1 Prosjekt i Norsk Odd Fellow Akademi Prosjektet med arbeidstittelen «Ledelse og rekruttering i Rebekkalogene i Kristiansand» er skrevet av søstrene Torhild Hundal, Marit Dahlberg Skogen, Ragnhild Margrethe Jensen og Ellen Birkeland i Rebekkaloge Nr. 56 Camilla Collett, Kristiansand. Vi ønsker med dette prosjektet i første omgang å sette søkelyset på 1. Rekruttering og inkludering. Hvordan kan vi som Rebekkaloge hevde oss blant alle de tilbud som dagens kvinner møter? 2. Hvilken rolle spiller logens ledelse, og hva kan man gjøre for å oppnå positive resultater innen rekruttering og ikke minst inkludering. 3. Hvorfor melder noen seg ut og kan vi ta lærdom av det? 4. Vi vil ta for oss ledelsesteorier og se hvorvidt disse er i samsvar med Ordenens verdier og lære. Hvordan skaffe kunnskap om logens lederrolle og hva forventes? Har det vært en ledelsesutvikling i samsvar med kvinnenes posisjon i samfunnet? 5. Vi vil også se på starten av Rebekkalogene i Kristiansand. Var der søstre som satte sitt preg på logene hvem var de og hva gjorde de? Presentasjon av Odd Fellow (ref. www.oddfellow.no) Odd Fellow Ordenen er en internasjonal sammenslutning av mennesker, som har forpliktet seg til å følge visse regler og ordninger i sitt medlemskap. Ordenen baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger. En god Odd Fellow skal kjennes på sine holdninger i dagliglivet, og vise at Ordenens etikk er mer enn teori. Målet kommer også til uttrykk i det påbud Ordenen har gitt medlemmene helt fra starten i 1819: Besøke de syke, hjelpe de trengende, begrave de døde og oppdra de foreldreløse. Mange av de oppgaver som Ordenen gjennom dette påbud påtok seg, er nå overtatt av samfunnet. Men selv den moderne velferdsstat overkommer ikke alt. Ordenen utøver således en betydelig humanitær innsats, både sentralt og lokalt. Det gis derfor god anledning til å arbeide i det godes tjeneste, dvs. omsette Ordenens etikk i praktisk handling. Den Ordensgren Odd Fellow Ordenen i Norge tilhører, ble stiftet i Baltimore, USA, på initiativ av Thomas Wildey i 1819. Ordenen spredte seg raskt i USA, og etter hvert også til en rekke land over store deler av verden. Den kom til Europa i 1870-årene og til Norge 1898. Den første Odd Fellow loge ble instituert i Stavanger, men ble senere overflyttet til Christiania. Den første Rebekkaloge ble instituert i 1909, også dette i Christiania.
2 Den norske Odd Fellow Ordenen er i dag underlagt Den Europeiske Storloge, som har det overordnede ansvar for Ordenens drift og utvikling i Europa. Pr. 1. mars 2013 var det 22.927 medlemmer. Det er 12173 brødre og 10.754 søstre, fordelt på 154 Odd Fellow loger og 129 Rebekkaloger. Lederskap/ledelse Hva er ledelse? (Dag Ingvar Jacobsen og Jan Thorsvik, Fagbokforlaget, utgave 1997: «Hvordan organisasjoner fungerer», (s.337-338): Det er vanskelig å finne en allment akseptert definisjon av hva ledelse er. Det finnes mange ulike definisjoner på ledelse. De fleste forståelser av hva ledelse er, faller inn under en eller flere av følgende 5 kategorier: 1) Ledelse kan vise til en formell posisjon i et autoritært hierarki. Her tenker man på lederstillinger i organisasjonen. I Odd Fellow har vi Overmester og embedskollegiet. 2) Ledelse kan vise til den personen som betegnes som leder. 3) Ledelse kan vise til den rollen som er knyttet til stillingen, hvilke funksjoner den er tillagt. 4) Ledelse kan vise til den måten som lederen utfører jobben på, hvordan vedkommende utfører funksjonene som er lagt til stillingen, og forsøker å fylle rollen som leder, 5) Ledelse kan vise til den effekt som lederens arbeid og adferd har på virksomheten i organisasjonen. Ledelse er en sammenhengende rekke av handlinger som har til hensikt å utøve innflytelse på en gruppe mennesker, slik at gruppen kan sette seg mål og nå disse målene. Denne definisjonen fokuserer på 3 aspekter ved ledelse: 1) Ledelse er en rekke handlinger som utøves av en eller flere personer, 2) Ledelse har til hensikt å få andre mennesker til å gjøre noe. 3) Ledelse skal bidra til at organisasjonen når sine mål. En annen ledelsesdefinisjon er (Jacobsen og Thorsvik, s.340-341) 1) Å planlegge dvs. forsøke å forutsi fremtiden og utvikle en handlingsstrategi for org. 2) Å organisere dvs. å bygge opp organisasjonens menneskelige og materielle struktur 3) Å styre - dvs. gi direktiver og opprettholde aktiviteten blant de ansatte 4) Å koordinere dvs. å binde sammen, forene og harmonisere all aktivitet og innsats i organisasjonen 5) Å kontrollere dvs. å se til at alt fungerer i henhold til etablerte regler og retningslinjer. Enhver organisasjon må ha en plan som klarlegger mål for virksomheten for å oppnå en optimal utnyttelse av organisasjonens ressurser. Deretter må det utvikles en organisasjonsstruktur som fordeler og grupperer arbeidsoppgavene på en måte som
