Musikkprosjekt Skytta demenssenter Rapport juni 2014 «Med sofaen som musikkscene» Juni 2014 Bente Sande Granberg, Trude Hande Hjelset og Heidi Mette Karlsnes Foto: Rita Romskaug 1
Innholdsfortegnelse Innledning 3 Forarbeid 4 Gjennomføring av prosjektet 5 Effekten av musikkstundene 9 Konklusjon 13 2
Innledning Da Kavlifondet høsten 2013 inviterte organisasjoner og ildsjeler til å søke om midler til prosjekter innen demensomsorg, søkte «Enhet for institusjon» om støtte til et musikkprosjekt. Vi kom gjennom nåløyet, og fikk 50 000,- i støtte. Målet med vårt musikkprosjekt er at: - Beboere opplever økt velvære i forbindelse med individtilpasset musikkopplevelse. - Ansatte på sykehjemsavdelingen på Skytta demenssenter får et mer bevisst forhold til bruken av musikk. Vi har vært så heldige å få samarbeide med Gina Nordby som er musiker og sykepleier (se www.ginanordby.com for informasjon). Med gitar og bærbart piano forvandler Gina rom og stuer til konsertlokaler. Hun bruker sofaen som scene, og tilskuerne som solister. I samarbeid med Gina Nordby har vi planlagt en serie med individuelle musikkstunder til 10-12 enkeltbeboere fra april til september 2014. Musikken vil imidlertid spre seg i gangene til glede for alle på demenssenteret. Litteratur og forskning viser at musikk kan gi økt velvære. For å forsøke å måle effekten under og i etterkant av musikkstundene fyller vi ut et scoringsskjema (vedlegg 1). 3
Forarbeid Etter å ha fått innvilget midlene fra Kavlifondet tok vi kontakt med musiker og sykepleier Gina Nordby for å høre om hun ville samarbeide med oss om prosjektet. Vi hadde sett Gina opptre med gruppa «Romklang» i forbindelse med TV-aksjonen, og hadde også benyttet henne som innslag på en pårørendefest på Skytta demenssenter i desember 2013 med god erfaring. Gina tente på idéen. Det ble gjennomført flere planleggingsmøter hvor musiker/sykepleier Gina Nordby, miljøarbeider/spesialhjelpepleier Bente Sande Granberg og avdelingsleder/spesialsykepleier Trude Hande Hjelset deltok. Før selve konsertene kunne starte, måtte noe mer forarbeid gjøres: - Kulturkoordinator Heidi Mette Karlsnes utarbeidet en samarbeidsavtale med Gina Nordby (vedlegg 2). - Bente Sande Granberg innhentet, i samarbeid med primærpleierne, musikkpreferanser til alle beboere som skulle delta i prosjektet. - Det ble gitt informasjon til personalgruppa på postmøter og personalmøter. Gina Nordby deltok selv med informasjon på ulike arenaer. - Utarbeidelse av informasjonsbrev til alle beboere og pårørende (vedlegg 3). - Innhenting av samtykke til fotografering og bruk av bilder (vedlegg 4). - Utarbeidelse av scoringsskjema. - Det ble innledet et samarbeid med Rita Romskaug (tidligere sykehjemslege) om fotografering på frivillig basis. Dette for å få dokumentert musikkstundene og gode øyeblikk. - Vi utarbeidet en plan for konserter og møter/fagmøter med Gina Nordby. 4
Gjennomføring av musikkprosjektet Musikkstundene har blitt gjennomført på ulike tidspunkt fra gang til gang både på hverdager og i helger, og på dagtid og ettermiddag/kveld. Beboernes egne rom, fellesrom, verandaer og korridorer har alle vært arena for tonene fra musiker Gina Nordby. En av oss i prosjektledelsen har vært med Gina på alle musikkstundene. Vi har tilrettelagt for gjennomføringen, og samarbeidet med øvrig personale på avdelingen med tanke på tidspunkt og sted for musikken. Varigheten av hver musikkstund har vært 1,5-2 timer. I etterkant har en av prosjektlederne dokumentert i journalsystemet Gerica, under et eget punkt i tiltaksplanen kalt «musikkprosjekt». Parametre som våkenhet, sinnsstemning og oppmerksomhet har vært sentrale i dokumentasjonen (vedlegg 5). Rita Romskaug har vært med ved et par anledninger for å fange øyeblikkene med fotoapparat (se bilder i rapporten). 5
Det har blitt spilt 3-5 sanger for hver beboer, noen ganger individuelt og noen ganger i gruppe. Stundene har blitt tilpasset hver enkelt beboer og hver situasjon. Enkelte beboere har ligget i senga når de har fått oppleve musikken, andre har fått «servert» musikken i korridoren eller stua. Flere pårørende har fått muligheten til å dele musikkopplevelsen med sin mor, far, ektefelle eller kjæreste. Disse unike opplevelsene og det å få innsikt i prosjektet har blitt sett på som positivt av pårørende. Gina har stort sett benyttet gitar eller el-pianoet som supplement til sangen. I noen tilfeller har hun kun sunget for beboerne vært veldig nær og hatt blikkontakt. 6
Musikkstundene har vært en suksess, og det er mye fordi Ginas nære kommunikasjon med små historier og direkte møter med blikkontakt og klemmer har vært faste innslag både i gruppe- og enkeltkonsertene. 7
