Delutredning: Behovet for rensing av ballastvann

KU Engebøfjellet Delutredning: Behovet for rensing av ballastvann Av Tone Kroglund og Wenche Eikrem, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Sammenfattende vurderinger Spredning av fremmede arter er et stort problem som kan skape uopprettelige endringer som påvirker det marine økosystemet, økonomiske interesser og menneskelig helse. Det fins flere eksempler på spredning av arter via ballastvann og skipsfart. Med ballastvannforskriften som gjelder fra sommeren 2009 og senere implementering av Ballastvannkonvensjonen, innsettes det strenge krav til behandling av ballastvann. Faren for introduksjon av fremmede arter som følge av rutileksport fra Engebø bedømmes derfor som liten. Det ansees ikke som nødvendig å iverksette egne rensetiltak for ballastvann dersom de kommende reglene i ballastvannforskriften og senere Ballastvannkonvensjonen følges. Ansvaret ligger hos befrakter. Teknologi for rensing av ballastvann er utviklet og enkelte aktører har allerede oppnådd typegodkjenning av IMO (International Maritime Organization). Bakgrunn Rutil er et titanmineral som benyttes til produksjon av pigment som igjen går inn i ulike sluttprodukter som maling, plast, fyllstoff, papir, kosmetikk, medisin og næringsmidler. Engebøforekomsten inneholder rutil som kan fremstilles i renhet av 93 96 % titandioksyd (TiO 2 ), og som vil ha et anvendelsespotensiale både i eksisterende og i en ny og mer miljørettet industri. Rutilforekomsten på Engebøfjellet er en unik ressurs i verdenssammenheng og representerer en av de største kjente oppkonsentrasjonene av rutil i fast fjell. Ressursen kan også bidra til å sikre tilgang til pigmentråstoff til det Europeiske markedet, hvor rutil i dag kun blir importert fra land utenfor kontinentet (blant annet Sør- Afrika og Australia). Totalt forventet malmuttak fra Engebøfjellet vil være opp til 250 mill. tonn malm over hele driftsperioden. Skipene vil laste 10.000-15.000 tonn konsentrat pr last som vil si 10-20 anløp i året. Dersom det i tillegg blir utskipning av granatkonsentrat fra området vil antallet båtanløp øke til 25-30 båtanløp pr. år. Fartøyene som skal frakte rutil kommer primært fra havner i nordvest Europa, men det forventes også trafikk fra Middelhavet, den amerikanske nordøstkyst samt Mexico-gulfen. Formål med delutredningen Formålet med den foreliggende delutredningen har vært å: Utrede sannsynligheten for at ballastvann fra skip som frakter rutil-konsentrat skaper et problem knyttet til introduksjon av fremmede arter Foreslå alternative tiltak dersom dette er et aktuelt miljøproblem. Ballastvann og introduksjon av nye arter Ballastvann benyttes av frakteskip for å justere vekten når skipet går uten last. Vekten er avgjørende for stabiliteten og sjødyktigheten til skipet. Vann pumpes inn i ballasttanker eller i frakttankene og slippes ut igjen når skipet ankommer havnen. Ettersom ballastvannet hentes fra kystnære områder kan vannet inneholde et rikt utvalg av organismer. Skipstrafikken kan således bidra til å spre organismer eller sykdomsfremkallende smitte fra en region til en annen og over naturlige barrierer som f. eks store havområder. Levedyktige organismer som er 1

påvist i ballastvann inkluderer fisk, krepsdyr, bløtdyr, flerbørstemark, toksiske alger og bakterier. I tillegg til spredning via ballastvann, finnes det også eksempler på arter som er spredt via begroing på skipsskrog. For at en art skal kunne etablere seg i et område, må de miljømessige forholdene ligger til rette (temperatur, saltholdighet, næringssalter). Den fysiologiske toleransen er forskjellig fra art til art, men man vet ikke nok om alle arter til å kunne forutse hvilke arter som kan etablere seg i et område. I Norge antar man at ca. 45 fremmede marine arter nå er etablert (www.dirnat.no, artsdatabanken.no). Av disse er 24 introdusert etter 1960 og flere av dem kan knyttes til skipsfart eller ballastvann. For mange av de øvrige artene vet man ikke når de ble etablert eller hvordan de er blitt introdusert i våre farvann. Artsdatabanken har nylig gjort en risikovurdering av fremmede arter fra norske farvann (Gederaas 2007). Utdrag fra tabellen er vist i Tabell 1 og viser at mange av artene er vurdert å ha negativ effekt på habitater eller