Programutvalget for masterutdanningen

Møtebok: Programutvalget for masterutdanningen (11.03.2016) Programutvalget for masterutdanningen Dato: 03.11.2016 Sted: Kollegierommet Notat:

Saksliste Vedtakssaker 9/16 Godkjenning av møteprotokoll og møteinnkalling PMU 3 10/16 Tilrettelegging for innreisende studenter på masternivå 13 11/16 Dobbelgradssamarbeid med Nova School of Business and Economics 20 12/16 Utredning av ny mastergrad 27 13/16 Endringer STR-profilen 28 14/16 Handlingsplan for pedagogikk - høring 31 15/16 Høring - retningslinjer for karakterskalaen bestått/ikke bestått 50 16/16 Status masterstudiene per februar 2016 114 17/16 UHRs veiledende retningslinjer for sensur 115 18/16 Invitasjon til å komme med innspill til stortingsmeldingen om kv 117 19/16 Erasmus+ - tilbud om seminar fra SIU 124 20/16 Læringsfestivalen 2016 126 21/16 Dekanen orienterer - PMU 127 22/16 Eventuelt PMU 128 Orienteringssaker

GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL OG MØTEINNKALLING PMU Saksbehandler Marianne Eskeland Arkivreferanse 16/00410-1 Utvalg Møtedato Utvalgsnr Programutvalget for masterutdanningen 11.03.2016 Forslag til vedtak: Møteprotokoll for 1/16 og møteinnkalling til 2/16 godkjennes. 1

MØTEPROTOKOLL Programutvalget for masterutdanningen Dato: 01.02.2016 kl. 9:15 Sted: Kollegierommet Arkivsak: 14/00045 Tilstede: Forfall: Andre: Protokollfører: Jan Haaland, Iver Bragelien, Aasmund Eilifsen, Nora Guthe, Nikolai Belsvik Kirsten Foss, Carsten Bienz Kjetil S. Larssen, Lene Baldersheim Marianne Eskeland SAKSKART Side Vedtakssaker 1/16 16/00176-1 Godkjenning av møteprotokoll og møteinnkalling PMU 2 2/16 14/00337-14 3/16 14/00783-6 4/16 16/00175-2 5/16 15/00288-6 Studiebarometeret 2015 - PMU - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 5 Kursevaluering kursrapporter - master- høst 2015 - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 14 Årsrapport NHH 2015-2016 delrapport masterutdanningen - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 5 Forslag til ny spesialisert dobbelgrad med Louvain School of Management, Belgia 3 4 5 6 6/16 16/00197-1 Oppnevning av opptaksnemnd 2016 master 7 7/16 16/00178-1 Dekanen orienterer - PMU 8 8/16 16/00177-1 Eventuelt PMU 9 NHH, 01.02.2016 1

1/16 Godkjenning av møteprotokoll og møteinnkalling PMU Behandlet av Møtedato Saknr 1 Programutvalget for masterutdanningen 01.02.2016 1/16 Møtebehandling En sak ble meldt inn under eventuelt. Se sak nr. 8/16 Eventuelt PMU. Vedtak Møteprotokoll for 9/15 og møteinnkalling til 1/16 ble godkjent. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 2

2/16 Studiebarometeret 2015 - PMU Unntatt etter offentlighetsloven Offl 5 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Programutvalget for masterutdanningen 01.02.2016 2/16 Møtebehandling Lene Baldersheim orienterte om hovedresultatene for NHH i Studiebarometeret 2015, deriblant: Studentene er mer fornøyd med faglig oppfølging sammenliknet med 2013/2014, både for MØA og MRR. Generelt viser MRR bedre resultater enn tidligere år langs mange dimensjoner. Studentene er stort sett fornøyd med eksamens- og vurderingsformer, men opplever bl.a. at vurderingsformene i noe mindre grad oppfordrer dem til å bruke kunnskap fra flere emner. Masterstudentene jobber i overkant at 40 t/u med studiene sine, noe som er sammenliknbart med 2014. Selv om resultatene for NHH har gått noe opp på enkelte indekser i 2015 sammenliknet med 2013/2014, er det fortsatt noen punkt som må holdes øye med og følges videre opp. Noen av resultatene fra Studiebarometeret 2015 vil bli tatt med i årsrapporten for NHH 2015-2016. Vedtak PMU tar resultatene til orientering. PMU tar med seg resultatene fra Studiebarometeret 2015 i det videre arbeidet med masterstudiene. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 3

3/16 Kursevaluering kursrapporter - master- høst 2015 Unntatt etter offentlighetsloven Offl 14 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Programutvalget for masterutdanningen 01.02.2016 3/16 Møtebehandling Tre sentrale spørsmål i kursevalueringene er 1) hvor fornøyd studentene er med kursene 2) kursenes nytte og relevans 3) forelesers formidling. Tallene i den aggregerte kursevalueringsoversikten er vektet og viser små variasjoner i score fra semester til semester. Nytte og relevans får gjennomsnittlig høy score. Scoren under forelesers formidling har generelt gått noe ned fra og med H14. PMU mener det kan ha sammenheng med at fra H14 er det blitt brukt et annet spørsmål tilknyttet forelesers formidling enn tilfellet var i perioden V10-V14. PMU vil gå tilbake til det opprinnelige spørsmålet fra V16. Det ble påpekt at evalueringsresultatene for MRR-kursene ikke er spesifikt illustrert i kursevalueringsoversikten. Det ble bedt om at MRR får sine egne grafer neste gang en tilsvarende oversikt lages. Vedtak Aggregert kursevalueringsoversikt for master høst 2015 tas til etterretning. Fra våren 2016 blir evalueringsresultatene for MRR-kursene spesifikt illustrert i kursevalueringsoversikten. PMU ber om at spørsmålene knyttet til forelesers formidlingsevne endres tilbake til slik de var før høsten 2014. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 4

4/16 Årsrapport NHH 2015-2016 delrapport masterutdanningen Unntatt etter offentlighetsloven Offl 5 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Programutvalget for masterutdanningen 01.02.2016 4/16 Møtebehandling Årsrapporten for NHH 2015-2016 delrapport masterutdanningen PMU diskuterte 2015-tallene i den foreløpige delrapporten for masterutdanningen og hvilket ambisjonsnivå man skal legge seg på for 2016. Tabellen som viser data fra Studiebarometeret og NHHs kursevalueringer master omhandler bl.a. evalueringsresultater for «Forelesers formidling» og «Nytte og relevans». Det bør komme fram at MRR er en del av de totale tallene. Det ble også stilt spørsmål om tallene for MRR kan skilles ut fra de øvrige tallene i tabellen. Risikoanalysen for masterutdanningen Dekanen orienterte om arbeidet med risikoanalysen for masterutdanningen. Fire tema er identifisert: Rekruttering av internasjonale gradsstudenter: Antall internasjonale gradsstudenter har økt noe fra opptaket 2014 til opptaket 2015, men det er fortsatt behov for å ha fokus på rekruttering av internasjonale gradsstudenter. Rekruttering av MRR-studenter: Det har av ulike grunner blitt vanskeligere å rekruttere studenter med erfaring fra de store revisjonsselskapene i Oslo-området til det ettårige løpet på NHH. Situasjonen følges nøye opp. Implementering av IMS-krav i studieplanen for MØA: Det jobbes med ulike alternative utforminger av IMS-tilbudet, men det er fortsatt uklart om man vil ha på plass et fullskalatilbud innenfor IMS-kurs fra høsten 2016. Kursstørrelse, ressurser og pedagogisk utviklingsarbeid: PMU og NHH må ha fokus på ressurssiden til masterutdanningene framover, ikke minst med tanke på at pedagogisk utviklingsarbeid og aktiv studentmedvirkning ofte stiller krav til mindre kursstørrelser. Vedtak PMU ber dekanen og administrasjonen om å ferdigstille delrapport for masterutdanningen i tråd med utvalgets diskusjon. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 5