3 Lederskap er hensiktsmessig for å nå målene. Begrepene styring og koordinering viser til de administrative relasjoner som må etableres mellom de ansatte/medlemmene for å sikre at de bidrar til realisering av det ønskede mål. Vi har ulike former for lederskap i vårt samfunn - så også i våre loger. Det er naturlig å spørre: Hva forventer vi av våre ledere? Hvilken type leder er det vi ønsker å ha som passer inn i rammene til Odd Fellow Ordenen. Dag Andersen har i boken: «Det femte trinn» (2.utg. 2009) vedrørende Tjenende lederskap beskrevet 4 ledertyper 1: Forkjemperen som er opptatt av rettigheter for seg og de han /hun representerer. Dette har på mange områder vært et normalt og akseptert lederskap. Her er egeninteressen og prosessen vektlagt, og man er opptatt av å høste ros for sin gjerning. 2: Den visjonære lederen, idèforkjemper. Her er det ikke egeninteressen men selve ideen som er utgangspunktet. Det kan for eksempel være innen politikk, religion, en oppfinnelse eller en forretningsidè. 3: Så har vi lederen som hele tiden er på jakt etter nye markeder markedsvinneren. Her er fokus satt på egeninteressen og målet som skal nås. I de senere år har man nok sett at man i Norge mer og mer heller mot denne type ledere. 4: Tjenende lederskap. Den siste typen ledere, den som hjelper sine folk til å finne sin egen styrke, slik at disse kan utvikle seg til det beste for seg selv og teamet. Professor Janne Haaland Matlary sa i sin tale på Symposiet i Trondheim i 2012 at Tjenende lederskap er en mangelvare, men at de som utøver denne form for lederskap, har en enorm betydning i et land hvor de fleste tenker på egeninteressen. Det er med eksemplets makt man viser alternativer, det medmenneskelige. Hun mente at det var her Odd Fellow Ordenen kunne gjøre den store forskjellen. Det er store utfordringer i det å være leder. Dette gjelder også for ledere i en ordensenhet som vår. Vi skal ta hensyn til etikk og verdier i vårt møte med andre mennesker. Samtidig skal vi ha fokus på ekspansjon. Vi skal spre Ordenens budskap og sikre vår økonomi slik at vi igjen har muligheter til å hjelpe andre. Vi vet at lederen har stor innflytelse på sine medarbeidere. Det er til og med blitt sagt at Som OM så logen. Skal påvirkningsteknikk være det som får folk til å utføre det man ønsker, eller skal man ta utgangspunkt i en tjenende holdning? Hvilken type ledere leter vi etter i våre loger? Skal det være en leder som setter nytten for seg selv øverst, eller en som ikke tenker egeninteresse. En medarbeider vil nok føle forskjell på en manipulerende leder, mot en leder som ser på den enkeltes verdi som menneske. Det er ikke sikkert at den praktiske lederstilen er så forsjellig, men en leder som har hensynet til menneske i høysete, vil nok kommunisere et mer positivt syn på sine medarbeidere og dermed gi en mye større trygghet. Lederens tillit gir muligheter for medarbeiderne til å
4 oppnå resultater. Utfordringen er å kunne lede ulike mennesketyper slik at disse igjen kan lykkes i sitt arbeid. Hva kan OM og embedskollegiet gjøre for å skape tillit og holdninger som er forenlige med Odd Fellow lære om nestekjærlighet, menneskeverd, rettferdighet, omsorg og medfølelse? Kanskje er det i utgangspunktet viktig med et godt ledertreningsprogram som kan gi inspirasjon til å fokusere på mennesket. Vi må bestrebe oss på felles etiske holdninger som Odd Fellow Ordenen bygger på. Grunnprinsipper for hvordan mellommenneskelige relasjoner skal eller bør fungere, må bevisstgjøres. Lederen trenger å vite hva som skal til for å skape et godt samarbeid. Noen vil nok oppleve at det å ha fokus både på arbeidsoppgavene og det medmenneskelige vil være krevende. Det skal stimuleres til deltakelse, prioriteres, følges opp og samarbeides. Kunsten er å få medarbeiderne engasjert, for det skaper samspill preget av tillit og respekt. For oss i Rebekkalogene betyr det at ledelsen, ikke bare OM med kollegiet, men ledere på alle plan, er de viktigste for hvordan kulturen vår blir. Vi skal alle som medlemmer av Odd Fellow Ordenen være verdibærere, men det er den øverste ledelse som skal ta initiativet, styre prosessen og ha engasjementet på verdiene altså menneskene. Hvordan kan vi bruke Ordenen i moderne tid? Helga Sørensen sier i sin artikkel i Dansk Odd Fellow nr. 3, 2012, s. 40-45: Embedskollegiet er den enkelte loges styre med Overmester som leder. Overmester skal sørge for et godt lederskap og være seg sitt lederansvar bevisst i den periode hun fungerer som Logens Overmester. Et godt samarbeid i embedskollegiet gir positiv påvirkning til hele logen