økosystemer, stedegne arter eller genetisk mangfold. Giftige algeoppblomstringer har økt i våre havområder og mange av artene antas å være spredt med ballastvann. Giftige algeoppblomstringer har negative konsekvenser for både marint liv, næringsinteresser og bruksinteresser. Introduserte arter utgjør i dag en av de største truslene mot biologisk mangfold. De kan skape uopprettelige endringer som påvirker det marine økosystemet, økonomiske interesser og menneskelig helse. Når en art først er etablert, er det vanskelig, om ikke umulig, å utrydde den igjen. Størst bekymring er knyttet til invaderende organismer som kan endre økosystemene. Eksempler på slike er sebramusling (Dreissena polymorpha) i de store sjøene i USA, kammaneten Mnemiopsis leydyi i blant annet Svartehavet og taren Undaria pinnatifida som er introdusert til store deler av verden fra sitt opprinnelige tilholdssted i nordlige Asia (Tabell 2). Sannsynligheten for spredning av fremmede arter med skip som kommer til Engebø Faren for introduksjon av fremmede arter med ballastvann og på skipsskrog til Engebø er tilstede, og risikoen vurderes som størst for skip som kommer fra andre deler av verden hvor klima og økologiske forhold ligner de vi har i Norge. Selv om faren for introduksjon av fremmede arter er tilstede, er det relativt sjelden at nye arter blir introdusert og etablert. Undersøkelser i norske industrihavner har ikke kunnet påvise større hyppighet av introduserte arter enn i andre områder av landet. Blant annet ble det i forbindelse med utbyggingen av Stureterminalen utført en studie av ballastvann (Ballastvann, paradis for blindpassasjerer- resultater fra Sture prosjektet, IFM (Institutt for Fiskeri og Marin biologi) rapport nr 2, 2000) hvor man så på hvilke organismer som overlevde i ballastvannet som et utvalg av oljetankere fra Europeiske og Nord-Amerikanske havner slapp ut i havnen på Sture i perioden april 1996 til september 1997. Mange organismer overlevde, men det ble ikke dokumentert etablering av fremmede arter til området som kunne tilskrives utslipp av ballastvann. 2

Gjeldende regler for ballastvann Sjøfartsdirektorat har i skrivende stund et forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften) ute på høring. Ballastvannforskriften skal gjelde fra sommeren 2009 og inntil den internasjonale Ballastvannkonvensjonen (International convention for the control and management of ships ballast water and sediment) trer i kraft. Den internasjonale ballastvannkonvensjonen ble fastsatt i 2004 og Norge ratifiserte avtalen i oktober 2006. Konvensjonen vil tre i kraft ett år etter at minst 30 stater som representerer 35 % av verdenstonnasjon har ratifisert. Pr. august 2008 har 14 stater ratifisert avtalen (3,55 % av verdenstonnasjen) (www.imo.org). Ifølge ballastvannforskriften som skal gjelde fra sommeren 2009 skal ikke ballastvann kunne slippes ut i indre farvann og havner i Norge (Figur 1). Dette betyr at det vil være forbudt for befrakter å slippe ut ballastvann i Engebø og Førdefjorden. For skipene som skal til Førdefjorden vil nærmeste utslippssted for ballastvann være 12 nm utenfor kysten, i utskiftningsområde for Vestlandskysten (Figur 2). Unntak til dette kravet er dersom skipet må avvike fra sin planlagte reise eller blir unødig forsinket, men ballastvann kan likevel ikke slippes ut i havner og indre farvann. I tillegg vil de båtene som frakter rutil fra Engebø være så store at de er pålagt å ha egen renseteknologi i henhold til Ballastvannkonvensjonen når den trer i kraft. Fra 2016 skal alle skip i henhold til regel D2 i Ballastvannkonvensjonen med bruttovekt (BWm 3 ) over 1500 ha installert renseteknologi. Denne teknologien må oppfylle visse krav som skal sikre at det behandlede vannet som slippes ut ikke er til skade for omgivelsene det slippes ut i. Mindre båter som ikke er pålagt å ha renseteknologi skal skifte ballastvann i spesielle utskiftningsområder. Ansvaret ligger hos befrakter. Med disse nye retningslinjene blir sannsynligheten for å overføre fremmede organismer med ballastvann redusert. I første omgang vil utskiftningen av ballastvann flyttes til åpne havområdene som gjør at det opprinnelige ballastvannet (fra kystnære områder med rikt utvalg av organismer) byttes ut med vann med lavere organismetetthet og med