5/16 Forslag til ny spesialisert dobbelgrad med Louvain School of Management, Belgia Behandlet av Møtedato Saknr 1 Programutvalget for masterutdanningen 01.02.2016 5/16 Møtebehandling En del av bakgrunnen for forslaget til en ny spesialisert dobbelgrad med Louvain School of Management, Belgia (LSM) er at Internasjonalt utvalg ønsker dobbeltgrader med tydelige faglige profiler. Forslaget er utarbeidet i nært samarbeid mellom relevante fagpersoner på LSM og NHH, og så vel leder for Internasjonalt utvalg som dekanen har vært inne i prosessen underveis. Forslaget legger til grunn at studenter som får opptak til dobbelgraden, fullfører en ENEprofil ved NHH og en master ved LSM med spesialisering i fagområdet «Supply Chain Management» (SCM). Navnet på programmet er DDD SCENE. DDD står for Dedicated Double Degree da det legges opp til et stramt studieprogram med liten valgfrihet. SCENE står for fagområdene ENE/SCM. Vedtak PMU vedtek forslaget om å etablere DDD SCENE som ein integrert del av den allereie eksisterande dobbelgradsavtalen mellom NHH og LSM. PMU gir dekan fullmakt til å vedta eventuelle endringar eller tilpasningar i studieprogrammet for at kravet til "interpersonal management skills" skal oppfyllast når det er spesifisert korleis dette kravet skal implementerast på NHH. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 6

6/16 Oppnevning av opptaksnemnd 2016 master Behandlet av Møtedato Saknr 1 Programutvalget for masterutdanningen 01.02.2016 6/16 Møtebehandling NHH har to masterprogram: MØA og MRR. Det internasjonale opptaket (ofte kalt MSc) er en del av MØA slik at opptaksnemnden til MØA behandler både norske og internasjonale søkere. Opptaksnemnden til MØA har tidligere vært bredt sammensatt med representanter fra alle institutt og to studenter, men for høsten 2016 foreslås det en opptaksnemnd bestående av dekanen for masterstudiene, en faglig tilsatt som dekanen får fullmakt til å oppnevne og en student. En del av bakgrunnen for forslaget er at dette vil være i samsvar med praksis ved MRRopptaket, hvor det er programdirektøren, en student og dekanen som har fungert som nemnd. Vedtak PMU oppnevner opptaksnemnd til hhv. MØA og MRR høsten 2016 bestående av dekan for masterstudiene, en fast vitenskapelig tilsatt som dekanen oppnevner på fullmakt og en student som NHHS oppnevner. For øvrig søkes det råd i relevante fagmiljø ved behov. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 7

7/16 Dekanen orienterer - PMU Behandlet av Møtedato Saknr 1 Programutvalget for masterutdanningen 01.02.2016 7/16 Møtebehandling Dekanen orienterte om: Status utredning ny master: Arbeidsgruppen har jobbet med ulike alternative tilnærminger, og ba om PMUs tilbakemelding på hva som bør vektlegges. Det er enighet om at det å styrke rekrutteringsgrunnlaget for høyt kvalifiserte internasjonale mastergradsstudenter må stå sentralt i det videre arbeidet, selv om andre forhold også vil måtte trekkes inn. Et førsteutkast til utredningen vil komme opp i PMU sitt møte 11. mars 2016. Status Innovation School: KD har godkjent oppstart av Innovation School. Tillatelsen er foreløpig gitt for en periode på 5 år med mulighet for forlengelse. Etter at tillatelsen fra KD forelå, har NHH søkt Lånekassen om at Innovation School skal gi studentene rett til støtte; i øyeblikket venter vi på svar fra Lånekassen. Det jobbes samtidig med å avklare om det er mulig å iverksette Innovation School allerede sommeren 2016. Alternativt vil oppstart bli sommeren 2017. Status IMS-kurs: Det jobbes med ulike alternative IMS-tilbud, men det er uklart om det vil være på plass et fullskalatilbud innenfor IMS-kurs fra høsten 2016. Tildelt budsjett PMU 2016: PMU fikk tildelt budsjettmidlene de søkte om for 2016. Profilstørrelse: PMU vil i et senere møte bli forelagt en sak om profilstørrelse. Høsten 2015 fikk INB-profilen kun 10 nye studenter. Det bør undersøkes nærmere hva grunnene til det kan være, samtidig som utviklingen over tid holdes under oppsyn. Grunnene kan bl.a. være endringen i struktur for INB-profilen, samt sterkere konkurranse med andre internasjonale profiler, spesielt sett i lys av at antallet internasjonale profiler ble doblet i 2015. Vedtak PMU tar saken til orientering. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 8

8/16 Eventuelt PMU Behandlet av Møtedato Saknr 1 Programutvalget for masterutdanningen 01.02.2016 8/16 Møtebehandling Følgende sak ble meldt inn av dekanen under eventuelt: Søknad fra Seksjon for markedsføring om midler til kampanje rettet mot eksterne studenter. I forbindelse med endring av søknadsfristen for eksterne søkere til MØA og MRR fra 15. mai til 15. februar, kan det være behov for ekstraordinære tiltak for å sikre at alle potensielle søkere er klar over den nye fristen. Seksjon for markedsføring søker derfor om ekstra midler til å kjøre en kampanje for å gjøre ny søknadsfrist kjent. PMU ønsker at virkningene av utvalgets tidligere vedtak om endret søknadsfrist evalueres i etterkant. Vedtak PMU bevilger 10.-15.000 kr til Seksjon for markedsføring øremerket kampanje rettet mot eksterne studenter for å gjøre kjent at ny søknadsfrist for opptak til masterstudiene er 15. februar. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 9