og har mye å si for søstrenes trivsel og lyst til å påta seg oppgaver. Det viser seg at den utvikling den enkelte søster gjennomgår ved å si ja til et embede, stort eller lite; fostrer mange dyktige logeledere som konstant utfordrer seg selv til gavn for logen. Slik kan man si at Odd Fellow driver lederutviking (eller noe annet), men det kan ikke bortforklares at slik en virksomhet blomstrer opp under en dyktig leder, og således kan også en loge blomstre opp under en dyktig Overmester. Den enkelte søster vokser med oppgavene, enten det gjelder å være med i rituelle spill i logesalen, ta ordet under til beste for logen, eller ha innlegg på ettermøtet. Logen gir ikke bare søstrene et godt sosialt nettverk, men også mulighet til å utvikle seg selv i samsvar med ordenens etikk om å bli et bedre menneske og få større selverkjennelse. Rekruttering Utgangspunkt for rekruttering finner vi i Storlogens ønske om 5% økning i medlemsmassen pr. år på landsbasis. I de enkelte logers handlingsplan for ett år er målet gjerne konkretisert til 4-5 nye medlemmer pr. valgperiode. Men det er ikke alltid like enkelt å nå dette mål fordi det hele tiden er bevegelse i medlemsmassen, det være seg avgang ved død, utmeldinger og overgang til andre loger. Selv om man kan ha hatt 4-5 innvielser, er det ikke sikkert at medlemstallet har økt med 4-5 medlemmer
5 I Odd Fellow Ordenen er det brødre og søstre som er aktive for å rekruttere flere medlemmer. Dertil har vi strenge opptaksregler s.s. at man må være 21 år, ha en plettfri vandel og tro på et høyeste vesen. I tillegg må man ha en fadder som anbefaler medlemskapet og to personer som referanser. Når man registrerer nedgang i medlemstallet, må man ta aktive grep for å få nye medlemmer, og der har vi flere måter å nærme oss mulige kandidater på. Det vanligste er at søstre og brødre - søker nye medlemmer i sin omgangskrets hos familie, venner og arbeidskolleger. - Vi har informasjonsmøter i regi av de enkelte loger, - Åpent-hus- sammenkomster i regi av enten loger tilknyttet et logehus eller i regi av Distriktsrådet. - Vi har samarbeid med andre organisasjoner, s.s. Odd Fellow Ordenens samarbeid med SOS-barnebyer i perioden 2012-13. - Hjemmesiden til Odd Fellow www.oddfellow.no kan brukes mer aktivt til rekruttering. Vi savner en email-adresse hvor interesserte kan henvende seg og f.eks. få informasjon om hvordan man kommer i kontakt med sitt distrikts loge. Når man ønsker å rekruttere nye medlemmer, er det viktig å understreke at det å være medlem av en loge, er noe unikt og spesielt. Det tilbys - opplevelser hvor det kreves egen vurderingsevne. - Ved å bruke tid på seg selv, kan man utvikle seg både personlig og sosialt. - Man får utvidet sin nære bekjentskapskrets i et miljø som vil gi tillit og trygghet gjennom hele livet. - Gjennom deltagelse på logemøtene vil det for mange være naturlig å reflektere over verdivalg for seg og sitt liv. Gjennom gradspasseringer kan man tilegne seg kunnskap i sitt eget, individuelle tempo, og - til sist er logen et pusterom et sted hvor man kobler av, nullstiller og finner ro og harmoni i ens indre. Store deler av ordensarbeidet består i å skape livskvalitet i vårt eget og våre medmenneskers liv. Odd Fellow Ordenen er en verdibærende Orden med Vennskap-Kjærlighet og Sannhet som motto. Å være en Odd Fellow er en livsform det er å arbeide for andre og med seg selv! Vår gyldne leveregel sier: «Vær mot andre som du vil at andre skal være mot deg». Fellesskapets gode regel er at vi skal dele, hjelpe, trøste og støtte hverandre. Når vi i dag er vitne til en viss pessimisme med hensyn til Ordenens fremtid, så skyldes det kanskje at vi ikke har tatt de «globale briller» på. Ordenen er faktisk voksende omkring oss, så kanskje vi heller skal se på hvordan vi kan komme med på fremdriftens bølge. Kanskje vi skal gjøre oppmerksom på - når vi overfor venner og bekjente eller ute på arbeidsplassene, å omtale vår loge om at vi er fullt på linje med hva som foregår i det pulserende liv i samfunnet, at vi gjør alt det som andre velgjørende foreninger gjør og at vi i tillegg har en helt unik del i vårt virke som vi samles om og verner om nemlig Ordenens indre verdi, den etisk/moralske side av livet. Det lille eksperiment med å sammenstille moderne ord med våre gamle ærverdige Orden, er et forsøk på å gjøre omverdenen og oss selv oppmerksomme på de muligheter som ligger i Odd Fellow Ordenen. Så derfor bør vi søstre
