2007/3/0363 Frem fra glemselen

Transkript

1 1 Sluttrapport 2007/3/0363 Frem fra glemselen Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

2 2 Sammendrag LHL har gjennom sin visjon satt seg mål om å bidra til større livsglede, meningsfullt liv og solidaritet. Denne verdiplattformen er gjeldende for alle organisasjonens ledd. Frem fra glemselen hadde som mål å skape et tilbud for de mange eldre beboerne i bydel Grorud i Oslo. Prosjektet la også opp til at frivillige prosjektmedarbeidere skulle delta med sine ressurser sammen med ansatte på institusjonene. De frivillige skulle også arrangere jevnlige samlingstunder og øve på sanger som ble presentert. LHL Grorud skulle drive prosjektet. Som prosjektleder med ansvar for den kunstneriske gjennomføringen, engasjerte LHL Grorud utøvende kulturformidler, Lars S. Hauge. Sykehjemmene Rødtvedt, Stovnerskogen og Ammerudlunden ble plukket til å delta i prosjektet. I alt ble det gjennomført 27 besøk på de tre sykehjemmene, fordelt på tre besøk hvert sted i halvåret. Prosjektleder ønsket en formidlingsform der beboerne skulle være aktive deltakere, til forskjell fra konsertformen. Han ville ha en allsangform der deltakerne ble plassert i kinooppsett, med mulighet for øyenkontakt mellom utøvere og deltakere. Alle sangtekster ble vist i stor skrift på skjerm.repertoaret skulle være sanger som flesteparten av de eldre kjente fra før. Prosjektet ble gjennomført slik prosjektleder ønsket, og tilbakemeldingene fra institusjonene har vært udelt positive. Imidlertid viste det seg å være vanskelig å rekruttere frivillige medarbeidere, utover en trofast kjerne fra LHL Grorud som deltok sammen med prosjektleder. Håpet er at institusjonene viderefører intensjonene i Frem fra glemselen med egne krefter. Innholdsfortegnelse Kap. 1 Bakgrunn Kap. 2 Gjennomføring Kap. 3 Resultater og resultatvurdering Kap. 4 Oppsummering/Konklusjon/Videre planer 1 Bakgrunn LHL har gjennom sin visjon satt seg mål om å bidra til større livsglede, meningsfullt liv og solidaritet. Denne verdiplattformen er gjeldende for alle organisasjonens ledd. Mange av LHLs lokallag er aktive i sine nærmiljø og er med på å gi gode tilbud om trim, samtalegrupper og sosiale aktiviteter. Disse tilbudene retter seg naturlig nok til personer som har mulighet til å oppsøke dem. En gruppe som kunne hatt stort behov for å delta på ulike aktiviteter, er eldre personer på alders- og sykehjem. Frem fra glemselen er et prosjekt for å skape et tilbud for de mange eldre beboerne i bydel Grorud i Oslo. Gjennom kjente sanger, rim, regler, dikt og tekster ville en kunne skape gode

3 3 og samlende stunder på dagtid. Tanken var også å engasjere frivillige, likemenn, som skulle bidra aktivt i de ulike aktivitetene. De ansatte skulle kunne gjøre en faglig vurdering av hvilke beboere som ville ha mest glede av å delta på samlingsstundene. Målsettingen med prosjektet var å bidra til økt livsglede og større aktivitet på dagtid blant beboerne ved bydelens sykehjem. Dette skulle gjøres ved å ta i bruk enkle og lite kostnadskrevende virkemidler. Det ville likevel kreve relativt store personlige ressurser for å gjennomføre prosjektet. Frivillige prosjektmedarnbeidere skulle samle beboerne til felles sangstunder, der også kjente rim, regler, dikt og andre tekster blir framført. Regelmessige samlingsstunder med repetisjoner av tekster og melodier, skulle etter hvert bringe tekstene frem fra glemselen for beboerne. 2 Gjennomføring LHL Grorud tok på seg å drive prosjektet, men innså at de trengte noen til å stå for den kunstneriske gjennomføringen. Det ble opprettet kontakt med Lars S. Hauge, tidligere kultursjef i Akershus og utøvende kulturformidler. Han ble engasjert som prosjektleder med ansvar for å sørge for at prosjektets formidlingsmessige mål skulle nås på best mulig måte. LHL Grorud skulle ta ansvar for for økonomi og regnskap. Institusjonene Rødtvet, Stovnerskogen og Ammerudlunden sykehjem ble forespurt om å være med i prosjektet. Det ville de gjerne. I utgangspunktet dannet to medlemmer fra LHL Grorud prosjektgruppe sammen med prosjektleder. Begge disse to måtte ganske raskt trekke seg på grunn av sykdom, og Bjørg Bruu fra styret gikk inn i prosjektet sammen med prosjektleder. Prosjektet kom så vidt i gang høsten 2008 med besøk av prosjektleder på ett av sykehjemmene. Hvert sykehjem skulle ha tre besøk hvert halvår. I tillegg til prosjektleders egenaktivitet, var det også leid inn musikere som spilte til underholdning. Stovnerskogen hadde to slike besøk i 2009, prosjektleder sto for resten. Alle tre sykehjemmene hadde ett underholdningsbesøk hver våren Prosjektleder besøkte alle sykehjemmene to ganger i løpet av våren. Sykehjemmene hadde i alt 27 besøk i løpet av prosjektperioden. 2.1 Formidlingsmessige forutsetninger Før prosjektet ble igangsatt ble formidlingsformen i forhold til prosjektbeskrivelsens ambisiøse målsetting diskutert. For prosjektleder var det viktig å få aksept på at allsangstimulering er en slags tovegs formidlingsform der sangen og musikken er et kommunikativt virkemiddel mellom utøver, beboere, ansatte og lokale LHL medlemmer. Denne formidlingsformen skiller seg markant fra den mest vanlige formen for kulturformidling på helseinstitusjonene, som stort sett har en konsertform som i liten grad inviterer beboer og ansatte til aktivt medvirkning i form av tilrettelagt allsang. Den sistnevnte formidlingsformens suksesskriterier er i hovedsak av musikalsk og kunstnerisk karakter. Hensikten er å gi de tilstedeværende en tilrettelagt kunstnerisk opplevelse, som de ellers bare

