FIRST LEGO League. Haugesund 2012

FIRST LEGO League Haugesund 2012 Presentasjon av laget Hjernekrabatane Vi kommer fra Aksdal Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 9 jenter og 12 gutter. Vi representerer Førland Skule Type lag: Skolelag Lag nr: 6 Lagdeltakere: Aleksander Vesterøy Gutt 12 år 0 Johan Sørenes Gutt 13 år 1 Amund Stokkenes Gutt 10 år 0 Mikal Baug Gutt 12 år 1 Charlotte Aksdal Tollaksen Jente 11 år 1 Oda Osvåg Jente 14 år 1 Chris Johnsen Gutt 12 år 1 Ole Gunnar Heimdal Gutt 11 år 0 Christian Mikal Carlsen Gutt 12 år 1 Ruben Aksdal Tollaksen Gutt 10 år 0 Elin Halleland Jente 15 år 1 Selma Sørenes Jente 11 år 1 Fredrik Nymark Gutt 10 år 0 Henrik Sebastian Mikkelsen Stine Eikeskog Håvardsen Jente 10 år 0 Gutt 10 år 0 Sunniva Jakobsen Jente 10 år 0 Ingrid Halleland Jente 10 år 0 Susanne Riise Jente 14 år 1 Ingrid Måleng Jente 11 år 1 Trond Førland Gutt 11 år 1 Joakim Vesterøy Gutt 12 år 0

Me ser for oss at tenesta skal vere forma som ein elevbedrift. Men me vil også bruke samarbeidspartnarar vidare i prosjektet, derfor har me kontakta Tysvær frivilligsentral for å sjå på vidare samarbeid. Vi ringer først til dei vi kjenner og så kan vi spørje om dei kjenner noen andre som trenger hjelp. Så blei me einige om kva oppgåver me kunne hjelpe dei med. Me ønskjer å bruke 1-1,5 timer pr. veke for å hjelpe dei eldre. Me må he ei database, eller vi lager lister på exel om kven som treng hjelp og kven som skal hjelpe dei. Vi må ha eit møte dagen før sån at alle veit kor 1a Forskningsoppgaven Lagets valg av problemstilling i forbindelse med årets oppdrag: Forklar kort hvordan og hvorfor dere landet på problemstillingen dere har valgt. Lagets løsning på problemet som er valgt: Beskriv lagets idé og forklar kort hva som er nyskapende ved deres løsning, er den realiserbar, hvordan kom dere fram til akkurat denne løsningen og litt om hvilken betydning vil denne løsningen ha for samfunnet vårt. Innleiing Liv Solveg, seniorkontakten vår sa at det var mange eldre menneskjer som følte at de måtte flytte til et eldreheim. Dei hadde ikkje lyst til å flytte men, de følte at det var for mange oppgåver i heimen, spesielt om dei var aleine. Men det vil også være vanskelig for to eldre menneskjer å gjøre oppgåver for et stort hus om helsa begynner å svikte. Vi vet at mange av de eldre vill heller bo heime, så derfor har vil me finne ei løysing som skal hjelpe eldre med å få bu lengre heime. Mange eldre føler at de må flytte, fordi de har så mange oppgåver dei ikkje klarar. I følgje Liv Solveig var dette ofte litt sårt og vondt for dei gamle, då dei ikkje følte seg klare for å flytte. Det var kunn enkle oppgåver som gjorde at dei følte dei måtte flytte. Kva om me elevar kunne hjelpe dei med desse oppgåvene? Problemstilling og hypotesar: Kan me elevar hjelpa til slik at de kan få lov til å bu lenger heime. Eg trur setningar, Hypotesar Me trur at om eldre får hjelp til dei tyngste oppgåvene så vil dei få bu lenger heime. Me trur at dei fleste av elevane vil vera med å hjelpe dei eldre. Me trur at nesten alle eldre vill ha hjelp. Me trur at mange elevar lærar av dei eldre. Arbeidsmetode I vår forsking har vi brukt kvantitativt og kvalitativt intervju som metode, samt datainnsamling på skjema. I eit kvalitativt intervju er et intervju kor vi spør få personar og spørsmåla og når ned til djupet, eit dybdeintervju. Vi brukte eit kvalitativt intervju med vår senior som er Liv solveg. Når vi brukte vårt kvantitative intervju, spurte alle noen som var over 60 år, og spurte om dei kunne tenke seg ein teneste der vi skule ungdommane kunne hjelpe dei med, og til gjengjeld skulle dei fortelja kva som dei har