6 og brødre gå ut og fortelle om det vi kan for vi kan riktig mye sammen! (Helga Sørensen: Dansk Odd Fellowblad). Fadderens rolle. Det er ikke helt enkelt å bli medlem av en Odd Fellow Loge. I motsetning til i andre frivillige organisasjoner stilles det krav til en Odd Fellow. Man skal tro på et høyeste vesen som verdens skaper (Gud nevnes ikke eksplisitt og Ordenen er åpen for alle religioner, dog ikke for ateister). Odd Fellow s hjemmeside henviser til den enkelte loge, men mangler en emailadresse en kan henvende seg til for å få adresse og opplysninger om den aktuelle lokale logen en kan søke til. Med andre ord, en skal være ganske motivert for å søke uten å ha blitt spurt av en som allerede er Odd Fellow. Riktignok er Odd Fellow gjennom sin hjemmeside blitt mer åpen enn den var tidligere, og forhåpentlig mindre mystisk. Odd Fellow bladet kan leses av alle og gir mye informasjon om landets loger og Odd Fellow Ordenen. Men dette finner en neppe frem til uten kjennskap til Odd Fellow. De fleste nye medlemmer rekrutteres av en fadder, som ofte er en venn eller en bekjent. Det stilles krav til fadderne, så helst skal man jo kjenne vedkommende godt før man som fadder er villig til å påta seg fadderansvaret. For det er et ansvar å være fadder for en ny søster eller bror. Vedkommende skal inn i en for henne/ham helt ny og ukjent logeverden Det er viktig at en ny søster/bror trives i Logen og opplever å bli inkludert i logefellesskapet. Fadderens oppgave er å veilede, hjelpe og støtte. Derfor krever Ordenen at en fadder skal ha erfaring og kunnskap for å være seg oppgaven voksen. I praksis betyr det at en søster må ha fått 3.graden før en kan påta seg fadderskapet. Trivsel I år 2000 skrev Eks Deputert Rådspresident Norma Pettersen et notat om Trivsel og sier bl.a. Trivsel, ja, hva er det? Kan man måle den? Hva kan man gjøre for å forbedre den? Trivsel er trygghet og glede. Når jeg kjenner vennskap og nærhet, når noen har omsorg for meg, når noen bryr seg om meg som medmenneske, ja da trives jeg. Men jeg trives ikke om jeg ikke selv også får lov til å ha omsorg for andre. Det er gjennom vekselvirkning med andre mennesker at vi finner oss selv og utvikler oss. Uten kjærlighet og omsorg eksisterer vi med kjærlighet og omsorg trives vi! Men kan vi føre dette videre til vårt Ordensarbeide til våre loger og leire? Selvfølgelig kan vi det om vi gjør vårt beste. Jeg er sikker på at de fleste Ordensmedlemmer trives, men føler de seg trygge og glade på våre møter? Trives kanskje Janteloven også innen våre rekker? Kan vi med «hånden på hjertet» si at misunnelse og sladder er ukjente begrep? Er vi alltid flinke til å si noen anerkjennende ord når en søster har gjort et godt arbeide? Vi må ta sjansen på at litt ros, et smil eller et godord verken er dumt eller upassende. Husker vi
7 forresten å lukke munnen i de rette øyeblikk? Nei, vi må jobbe med oss selv i forhold til egne holdninger og i forhold til andre mennesker. Det er en livslang læreprosess, men det har hele tiden med trivsel å gjøre i forhold til mine medmennesker, ja til hele fellesskapet. Når embedsmennene har et nært og godt samarbeide, merkes det straks blant medlemmene. Avstanden blir mindre. Der hvor medlemmene trives, vil det bli bedre rekruttering. Trivselen vil stadig øke når tingene lykkes! Hvordan kan vi måle Trivselen? Kan vi se det ut av fremmøteprosenten? Hvor mange søstre går egentlig hjem rett etter loge- /leirmøtet? Er dette tegn på at ettermøtet ikke «holder mål»? Det er jo nettopp her på ettermøtet vi lærer hverandre bedre å kjenne. Det er her vi kan gi hverandre nærhet og vennskap. Kanskje vi våger å tro intenst på fellesskapet det er her vi alle vil føle en god trivsel. Men hvordan skal vi forbedre trivselen? En loge/leir skal ledes på korrekt måte. Det vet vi alle. Men bør vi alltid sitte som «stenansikter» i logesalen? Det bør da enkelte ganger være plass til både smil og vennlighet i en logesal! Vi vet at glade mennesker er positive mennesker. Deres humør og livsholdning kan virke positivt smittende og kanskje kan dette øke trivselen for oss andre. Men det viktigste av det hele er nok aktivitet. Søstrene bør aktiviseres, f.eks. i debatter. Alle trives med aktivitet enten vi er eldre eller yngre. På den måten får vi alle et ansvar overfor Ordenen og for hverandre. Hva hjelper det om jeg trives hvis ikke mine søstre føler det samme? «Jeg skal yte for å kunne nyte» sies det. Hva betyr det i Ordenssammenheng? Det må bety at enhver av oss tar aktivt del i loge-/leirmøter, både i logesalen og utenfor denne. Spørre-Undersøkelse i loge Nr. 56 Camilla Collett Vi har i Rebekka loge Nr. 56 Camilla Collett hatt en enkel undersøkelse som går på trivsel. Svarprosenten var på ca.30%. (Ref. vedlegg). Spørsmålene startet med Hvordan den enkelte fikk informasjon om Odd Fellow Ordenen og Rebekkalogen og om en følte seg inkludert i logefellesskapet. Hvis nei: «Hva tror du kan gjøres for å rette på dette?» I spørsmål 3 spurte vi