4 4 kunne ha fått ved å gå på konsert eller teater, noe som av forståelig grunner er uaktuelt for de fleste på institusjonen. Denne formidlingsformen har etter hvert fått brukbart fotfeste i mange institusjoner på helse og sosialområdet og gir verdifulle kulturimpulser til beboere og ansatte ved institusjonene. I forhold til Frem fra glemselens målsetting er dette likevel en relativt passiv formidlingsform. Ansatt og beboer på Ammerudlunden sykehjem Foto Hildegun Dybdal 2.2 Prosjektets målsetting (hovedpunkter) Bidra til økt livsglede og større aktivitet på dagstid blant beboerne ved bydelens sykehjem. Frivillige prosjektmedarbeidere skal samle beboerne til felles sangstunder, der også kjente rim, regler, dikt og andre tekster blir framført. Regelmessige samlingsstunder med repetisjoner av tekster og melodier, vil etter hvert bringe teksten frem fra glemselen for beboerne. Viktige stikkord i denne målsettingen er: Aktivitet, sang/samlingsstunder, repetisjoner av tekster og melodier og ikke minst frivillige prosjektmedarbeidere

5 5 Med bakgrunn fra flere tiårs erfaring med kulturformidling og allsangstimulering i helseinstitusjoner og eldremiljøer, syntes det klart for prosjektleder at allsangstimulering med gjenkjennbart repertoar fra beboernes skole, familie og fritidsliv ispedd lokalhistorie og en solid porsjon humor ville kunne gi den beste måloppnåelsen. Det skulle imidlertid vise seg at rekrutteringen av frivillige prosjektmedarbeidere i Grorud LHLs regi, utover 3 4 trofaste medhjelpere, var vanskelig gjennomførbart. Derimot var det særlig på Ammerudlunden noen sangglade pårørende, som bidro vesentlig til god allsang. Allsangsstimuleringens hovedmål var altså å få flest mulig av beboerne, ikke minst de demente, til selv å oppleve seg som aktører i et trivelig fellesskap. I en slik sammenheng er sangen og musikken et virkemiddel til å skape en god sosial stemning som i sin tur gir grobunn for gjenkjennelse og egen medopplevelse.i motsetting til konsertvarianten er utøvernes kontaktskapende og sosiale egenskaper viktigere enn de reine musikalske prestasjonene, selv om disse heller ikke skal undervurderes. For å oppnå et best mulig formidlingsmiljø, var det nødvendig med enkelte arrangementstekniske grep: Tekstene i stor skrift på skjerm (Ingen sangbøker/hefter) Helst kinooppsett av stoler. Kafeoppsett har lett for å gi mange nakker og rygger som ikke leser teksten på skjerm. Ingen mikrofoner og forsterkere. Ved at allsanganglederen bruker mikrofon, blir det veldig lett til at beboerne og de ansatte blir tilhørere og ikke medsangere. Allsanglederens viktigste oppgave er å få flest mulig til å synge med i et sosialt fellesskap. Da må vedkommende gjerne bevege seg rundt i rommet, og kanskje stoppe opp og henvende seg direkte med en kommentar eller en historie. 2.3 Repertoarvalg og presentasjonsform Det er viktig at repertoaret treffer beboerne hjemme og at det ikke endres for mye fra gang til gang. Idèelt sett skulle medhjelperne med jevne mellomrom og sammen med de ansatte repetere de samme sangene mellom hvert arrangement, men det har som før nevnt vist seg vanskelig. Enkelte ansatte har imidlertid hatt ukentlige repetisjonssamlinger. Presentasjonsformen kan ofte være en innfallsvinkel til gjenkjennelse av en sang. Noen kommentarer/samtaler om forholdet besteforeldre/barnebarn, veksling i årstider med tilhørende sanger, og ikke minst det evigvarende kjærlighetstemaet, som alle kjenner seg igjen i. Etter ønske fra LHL Grorud ble sentrale personer i det lokalhistoriske miljøet i Groruddalen invitert til å delta i enkelte arrangement. Det mest vellykkede var da lokalhistoriker Rolf E Torbo hadde med seg husgeråd og andre gjenstander, som hadde vært i bruk da beboerne vokste opp i Høybråten og Stovnerområdet. En variant i repertoarvalget var at hver enkelt beboer på de 3 institusjonene fikk ønske en sang til repertoaret, begrunne hvorfor, og hvilken person de forbandt med vedkommende sang. Ønskelistene dannet så et grunnrepertoar som ble fulgt over en tidsperiode.

