STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: S82 Arkivsaksnr: 2013/6860-2 Saksbehandler: Harald Hove Bergmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Kopperå vindkraftverk med tilhørende nettilknytning i Meråker og Stjørdal kommuner - høringsuttalelse Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Kommunens merknader til høringsdokumentet framgår av saksutredningas vurderingsavsnitt. Saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. E.ON Wind Norway AB og Jämtkraft Elnät AB Kopperå vindkraftverk med tilhørende nettilknytning i Meråker og Stjørdal kommuner, Nord- Trøndelag fylke. Høring av søknad og invitasjon til møter. 2. E.ON Wind Norway AB, Konsesjonssøknad med tilhørende konsekvensutredning for Kopperå vindkraftverk i Meråker kommune i Nord-Trøndelag. Saksopplysninger Fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har Stjørdal kommune mottatt til høring konsesjonssøknad med konsekvensutredning i oversendelse av 02.12.2013. Høringsfrist var satt til 21.02.2014. Stjørdal kommune har fått utsatt høringsfrist til 10.04.20214. Høringsdokumentene har vært utlagt til offentlig ettersyn hos Stjørdal kommune fram til 21.02.2014. Alle høringsuttalelser sendes direkte til NVE som er konsesjonsmyndighet. E.ON Wind Norway AB søker Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om konsesjon for bygging og drift av Kopperå vindkraftverk i Meråker kommune. I medhold av energiloven søkes det om konsesjon til å bygge og drive Kopperå vindkraftverk med en samla installert effekt på inntil 180 MW. Vindkraftverket planlegges med turbiner med en installert effekt på 2-5 MW, og i konsekvensutredninga er det lagt til grunn ei utbyggingsløsning med 50 vindturbiner. Vindkraftverket er planlagt lokalisert i Kopperå.
Det søkes om to alternative nettilknytninger. Alternativ1, som innebærer at tilknytning skjer til sentralnettet ved Eidum transformatorstasjon i Stjørdal, søkes av E.ON Wind Norway AB og berører både Meråker og Stjørdal. Alternativ 2, som innebærer påkobling av transformator i Enafors på svensk side, søkes av Jämtkraft Elnät AB og berører kun Meråker kommune. E.ON Wind Norway AB og Jämtkraft Elnät AB søker også om ekspropriasjonstillatelse i medhold av oreigningslova for nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift. Det framgår av utredningene at nett-tilknytning til Jämtkafts nett vil være det foretrukne alternativ av både tekniske og økonomiske årsaker. Da dette alternativet betinger en utenlandskonsesjon, søkes det også om tilknytning til sentralnettet ved Eidum. Vindturbinene vil bli skipa inn til kaianlegg i Trondheimsfjorden for videre transport til Kopperå. Tre kaianlegg er vurdert: Muruvik, Verdal og Stjørdal. Atkomstveien vil være E.14 opp til Meråker. Det er utarbeidet konsekvensutredning for tiltaket, i samsvar med utedningsprogram fastsatt av NVE. Utredningene omfatter følgende tema: Visuelle virkninger (landskap) Kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv og ferdsel Naturmangfold (naturtyper og vegetasjon, fugl, andre dyrearter, samla belastning, inngrepsfrie naturområder og verneområder) Forurensning (skyggekast, drikkevann, annen forurensning) Elektromagnetisk stråling Støy Nærings- og samfunnsinteresser (verdiskapning, reiseliv og turisme, landbruk, luftfart og kommunikasjonssystemer) Reindrift (tradisjonell utmarksbruk) Fagrapportene beskriver verdier og interesser samt forventa virkninger av tiltaket for hvert enkelt tema. Rapportene er utarbeidet av konsulentene Rambøll, Ambio miljørådgivning, Bioforsk og Meventus Konsekvenser av utbygging for Stjørdal kommune For Stjørdal kommune vil konsekvenser av omsøkt utbygging i all hovedsak være begrensa til nettilknytning etter alternativ 1, som innebærer tilknytning til sentralnettet ved Eidum transformatorstasjon. Linjetraséen er vist i figur. Eksisterende kraftledning mellom Kopperå og Eidum har ikke tilstrekkelig kapasitet til å ta i mot effekten fra vindparken dersom parken blir bygd med den effekten som er forhåndsmeldt. Det søkes om ei ombygging av nettet fra dagens