søstrene om begrunnelse for utmelding av Rebekkalogen. Spørsmål 4 lød slik: Hva kan vi gjøre for å få flere søstre, gjerne yngre, i logen vår? Vi spurte til sist: Kan du tenke deg å være fadder?» Blant de 31 søstrene som svarte på undersøkelsen kunne 13 søstre tenke seg å være fadder noe som lover godt for rekruttering. På spørsmålet: «Føler du deg inkludert i logen» kom det bl.a. frem at nye søstre ofte kan føle seg fremmed og alene idet de ankommer logen, og da ikke nødvendigvis på ettermøtet. Det gjelder spesielt i de tilfeller hvor fadder ikke er tilstede eller er opptatt. Det oppleves som alle de andre har sine bekjente som de snakker med, og at det da for enkelte gir en følelse av å bli oversett. Det kommer frem at noen søstre har følelsen av at andre søstre «klikker» seg sammen. Det er viktig at man er klar over oppgavene til både Hjelpefadder og Nevnden for
8 Styrkelse og Ekspansjon. Privatnevndens medlemmer er også tilstede i logen når søstrene ankommer. Kanskje kunne også disse søstrene være behjelpelige slik at alle får en varm og god mottakelse. Det må understrekes at blant våre informanter svarte hele 28 søstre at de føler seg inkludert i logen. I undersøkelsen sies det til og med at noen søstre oppleves som lite vennlige og heller irettesettende og kritiske. Den spurte mener at særlig søstre i sentrale posisjoner må være på en slik måte at de oppleves inkluderende og vennlige og at hovmod og arroganse ikke hører hjemme i vår Orden. Det er altså søstre som opplever hovmod og arroganse, kritikk og irettesettelser. Det er derfor viktig at veiledning ikke blir kommunisert som kritikk. Dette må bli tema i hver loge, og hver enkelt av oss må legge seg dette på minnet. Vi må alle være klar over hvordan vi kommuniserer med hverandre. På spørsmålet: Hva kan gjøres for å endre holdning slik at alle føler seg inkludert, kom det tilbakemelding på at søstre savner samtaler rundt emnene etikk og holdninger, samt andre ordensrelaterte emner. Forklaringer på symbolbruken er også nevnt, og temakvelder hvor man utfordrer hverandre til å sette ord på det å være en logesøster og hva det betyr for den enkelte. For å løse dette kan embedskollegiet på ettermøtene legge opp til gruppearbeid som omhandler bl.a. etikk, symbolbruk og budordene. Gruppene bør bestå av nye og eldre søstre. I undersøkelsen kom det forslag om at søstre selv må bli flinkere til å ta initiativ og være vennlige og imøtekommende overfor hverandre. Det er mye visdom i ordene «Møt så ofte du kan.», og det er den enkelte søsters ansvar å oppføre seg slik at alle søstrene får lyst til å møte så ofte de kan. Det er viktig å merke seg at undersøkelsen viser at yngre søstre savner meningsfyllte oppgaver. Her må logens ledelse være flinkere til å «bruke» yngre søstre til komitèer, nevnder og oppgaver, slik at de fortest mulig opplever seg inkludert i logens arbeid. Når det gjelder problematikken rundt klikkdannelser, er det kun 2 av 31 som føler at klikkdannelse gjør det vanskelig å bli inkludert. Det er likevel mange søstre som nevner klikkdannelser i sin besvarelse. Det viser seg at mer aktivitet rundt denne problematikken i aller høyeste grad er nødvendig. Noen nevner trekking av bordplasseringer som forslag for å bryte opp klikker. Noen vil at «yngre» søstre må sprees og plasseres sammen med «eldre» søstre. På spørsmålet om «Hvorfor tror du søstre melder seg ut av Rebekkalogen» svarer 9 søstre av våre informanter «ikke inkludert» og 6 svarer at «logen ikke svarer til forventningene». Det må altså arbeides for at alle søstre opplever seg inkludert i loge- og søsterfellesskapet. Når det gjelder forventninger, hadde det vært interessant å vite om det er noen sammenheng mellom forventninger til Logen og den enkelte søstrers engasjement/møteaktivitet. Vi må altså fokusere på mål og meninger med Ordenen slik at vi ikke fremstår som en vanlig forening. Vi har tradisjoner og historiske røtter. Vi må være en Orden og ha fokus på medmenneskelig arbeid og dermed gi medlemmene det vi lover å gjøre våre medlemmer til gode mennesker gjennom personlighetsutvikling. Vi skal gjennom vårt logemedlemskap hele tiden trene på å være et bevisst medmenneske og bruke etikk og menneskeverd som
