Kim Andrè Breivik Brannsjef dat. 4. Mai 2016 Vedtatt av Sandøy kommunestyre 26.05.2016
1 Kortfatta samandrag - konklusjonar Sandøy kommune har to områder med tett verneverdig trehusbebyggelse, Onagarden og Husøygarden. Brann i slik bebyggelse har eit stort potensiale til hurtig spredning, og vil medføre tap av miljømessige og historiske verdiar. Det finst mange eksempel på slike brannar opp igjennom historia, no seinast i Lærdal. Målet med planen er å forhindre tap av uerstattelige nasjonale kulturverdiar. Dette kan vi oppnå gjennom auka lokal bevisstgjering hos bygningseigarar og brukarar. Planen inneheld oversikt over aktuelle tiltak. Nokre viktige konklusjonar kan oppsummerast slik: Det er viktig at brannvesenet og kommunen bidreg i arbeidet med å sikre denne kulturarven mot brann. Brannvesenet må utarbeide innsatsplaner for områda med tett trehusbebyggelse. Det er behov for høg hyppigheit på eltilsyn. Det er behov for innføring av tvungen feiing og tilsyn i alle bygg med eldstad. I ny sentral forskrift om brannforebygging gjeldande frå 1.1.2016, 17 er det ikkje lenger skilnad ut frå bygningstype eller bruk, alle røykkanaler i fyringsanlegg som brukast til oppvarming av byggverks skal ha feiing og tilsyn ved behov. Det er behov for å involvere bebuarar i brannsikkerheit for å finne gode løysingar for avfallshandtering, aktsom bruk av open eld, fyrverkeri og brennbart opplag i tilknyting til bygningar. Informasjon til bebuarar er spesielt viktig i slike område med lang innsatstid. Tidleg varsel kombinert med utstyr for tidleg og effektiv brann-nedkjemping gir økt brannsikkerheit i områda med verneverdig tett trehusbebyggelse. Aktuelle tiltak kan vere: Automatisk brannvarsling Varmesøkande kamera for branndeteksjon i eit større område Innsatsplaner for områder med tett verneverdig trehusbebyggelse Etablering av ein brannpost på Husøya Oppgradering av brannpost på Ona Bruk av brannhemmande måling Krav om brannsikringstiltak innafor krava i forskrift om brannforebygging. Registrering som særskilt brannobjekt etter 13-4 i brann- og eksplosjonsvernlova Planen skal vere ein del av kommunen sitt beredskapsarbeid, og var i 2016 sendt ut på brei høyring til regionale instansar, bebuarar, velforeining, samarbeidspartnarar osb. før vedtak i kommunestyret. Endringar etter høyringa er merka med blå skrift i kursiv. Det er utført ei ROS-Analyse for brann i tett trehusbebyggelse som dannar grunnlag for denne planen. Ros-analysa følgjer som vedlegg til brannsikringsplanen.
2 Innhald Kortfatta samandrag - konklusjonar... 1 Innhald... 2 Om Ona... 3 Førebyggande tiltak... 6 Brannvernopplæring og øvingar for eigar og bebuar... 6 Sikring av elektriske anlegg... 6 Tvungen feiing og tilsyn med eldstader... 6 Sikring mot påtenning... 7 Regulering av bruk av fyrverkeri... 7 Slokkevasskapasitet... 7 Brannførebyggande tilsyn... 7 Brannbegrensande tiltak... 8 Deteksjon og alarmering... 8 Konklusjonar andre stader... 8 Vanntåkeanlegg på loft... 8 Fasadesprinkling... 9 Kompenserende tiltak... 9 Brannvesenets innsats... 10 Tilgjengelige støttestyrker... 11 Vedlegg... 11
3 Om Ona Ona er kjent som Noregs sydlegaste fiskevær. Etter andre verdskrig var det det om lag 370 fastbuande på dei to øyane Ona og Husøya. I dag er det om lag 20 fastbuande. Kulturmiljøet er kjenneteikna av svært tett bebyggelse av frittståande bustadhus, uthus, grisehus og naust. Midt i Onagarden er det etablert ein brannpost der det i ein betongkum ligg ferdig kopla 50 m Ø38 brannslange. Kummen viser nedst til høgre på bilete nedanfor. Det er betonglokk på kummen, og det kan vere for tungt å få opp aleine. Kommunen ynskjer difor å skifte dette til brannpostar som er utvikla i samarbeid med Riksantikvaren. (Sjå bilde nede til høgre) Brannsikringsplanen gjeld for alle bygningar innafor det fargelagde området. Det er ca. 75 bygningar innafor brannsmitteområdet på Ona, medrekna uthus og naust. I dette området ligg Ona havstuer med restaurant og hotelldrift. Ona Havstuer er registrert som særskilt brannobjekt i medhald av 13 i brann- og eksplosjonsvernlova. I tillegg ligg det ein keramikkverkstad og den einaste vegforbindelsen til Husøya inne i området. Bustadhusa er for det meste to og tre etasjers trebygningar utan brannseksjonering, brannveggar eller brannhemmande materialer. Eit tiltak kan vere å pålegge bruk av brannhemmande måling ved utvending målingsarbeid.