organismer fra samme region som destinasjonshavnen. Etter 2016 vil utstyr for behandling av ballastvann sannsynligvis være installert på alle aktuelle skip og redusere sannsynligheten for at levedyktige organismer overlever i ballastvannet. Figur 1. Utdrag fra forslag til ballastvannforskriften Forslag til forskrift 6 Utskifting av urenset ballastvann (1) Ved utskifting av ballastvann skal minst 95 prosent av volumet i samtlige ballastvanntanker skiftes ut. Gjennompumping av tre ganger volumet i hver ballastvanntank er likestilt med dette kravet. (2) Urenset ballastvann kan kun slippes ut på havdyp over 200 meter minst 200 nautiske mil fra nærmeste land. Dersom dette ikke er mulig, kan ballastvann slippes ut på havdyp over 200 meter minst 50 nautiske mil fra nærmeste land. Nærmeste land måles fra grunnlinjen der territorialfarvannet beregnes. (3) I havområder der avstanden fra land eller dyp ikke oppfyller kriteriene i andre ledd, skal ballastvann skiftes ut i utskiftingsområder som er inntatt i vedlegg 1 punkt 1.2 til forskriften. (4) Kravene i andre og tredje ledd gjelder ikke dersom skipet må avvike fra sin planlagte reise eller blir unødig forsinket. Ballastvann kan likevel ikke slippes ut i havner og indre farvann. 3

Område 3 Figur 2. Foreslått utskiftingsområde for Vestlandskysten (Utkast til forskrift). Rød linje representerer avstand 50nm fra land, mens grønn linje viser 12 nm (norsk territorialgrense). Punkter viser oljeinstallasjoner på norsk sokkel. Rensing av ballastvann Teknologi for rensing av ballastvann er blitt utviklet og blant annet Alfa Laval (Sverige) og Hamman (Tyskland) har oppnådd typegodkjenning hos IMO (International Maritime Organization). Teknologien er utviklet for installasjon om bord i skip, men kan også brukes i landbaserte anlegg. Mer informasjon om renseteknologi finnes i Lloyd s register, Marine Services, Ballast Water Treatment Technology. Current Status, September 2008. 4

Tabell 1. Risikovurderte fremmede marine arter i Norge 2007 (svartelista). Arter merket med stjerne og gul bakgrunnsfarge er oppført på IUCN sin liste over de 100 verste invaderende artene i verden. Risiko: N: negativ effekt på stedegen biologisk mangfold, U: ukjent/mangler kunnskap, L: Ingen negativ effekt (Gederaas mfl. 2007) Art Norsk navn Risiko Vektor Spredningsvei Bakterier Aeromonas salmonicida Furunkulosebakterie N Dyr Akvakultur og fiskerier spp. salmonicida Makroalger Bonnemaisonia hamifera Rødklo/ krokbærer U Dyr Codium fragile spp. N Annet eller ukjent tomentosoides Codium fragile spp. U Annet eller ukjent atlanticum Codium fragile spp. Pollpryd U Annet eller ukjent scandinavicum Dasya baillouviana Strømgarn U Annen eller ukjent Heterosiphonia japonica Japansk sjølyng N Sekundær spredning fra naboland Polysiphonia harveyi N Sekundær spredning fra naboland Fucus evanescens Gjelvtang N Transport-middel Sargassum muticum Japansk drivtang N Sekundær spredning fra naboland Mikroalger Alexandrium tamarense N Annet eller ukjent Coscinodiscus wailesii N Annen eller ukjent Chatonella aff verruculosa N Heterosigma akashiwo U Annen eller ukjent Karenia mikimotoi N Annet eller ukjent Annen eller ukjent Karlodinium micrum N Sekundær spredning fra naboland Odontella sinensis U Annen eller ukjent Olisthodiscus luteus U Annen eller ukjent Prorocentrum minimum N Thalassiosira punctigera U Sekundær spredning fra naboland Thalassiosira tealata U Fauna Anguillicola crassus (rundorm) N Akvakultur og fiskerier, sekundær spredning fra naboland Balanus improvisus N Sekundær spredning fra naboland Caprella mutica spøkelseskreps U Sekundær spredning fra naboland Chionocetes opilio Snøkrabbe N Annet eller ukjent Cordylophora caspia (hydroide) U Annet eller ukjent Crassostrea gigas Stillehavsøsters N Akvakultur og fiskerier, annen eller ukjent Crepidula fornicata Tøffelsnegl/ N Sekundær spredning fra naboland østerspest Mnemiopsis leidyi* (ribbemanet) N Sekundær spredning fra naboland Ensis directus Am. knivskjell N Sekundær spredning fra naboland Eriocheir sinensis* Ullhåndskrabbe N Gonionemus vertens (hydroide) U Annet eller ukjent Homarus americanus Am. Hummer N Tilsiktet utsetting Ictalurus nebulosus Dvergmalle U Tilsiktet utsetting Molgula manhattensis (sekkedyr) N Sekundær spredning fra naboland Mysis relicta Pungreke N Tilsiktet utsetting Fra bygg, anlegg, industri eller forsvaret Oncorhyncus mykiss* Regnbueørret N Tilsiktet utsetting Akvakultur og fiskerier, turisme/jakt/fiske Paralithoides camtschatica Kongekrabbe N Tilsiktet utsetting Petricoloria pholadiformis (musling) U Sekundær spredning fra naboland Potamopyrgus antipodarum Vandresnegl N Annet eller ukjent Tapes philippinarum Asiatisk N teppeskjell Teredo navalis Pelemark U Annen eller ukjent 5