enkeltkurs på tremaster til stålmast med dobbeltkurs. I anleggsperioden vil det bli nødvendig å parallellføre eksisterende og ny mastrekke før eksisterende linje kan hekles på nye master og de gamle kan rives. Mastene vil være noe høyere, og rydde- og rettighetsbeltet vil vanligvis være noe smalere, men i størrelsesorden 30 meter begge tilfeller. Det normale for dagens mastetype er et ryddebelte på ca. 30 meter. Den eksisterende ledningen kan under særskilte omstendigheter rives før den nye er bygget, men dette må avklares med lokal kraftverkseier og netteier ettersom det innebærer innestengt produksjon og redusert forsyningssikkerhet. Det må etableres økt transformatorkapasitet i Eidum transformatorstasjon for å tilrettelegge for produksjonsoverskudd i regionalnettet på spenningsnivå 132 kv. NTE nett har søkt om/ fått konsesjon for 132kV bryteranlegg knytta til NTEs planer for styrka forsyning i Stjørdalsområdet. For tilknytning til sentralnett må det påregnes at anlegget er tilpassa framtidig overgang til 420kV, og endelig teknisk løsning må avklares nærmere med Statnett i detaljprosjektering, som også må ta hensyn til eventuell forsyning av Meråkerbanen i regi av Jernbaneverket og framtidig spenningsoppgradering. I det følgende er gjort en oppsummering av konsekvenser av utbygginga som oppfattes å være relevante for Stjørdal kommune basert på konsekvensutredninga: Elektromagnetisk felt Grenseverdi for akutte helseskadelige effekter er knytta til tidsvarierende magnetfelt er satt til 200 µt mens det for varig eksponering er et utredningskrav på 0,4µT. Generelt oppnås en reduksjon av utberedelsen av magnetfeltet ved dobbeltkurs, og det medfører en reduksjon av magnetfeltet på linjespennet i Stjørdal i forhold til dagens situasjon. I praksis får dette mindre betydning da linjespennet i Stjørdal ligger så langt fra bebyggelse at det faller utafor fastsatte grenseverdier for tillatt elektromagnetisk stråling. Friluftsliv Området benyttes til jakt og annet friluftsliv. Nord-Trøndelag Turistforening har merka sti fra Hegra til Kvitfjellhytta. Eksisterende nettrase krysser stien i den skogkledde ha om lag 3 km sør for Hegra. I en avgrensa periode vil i tillegg til eksisterende linje også ny linje krysse stien. Den doble linjetraseen vil være midlertid og den vurderes til å ha liten negativ konsekvens på friluftslivet i området. Biologisk mangfold Traséområdet gjennom Stjørdal er vurdert ut fra eksisterende data. Det er derfor tatt forbehold om at det finnes verdifulle forekomster ved feltundersøkelse av traséen. Det forutsettes gjort ved detaljplanlegging. Linjetraséen berører ingen kjente forekomster av viktige eller rødlista naturtyper. I MISkartlegginga (miljøverdier i skog) er det registrert flere objekter i tilknytning til traséen og traséen berør områder av verdi for spettefugler. Totalt sett er oppgradering av kraftlinja forventa å ha relativt små konsekvenser for naturmangfoldet. Størst konsekvens vil det få for enkelte fuglearter, men konsekvensen vurderes likevel ikke å bli mer enn liten-middels negativ. Det vil være noe større risiko for at fugler kolliderer med linjene da disse vil gå i tre høgdelag istedenfor ett som i dag. En reirlokalitet for hønsehauk i og en spillplass for orrfugl er forekomster som vurderes å kunne bli mest utsatt.