TILRETTELEGGING FOR INNREISENDE STUDENTER PÅ MASTERNIVÅ Saksbehandler Astrid Foldal Arkivreferanse 16/00554-1 Utvalg Møtedato Utvalgsnr Programutvalget for masterutdanningen 11.03.2016 Forslag til vedtak: Vert utarbeida i møte. Bakgrunn: NHH har ein ubalanse i studentmobiliteten og sender ut vesentleg fleire studentar enn vi tek i mot, sjå tabell 1. Som oppfølging av tiltaket i handlingsplanen for internasjonalisering for å betre balansen, sendte Seksjon for utveksling og internasjonalisering hausten 2015 ut ei spørjeundersøking til alle NHH sine partnaruniversitet i utlandet med formål om å kartlegge om NHH sitt kurstilbod er i samsvar med etterspurnaden. Tabell1: Antall innkommende studenter til NHH: Resultater Ambisjonsnivå 2011 2012 2013 2014 2015 2015 2016 2019 Bachelor 105 93 100 125 127 Master 175 203 216 205 203 Totalt 280 296 316 330 331 Antall utreisende studenter fra NHH: Bachelor 121 162 141 221 197 Master 263 276 300 314 329 Totalt 384 438 441 535 527 Innkommende studenter i % av utreisende Totalt antall innkommende og utreisende studenter 73 68 72 62 63 75 664 734 757 865 858 900 1

2 Hovudfunna frå spørjeundersøkinga, relevant for innmobilitet på masternivå: 1/3 del av partnerane ønskjer short term programs Ei overvekt av desse ønskjer ei varighet på mellom 2 veker 1 månad Større interesse for short term programs på masternivå enn på bachelornivå Eit fleirtall ønskjer short term programs på sommaren Interessa for short term programs i første halvdel av vårsemesteret (januar mars) er også betydeleg Q3: Would the possibility of sending students exchange to NHH for a shorter period than one semester be of interest to your institution? (N=116)

3 Q4: What would be the ideal length for an exchange period for your students at NHH? (N=38) (Kun de som svarte ja på Q3 ble stilt dette spørsmålet) Q5: At what time of the year would the possibility for shorter term exchange at NHH best suit your institution s needs?: (N=38) (Kun de som svarte ja på Q3 ble stilt dette spørsmålet)

4 Det var 14 partnarar som svarte at tidsperioden januar mars er aktuelt å sende studentar på masternivå til NHH: Duke University, USA (PIM) INCAE Business School, Costa Rica (PIM) ITAM, Mexico(PIM) University of Michigan, USA (PIM) Nagoya University of Commerce and Business, Japan PUC, Chile (PIM) Rikkyo University, Japan The University of Melbourne, Australia (PIM) The University of North Caroline at Chapel Hill, USA (PIM) The University of Sydney, Australia The University of Western Australia, Australia Universidad Torcuato di Tella, Argentina (PIM) University of Cape Town, Sør-Afrika Vanderbilt University, USA Det blei sendt ein e-post som vidare oppfølging til desse universiteta for å få meir detaljert informasjon om kva tilbod dei ønskjer seg. Svara vi fekk er presentert i tabell 2, vedlagt. Vurdering av resultata frå undersøkinga: På masternivå er det ordinære tilbodet av kurs på engelsk ved NHH svært godt, og legg såleis ingen hindringar i vegen for ein god flyt av innreisande studentar på semesterlange opphald. Det som spørjeundersøkinga avdekkjer er at NHH har relativt mange utvekslingsavtalar med partnarar som etterspør alternativ for utveksling av kortare varigheit enn eit heilt semester, såkalla short term programs. Masterprogramma ved desse universiteta kan vere av kortare varigheit enn to år, semestera kan vere oppdelt i terminar, medan enkelte studentar er interessert i å reise på utveksling mellom dei ordinære semestera i studieprogrammet (i feriar, på vinters- eller sommarstid).

5 Forslag til tiltak: Mange av universiteta som etterspør short time programs ved NHH er attraktive utvekslingsdestinasjonar for NHH-studentane. Det å legge til rette for å ta i mot studentar på kortare opphald vil generere mange plassar for ordinær semesterlang utveksling andre vegen. Per i dag har ikkje NHH eit tilbod som mogleggjer reell tovegsmobilitet ved fleire partnaruniversitet. Det er stor variasjon i kva dei ulike partnarane etterspør og det er vanskeleg å utforme eit opplegg som vil passe alle. Funna frå undersøkinga viser at det er etterspurnad etter kurs på sommaren, og NHH bør derfor: a) vidareføre og moglegvis også vidareutvikle sitt sommarkurstilbod. NHH bør vidare vurdere å tilretteleggje for kortare kurs i tidsrommet januar - mars, ved å tilby: b) å lage skreddarsydde opplegg av kortare lengde (for utvalde partnarar). Og/eller : c) plukke ut eit knippe ordinære masterkurs i vårsemesteret og legge all undervisning til første halvdel av vårsemesteret, med avsluttande eksamen i mars. Kursa kan vere tilgjengelege for eigne NHH-studentar, studentar på semesterlange utvekslingsopphald, og studentar som kjem for ein kortare utvekslingsperiode. Eventuelle vedtak om å opprette nye tilbod, eller justere på noverande kurstilbod for å møte etterspurnad etter short term programs ved NHH må følgjast opp med tilstrekkelig ressursallokering, både på fagleg og administrativ side. Ved alternativ a) og b) vil det krevje ressursar å utvikle og drifte nye kurstilbod utover det som allereie eksisterer i dag. Ved alternativ c) må det utredast om NHH har romkapasitet til å gjennomføre meir undervisning i denne perioden, og kva det vil krevje av ekstra ressursar å avvikle eksamenar utanom den ordinære eksamensperioden i slutten av semesteret, eventuelt om det er mogleg å velje andre eksamensformer enn skriftlege eksamenar.

Tabell 2: Universitet Lengde Tidsperiode Bachelor Master Kommentarar Duke University, USA 6 weeks January - March x The length of the term is less important than the number of credits received. In order to receive the credits they need to stay on track, our students should get between 54-81 contact hours of instruction while they are abroad in this time University of Michigan, USA Nagoya University of Commerce and Business, Japan Rikkyo University, Japan The University of Melbourne, Australia The University of North Carolina at 1-2 weeks Early-January through the end of February January - March Beginning of February - end of March x x period. We tend to send around 2/3 of our MBA students abroad during this time. x x A lot of Rikkyo COB students are interested in management/communication area. We can promote economics courses (if there are) to College of Economics at Rikkyo as well. January - March x Any time between this timeframe suits our part-time students January 10 March 15 x Could be intensive week long seminars, or weekend as long as the course has ~ 20 in class contact hours. Our students would need to take 3 courses minimum. Also ideal would be

Chapel Hill, USA The University of Sydney, Australia The University of Western Australia, Australia Universidad Torcuato di Tella, Argentina Vanderbilt University, USA 5-6 weeks May 10 May 30. A 2 week exchange with class, culture and a couple of company visits! Early January - 3 rd week x (x) In terms of subject choice, as the students would be doing of February electives, we could be quite flexible with what they could do at NHH. Do you already have a list they can choose from, or would you have to tailor it for the students? December February x Shorter term programs in the December-February period would suit our non MBA students the best, because of our academic calendar. x If NHH offers a short program (1-2 weeks or 1-2-3 months) we'd be able to offer it to only MBA students, not undergraduate students. January - March x I believe an option for our students to come during our Mod 3 (Jan - Feb) with an emphasis on the Norwegian Model of Social /Economic, - especially re Health Care models, would bring the most interest from our students, or in the first 2 weeks of May would be a prime time as well. Health Care is a booming industry in the US, it is one of the leading and growing industries in Nashville, and especially for our students since we are aligned with a University Hospital.