6 6 3 Resultater og resultatvurdering Følgende punkter beskriver resultater av prosjektet: Positiv opplevelse av at allsangstimuleringen har bidratt til økt livsglede og større aktivitet blant beboerne på alle 3 institusjonene. Greie samarbeidsrelasjoner mellom LHL Grorud, prosjektledelsen og de ansatte på institusjonene. Vanskelig å få rekruttert frivillige sangglade medhjelpere til repeterende sangstunder mellom hvert enkelt allsangarrangement. Når dette siste ble klart på et tidlig stadium burde vi undersøkt om ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering kunne ha godtatt en budsjettjustering slik at større deler av midlene, som var avsatt til likemannsgrupper, kunne ha vært anvendt til aktiv formidling. Prosjektet fikk likevel en anstendig avslutning takket være en smidig holdning fra så vel ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering som LHL sentralt. 3.1 Korte uttalelser fra institusjonene Rødtvet: Responsen fra brukere og beboere har vært stor. Alle som ble spurt var begeistret over allsidigheten i sangene og den fine fremførelsen. Koselig med allsang. God respons på å få teksten på lerret, måtte løfte hodet, bedre luft til å synge. Håper at prosjektet kan videreføres! Stovnerskogen: Vi på Stovnerskogen Sykehjem takker dere for noen alle tiders formiddager. Allsangprosjektet var topp, og repertoaret var perfekt for oss. Vi hadde mye glede av allsangstundene både før, under og etter at dere hadde vært hos oss. Beboerne våre syntes det var koselige sanger, samt at det var flott å ha teksten på storskjerm. Med akkompagnement fra Harry ble det helt topp. Igjen - tusen takk! Håper å høre mer fra dere ved en senere anledning. Vi sier håpefullt På gjensyn! Ammerudlunden (muntlig utsagn på vegne av ledelsen og beboerne): Flott prosjekt! Humørfylt og stemningsskapende. Vi har venta på dere i ukevis. Vi har jo ikke sunget disse sangene siden vi gikk på skolen. Fint med teksten på storskjerm. Vi ønsker dere tilbake før eller seinere. 4 Oppsummering/Konklusjon/Videre planer Prosjektet bar preg av at søknadens ambisjoner ikke var helt i samsvar med de praktiske mulighetene for gjennomføring av de gode forslagene.

7 7 En enkel konsertserie slik det var lagt opp til med instrumentalister og sangere som bare delvis gjorde forsøk på allsang, hadde kommet som et naturlig supplement til de eksisterende kulturformidlingene på de aktuelle institusjonene. Allsangstimuleringen slik den ble gjennomført i prosjektet, var en positiv erfaring som tydeligvis ble godt mottatt av institusjonsmiljøet på de 3 sykehjemmene i Groruddalen. Som prosjektleder og forkjemper for kunst og kulturaktivitet som helsefremmende element i eldreomsorgen, er det med tilfredshet prosjektleder kan konstatere at Frem fra glemselen - prosjektet ga de involverte partnerne verdifulle erfaringer, som med fordel kan utvikles videre i andre sammenhenger. Prosjektleder Lars S. Hauge, musiker Harry Andresen og Bjørg Bruu, LHL Grorud Foto: Hildegun Dybdal