Etablering av den nye linjetraseen vil føre til en del forstyrrelser av fugl og andre dyr i anleggsfasen. Tilpasning av bl.a. tidspunkt for anleggsarbeidet og andre avbøtende tiltak beskrives både generelt og for de enkelte naturforekomster. Disse vil kunne redusere eller eliminere konsekvensene av den oppgraderte linja dersom disse blir innarbeidet ved detaljplanlegginga. Inngrepsfrie områder - INON Det er kun en ubetydelig del i kanten av eksisterende INON-områder som vil utgå som følge av nytt linjespenn. Landskap Den eksisterende kraftledningen ligger for det meste bak horisontlinja sett fra dalen, og den er stort sett ikke synlig for de som bor og ferdes her. Der den er synlig framstår den ikke som et dominerende element, dette skyldes avstand, men også at den ligger i nordvendte skråninger som gjør at den stort sett blir liggende i skygge. Ei parallell føring av eksisterende trasé innebærer ei noe breiere ryddegate som fra enkelte punkter kan forsterke det visuelle inntrykket av kraftledningen. Spesielt gjelder dette der kraftledningen krysser sidedalfører og hvor kraftledningen legges på tvers av høydekotene. Fra enkelte punkter kan det være at høyere master vil føre til mer synlighet fra dalbunnen, men den vil ikke være et dominerende element. Konsekvensen for landskapet er vurdert som liten negativ. Som avbøtende tiltak er det foreslått å kamuflere mastene ved fargevalg og begrensa rydding i ryddebeltet for traséen. Trafostasjonen på Eidum ligger plassert i overgangen mellom skoghelliga og dyrka mark, og preger ikke området på lange avstander. Derimot er det et stort antall kraftledninger med ulik form og størrelse som kommer inn fra alle retninger, og som gir nærområdet et kaotisk preg. Høyere master vil føre til at sonen for synlighet og visuell dominans øker, og flere boliger vil bli berørt av dette. I det overordna landskapet vil tiltaket få underordna betydning, da ryddegata ligger forholdsvis skjerma. En ny type master vil bli introdusert i området, de er høyere, men også smale i forhold fil høyden, noe som kan gi et lettere preg enn alternative master med samme kapasitet. Konsekvensutredninga peker også på at høgereliggende områder, også i Stjørdal, vil oppleve visuelle virkninger av vindkraftverket. For opplevelsen av landskapet fra høyereliggende strøk og topper i terrenget vil vindkraftverket ha en negativ konsekvens på landskapsbildet. Dersom en oppsøker disse stedene, er det trolig for å oppleve kvalitetene ved dette landskapet, som urørt og villmarkspreget, åpent og med stor skala. Vindkraftverket vil skape et nytt fokus i landskapsbildet som kan virke forstyrrende på opplevelsen av landskapet. Dette området er et landskap som er mye brukt til friluftslivsformål, med flere hytter og merkede stier. Som eksempel på områder med innsyn til vindkraftverket neves bl.a. Skarvan og Roltdalen nasjonalpark hvor også Stjørdal blir berørt. Forurensning Ved bruk av stålmaster antas selve tiltaket ikke å medføre noen form for utslipp til resipienter i driftsfasen. Kulturminner Det er registrert fire kulturminner i SEFRAK-registeret, tre våningshus og en ruin et fra våningshus innafor en avstand av 300m fra linjetraséen. Det vil ikke være store endringer hva gjelder virkning på kulturminner. Ny trasé vil være noe nærmere oldtidsvei, jfr. registrering i
Askeladden, men skjerming fra skog medfører ubetydelig endring fra dagens situasjon. Ny trasé vil ligge lenger fra en registrert en heller og vil derfor være positivt. Reindrift Linjetraséen for nettilknytning mot Stjørdal går langs den sørlige grensa for reinbeitedistriktet og skal erstatte eksisterende kraftlinje. Dette vil medføre minimale tap av areal for næringa, og konsekvensene er vurdert til middels/liten negativ. Nærings- og samfunnsinteresser Ei full utbygging av Kopperå vindkraftverk vil kreve ei investering på 1,8 mrd NOK. Av disse vil 70-75% av totalsummen gå til innkjøp av turbinene som er ei utenlandsk