DOBBELGRADSSAMARBEID MED NOVA SCHOOL OF BUSINESS AND ECONOMICS Saksbehandler Astrid Foldal Arkivreferanse 15/00288-7 Utvalg Møtedato Utvalgsnr Programutvalget for masterutdanningen 11.03.2016 Forslag til vedtak: PMU godkjenner samarbeidsavtalen og vedtek forslaget til kurs- og thesisstruktur. Det blir gitt fullmakt til dekan til å gjere ytterlegare justeringar i strukturen ved behov, under føresetnaden at endringane er i tråd med NHH sine gjeldane retningslinjer for å utstede ein mastergrad frå NHH. Bakgrunn: Seksjon for utveksling og internasjonalisering vil med dette følgje opp vedtak i sak 15/15 for dobbelgradssamarbeidet med Nova School of Business and Economics, heretter Nova. I følgje vedtak i sak 15/15, nye dobbelgrader ønskjer PMU å få tilsendt til endelig godkjenning utkast til kursstruktur, thesis struktur og samarbeidsavtalene for øvrig før avtalene signeres. Samarbeidsavtalen (Memorandum of Understanding) mellom Nova og NHH er utarbeida og vart signert av Nova februar 2016, sjå vedlegg 1. I Annex 1 som er vedlagt avtalen som er signert av Nova kjem det noko uklart fram kva kurs studentane skal ta andre året ved Nova for at det skal bli 60 ECTS til saman. NHH har derfor valt å utarbeide eit meir detaljert forslag til kurs- og thesisstruktur for dobbelgraden. Førsteamanuensis Michael Kisser har hatt det faglege ansvaret for dette ved NHH. Her er det presisert at studentane i løpet av andre året ved Nova skal ta 30 ECTS med kurs i haustsemesteret, og 30 ECTS ved å skrive masteroppgåve i vårsemesteret. Det alternative forslaget til kursstruktur er vedlagt (vedlegg 2), og NHH ønskjer og foreslå for Nova at denne versjonen vert akseptert som Annex 1 til avtalen. Det er lagt opp til at studentar som er tatt opp til mastergraden Master in Finance ved Nova og NHH-studentar med spesialisering i finans, dvs. MØA-studentar med FIE som hovudprofil og internasjonale studentar med hovudprofilen Finance (vedtatt til å formelt tre i kraft frå hausten 2016), kan søkje om opptak til dobbelgraden. Forslaget til kursstruktur inneber følgjande: 1

2 Både studentar som vert tatt opp ved Nova og studentar som vert tatt opp ved NHH tek første året av dobbelgraden ved NHH, og andre året ved Nova Studentane skal ta 60 ECTS ved NHH og 60 ECTS ved Nova Studentane tek ein hovudprofil i finance/fie, der 30 ECTS vert tatt ved NHH og 15 ECTS ved Nova, 45 ECTS til saman Støtteprofil kan vere valfri og vert tatt ved NHH, 22,5 ECTS, innanfor eit anna fagområde enn finance/fie Valfrie kurs vert tatt delt ved NHH og Nova, 22,5 ECTS til saman Det er lagt til rette for at studentar skal ta kurs anten ved NHH eller ved Nova som oppfyller NHH sitt etikkrav, som kan inngå anten i støtteprofil eller som eit valfritt kurs Metodekravet ved NHH skal oppfyllast ved å ta eit kurs ved NHH Det er også lagt inn i kursstrukturen at studentar skal kunne oppfylle interpersonal management skills kurskravet når dette blir implementert ved NHH Alle studentar skriv masteroppgåve innafor fagområde finance/fie ved Nova i 4. og siste semester av graden. Masteroppgåva skal vere 30 ECTS i omfang. Studentane får tildelt rettleiar ved Nova, ikkje ved NHH For å fullføre graden ved Nova må alle studentar oppfylle Nova sitt krav om nivå A11 i eit tredje språk. A1 er nybyrjarnivå, og det er ikkje grunn til å tru at kravet vil avgrense tilgangen på studentar i monaleg grad. Det er ikkje krav om at studentane skal ha studiepoeng (ECTS) i språket på universitets- eller høgskulenivå 1 Skalaen står forklart her: https://en.wikipedia.org/wiki/common_european_framework_of_reference_for_languages

Year 1, at NHH: Major (must be 45 ECTS in total): FIE400 Investments 7,5 ECTS FIE401 Empirical Methods in Finance 7,5 ECTS (satisfies NHH s methodology requirement) FIE402 Corporate Finance 7,5 ECTS FIE428 Corporate Financial Management 7,5 ECTS (satisfies NHH s "interpersonal management skills" requirement, when implemented at NHH) = 30 ECTS Minor (must be 22,5 ECTS in total): 22,5 ECTS of non-finance electives taken at NHH only Elective courses (must be 22,5 ECTS in total): 1 NHH-course 7,5 ECTS, can be a finance or nonfinance course = 60 ECTS In this proposal, students take 30 ECTS of the major at NHH, and 15 ECTS of the major at Nova. Students take the full minor (22,5 ECTS) at NHH, and one of the three elective courses (7,5 ECTS) at NHH Satisfies NHH s ethics requirement: BUS446 Sustainable Business Models 7,5 ECTS or ETI450 Corporate Social Responsibility 7,5 ECTS: can be approved as part of the minor or as an elective Year 2, at Nova: Major: the rest of the 15 ECTS: students choose finance-courses from Nova s Master in Finance (from the list here: http://www.unl.pt/guia/2014/novasbe/unlgi_getcurso?curso=16) Elective courses: the rest of the 15 ECTS (can be finance or nonfinance courses): students take the following courses: Elective half-course 3,5 ECTS Elective half-course 3,5 ECTS 2432 Mastering your own career 2 ECTS Elective module 0,5 ECTS Elective module 0,5 ECTS Elective module 0,5 ECTS Elective module 0,5 ECTS Elective module 0,5 ECTS = 11,5 ECTS + 1 one more course worth 3,5 ECTS Mandatory 3 rd language requirement 0 ECTS (at A1 level) Master thesis: 30 ECTS = 60 ECTS NB; Students cannot take these courses at Nova: 2229 Investments 7 ECTS (replaced by FIE400 at NHH) 2253 Corporate Finance 7 ECTS (replaced by FIE402 at NHH) 2175 Econometrics 7 ECTS (replaced by FIE401 at NHH) Satisfies NHH s ethics requirement: if students have not taken BUS446 or ET450 at NHH during year one at NHH, these two courses can be taken at Nova instead and be approved as electives: 2356 Sustainable International Business 3,5 ECTS 2375 Corporate Social Responsibility 3,5 ECTS

Dette punktet i sakslisten er begrenset.