opplevt. Det kvantitative intervjuet Me laga eit skjema kor me kunne samle inn informasjon etter at me hadde hjelpt dei eldre. For å sjå på ting som kor ofte og korleis hjelpa vert motteken. Dette skjemaet tok me med tilbake til skulen og samla inn all informasjonen lik at me kunne lage grafar av det. Resultat Då alle elevane hadde gjennomført besøket, skulle me sjå på resultata av spørreundersøkinga. Som ein kan sjå av diagramma under så likte alle 15 stk seniorar besøket, og 14 av elevane likte det. Me kan også sjå at 13 av 15 seniorar kunne tenkje seg eit slik besøk annan kvar veke eller oftare. Og det sama 13 av 15 elevar kunne tenke seg eit besøk annan kvar veke. Neste gång me var ute å hjelpte seniorane, spurde me dei om dei ønskja hjelp i form av teknologiske hjelpemiddle eller hjelp i form av at nokon kom heim til dei å hjelpte dei med oppgåver i heimen. Då svarte 16 av 20 at dei ønskja hjelp i form at menneskleg kontakt. Resultata frå datainnsamlinga Oversikt over kor mange gonger seniorane og elevane ønska seg eit besøk. Oversikt over om Seniorar og elevene likte å gjennomføre besøket og hjelpe dei Drøfting Me veit at det er mange teknologiske hjelpemidlar for dei gamle, og me ønskjer teknologien velkomen, me tenker ikkje at vil ha han vekk, me trur ikkje dette er noko enten eller, men heller både og. Men inni denne jungelen trur me det er viktig å ikkje gløyme det medmenneskelege. Teknologi kan ikkje erstatte menneskeleg kontakt eller ein god historie. Me trur at om me elevar hjelper dei gamle så vil dei kunne bu heime lengre. Men det vil gje så mykje meir enn bare det. Me elevar lærar noko gjennom samtalane og historiene til dei gamle. Dette ser me for oss å gjere gjennom ei elevbedrift. Hjelpekrabatane Me skal ut å hjelpe dei gamle med oppgåver dei ikkje klarar sjølv. På den måten trur me at me klarar å hjelpe dei gamle til å bu heime lengre. Som betaling for hjelpa må dei gamle fortelje oss noko, dei må lære oss noko i frå gamle dagar. Desse historiene kan me elevar samle opp på skulen, eller dele med kvarandre når me kjem tilbake frå skulen.

dei skal neste dag. Me må la folk få vite om oss, men me begynner å hjelpe dei som me kjenner godt, men vil utvide seinare. Me kan lage annonser til aviser, oppslagstavler, Internett. Me ser for oss at me skal ha eigne T-skjorter og fleesejakkar når me gå ut for å hjelpe, slik at alle kjenner oss igjen. Kva me kan hjelpe dei gamle med Støvsuge, vaske, oppvasken, tørke støv og gjere enkelt husarbeid. Klyppe plenen, å vatne, måke snø, strø, hente ved og mindre hus og hagejobbar. Handle, hente posten, lufte hunden, kaste søppelet. Stelle i huset, rydde eller lese for dei. Kva kan seniorane fortelle om: Frå Krigen, eller dramatiske hendingar i livet deira. Korleis dei hadde det når dei var små, kva kler gjekk dei med, korleis var det på skulen, når starta dei på skulen, kor mange dagar gjekk dei på skulen? Kor mykje tente dei på den fyste jobben sin, kva lekte dei med når dei var små, har ting forandra seg? Kossen såg ting ut før? Logo og uniformer for profilering Me har laga mange forslag til logo. Me valgte å bruke en sykkel som me tar med oss til Oslo og denne kan du sjå igjen i logoen vår. Når logoen var ferdig, sendte me den inn til eit trykkeri og fekk den laga digitalt. Nå har vi den også bak på uniformen. Uniformen er ein gul hettegenser, same fargen som er brukt på sykkelen i logoen og sykkelen som står i PIT. Me valgte fargen gul for den er synlig og denne fargen går igjen på nettside, brosjyre, logo, hettegenser, sykkel og visittkort. Lagfargen vår er oransje. For å profilere laget vårt, altså Hjernekrabatane, har me kjøpt oransje slap-wrap