investering. Den norska andelen av investeringa vil derfor ligge på ca. 25% av totalinvesteringa. Anleggsperioden for Kopperå vindkraftverk er antatt å vare i to år. Antall sysselsatte i anleggsperioden er anslått til ca. 250 personer. Det er ønskelig å bruke lokale entreprenører for å generere mest mulig verdiskaping totalt. I driftsfasen vil behovet for lokal arbeidskraft være begrensa til 6-8 personer. Graden av verdiskaping vil i stor grad være avhengig av lokalsamfunnets og regionens evne til å levere etterspurte varer og tjenester. Transport av vindturbiner Vindturbinene vil bli skipa inn til kaianlegg i Trondheimsfjorden for videre transport til Kopperå. Tre kaianlegg er vurdert: Muruvik, Verdal og Stjørdal. Atkomstveien vil være E14 opp til Meråker. Transport på E6 og E14 vil sannsynligvis kreve midlertidig modifisering av rundkjøringer og eventuelt demontering av trafikkskilt og lyktestolper. På E14 vil det være nødvendig med en mindre utretting på en sving ved Flornes. Skiping til havn i Stjørdal vurderes som det mest sannsynlige alternativet. Det er ikke identifisert spesielle utfordringer ved transporten på Havneveien fram til E6. Vurdering Konsekvensutredninga som følger konsesjonssøknaden er et omfattende dokument og gir ei grundig belysning av relevante utredningstema. For Stjørdal kommune vil de direkte virkningene av etablering av Kopperå vindkraftverk i hovedsak være avgrensa til eventuell nettilknytnig mot Eidum transformatorstasjon som vil kreve ombygging av nettet fra dagens enkeltkurs på tremaster til dobbeltkurset stålmast og nødvendig utvidelse av Eidum transformatorstasjon. Generelt er det knytta vesentlige miljømessige konsekvenser av kraftlinjer. Da oppgradering av linja gjennom Stjørdal gjennomføres med utgangspunkt i eksisterende trasé, vil oppgraderinga av linja totalt sett medføre små endringer i forhold til dagens situasjon og følgelig ha relativt små konsekvenser. For kommunen vil det være av vesentlig betydning at avbøtende tiltak som er beskrevet blir gjennomført. Det bemerkes at for temaet biologisk mangfold er det i konsekvensutredninga tatt utgangspunkt i eksisterende data. Rådmannen vil presisere nødvendigheten av feltundersøkelser i forkant av mulig detaljplanlegging. Kommunen har satt i gang kartlegging av spillplasser for storfugl og orrfugl, og dette vil kunne frambringe relevant informasjon for videre planlegging. Tiltaket vil i utgangspunktet ikke medføre fare for forurensning. Det er grunn til å peke på at det må vises særlig aktsomhet ved anleggsarbeid innafor Mølskas nedbørsfelt da Mølska benyttes som drikkevannskilde.
Dersom det blir utbygging av Kopperå vindkraftverk, vil det i anleggsperioden kunne ha positive effekter for næringslivet i Stjørdal. Bl.a. er det i flere entreprenører som vil ha mulighet til å tilby tjenester. I konsekvensutredninga er det pekt på at den visuelle fjernvirkninga av et vindkraftanlegg vil kunne påvirke landskapsopplevelsen i omkringliggende fjellområder, herunder Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Rådmannen vil være tilbakeholdende med synspunkter på anlegg som bygges i nabokommunen, men vil likevel peke på at i den grad vindkraftverket påvirker opplevelseskvaliteter i nasjonalparken, kan dette ha betydning for nasjonalparken som merkevare. Det vises i den sammenheng til det kommune samarbeidet som er etablert for næringsutvikling i tilknytning til nasjonalparken. Stjørdal vil også bli berørt en periode i forbindelse med transport av vindturbiner, da de aktuelle transportalternativer impliserer skiping til havner i Trondheimsfjorden med påfølgende biltransport videre på E14. Rådmannen finner det nødvendig å peke på at eventuell transport av elementer gjennom Stjørdal må gjøres på en slik måte at den blir til minst mulig ulempe for annen trafikk. Det forutsettes at planlegging av transport og nødvendige fysiske tilpassninger for å gjennomføre transporten må gjøres i nært samarbeid med veiholder.