ENDRINGER STR-PROFILEN Saksbehandler Marianne Eskeland Arkivreferanse 16/00540-1 Utvalg Møtedato Utvalgsnr Programutvalget for masterutdanningen 11.03.2016 Forslag til vedtak: PMU godkjenner forslag til endringer i STR-profilen. Bakgrunn: STR-profilen har startet en prosess der man ønsker å stramme inn og strømlinjeforme profilen. Slik profilen er bygd opp i dag er STR402A Methodology for Master Thesis / STR405 Metode for masterutredning obligatorisk for studentene som velger STR som hovedprofil. I tillegg må de ta ett av de to kjernekursene STR404 Strategic Analysis eller STR432 Strategiske allianser og nettverk. STR foreslår to endringer som et første skritt i retning av en strammere profil: 1. STR404 blir obligatorisk for alle som tar STR som hovedprofil. Det betyr at STR432 går ut som ett av to valgbare kjernekurs i STR-profilen. 2. Det åpnes for at det empiriske metodekurset ECN402 Econometric Techniques blir et alternativ til STR402A/STR405. ECN402 er per nå et valgfritt kurs i STR-profilen. Begrunnelse for endringene: 1. STR404 spenner bredt faglig sett og kan gi studentene et felles grunnlag som de kan bygge videre på i andre kurs. De fleste andre kursene innenfor STR-profilen er mer spesialiserte tematisk sett, men dekkes av den brede paraplyen av tema som STR404 representerer. STR432 har på sin side et smalere fokus enn STR404. 2. STR-profilen vil å gi rom for studenter som ønsker å ta mer tekniske metodekurs enn STR402A/STR405. Ved å innføre ECN402 som alternativ til STR402A/STR405, åpner man bl.a. opp for at studenter kan ta avanserte metodekurs som forutsetter ECN402 uten å måtte fylle opp kursporteføljen med metodekurs. ECN431 Applied Data Analysis of Firm Strategy and Competition er et slikt kurs. ECN431 er også et valgfritt kurs i STR-hovedprofil. 1

De foreslåtte endringene synes både å stramme inn STR-profilen og gjøre den mer fleksibel. Man legger opp til ett felles kjernekurs som alle må ta, samtidig som man innfører et alternativt empirisk metodekurs. Begge deler kan være en fordel. Et felles faglig grunnlag for alle anses gjerne som et gode. Det samme kan sies om at man åpner for at studentene kan velge mellom forskjellig empirisk metode i faget sitt. 2

Bergen, 05.02.16 Foreslåtte endringer i Strategiprofilen, våren 2016 Som første steg i prosessen med å stramme inn og strømlinjeforme STR-profilen, foreslår vi å gjøre to endringer som skal tre i kraft fra høsten 2016. Disse er: 1) Kjernekurs: STR 404 Strategic analysis blir obligatorisk for alle som tar STR som hovedprofil, dvs at STR 432 utgår som semi-obligatorisk kurs og STR 404 blir oppgradert fra semiobligatorisk til obligatorisk 2) Empirisk metodekurs: Vi åpner for at ECN402 Econometric techniques blir et alternativ til STR402A Methodology for master thesis/str405 Metode for masterutredning. Dvs at alle studentene som tar STR som hovedprofil må ta enten STR402A/405 eller ECN402. Den første foreslåtte endringen er begrunnet med at STR 404 som obligatorisk kurs sikrer at alle STRstudentene har et solid felles faglig fundament som de kan bygge videre på i andre kurs. STR404 spenner bredt faglig sett, og de fleste andre kurs i profilen tar for seg mer spesieliserte temaer som faller innenfor den brede paraplyen av teamer som er dekket av STR 404. Når kurset i tillegg har fått veldig gode kursevalueringer og oppslutning alle årene det har gått, er dette derfor et naturlig valg som et obligatorisk kurs på STR profilen. STR432 som frem til i dag har vært et semi-obligatorisk kurs har et mye smalere fokus enn STR404, og anses derfor som mindre egnet til å danne et felles faglig grunnlag som alle de andre kursene i STR-profilen kan bygge videre på. Den andre foreslåtte endringen er begrunnet med at studenter som ønsker å ta mer tekniske metodekurs enn STR402, skal få muligheten til dette. Ved å tillate ECN 402 som alternativ til STR402/405, kan studenter som ønsker å ta mer avanserte metodekurs som forutsetter ECN 402 (f.eks ECN431 Applied Data Analysis of Firm Strategy and Competition) gjøre dette uten at store deler av kursporteføljen deres fylles opp metodekurs (som ville vært tilfelle hvis de også måtte ta STR402/405) Mvh Eirik Sjåholm Knudsen Profilkoordinator, STR Karen Modesta Olsen Undervisningsansvarlig, SOL

HANDLINGSPLAN FOR PEDAGOGIKK - HØRING Saksbehandler Marianne Eskeland Arkivreferanse 15/01530-6 Utvalg Møtedato Utvalgsnr Programutvalget for masterutdanningen 11.03.2016 Forslag til vedtak: Vedtak utformes i møtet. Bakgrunn: NHH har som mål at undervisningen på høyskolen skal være på høyde med de beste internasjonale studiestedene. For å nå dette målet skal pedagogisk utviklingsarbeid stå sentralt i årene fremover. Rektoratet har i den forbindelse bedt Pedagogikkutvalget utarbeide et forslag til handlingsplan for pedagogikk. I mandatet forutsettes det at planen sendes på høring i organisasjonen før et endelig forslag til handlingsplan oversendes rektoratet. Handlingsplanen skal behandles i NHHs styre i juni 2016. Vedlagt er Pedagogikkutvalget sitt høringsforslag til handlingsplan. Høringsfrist er satt til 14. april 2016. 1

Handlingsplan for pedagogikk ved NHH Høringsutkast Pedagogikkutvalget 7.mars 2016 1

Innhold Innledning... 3 Mandatet... 3 Innholdet i handlingsplanen... 3 Videre arbeid... 3 Del I: Om undervisningen på NHH... 5 Føringer og rammer... 6 Planlegging og gjennomføring av undervisningen... 7 Vurderingsformer... 8 Kompetanse... 9 Arenaer for erfaringsutveksling og diskusjoner om pedagogikk... 10 Utdanningsteknologi... 11 Del II: Målsettinger og tiltak... 12 1. Føringer og rammer... 12 2. Planleggingen og gjennomføring av kurs... 14 3. Vurderingsformer... 15 4. Kompetanse... 15 5. Arenaer for erfaringsutveksling og læring... 16 6. Utdanningsteknologi... 17 2