refleksar og mandarinar med namnet vårt på klistermerker. Alle har oransje t-skjorter med navnet vårt på. Me har lagt heiaplakater. Til Skandinavisk finale er me over 50 personer som reiser. Det blir da over 50 stk med orange t-skjorter, alle med lagnamn på ryggen. Nettsida vår Me teikna først ei skisse til ei nettside som me viste til domarane i Haugesund. Når me kom tilbake til skulen, starta me med å laga ei nettside som skulle virke. Den har informasjon om Hjelpekrabatane, der ligger og telefonnummeret til skulen vår, slik at seniorane kan få tak i oss. Nettsida er laga i Power Point og har linkar som fungerer. Fargen på nettsida vår er gul, fordi det er fargen me har på logoen. Historieboka vår Me holder på å lage ei historiebok. Me hjelper dei gamle og får tilbake ei historie. Me tar ikkje betalt for å hjelpe dei gamle i form av penger, men dei må betale i form av å fortelje oss ei historie frå då dei sjølv var små. I saman med eit bilete av kvar senior me har hjelpt, skriv me desse historiane ned. Dei blir så historieboka vår. Denne boka vil me selge for og få inn penger til uniformer og anna utstyr me treng for å drive Hjelpekrabatane. Reklamefilmen vår Tidlig i starten kom det som ein tanke og lage reklamefilm. Etter kvart som me jobba på, skreiv me korleis me skulle gjere det når me skulle lage film. Etterpå laga me eit storyboard. Så laga me eit manus som me skulle bruke medan me filma. Me fekk to faste til å stå bak kamera. Og ellers var rollene delt. Me hadde alltid 2 kamera som me brukte i kvar scene for å kunne bytte synspunkt i ein og same scene. Totalt blei det ein time med ferskt råmateriale som blei klippet til ein film som varte ca 2 minutter og 20 sekund. Filmen viser korleis me tenker at Hjelpekrabatane kan jobbe. Me ser korleis seniorane får kontakt med oss, kva me kan gjere og kva dei må gjere. Møte med Ungt Entrepenørskap Me hadde besøk av Trine Skogland Bjerka som jobba i ungt Entreprenørskap Rogaland. Ho hjalp oss med å starte elevbedriften Hjelpekrabatane. På vegen gav ho oss mange gode råd om korleis me skulle starte og drive elevbedriften. Ho meinte at Hjelpekrabatane kunne setjast i kategorien Sosialt Entreprenørskap. På Wikipedia kan me lese følgjande om sosialt entreprenørskap; «Sosialt Entreprenørskap er å bidra til å løse problemer som er knyttet til sosiale og samfunnsmessige forhold. Det legges gjerne til grunn av motivasjonen for slik virksomhet i hovedsak ikke er penger.» Hjelpekrabatane er Sosialt Entreprenørskap fordi me hjelper dei gamle uten og få betalt for det. Me ønskjer ikkje å tene penger på dette. Men me ønskjer å bry oss, og å gjere ein forskjell. Invitasjon til julemessa På julemessa til korpset hadde me blitt inviterte til å vise fram prosjektet vårt. Me lånte klasserommet til 1. klasse. Der hadde me heile PITen og robotbordet, så der viste me litt robot-kjøring og forklarte på PITen. Ordføraren vår, Harald Stakkestad, varaordførar Kristine Aurdal og skulesjef Hartvig Waage var også på besøk for å sjå på oss. PITen og presentasjonen vår var veldig godt besøkt. Og her fikk me ein veldig god muligheit til å vise fram prosjektet vårt, robotkjøring, PITen og showet vårt. Invitasjon til levekårsutvalget Tysvær kommunestyre er delt opp i fleire grupper. Ei av desse gruppene er Levekårsutvalget. Svein Terje Brekke er sjef. Det er totalt ni personar i gruppa. Hjernekrabatane er på onsdag 28.11.2012 invitert til møte i Levekårsutvalget på Tysvær rådhus. Der skal nokre elevar presentere Hjelpekrabatane, teknolaben og First Lego League. Me håpar på masse positiv respons på dette møtet, og at dei kanskje vil prøve dette ut på fleire skular i kommunen.