9 styringsverktøy. Da er det også viktig at ettermøtet har innhold, og at vi tilbyr foredrag og samtaler med fokus på emnet. Vi må i hverdagen øve oss på å vise oppmerksomhet, mot og tilstedeværelse. Det å være et bevisst logemedlem og medmenneske er noe vi alle trenger i trene på. Starten av Rebekkalogene i Kristiansand Nr. 7 De Hvite Liljer og Nr. 56 Camilla Collett. Emblemet til Nr. 7 De Hvite Liljer viser 3 liljer som symboliserer Sinnets renhet forbundet med fromhet. Emblemet til Nr. 56 Camilla Collett viser portrettet av forfatterinnen Camilla Collett. Hun kjempet hele livet for det sanne, For frihet, likhet og for søsterskap. Hun er oss en evig inspirasjon, Hun blir ikke glemt. Rebekkaloge nr. 7 De Hvite Liljer Hva inspirerte de første kvinnene til å starte en loge i Kristiansand? Odd Fellow Ordenen hadde ikke etablert noen loge i Kristiansand på begynnelsen av 1920- tallet. Hva var så begrunnelsen for at en godt voksen kvinne fikk ideen til å starte opp? Gunvor Jost Due besøkte Rebekkasøstrene i Oslo sommeren 1921. Her ble hun inspirert til å starte en loge i Kristiansand. Men en ting er å bli inspirert. Noe annet å dra hjem og sette ideen ut i livet. Hun var allerede meget engasjert i Sanitetsforeningen og det arbeidet denne foreningen gjorde for å forbedre helseforholdene i byen. Da Gunvor Jost Due var tilbake i Kristiansand, samlet hun 9 av sine venninner og fortalte om sitt møte med Rebekkasøstrene i Oslo. Disse kvinnene holdt fra nå av jevnlige møter hvor de sydde på utstyr og samlet litt penger. Dette holdt de på med i ca. 2 ½ år da Bror Stor Sire Sam Johnsen sa at enten fikk de sette i gang med å få instituert en loge snarest, eller de
10 kunne legge sin virksomhet ned for godt! Dette satte fart i rekruttering av flere medlemmer. Det var ikke helt enkelt for de var meget nøye og strenge i sine undersøkelser. Men til sist var de 19 medlemmer (20 er også nevnt) og kunne derfor fylle alle embedsstoler. Muntlige overleveringer sier oss at disse kvinnene var meget sterke personligheter ja så sterke at de turde fremme motkrav overfor Storlogen ved å kreve at det ikke skulle etableres en Odd Fellow-loge i Kristiansand før det var gått 25 år! Bakgrunnen for det er muligens den at flere av ektemennene til søstrene var frimurere, og de ønsket ikke konkurranse av Odd Fellow Ordenen. Kravet ble imøtekommet. Odd Fellow Loge Nr. 28 Agdesiden ble instituert den 26. november 1949. Stor Sire Sam Johnsen kom til byen med 4 brødre og instituerte Rebekkaloge nr. 7 De Hvite Liljer den 23. mars 1924. Gunvor Jost Due var da 63 år gammel. I det første Embedskollegiet var disse med: OM Gunvor Just Due, UM Kamilla Støylen, sekr. Gunvor Sejersted, Kass. Signe Gundersen, Eks OM Andrea Hoch, CM Maja Bjørneboe, Kappelan Ursula Normann. Andrea Hoch var skolebestyrer og senere med i Kr.sand bystyre. De øvrige var gift med embedsmenn (prest og biskop) eller med næringsdrivende (rederi, tannlege bl.a). Uten tvil var disse kvinnene dyktige til å organisere og var seg sitt samfunnsansvar bevisst. I tillegg hadde de god økonomi og må ha hatt overskudd av tid og krefter til sitt samfunnsengasjement. Flere av losjens første medlemmer var aktive i Sanitetsforeningens styre. Det er imponerende at de i tillegg hadde overskudd til å starte en Rebekkaloge. Var det fellesskapet med andre kvinner i Logen som var drivkraften eller var det selve loge-ideen? Hvem var søstrene i Kristiansands første Rebekkaloge. Vi har lett etter i protokoller og fant dette i protokollen fra 1.10-1946. 9. april 1940 ble Losjen opløst på grunn av Invasjonen av Tyskerne. De fleste av losjens papirer og protokoller blev tatt og ødelagt. Losjens kontanter blev beslaglagt men senere frigitt og av Str. Signe Gundersen utlignet på hver av søstrene. Dokumentasjon på årene fra 1924 til 1940 ble dessverre destruert etter påbud fra tyskerne. Vår nuværende Stor Arkivar Knut Aslak Wickman finner imidlertid et brev fra Stor Sire Johan Middelthon datert våren 1940 hvor det meddeles at all Ordensvirksomhet fra nå av er forbudt etter påbud fra tyskerne. Skulle tyskerne finne papirer eller gjenstander om Ordensvirksomhet, var straffen å bli sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland og for all fremtid være utelukket fra å besøke Det Tyske Riket. Vi er fortalt at papirer ble brent, men at enkelte gjenstander ble gjemt i kjeller og loft hos 3 av søstrene, ja sågar et par fine logestoler ble plassert åpent i en kirke. Vi skulle så gjerne visst litt mer om søstrene fra 1924. Vi forstår at de hørte til Borgerskapets kvinner, bodde i Kristiansand eller nærmeste omegn og sikkert har hatt en så bra økonomi at de hadde råd til å være medlem i De Hvite Liljer. Vi fant litt mer i logens arkiv i protokollen for:» Utlodnings og veldedighetsarbeidet i Reb. Nr. 7 De Hvite Liljer for 1926» (som utrolig nok ble gjemt og bevart). Det fremgår her at søstrene opptok banklån for å skaffe tilveie inventar m.m. til den nystartede loge. Det ble i flg. denne protokollen arrangert en offentlig utlodning som man fikk Stor Sires tillatelse til å avholde. (1.2.1928). Ved utlodningen våren 1928 kom det inn kr. 868.54 som til jul skulle utdeles til eldre, trengende damer utenfor losjen.