Innledning Mandatet Rektoratet har bedt Pedagogikkutvalget utarbeide en mer helhetlig plan for arbeidet med pedagogikk. Mandatet fra rektoratet ga følgende føringer Handlingsplanen kan bl.a. inkludere kompetansehevende tiltak, tiltak for kunnskapsoverføring mellom NHHs fagmiljøer, insentivordninger knyttet til pedagogisk utviklingsarbeid på institutt- eller kursnivå og strukturelle og organisasjonsmessige forhold ved NHH. Planen bør videre inneholde vurderinger av ressursbehov, sentralt på NHH og lokalt på instituttene. Rektoratet ber om at Pedagogisk utvalg utformer et forslag til handlingsplan for pedagogikk. Planen sendes på høring i organisasjonen, før en ev. justert versjon oversendes rektoratet. Handlingsplanen vil deretter bli behandlet i NHHs styre i vårsemesteret 2016. Innholdet i handlingsplanen Del 1 i dette dokumentet inneholder en forenklet beskrivelse av pedagogikken og undervisningen ved NHH, ansvarsforhold, kompetanseutviklingen osv. I denne delen pekes det på en del utfordringer og problemstillinger som har vært drøftet i utvalget. I del 2 om målsettinger og tiltak, konkretiseres det hvilke målsettinger Pedagogikkutvalget mener er de mest relevante og realistiske mht. å tilrettelegge for en god utvikling av pedagogikk og undervisning ved NHH. I denne delen blir også lagt frem forslag til konkrete tiltak. Videre arbeid Det er behov for at man sentralt følger opp tiltakene i denne planen. Pedagogikkutvalget bør fungere som det styrende utvalget for de sentrale aktivitetene knyttet til pedagogikk og fortsatt ha det overordnede ansvaret for pedagogisk utviklingsarbeid ved NHH. Videre vil Pedagogikkutvalget ha ansvaret for pedagogiske seminarer (tiltak 5.2.) og sammen med instituttene fremme en delingskultur for pedagogisk utvikling ved høyskolen. Handlingsplanen inneholder en del tiltak som kan utføres av programutvalg eller arbeidsgrupper. Dette gjelder normer for omfang og arbeidskrav i kursene, vurdering av eksamensreglementet (tiltak 4.2.) og implementering av retningslinjer for utdanningsteknologi (tiltak 6.2.) Tiltak som instituttene bør ta ansvar for er innføringen av en mentorordning (tiltak 4.6.) og tilrettelegging for at fagstaben skal kunne delta på pedagogiske kurs og seminarer (tiltak 4.7.). 3

Instituttene bør også ta ansvar for å styrke planleggingsfasen ev kursene (tiltak 2.3.), at faggrupper i større grad får ansvar for kurs (tiltak 2.1.), en årlig gjennomgang av deler av kursporteføljen sammen med en sentral pedagogisk ressurs (tiltak 2.2.) og interne møter / seminarer om pedagogikk (tiltak 5.1.). Handlingsplanen inneholder tiltak som kan utføres av en administrativ ressurs, ev. med støtte av ressurspersoner med pedagogisk kompetanse. Dette gjelder styrking av informasjon og nettsider (tiltak 5.3.). Grunnlaget for en benchmarking (tiltak 2.4.) vil også måtte legges til en administrativ ressurs. Tiltakene nevnt ovenfor kan, med noe ressurstilførsel, håndteres innenfor NHHs eksisterende organisasjon. En betydelig styrking av det pedagogiske kurstilbudet (tiltakene 4.1. 4.5. og 6.3.) kan løses ved å ansette fagpersoner innenfor pedagogikk eller ev. kjøpe inn tjenester fra slike fagpersoner. Benchmarkingen av undervisningen og aktiviteter som gjør at NHH tar et større nasjonalt ansvar (tiltak 5.4.) vil også være mer krevende å få på plass innenfor dagens økonomiske langtidsplaner og organisasjon. For å kunne iverksette mange av de mest sentrale tiltakene i handlingsplanen, er det nødvendig å styrke den faglig-pedagogiske kompetansen. NHH har i dag en 20% stilling (professor II) i pedagogikk. I tråd med den økte satsingen på pedagogikk som ligger i utvalgets forslag, kan et viktig skritt være å opprette en enhet for pedagogikk ved NHH. En slik enhet må, i tillegg til faglig stab, ha en fast administrativ ressurs. Spørsmålene om bemanning og organisering må utredes nærmere, men skal en slik enhet bli den slagkraftige enheten utvalget ser for seg, krever det en fast stab og tilstrekkelig kapasitet, både faglig og administrativt. Som nevnt ovenfor, er det mulig å tenke seg en modell der NHH kjøper inn pedagogisk kompetanse, men en slik løsning vil fort kunne vise seg å bli kostbar. En slik løsning vil dessuten by på ekstra utfordringer mht. kontinuiteten i det pedagogiske utviklingsarbeidet. Et enhet med en permanent bemanning vil, i tillegg til å stå ansvarlig for det daglige utviklingsarbeid, også ivareta NHHs langsiktige, strategiske mål og fungere som institusjonens hukommelse og historie på dette feltet. Uansett modell er det behov for betydelig mer administrativ støtte. På lengre sikt vil det være ønskelig å ytterligere utvide og samle gruppen av mennesker som arbeider med pedagogikk. Denne enheten kan da danne grunnlag for en mulig søknad fra NHH om status som «Senter for fremragende utdanning». 4

Del I: Om undervisningen på NHH NHH har som hovedmål å tilby utdanning på høyt internasjonalt nivå. Delmål 2 utdyper dette ved å presisere at undervisningen skal være på høyde med de beste internasjonale studiestedene. Dette er ambisiøse mål, og det blir skissert noen områder som det er viktig for NHH å arbeide med for å nå disse målene. Spørsmålet er hvilke av disse som er på plass og hvilke som det er behov for økt fokus på. NHHs undervisning skal være forskningsbasert. I undervisningen forutsettes det nær kontakt mellom studenter og aktive forskere og at utgangspunktet er relevant forskning på området. Undervisningen skal bygge videre på etablerte forhåndskunnskaper, og innsikt i vitenskapelig arbeidsmåte skal formidles til studentene. Studentenes læringsutbytte skal stå i fokus, og organisering av undervisningen, aktiviteter i kurset, eksamensform osv. vil variere i forhold til fag, nivå, klassestørrelse, ressurser osv. Forskningsbasert undervisning betyr også at valg av undervisningsmetoder og vurderingsformer skal baseres på hva pedagogisk forskning har vist er relevant. Alle kurs skal ha god pedagogisk utforming og gjennomføres på en engasjerende måte med en balanse mellom teori og praktisk anvendelse. Det har i mange år vært en jevn utvikling mot mer gruppeundervisning og alternative undervisningsog vurderingsformer. Strategien legger opp til fortsatt pedagogisk utviklingsarbeid ved NHH der den teknologiske utviklingen er en relativt ny dimensjon. Undervisningsprosessen består av ulike deler som det kan være nyttig å studere hver for seg om man skal vurdere behov for endringer. I modellen under skisseres en ensrettet lineær prosess som gjentas hver gang et kurs skal holdes. Det er en forenkling av de reelle prosessene, men modellen kan være et nyttig verktøy når man skal vurdere tiltak. 5