2. Teknologioppgaven Robotens design og programmering: Sett inn bilde av roboten. Beskriv kort hvorfor den ser nettopp slik ut, hvilke overveielser ligger bak design og konstruksjon. Forklar kort om programmeringen deres, hvordan programmet er bygd opp og hvilke sensorer som er benyttet. Strategi på robotbanen: Forklar strategien deres på banen. Begrunn valgene. Hva har dere lært i arbeidet med roboten? Er det laget selv som har kommet frem til disse ideene eller har laget hentet inspirasjon andre steder? Robotens design og programmering: Laget vårt, Hjernekrabatane, har jobba med å få roboten til å bli så stødig som mulig og den er litt breiare enn høg. Me har valt dei store hjula for at roboten skal komma seg greitt oppå rampen og me har støttepinnar bak for at den skal væra meir stødig på bordet og ikkje vingla. Den blei festa samen så godt som muleg og det er ingen lause pinnar eller deler som ikkje er forsvarlig festet. Hjulande står så nærme roboten som me kunne få til for balansens sin skuld. Endringar frå i fjor er blant anna at motorane er samla lavast muleg for å få et lavt tyngdepunkt. Kvart hjul har eigen motor og verktøy-motoren er plassert i midten. Det blei utvikla ein universalkopling slik at alle verktøyene kunne ha ein felles hurtigkobling. Roboten er også heilt flat bak for å kunne retta seg opp når den kjøras mot sidene. Det blei laga 4 like robotar og 3-4 personar fordelt på kvar robot jobba med å løysa kvar si oppgåve. Alle Hjernekrabatane har vært med på å finna løysingar til oppgåvene. Laget har valt å laga programmer til fleire forskjellige oppgåver og etterkvart ta tidend på dei og sjå kor mange oppgåver me får tid til. Når oppgåvene hadde blitt løys var det om å gjera å sette saman fleire oppgåver på et program for å spare tid. Det blei brukt lys- og fargesensor for å løyse den eine oppgåva. Sjølve programmet til lyssensor fant med på internett. Dette var ein proporsjonalløysning som går i loop, for å få roboten til å gå så bein som muleg. Eksempel på ein av oppgåvene er blått og oransje teppe. Me måtte kunne reglene og starta oppgåva med blått teppe. Teppene måtte berøre dei svarte feltane og så måtte me laga smarte verktøy som ikkje tok for mye plass. Me har faste start-posisjoner i basen. Deretter ble det prøving og feiling for å finne ut kva som måtte bli betre. Me bruker bevegelses-blokker og venteblokker og grader blei brukt for å være meir nøyaktig, samt at det brukas lav styrke for en trygg og rolig start og så heller sterk styrke for å komme raskt tilbake. Vi brukte også same framgangsmåte på dei andre oppgåvene; finne og forstå reglene, masse prøving frem og tilbake, for så fininstilling. Det blei også tegnet opp en skisse før me starta programmeringen på kvar av oppgåvene. Me har også valt å gjere fleire oppgåver samtidig, til dømes: Blått teppe og oransje teppe Hund i base, pekere og video Hage, ballspill, omn, video og rampe Strategi på robotbanen: I løpet av hausten har me lært å bruke lys-sensor, lært programmering og fått ein betre forståing for kossen programmet på roboten verker. Me har også lært nye metodar å gjere oppgåvene på, ting som verker smartare og raskare. Strategien er å kjøre forsiktig og kontrollert ut og raskt inn igjen, for så å programmere om roboten og gjøre den klar for ny oppgåve. Me har ikkje fleire oppgåver enn me får tid til og me har også i strategien å ta ballspill nærmast muleg sluttida, samt å stå på overgangen før tidend er ute.

Den størte risikoen er når me tar fleire oppgåver i eitt program. Då har roboten lett for å komma skeivt ut. For å bøta på dette har me valt å benke opp roboten inn mot veggen slik at me kan ha eit meir korrekt utgangspunkt før neste oppgåve.

