grunnkompetanse for oppgavene de skal utføre. Drive helhetlig, systematisk og langsiktig kompetanseutvikling. Samarbeide med fagutdanning og høyskoler/universitet om utvikling av utdanninger. Tilrettelegge for at kommunen benyttes som arena for studenter og forskningsmiljøer. Identifisere og utvikle talenter og kompetanse i organisasjonen. Videreutvikle og tilpasse kommunens arbeidsgiverpolitikk og ledelsesform til framtidens arbeidsmarked. Utvikle ledelseskompetansen i organisasjonen gjennom systematiske og virksomhetsbaserte utviklingsprogram og gjennom god lederoppfølging og lederrekruttering. Organisasjonskultur Formidle visjon, verdier, mål og strategier bredt i organisasjonen. Synliggjøre og integrere verdigrunnlaget i normer, standarder og gjennom holdningsskapende arbeid. Utvikle møtearenaer for refleksjon og motiverende samspill på tvers av tradisjonelle fag og sektorer. Forankre styringssystemets betydning som grunnlag for rollebevissthet, dialogkultur og positiv samhandling i kommunen, politisk og administrativt. Videreutvikle organisatoriske strukturer på tvers for å løse nye oppgaver og utfordringer. Videreutvikle etiske standarder i arbeids- og beslutningsprosesser. Tydeliggjøre lederansvar på alle tjenesteområder. Styringsmål O1 Tjenester tilpasset behov og kvalitetsstandarder, med god ressursutnyttelse. Styringsmål O2 Rekruttere, beholde og utvikle medarbeidere og ledere som gir organisasjonen riktig kompetanse. Styringsmål O3 En organisasjonskultur basert på helhetsforståelse, et levende verdigrunnlag og felles mål. 24