Institutt, programutvalg Kursansvarlig Kursansvarlig, institutt, programutvalg Føringer og rammer Kompetanse - faglig - pedagogisk praktisk-teori Planlegge - læringsutbytte - metoder Kursgjennomføring Underveisvurdering Eksamen Kursevaluering Pedagogisk støtte Administrativ støtte Teknisk støtte Føringer og rammer Føringer og rammer blir på overordnet nivå lagt av styret. Styret har vedtatt forskrifter og ressursmessige rammer som instituttene og programutvalgene styrer etter. I NHHs matrise for utdanning blir det i praksis et samspill mellom programutvalgene og instituttene mht. hvilke kurs som skal tilbys, hvilke ressurser som er tilgjengelig, føringer for undervisningsmetoder og vurderingsformer mm. Ansvaret for å initiere og koordinere fellesaktiviteter vedrørende pedagogisk utvikling og innovasjon er lagt til Pedagogikkutvalget. Høyskolen har en professor II i pedagogikk som bl.a. gir veiledning til forelesere og har ansvaret for kurs i pedagogikk for nyansatte. Mht. tekniske og administrative ressurser har utvalget en fast sekretær og det er avsatt en 50% stilling for å arbeide med utdanningsteknologi. Utvalget ser at det er behov for å styrke den faglig-pedagogiske kompetansen på høyskolen. Videre har utviklingsarbeid som utvalget har drøftet ikke blitt fulgt opp i tilstrekkelig grad på grunn av for få administrative ressurser. På denne bakgrunnen ser utvalget at sentrale deler av denne handlingsplanen ikke kan bli iverksatt uten at kompetanse- og ressurssituasjonen blir endret. De ressursmessige rammene er under endring. Bl.a. medfører bachelorløftet økt ressursinnsats i de obligatoriske bachelorkursene. Dette vil gi noe bedre muligheter for f.eks. tilbakemeldinger til studentene. Det ligger likevel som en premiss at antallet studenter i bachelorkursene er meget høyt, og det samme gjelder for en god del av masterkursene. Det høye antallet studenter i kursene er en utfordring for foreleserne, f.eks. når man ønsker dialog og diskusjon i kurset. 6

Fase Utvalget har drøftet om det kunne vært hensiktsmessig med en ev. annen inndeling av studieåret. Ved f.eks. å dele inn året i fire semestre der studentene kun har to kurs samtidig, kunne man unngått en del kollisjoner med prosjektoppgaver, innleveringer mm. Man kan også tenke seg større fleksibilitet mht. antall studiepoeng pr kurs. Denne typen endringer vil få betydning for hvordan foreleserne legger opp kursene, det vil bli en større administrativ jobb i en overgangsfase osv. Det er en rekke problemstillinger som vil måtte utredes grundig, før man ev. går videre med disse tankene. Planlegging og gjennomføring av undervisningen De kursansvarlige har ansvaret for den praktiske planleggingen av kursene. Det kan være en foreleser som har kurset alene, eller det kan være et team som sammen har ansvaret. Tema, læringsutbytte, pensum, undervisnings- og vurderingsformer osv. blir sammenstilt i en kursbeskrivelse. Instituttet vurderer om innhold og opplegg for undervisning er hensiktsmessig og i tråd med forskrifter, ressursene osv. Instituttene sender deretter kursbeskrivelsen til programutvalget for godkjenning. Det overordnede læringsutbyttet i studieprogrammet er førende for den kontinuerlige utviklingen av kursporteføljen og den totale variasjonen i undervisnings- og vurderingsformer. Prosessen er illustrert i figuren under. Planlegge kurs Foreleser Institutt Programutvalg Studieadm. Utforme kursbeskrivelse Godkjenne kursbeskrivelse Godkjenne kursbeskrivelse Publisere kursbeskrivelse Dialog Utvalget har drøftet om prosessen fungerer slik den er tenkt. Det er tegn som tyder på at instituttene ikke i tilstrekkelig grad tar aktiv del i prosessen, men for raskt sender videre kursbeskrivelser fra de kursansvarlige. Programutvalgene, som ikke alltid har inngående kjennskap til bakgrunn for valg av innhold og undervisningsformer, får da likevel ansvaret for å godkjenne kursene slik de er lagt opp fra den kursansvarliges side. Utvalget er av den oppfatning at prosessen, slik den er beskrevet ovenfor, er hensiktsmessig, men at den bør praktiseres på en bedre måte ved at instituttene tar et større og tydeligere ansvar for sine kurs. I de fleste kurs på NHH er undervisningen strukturert i en forelesningsrekke som går jevnt over semesteret. I tillegg har mange kurs gruppeundervisning med faglige ansatte eller studentassistenter. Gruppeundervisning er mer utbredt i de større kursene enn i de små. Å sette inn 7

gruppeundervisning i et større kurs er ressurskrevende og det gir utfordringer mht. organisering av studentassistenter, faglig og pedagogisk støtte til studentassistentene mm. Videre har en del forelesere tatt i bruk ny teknologi som apper, sosiale medier og produksjon av videosnutter. I noen kurs har man færre tradisjonelle forelesninger. Eksempler på dette er rene casebaserte kurs eller kurs som tar utgangspunkt i problembasert eller teambasert læring. Det er imidlertid relativt få kurs som har disse alternative metodene som hovedform. Det er forskjeller i arbeidsmengde for studentene i ulike kurs. Dette kan være problematisk, siden det blir rapportert om at studenter føler at de må prioritere arbeidskrav i noen kurs og dermed nedprioritere oppmøte, forberedelser osv. i andre kurs. Det eksisterer en veiledende norm for arbeidsbelastning, pensum osv. Denne er lite kjent av foreleserne, og det er behov for en revisjon av veiledningen. Undervisningslokalene setter i dag begrensninger for hvilke undervisningsmetoder forelesere kan benytte. NHH har for lite egnede lokaler til f.eks. case-undervisning, undervisning i mindre grupper og «flipped classroom». Det er utarbeidet en helhetlig arealplan for høyskolens bygningsmasse, der også undervisningslokalene blir vurdert. På samme måte som ved planlegging av undervisningen, har NHH rutiner for oppfølging etter at kurset er gjennomført. Sentralt i denne evalueringsprosessen står foreleserens egen kursrapport og studentenes evaluering av kurset. NHHs kursevalueringer og Studiebarometeret (NOKUT) viser at studentene generelt er godt fornøyd med undervisningen. Vurderingsformer Det er relativt stor variasjon i vurderingsformene på NHH. Det samme gjelder for kursgodkjenninger. Det er likevel kommet signaler om at NHH har en del å gå på mht. tilbakemeldinger til studentene underveis i kurset og alternative former for vurdering. Bachelorløftet vil tilføre mer ressurser til de obligatoriske kursene på bachelor. Studentene vil derfor få mer kontakt med foreleserne eller dyktige studentassistenter. De fleste kurs på NHH har en skriftlig eksamen som avslutning på kurset. Denne summative formen for vurdering av læringen fungerer godt når man skal sette karakter og på den måten rangere studentene. Men i tilfeller hvor formålet med vurderingen er å teste hvorvidt studentene når opp til en bestemt faglig standard, vil bruken av bestått/ikke bestått være tilstrekkelig. Da vil andre vurderingsformer enn eksamen kunne være hensiktsmessige. Et viktig poeng her er at det faglige nivået/den faglige standarden må være nærmere angitt. Både kriteriene for bestått/ikke bestått og 8