4 Om Husøygarden Husøygarden er eit tett bebygd område på vestsida av Husøya, med ca. 35 bygningar innafor brannsmitteområdet. Området er ikkje like tettbygd som Ona, men likevel so tett at det er fare for hurtig brannspreiing. Det vart i 2010 bygd ut ny småbåthamn i området, dette har gjeve lettare tilgang for pumping av sjøvatn til slokkevatn. I Husøygarden ligg «Steffogarden» det eldste huset på øya som drive som eit museum og no er ein del av Romsdalsmusset. Til saman i dei to områda er det ca. 50 bueiningar. Brannsikringsplanen gjeld for alle bygningar innafor det fargelagde området.
5 OVERSIKTSKART FOR ONA OG HUSØYA BRANNDEPOT
6 Førebyggande tiltak Førebyggande tiltak er retta mot å forhindre at brann oppstår, samt forhindre at branntilløp får utvikle seg til en større brann. I forhold til en eventuell områdebrann vil det være meir lønnsomt å redusere mulige truslar enn å sikre det som er spesielt verdifullt. Ulempa med slike tiltak er at det kan være tungt å oppretthalde tilstrekkelig kontinuitet og pålitelegheit av tiltaka over tid. Førebyggande tiltak bør derfor supplerast med aktive brannbegrensande tiltak. Brannvernopplæring og øvingar for eigar og bebuar Det er viktig at eigar og bebuarar er aktivt med på brannøvelser, både for at dei skal opptre på en slik måte at sannsynligheita for at brann oppstår reduserast, og at de skal være forberedt i en brannsituasjon og dermed handle riktig, samtidig som brannvernarbeidet skal bli meir synlig. At bebuarane er forberedt og kan handtere et brannsløkkingsapparat eller en brannslange, kan være avgjørande for at en brann skal bli slokt i en tidlig fase. For å gjøre bebuar og eigar kjent med de vanligste brannårsakene og hvordan en kan forhindre at branner oppstår, er det svært viktig å gjennomføre teoretisk og praktisk brannvernopplæring. Med brannvernopplæring menes i dette tilfellet grunnleggande innføring i: - Branners fysiske og kjemiske eigenskapar og særskilte risikoar ved å bo i tette trehusmiljø (korleis utviklar en brann seg og hvilke gassar utvikles). - Passive og aktive brannsikringstiltak som allereie inngår og som skal innføras i bebyggelsen. - Nytte og forventa effekt av førebyggande tekniske og organisatoriske brannverntiltak i bebyggelsen. - Innføring i den enkeltes ansvar og plikter. - Grunnopplæring i bruk av slokkemidler, evakuering av personer, varsling og strakstiltak for å hindre røyk- og brannspredning. - Brannsikringsplanen. Brannvernopplæring og øvingar bør gjennomførast i regi av brannvesenet i samarbeid med lokal velforeining og eventuelt andre aktuelle etatar. Sikring av elektriske anlegg Ser vi på statistikk over brannårsaker, er feil bruk av elektrisk utstyr / apparater og feil på elektriske anlegg, årsak til hele 40 % av bygningsbrannene i Norge. For nye elektriske anlegg foreligger det krav om jordfeilbryter / jordfeilvarsler, overspenningsvern og automat-sikringer. Kravet kan også gjøres gjeldene for eksisterende bygninger. Sandøy energi har innført tilsyn med elektrisk anlegg i alle bygninger på Ona og Husøya kvart femte år. El-tilsynet vil på denne måten fange opp eventuelle feil og mangler ved elektriske anlegg samt feil bruk av disse og elektrisk utstyr. Tvungen feiing og tilsyn med eldstader I 17 i ny «forebyggendeforskrift» er det lagt opp til tvungen feiing for alle røykkanaler i fyringsanlegg som brukes til oppvarming av byggverk, uavhengig av bustad eller fritidsbruk. Denne forskrifta er vedtatt og dette punktet er dermed oppfylt fra sentrale myndigheter. Kommunen skal drive risikobasert feiing og tilsyn, og innafor trehusbebyggelsen må regulariteten være høg på grunn av risikoen.