3. Profileringsoppgaven Plan for profilering av lag og prosjekt: På hvilken måte har dere delt løsningen deres på prosjektoppgaven med andre? Har dere noen planer for markedsføring av det dere kom fram til etter turneringsdagen? Hvordan vil lage profilere seg/bli lagt merke til på turneringsdagen? Forklar litt rundt arbeidet deres med pit og det dere vil presentere der. Vi har profilert oss på følgende måter før konkuransedagen; 1. Facebook; vi har ei eiga facebook sida der vi legger ut nyheiter, oppdateringar osv. http://nb-no.facebook.com/pages/f%c3% B8rland-Skule-Teknolab/193198380712236 2.Blogg; vi brukar hjernekraft.org litt, men me har og eiga blogg http://hjernekrabatane.blogg.no/ 3.Brosyre: Vi har egen brosjyre der det står kva teknolab er og kva som er spesielt med vårt lag. 4.Tysvær Bygdablad: Vi har et veldig godt samarbeide med Tysvær Bygdeblad. Dei hadde fleire reportasjer om oss i 2011. Bygdabladet var på besøk hos oss 05.11.12. for å intervjue oss og ta bilder. Denne reportasjen kommer på trykk torsdag 8. november. Etter turneringsdagen i Haugesund var Tysvær Bygdeblad der for å ta litt bilder/interjuve oss og fortelle om pit-bordet våres. 5. Jule messa: på jule messa skal vi fortelle og demonstrere hva vi gjør til dei andre elevane og dei andre folk som kommer på messa. Her var Ordfører, varaordfører og skulesjef spesielt invitert av Hjernekrabatane for å komme å se hva vi driver og hvordan vi gjør det. 6. Førland Skule Teknolab har mange gode sponsorer, både lokale bedrifter og andre. Etter FLL 2011 sendte vi takkebrev til dei bedriftene som støttet oss.mange av de samma har vært på banen i 2012, og noen nye er kommet til. 7. På PITbordet kan besøkende bla i ulike oppslag om oss i diverse media. Vi har en flipover full med avisutklipp. 8. Etter samarbeidet med Ungt Entrepenørskap Rogaland kom vi på framsiden deres, med oppslag; http://rogaland.ue.no/pls/apex32/f? p=16000:1003:3982525793644824:::1003:p1003_hid_id,p1016_hid_institution_id:15217,2 9. Vi har bestilt 300 Slap-Wrap reflekser med påtrykt kommunelogo og Hjernekrabatene påskrift. Disse skal deles ut til besøkende på vår stand under finaledagen. 10. Vi har bestilt ekstra t-skjorter, slik at alle 50 som reiser har riktig farge og trykk på t- skjortene. 11. Vi har fått sponset 40kg mandariner som vil bli delt ut under finaledagen, hver mandarin skal ha klistermerke med lagnavnet vårt på. 12. Vi har laget en reklamefilm for prosjektet vårt som vil rulle å gå i PIT 13. Vi har en oppsiktsvekkende logo, og med en gulmalt sykkel stående i PIT 14. Vi er invitert av skulesjefen til å legge frem vårt prosjekt for Levekårsutvalget i Tysvær kommune. Dette blir gjort på møtet onsdag 28.november. Her vil elever fra Hjernekrabatene bla. legge frem teoretisk presentasjon, men med noe mer fokus på Ungt entrepenørskap, og elevbedrift. 15. Vi er i dialog med TV Haugaland og håper på å få besøk i løpet av uken før vi reiser til

Skandinavisk finale. På konkurransedagen vil vi profilere oss på følgende måte: Vi skal ha ein oppsiktvekkande pit Vi er meir enn 50 medlemmer, veiledarar og lærerar i orange t-skjorter og vi har ein klar målsetting om å vise best igjen av alle lag. Vi har laget eit nytt heiarop som skal gi gjenlyd heile dagen! Alle som er innom på skal vite kven Hjernekrabatane er før dagen er over. Heiarop: Hjernekrabatane hipp hurra, i år ska me gjør det skikkelig bra, me gjir oss ikkje uten å sloss, Hjernekrabatane de er oss! Målene for dagen: Alle skal ha det kjekt heile dagen. Vi vil minst bli nominert for en pris. Alle skal vite kven Hjernekrabatane er før vi går hjem.