kriteriene for karakterene må tydeliggjøres. Derfor er det i mange kurs lagt inn andre elementer som studentene jobber med underveis i kurset og som også teller i sluttkarakteren. Det kan dreie seg om ulike former for innleveringer, presentasjoner osv. I tillegg er det i noen kurs muntlig eksamen eller hjemmeeksamen i grupper eller individuelt. Det blir også prøvd ut mappevurdering der studentene får tilbakemelding underveis av foreleseren. De ulike elementene blir deretter vurdert samlet. Det er vanlig på NHH at kursene har en eller annen form for kursgodkjenning for å kunne gå opp til eksamen. Bakgrunnen for kursgodkjenningene er å motivere studentene til å jobbe jevnt underveis i kurset. I tillegg får studentene konkrete tilbakemeldinger i læringsprosessen. Selvstendige oppgaver, presentasjoner osv. er nyttig for studentene. Som regel er kursgodkjenningen i form av skriftlig innlevering og / eller muntlige presentasjoner individuelt eller i grupper, men en del kurs har også elementer av multiple choice som kursgodkjenning. Styret har vedtatt at NHH skal være fulldigitale med hensyn til vurderingsformer, inklusiv prosessen rundt eksamensavviklingen, så langt det er hensiktsmessig. Det er foretatt investeringer i Aulaen og Lehmkuhlhallen for å legge til rette for digital skoleeksamen (fordelingsnett, kabelstruktur, nettverkselektronikk) og et visst antall låne-pc er. Ved å ta i bruk disse to lokalene samtidig, er det mulig å ha digital skoleeksamen for 350 400 studenter. Ti kurs på bachelor- og masternivå har så langt vært piloter for digital eksamen. Interne og eksterne sensorer har deltatt og sensurert i underkant av 450 besvarelser digitalt. Både bruken av «fulldigitale», «prosessen rundt eksamensavviklingen» og «hensiktsmessig» trenger nærmere avklaring i tiden som kommer. Kompetanse De aller fleste av NHHs ansatte har førstekompetanse. I tillegg har de aller fleste lang erfaring i undervisning på NHH eller på andre institusjoner i Norge eller i utlandet. Ved ansettelse skal undervisningserfaring vektlegges. Nytilsatte og stipendiater som ikke kan dokumentere pedagogisk basiskompetanse skal gjennomgå et grunnleggende kurs i pedagogikk (to og en halv dag i tillegg til egeninnsats mellom kursdagene, stipulert til 5 studiepoeng). Målet med kursene er å bevisstgjøre og dyktiggjøre vitenskapelige ansatte med hensyn til forhold som er av betydning for planlegging og gjennomføring av undervisning, samt vurdering av studentenes læringsutbytte. I tillegg har det vært arrangert kurs på NHH i f.eks. case-undervisning. Forelesere kan også få økonomisk støtte til eksterne kurs og seminarer om pedagogikk. Individuell veiledning blir gitt forelesere som ønsker råd og veiledning om planlegging av kurs, forelesningssituasjonen, ulike undervisnings- og vurderingsformer. Veiledningen kan være i form av 9

samtaler, tilstedeværelse i forelesningene med diskusjoner i etterkant eller ved videofilming av forelesninger med påfølgende tilbakemelding. Det har med jevne mellomrom blitt diskutert om NHHs kurstilbud til foreleserne er tilstrekkelig. Ser vi dette i forhold til de kravene som gjelder ved andre universiteter og høyskoler i Norge, er omfanget relativt begrenset. I 2015 utarbeidet UHR veiledende retningslinjer for pedagogisk basiskompetanse innenfor universitetspedagogikk. UHR er av den oppfatning at det må være krav til et minimum av ferdigheter og generell kompetanse i universitets- og høgskolepedagogikk for å bli ansatt i en faglig stilling innenfor høyere utdanning. Denne basiskompetansen skal være basert på relevant pedagogisk og fagdidaktisk teori. UHR anslår at det vil være behov for 150 200 timer for å oppnå tilstrekkelig grad av innsikt og ferdigheter på området. Utvalget har vurdert om særskilt kompetanse i pedagogikk og undervisning skal vektlegges i større grad enn i dag ved vurdering av f.eks. stillings- eller lønnsopprykk og ved nyansettelser. Utvalget ser ikke at det vil være hensiktsmessig å foreslå ytterligere tiltak innenfor dette området. Arenaer for erfaringsutveksling og diskusjoner om pedagogikk På NHH har vi ulike arenaer for erfaringsutveksling og diskusjon om pedagogikk. I første rekke vil foreleserne diskutere kurset sitt med kollegaer innenfor samme fagområde. Instituttene har egne undervisningsansvarlige, men disse har i mindre grad blitt engasjert i pedagogiske spørsmål innenfor de enkelte kursene. På instituttnivå er undervisningen ofte tema på instituttenes årlige strategiseminarer. I tillegg har noen av instituttene pedagogikk og undervisning som tema på noen av de mindre, interne instituttseminarene. Pedagogikkutvalget har som sentral oppgave å arrangere pedagogiske seminarer for hele høyskolen. Et par ganger hvert semester blir derfor interne forelesere eller eksterne ressurspersoner invitert til å holde innlegg på «Pedagogisk time». Seminarene om pedagogikk fungerer bra og har relativt godt oppmøte. Ordningene bør videreføres og eventuelt økes. På nhh.no er det en nettside om pedagogikk på NHH 1 som inneholder informasjon om Pedagogikkutvalget, ulike undervisningsmetoder, pedagogisk kursing for ansatte mm. De fleste institusjoner innenfor høyere utdanning har tilsvarende sider. En del av disse er meget gode. NHHs 1 https://www.nhh.no/no/om-nhh/sentrale-dokumenter/pedagogikk-ved-nhh.aspx 10