11 I 1929 (25 nov.) ble man enige om ikke å dele ut penger utad thi så lenge losjens økonomiske stilling var så dårlig som den var, fant man å burde avsette de penger man kunne få inn ved utlodning kun blant søstrene i losjen til et fond Hjelpefondet som skulle komme losjens søstre til gode ved anledninger hvor øyeblikkelig hjelp trengtes». Rebekka loge nr.7 De hvite Liljer fikk etter hvert mange medlemmer, så mange at man på dens 55 års dag startet opp Rebekkaloge Nr. 56 Camilla Collett. Chartermedlemmene kom alle fra De Hvite Liljer, og forut for oppstartingen dannet man en Rebekkaforening. Mossa Grødem var leder av Rebekkaforeninen og Logens første OM. I motsetning til det første Embedskollegiet i De Hvite Liljer, som må ha bestått av heller uerfarne Logesøstre, var det erfarne søstre som startet Kristiansands 2dre Rebekkaloge. Institueringen fant sted 23. mars 1979. Logens første embedskollegium bestod av: OM Mossa Grødem, UM Liv Usterud, Sekr. Ruth Larsen, Kass. Kari Ersdal, Eks OM Margrethe Haugland, CM Anne Lyngø, Kapellan Margit Neverdal. De to første Overmestrene Gunvor Jost Due Mossa Grødem 1861 1940 1918-1995 Gunvor Marie Jost Due, f. 17. April 1861, d. I slutten av 1940 var Overmester i Nr. 7 De Hvite Liljer fra 23. mars 1924 (logens stiftelsesdag) til 1. januar 1935. Hun fikk et meget aktivt og svært fruktbringende medlemskap gjennom 43 år i
12 Kristiansand Sanitetsforening. Hun representerte Kristiansand og Omegns Kvinneråd fra mars 1928 og helt frem til sin siste dag. Hun mottok Kongens Fortjenestemedalje i gull for sitt samfunnsarbeid. Mossa Grødem, f. 8. februar 1918, d. 13. mars 1995 var Overmester i Nr. 56 Camilla Collett fra 23. mars 1979 (stiftelsesdagen) til 31. august 1981. Hun ble innviet i Loge nr. 7 De Hvite Liljer i 1957 og i de 38 år hun var medlem av Ordenen, nedla hun et stort arbeide. Hun var formann i Kristiansand Sanitetsforening fra 1957 til 1973 og har med rette fått hovedæren for foreningens to institusjoner, nemlig Klinikk for nervøse og Solvang psykiatriske sykehjem i Kristiansand. I 16 år var hun medlem av Norske Kvinners Sanitetsforenings hovedstyre. I 1984 mottok hun Kongens fortjenestemedalje i gull for sitt utrettelige arbeide for sine medmennesker. Vi minnes disse to kvinner og deres kollegiemedlemmer med stor takknemlighet for at de viste vei, satte et mål: et uløselig vennskap. Den logeånd de viste og gav, levde videre. De lærte oss etterkommere å tenke, tolerere, forstå, ikke bare se utenpå, men søke etter indre kvaliteter som i fortsettelsen kunne gjøre søstrene sterke til å føre arven videre. Og mange sterke søstre har fulgt i deres kjølvann, utført store samfunnsnyttige oppgaver ikke minst har kvinnesaken vært i fokus utviklingen av kvinner i organisasjon og ledelse. De lærte oss ikke å slå oss til ro med det vi oppnådde, men søke lenger frem. Fortsette å arbeide på oss selv, gjøre oss sterke nok til å tore å ta imot utfordringer som synes å være for store få oss til å tenke lederskap og samarbeid. Vi tenker på våre forgjengere i takknemlighet for opprettelse av Rebekkaloger på Sørlandet. Konklusjon: Har vi i dette dokument belyst de punkter vi innledningsvis satte oss som ønske og mål? La oss ta for oss de 5 punkter skissert innledningsvis: 1.Rekruttering og inkludering. Hvordan kan vi som Rebekkaloge hevde oss blant alle de tilbud som dagens kvinner møter? Vi mener vi har et unikt tilbud til dagens kvinner som ønsker å bruke litt tid på seg selv, ha en interesse for hvordan man kan utvikle seg både personlig og sosialt. Vi tilbyr dem mulighet til å reflektere over verdivalg for seg og sitt liv. Vi tilbyr dem et sted hvor man kan koble av fra hverdagens travelhet, finne ro i sitt indre, og også tilbud om et godt sosialt miljø hvor man søker å ta vare på og ha tillit til hverandre. Vi trenger alle et fellesskap og en tilhørighet. 2. Hvilken rolle spiller logens ledelse, og hva kan man gjøre for å oppnå positive resultater innen rekruttering og ikke minst inkludering. Ledelse handler om å vite hvordan vi vil ha det Hva er ønsket og hva er uønsket adferd. En viss forutsigbarhet for hvor og hvordan organisasjonen skal ledes og visse regler for hvor grenser skal settes, er nødvendig. Lojalitet er et sentralt element ved god ledelse, lojalitet