Tabell 2. IMOs liste over eksempler på introduserte arter som har medført store konsekvenser. Cholera Vibrio cholerae (various strains) Name Native to Introduced to Impact Cladoceran Water Flea Cercopagis pengoi Mitten Crab Eiocheir sinensis Toxic Algae(Red/Brown/ Green Tides) Various species Round Goby Neogobius melanostomus North American Comb Jelly Mnemiopsis leidyi North Pacific Seastar Asterias amurensis Zebra Mussel Dreissena polymorpha Asian Kelp Undaria pinnatifida European Green Crab Carcinus maenus Various strains with broad ranges Black and Caspian Seas Northern Asia Various species with broad ranges Black, Asov and Caspian Seas Eastern Seaboard of the Americas South America, Gulf of Mexico and other areas Baltic Sea Western Europe, Baltic Sea and West Coast North America Several species have been transferred to new areas in ships' ballast water Baltic Sea and North America Black, Azov and Caspian Seas Some cholera epidemics appear to be directly associated with ballast water Reproduces to form very large populations that dominate the zooplankton community and clog fishing nets and trawls, with associated economic impacts Undergoes mass migrations for reproductive purposes. Burrows into river banks and dykes causing erosion and siltation. Preys on native fish and invertebrate species, causing local extinctions during population outbreaks. Interferes with fishing activities May form Harmful Algae Blooms. Depending on the species, can cause massive kills of marine life through oxygen depletion, release of toxins and/or mucus. Can foul beaches and impact on tourism and recreation. Some species may contaminate filter-feeding shellfish and cause fisheries to be closed. Consumption of contaminated shellfish by humans may cause severe illness and death Highly adaptable and invasive. Increases in numbers and spreads quickly. Competes for food and habitat with native fishes including commercially important species, and preys on their eggs and young. Spawns multiple times per season and survives in poor water quality Reproduces rapidly (self fertilising hermaphrodite) under favourable conditions. Feeds excessively on zooplankton. Depletes zooplankton stocks; altering food web and ecosystem function. Contributed significantly to collapse of Black and Asov Sea fisheries in 1990s, with massive economic and social impact. Now threatens similar impact in Caspian Sea. Northern Pacific Southern Australia Reproduces in large numbers, reaching 'plague' proportions rapidly in invaded environments. Feeds on shellfish, including commercially valuable scallop, oyster and clam species Eastern Europe (Black Sea) Northern Asia European Atlantic Coast Introduced to: Western and northern Europe, including Ireland and Baltic Sea;eastern half of North America Southern Australia, New Zealand, West Coast of the United States, Europe and Argentina Southern Australia, South Africa, the United States and Japan Reference: http://globallast.imo.org/poster4_english.pdf Fouls all available hard surfaces in mass numbers. Displaces native aquatic life. Alters habitat, ecosystem and food web. Causes severe fouling problems on infrastructure and vessels. Blocks water intake pipes, sluices and irrigation ditches. Economic costs to USA alone of around US$750 million to $1 billion between 1989 and 2000 Grows and spreads rapidly, both vegetatively and through dispersal of spores. Displaces native algae and marine life. Alters habitat, ecosystem and food web. May affect commercial shellfish stocks through space competition and alteration of habitat Highly adaptable and invasive. Resistant to predation due to hard shell. Competes with and displaces native crabs and becomes a dominant species in invaded areas. Consumes and depletes wide range of prey species. Alters inter-tidal rocky shore ecosystem 6