4. Lagets arbeidsprosess Beskriv kort arbeidsprosessen i laget. Hvordan har laget organisert seg og hvilke erfaringer dere har gjort dere. Dere har jobbet mot et felles mål. Hva har vært positivt og hva har vært vanskelig? Hvordan har laget som helhet fungert? Beskriv prosessen både på forskningsdelen, teknisk oppgave og profilering. Hvilken intern og ekstern hjelp og støtte har dere hatt i arbeidsprosessen? Hva har dere lært om samarbeid i et prosjekt? Alle teknolab kveldane startar med felles samarbeids møte i ti minuttar. Da snakkar vi om oppgåver, går gjennom reglane og anna informasjon. Vi har delt oss inn i forskjellige grupper der me jobbar med forskjellige ting som td. pit, robot, show og innleveringane. Vi har et kjempegodt samarbeid med Førland Skule. Skulen tar all forskning i skuletida, så tar vi dei andre oppgavene på kveldane. Vi har jobba jevnt og trutt alle dei åtte vekene mandag og torsdag. Vi hadde og ein lørdag der vi jobba fra kl. 11 om morgonen til kl. fire om ettermiddagen. Då hadde vi også pizza for å få meir energi til hjernen. Til saman har vi arbeida ca 1400 timer på kveldane og over 750 timar på skulen. Då har me rekna med alle timane til medlemmer, vaksne veildedere og lærarar. Den siste veka hadde vi og på fredag i tilleg til mandag og torsdag. I starten var alle på laget med på å finne måtar å løyse oppgåvene på. Etter kvart delte me oss i mindre grupper for å jobbe med fleire ting samtideg. Gruppene blei delt inn etter kva kvart lagmedlem hadde mest lyst til så alle ville vere fonøyde. Samarbeid om forskinga Førland skule er ein TeknoLab-skule. Alle arbeider med teknolab, frå førskulen t.o.m. 7. klasse. Kvart år samarbeider alle elevane i 5.-7. klasse om FLL-oppgåva. Me starta med idèdugnad for å finna ein felles senior som alle kjende. Det blei tidlegare SFO-leiar, Liv Solveig Gjerde, som nå er pensjonist og som bur nær skulen. I tillegg har alle elevane hatt sin eigen senior som me har samarbeidd med. Me har laga grupper på tvers av klassane og fordelt oppgåvene etter kvart. Eit resultat av forskinga, var å lage elevbedrifta Hjelpekrabatane. Før me vann i Haugesund, gjord me mykje forarbeid. Ei gruppe laga forslag til nettside. Ei gruppe laga forslag til logo. Ei gruppe laga skisse til reklamefilm. Ei gruppe planla korleis dei skulle forklare forskinga vår både i PIT-en og for domarane.

Etter at me vann i Haugesund, har me samarbeidd med Trine Skogland Bjerka som hjalp oss å registrere elevbedrifta vår sist mandag, 19.11.12. http://rogaland.ue.no/pls/apex32/f? p=16000:1003:4188614779706441:::1003:p1003_hid_id,p1016_hid_institution_id:15217,2 http://www.tysver.kommune.no/aktuelt/ue-paa-besoek-article7920-1202.html Me har laga reklamefilmen vår ferdig slik som me hadde planlagt. Her har ei gruppe i 6.-7. klasse jobba saman. Nokre filma og nokre deltok på filmen.

1b Kildehenvisninger Kildehenvisninger. Hvor har dere funnet bakgrunnsstoff og informasjon om forskningsoppgaven deres? Intervju med Liv Solveig Gjerde Intervju med Tysvær Frivilligsentral Intervju og datainnsamling med 15 Seniorer Møte med Trine Skogland Bjerka fra Ungt Entrepenørskap Rogaland NRK Puls: Eldre og teknologi 22.10.2012 (http://tv.nrk.no/serie/puls/mdhp12004312/22-10-2012) Wikipedi: (http://no.wikipedia.org/wiki/sosialt_entrepren%c3%b8rskap)