13 innen embedskollegiet, til søstrene og Ordenen, til ritualer og tradisjon. Dette vil gi gode relasjoner og positive opplevelser til medlemmene i organisasjonen. Vi vet at i enhver organisasjon har lederen stor innflytelse. I vår Orden er det blitt sagt at «som OM, så logen». En OM må på en god måte kunne få medlemmene til å utføre de oppgaver som ønskes. En OM må være åpen for samarbeid og være til hjelp og støtte når det trengs og ikke minst være objektiv og ha god kjennskap til våre lover og forskrifter slik at medlemmene føler seg rettferdig og korrekt behandlet. En god og dyktig OM får medlemmene til å føle seg sett og hørt. Det skaper trygghet og tillit. Det skaper iver og lyst til å gi noe tilbake, og etterhvert være villig og aktiv til å rekruttere nye medlemmer. Når nye medlemmer er innviet, kan OM påvirke og oppmuntre søstrene til å ta vare på de nye ved å vise at de er velkomne i logen vår. 3. Hvorfor melder noen seg ut og kan vi ta lærdom av det? Det føles alltid litt trist når et medlem melder seg ut. Årsakene er mange og ofte forståelige (sykdom, alder, endring i livssituasjon o.l.). Vi som er tilbake får da gjerne en følelse av å ha mislykkes, men mislyktes med hva? Vår spørreundersøkelse gir noen svar. Derfor er det svært viktig med oppfølging av «velkomsten» i logen. Det aller viktigste møtet for et nytt medlem, er det første møtet etter innvielsen. Hvilket inntrykk vedkommende da sitter igjen med er ofte avgjørende for deres fortsatte medlemskap. Så må medlemmene bli meget bevisste på ikke å være kritiske og irettesettende, men legge vinn på å være vennlige veiledere. Etter hvert som det blir viktige spørsmål å forklare og belyse, må det skje på en god måte og ikke overse eller overhøre spørsmål, m.a.o. utøve en tjenende handling. Etter hvert som de nye medlemmene får tildelt gradene, er det viktig å gi dem meningsfyllte oppgaver- så langt det er mulig administrativt sett. Det gir en følelse av å være velkommen samtidig som man er til nytte. Man vil gjerne gi noe tilbake for det man synes man får. 4. Vi vil ta for oss ledelsesteorier og se hvorvidt disse er i samsvar med Ordenens verdier og lære. Hvordan skaffe kunnskap om logens lederrolle og hva forventes? Har det vært en ledelsesutvikling i samsvar med kvinnenes posisjon i samfunnet? De ledelsesteorier vi kort har skissert her i dokumentet, synes dette med tjenende lederskap å kommer nærmest Ordenens verdier. De to synes å gå hånd i hånd. Med det skaper vi en kultur som er inkluderende og får medlemmene til å trives. Det å bli verdsatt, være likeverdig og respektert, er et godt grunnlag å imøtekomme forventninger på. Det har uten tvil vært en stor ledelsesutvikling innen Ordenen fra starten av i 1920 årene og frem til i dag, år 2013. I begynnelsen var lederne ganske autoritære og eneveldige, mens det i dag er samarbeid og toveis kommunikasjon som er fremtredende selv når vi tar hensyn til vår Ordens tradisjon og ritualer, lover og forskrifter. Vi forventer at det i årene som kommer fortsatt blir slik at administrative, organisatoriske oppgaver blir mer tidløse i forhold til våre strenge tradisjoner. Den tekniske utviklingen i samfunnet tilsier det. Men det er på sin plass å understreke at vi ønsker å forandre for å bevare Ordenens særpreg i fremtiden. 5. Vi vil også se på starten av Rebekkalogene i Kristiansand. Var der søstre som satte sitt preg på logene hvem var de og hva gjorde de? Vi har i dette prosjekt forsøkt å beskrive de 2 første Overmestrene i Kristiansand som sterke, uredde kvinner med meningers mot og stor handlekraft ved det å bygge opp våre 2
14 Rebekkaloger. Uten tvil har de satt sitt preg på logene og deres utvikling til hva de er i dag. De var begge svært samfunnsengasjerte og deres arbeid har i ettertid inspirert søstrene til engasjement i det godes tjeneste. De pekte på og handlet slik det står i vår formålsparagraf hvordan alle Odd Fellows medlemmer skal være: «Å utbre vennskapets kjærlighetens og sannhetens grunnprinsipper blant menneskene, å undervise dem i kjærlighet til Gud og deres neste, og lære dem at ord ikke er nok, men at disse lærdommer må omsettes i handling for at hver enkelt etter evne kan bidra til menneskenes forbedring og fullkommengjørelse» Vi mener dette var en god start på de to Rebekkalogene i Kristiansand. Vi søstre anno år 2013, tenker på våre forgjengere i takknemlighet. Prosjektmedlemmene Fra venstre: Søstrene Torhild Hundal, Ragnhild Margrethe Jensen, Marit Dahlberg Skogen og Ellen Birkeland. Litteratur: Dag Ingvar Jacobsen, Jan Thorsvik: «Hvordan organisasjoner fungerer», Fagbokforlaget 1997 Notat om TRIVSEL skrevet av Eks Deputert Rådspresident Norma Pettersen i år 2000. Sitater fra Helga Sørensens artikkel i Det Danske Odd Fellowbladet nr. 3, 2012, fra side 40-45. Spørreskjema.
15 SPØRRESKJEMA OM TRIVSEL OG REKRUTTERING I REBEKKALOGEN Alder: Hvor lenge har du vært medlem: Antall år Har du hatt verv ( sett kryss dersom ja): Valgt Utnevnt Komiteer Spill Er du aktiv i andre organisasjoner: ja nei Er du yrkesaktiv pensjonist annet 1: Hvordan hørte du om Odd Fellow Ordenen / Rebekkalogen: 2: Føler du deg inkludert i fellesskapet, hvis nei hva tror du kan gjøres for å endre dette: 3: Hvorfor tror du noen søstre melder seg ut av Rebekkalogen: 4: Hva tror du må til for å unngå stagnasjon i medlemsmassen:
5: Hva tror du må til for at vi skal kunne tiltrekke oss yngre medlemmer: 16