7 Sikring mot påtenning Dei fleste påtente branner forekommer der det er lett tilgang til brennbart materiale på stedet. For Ona og Husøya er det etablert eitt felles innsamlingspunkt for avfall, slik at problematikken med påtenning av søppeldunkar inntil bygningar er ikkje relevant i dette området. Regulering av bruk av fyrverkeri Det er ikkje innført forbod mot avbrenning av fyrverkeri, eit totalt forbod for Ona og Husøya bør inn som brannførebyggande tiltak. Det er teke inn eitt punkt om forbod mot all bruk av fyrverkeri i og ved trehusbyggelsen i vedtaket. Slokkevasskapasitet Vassledningsnettet på Ona og Husøya er ikkje dimensjonert for brannslokking. Det er eit mindre hydroforanlegg med ein dagtank på 67 m3. Dette vil ikkje kunne levere tilstrekkeleg brannvatn, men vil med kunne forsyne ein Ø38 brannslange i ein første fase, og gje langt betre kapasitet enn hageslangar eller handslokkarar. For brannslokking er ein heilt avhengig av pumping av sjøvatn. Depotet må utstyrast med vannvegg og slokkespyd. Brannførebyggande tilsyn Trehusbebyggelsen er ikkje registrert som særskilt brannobjekt. Kommunestyret har heimel til å vedta ei lokal forskrift i medhald av brann- og eksplosjonsvernlova 13-4. Dersom innføring av lokal forskrift, kan det bli tilsyn med alle bygg kvart fjerde år. I 8 i forskrift om brannførebygging er det en oppgraderingsplikt i forhold til bestående brannobjekter. Dagens regelverk stiller krav til atkomst for brannvesenet til, og i byggverket, samt en oppgraderingsplikt i forhold til bestående brannobjekter. En oppgradering av bestående bebyggelse på dette området kan komme i strid med bevaringshensyn. Det vil også være langt utenfor en økonomisk forsvarlig ramme. Vanlig praksis for retting av branntekniske avvik vil da være å finne løsninger som kan kompensere for ovennevnte avvik gjennom en såkalt analyseløsning. En del av de brannbegrensende tiltakene som er beskrevet nedenfor er tiltak som skal kompensere for den store brannsmittefaren. Disse tiltakene forutsetter at brannvesenet blir tidlig varslet og kommer raskt frem til skadestedet for å aktivisere disse.