Vi har hatt med en tralle med instrumentene, og forflyttet oss rundt på avdelingene etter behov og ønsker. Flere av personalet rundt på avdelingene har delt musikkstundene med beboerne, og tilstedeværelsen av personalet har blitt tilpasset etter hver enkelt. Musiker Gina har fått litt bakgrunnsopplysninger på beboerne for å kunne spille individtilpasset musikk. 8
Effekten av musikkstundene Beboerne har hatt forskjellige reaksjoner på musikkstundene, og vi vil her referere til noen av effektene. En beboer satt i sin stol på rommet, var litt irritert og hadde et «stramt» utrykk i ansiktet. Musikeren kom spillende og syngende inn på rommet, og beboeren smilte forsiktig og sa: «Åh, er det deg,» Draget i ansiktet mildnet, og det vanket mange smil. Beboeren ga også Gina flere komplimenter. Musikken så ut til å være en positiv distraksjon for ham, og så også ut til å dempe uro og angst. Slike effekter er også beskrevet i faglitteraturen (1). Flere av deltakerne i prosjektet har hatt stor glede av musikkstundene sammen med andre. Arenaen har da vært oppholdsrom/stue, veranda eller korridor. En mannlig beboer har ved samtlige musikkstunder reagert med å synge med, klappe og smile. Vi oppfatter at han 9
opplever velvære og har det bra i øyeblikket. En av kjernene i demensomsorgen er å nå frem til personen med demens og oppnå velvære (2), noe vi føler at musikken gir til denne mannen. En av de kvinnelige beboerne har fått «servert» musikken på sitt rom. Hennes oppmerksomhet og glede av musikken økte ved at den ble spilt kun for henne på rommet. Vi fikk inntrykk av at det var lettere for henne å «leve seg inn i musikken» når hun fikk oppleve den alene. Hun har flere ganger utrykt at hun blir rørt av musikken. Evnen til å oppleve vemod, glede og velvære bevares selv om man rammes av demens (2). Vi registrerte at hun fikk muligheten til å kjenne på slike følelser ved å få disse individualiserte stundene. Hennes våkenhet og oppmerksomhet økte veldig under konsertene, og hun pratet mer enn hun pleier. Litteraturen sier også at musikk har innvirkning på emosjoner og sinnsstemninger (3). 10
En av beboerne går ofte hvileløst rundt i avdelingene. Hun har utfordring i forhold til å finne roen. Musikk har blitt spilt for henne mens hun har spasert i korridorene, da har hun stoppet og gitt respons på kontakten som musikeren søkte. De har hatt blikkontakt og nærhet. Sangen og tonene har tydeligvis gitt henne redusert stress og uro samt gitt en positiv opplevelse. Da er flere av målene ved bruk av musikk som miljøbehandling nådd (1). 11
Flere av beboerne i prosjektet har redusert verbal språkevne. Gitarspillet, pianoet og sangen har sannsynligvis stimulert språket positivt både under musikkstunden og like etter. Enkelte beboere som i det daglige prater veldig lite, har sunget med på store deler av noen sanger. Sangen fungerer trolig som alternativ kommunikasjonskanal (3). Vi får også inntrykk av at musikken har gitt språklige stimuli (1). Noen beboere som har lite språk i det daglige, har mestret å utrykke glede og takket for musikken. Det ser ut til at musikken har vært en positiv trivselsfaktor. Flere ganger har vi opplevd at enkelte beboere har sovet eller vært veldig søvnige før musikken har kommet i gang. Da har det vært suksess når musikeren har tatt direkte kontakt og sunget for den enkelte. Bruk av de rytmiske elementene som sang, gitar og el-piano har bidratt til både våkenhet, glede og smil. 12
Konklusjon Målet med vårt musikkprosjekt er at: - Beboere opplever økt velvære i forbindelse med individtilpasset musikkopplevelse. - Ansatte på sykehjemsavdelingen på Skytta demenssenter får et mer bevisst forhold til bruken av musikk. Vi opplever at målet med musikkprosjektet (se ovenfor) er oppnådd. Beboerne har opplevd økt velvære ved individuelle musikkstunder, gjennomført både for enkelte og i grupper. Vi har erfart at alle beboerne på sykehjemmet har fått glede av prosjektet ikke bare de som ble plukket ut til å delta. Lokalavisen Varingen har skrevet en artikkel om prosjektet, og denne gir en veldig god beskrivelse av en konsertformiddag (4). 13
Terapeutiske målsettinger ved musikk som miljøbehandling kan være å stimulere sosial samhandling, redusere agitasjon/uro og øke livskvaliteten (3, 4). Disse målsettingene mener vi å ha oppnådd. I forhold til personalet, så tror vi at veldig mange er blitt oppriktig interessert i hva den enkelte beboer har som musikkpreferanse. Denne interessen kan gjøre av vi blir mer bevisste på hva vi tilbyr den enkelte av musikk. Referanser 1. Rokstad, A.M., Smebye, K.L. Personer med demens. Møte og samhandling. Akribe 2008. 2. Skogum, B.M. De nære ting. Aldring og helse 2009 3. Myskja, A. Musikk som terapi i demensomsorg og alderspsykatri. Omsorg nr. 1, 2008, s. 42-46, kompendium, Aldring og helse, fagskolen demens og alderspsykiatri.. 4. Varingen. «Fanger øyeblikket med musikk». 06.06.14 side 14-16 14