8 Brannbegrensande tiltak Brannbegrensande tiltak skal forhindre at en brann sprer seg videre i bebyggelsen. Deteksjon og alarmering Det er svært viktig at en brann i tett verneverdig trehusbebyggelse detekteres tidlig, samt at brannvesenet alarmeres så raskt som mulig. Sivertsenhuset (gbnr 5/6) og Ona Havstuer har installert brannalarmanlegg, desse har ikkje direkte alarmoverføring til 110-sentralen. Ny forskrift om brannforebygging har følgjande krav til Brannvarsling og manuelt slokkeutstyr i bolig og fritidsbolig: Eieren av boliger og fritidsboliger skal sørge for at byggverkene har brannalarmanlegg eller et tilstrekkelig antall røykvarslere. Det skal være minst én detektor eller røykvarsler i hver etasje, som skal dekke kjøkken, stue, sone utenfor soverom og sone utenfor tekniske rom. Alarmen skal kunne høres tydelig på oppholdsrom og soverom når dørene mellom rommene er lukket. Eieren skal sørge for at boliger og fritidsboliger er utstyrt med minst ett av følgende slokkeutstyr som kan brukes i alle rom: a) formfast brannslange med innvendig diameter på minst 10 mm fast tilkoblet vannforsyningsnett b) pulverapparat på minst 6 kg med ABC-pulver c) skum- eller vannapparat på minst 9 liter d) skum- eller vannapparat på minst 6 liter med effektivitetsklasse på minst 21A e) annet manuelt slokkeutstyr med tilsvarende slokkekapasitet. Eieren skal sørge for at røykvarslere og manuelt slokkeutstyr i boliger og fritidsboliger blir kontrollert ved funksjonsprøve eller ettersyn i samsvar med leverandørens anvisninger, og at de vedlikeholdes slik at de fungerer som forutsatt. Bygninger beregnet for virksomhet i risikoklasse 5 og 6 (salgslokale, forsamlings-lokale, overnattingssted) er det krav om brannalarmanlegg med noen unntak ref. VTEK 11-12. Konklusjonar andre stader Både i Mandal, Kristiansand (Posebyen) og Sogndalstrand har de komme frem til at den viktigaste forutsetningen for at brannvesenet skal klare å handtere en brann i tett trehusbebyggelse er at det installerer brannalarmanlegg i hver boenhet med direkte varsling til 110- sentralen. Vanntåkeanlegg på loft Vannets rolle i en brannsituasjon er som kjent å frarøve brannen mest mulig energi på en effektiv måte. Vanntåkeanlegget utnytter disse egenskapene optimalt. De små dråpene i
9 vanntåke gir stor kontaktflate mellom vannet og de varme branngassene og fører til en meget stor kjøleeffekt. Vanntåke er mest effektiv mot branner som er store i forhold til rom-volumet, hvor vannet raskt fordamper og går over til vanndamp. Vanntåke kjøler branngasser i rommet effektivt og vil relativt raskt senke temperaturen i rommet og slik hindre / forsinke brannspredning til nabobygg. Man kan effektivt hindre overtenning på loftet dersom man tilfører vanntåke tidlig i branntilløpet. Brannspreding mellom sammenhengende bygninger skjer vanligvis som følge av flammespredning i randsoner, ofte ved loft, takfot og takkonstruksjoner. Fasadesprinkling Erfaringsmessig vet vi at avstand mellom en bygning som brenner og nabobygningen er avgjørende for i hvilken grad nabobygningen vil være truet av brannen. Faren for spredning av brann fra en bygning til en annen er normalt til stede når avstanden er mindre enn 8 meter. Brannspredning mellom bygningene kan forebygges ved å etablere tilstrekkelig avstand mellom bygningene, slik at varmestråling og nedfall av brennende bygningsdeler ikke antenner nabobygningen, eller benytte skillekonstruksjoner med tilstrekkelig brann-motstand, tetthet, bæreevne og stabilitet. Hensikten med fasadesprinkling er å hindre brannsmitte fra en bygning som brenner til en annen. Fasadesprinkling skal kompensere for brennbare fasader som i tillegg ligger altfor nær hverandre. Slike anlegg er ikke spesielt kostbare, og fulldekning av et trehusmiljø vil bli svært synlig på bygningen. Med dagens vassforsyning er det ikkje tilstrekkelig tilgang til vatn til å anbefale montering av slike anlegg. Ei analyse / simulering av vannforsyningen er derfor nødvendig del av beslutningsgrunnlaget dersom man vurderer å installere fasadesprinkleranlegg i den tette trehusbebyggelsen, og tilførsel av slokkevatn må då sikrast gjennom enten et sjøvassbasert fast pumpesystem, eller ved bygging av reservoar for slokkevatn med tilstrekkelig rørsystem. Kompenserende tiltak Brannalarmanlegg med direkte varsling til 110-sentralen kan vere døme på tiltak som kompenserer for manglende avstand / manglende brannmotstand mellom bygningene. Passiv brannsikringstiltak kan ha ulike formål, som å: - hindre gjennombrenning av skiller (tak, gulv og vegger) - hindre spredning av branngasser som kan antennes utenfor rommet der det brenner - hindre antennelse på grunn av stråling fra en brann - hindre brannspredning på grunn av glødende eller brennende biter som fraktes i luften (flyvebrann). Passiv brannsikring medfører ofte store bygningsmessige inngrep, og det er derfor viktig å vurdere slike tiltak i forhold til bevaringshensyn. Eksisterende seksjoneringsvegger / brannvegger bør vurderes nærmere og eventuelt oppgraderes til dagens krav.
10 Brannvesenets innsats Brannvesenets innsats er det viktigste tiltaket for å forhindre at en brann utvikler seg til en områdebrann. Alle de foreslåtte brannsikringstiltakene støtter opp om brannvesenets innsats, slik at den skal bli best mulig effektiv. Brannvesenet er ofte helt avhengig av slike tiltak for å kunne håndtere en brann og bidra til at brannen ikke utvikler seg til en storbrann. Ona og Husøya har ikkje eigne brannmannskap, ein er heilt avhengig av utrykking med båt frå Steinshamn og evt. Molde. Det er 17 deltidsbrannmannskaper på Harøya som vil bli alarmert, men for å oppretthalde beredskap på Harøya og Finnøya må det minst vere att fem mannskaper. Sandøy brannvesen har bistandsavtale med industrivernet hos I. P. Huse AS, som kan stille med inntil fjorten mannskaper. Sandøy brannvesen har ikkje eigen båt, og er avhengig av tilgang på ambulansebåten Øyvon ved hendingar på øyane. Molde brannvesen fekk i 2014 den nye brannbåten FFC, og vil kunne vere framme på Ona før mannskap frå Harøya i tilfelle der Øyvon er ute på ambulanseoppdrag, og Sandøy anmoder Molde om bistand. Det er eitt branndepot på Husøya (markert på oversiktskart side 6) med ein ombygd Toyota pickup (bilde side 1) med påbygg for brannpumpe, slanger, gren, strålerør og håndslokkere. Brannvesenet har avtale med ein av dei fastbuande for ettersyn og kontroll av utstyret. Han har også ein handholdt nødnetterminal til bruk i beredskapssituasjonar. Med dagens situasjon er det ikkje sannsynleg at brannvesenets innsats kan forhindre ein storbrann på Ona og Husøya der det meste av bygningsmassen vil gå tapt dersom brann oppstår i tørt og vindfullt vær. Meteorologisk institutt har målestasjon på Husøya. Siste 10 åra har den målt eit gjennomsnitt av middel på vindfart på 20, 3 m/s og sterkaste vindkast på 64,4 m/s. I ein gitt brannsituasjon med sterk vind er det dermed ikkje sikkert at det er muleg å komme seg til Ona med båt. Når dominerande vindretning er sørvest vil sannsynlegvis Ona hamn vere utilgjengeleg på grunn av røy og gnistar. Den nye småbåthamna i Husøyvågen er for grunn og har for urein innsegling til at det er muleg å komme seg inn der med Øyvon. Det finnast ei gamal kai på sydvestsida av Husøya ved Salen som kan brukast av mindre båtar. (sjå bilde) I tillegg er det under planlegging ei ny hamn sør på Husøya, PE-Hamna. Denne vil auke mulegheitene for landing med større småbåtar.
11 Kai, Salen g. Molde brannvesen - FFC Flyfoto frå 2010 Tilgjengelige støttestyrker Avtaler med nabobrannvesen: Sandøy har ikkje skriftlege avtalar med nabobrannvesen, men i brann- og eksplosjonsvernlovens 15 tredje ledd står det følgende: Brannvesenet i enhver kommune skal etter anmodning fra innsatsleder på skadestedet yte hjelpeinnsats ved brann, eksplosjon og annen ulykke i andre kommuner så langt det er mulig under hensyn til egen beredskap, og etter samtaler med Molde brann og redning er dette tilstrekkelig for at dei skal kunne bistå oss ved hendingar på øyane. Vedlegg ROS-Analyse for tett trehusbeyggelse på Ona og Husøya dat.11.03.2015 Kart med plassering av ny brannpost på Husøya dat.06.03.2015