Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2015
2
Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Åsmund Åmdal, prosjektleder i Amtedal & Hansen Arkitektkontor as om foreta en undersøkelse/vurdering etter naturmangfoldlovens 8-12, og utredning av biologisk mangfold i detaljreguleringsplan for planområdet Torkelsmyra (gnr. 9 bnr 1, mfl.) i Kristiansand kommune. Formålet med planarbeidet er å utvide en eksisterende fotballplass. Dette er i overensstemmelse med uttalelse til planen fra Fylkesmannen i Vest-Agder. Førstekonservator Per Arvid Åsen og førstekonservator Roar Solheim står faglig ansvarlig for hhv. botanikk og zoologi ved Agder naturmuseum. Vi takker med dette for et hyggelig samarbeid, og for oppdraget. Vennlig hilsen Torill Gjelsvik Daglig leder Asbjørn Lie Rådgiver 3
Sammendrag og konklusjoner Reguleringsplanområdet er dominert av bebygde arealer til skole og fritidsformål, og med lysløype inn rikere naturområder. Kunnskapsgrunnlaget jf. 8 i naturmangfoldloven (nml) er rimelig godt ivaretatt gjennom registreringen som er presentert i denne rapporten. Det er ikke gjennomført noen grundig undersøkelser på artsnivå. Vurderingene baserer seg i stor grad på vurderinger på vegetasjons- og naturtypenivå. Det er ikke registrert spesielle naturtyper eller andre rike naturtyper som gjør at områdene blir verdisatt høyt med tanke på biologisk mangfold. Vi anbefaler likevel at en utvidelse av fotballbanen legges inn i den fattige knausskogen og skjermer de viktige kantsonene og rikere områdene i tilknytning til våtmarksområdene rundt Torkeldalstjønna, jf. føre var prinsippet i 9. I den gamle vollen mellom fotballbanen og Torkeldalstjønna finnes flere fremmede arter med «svært høy risiko» på svartelista, spesielt kan nevnes parkslirekne, som lett kan spres til et større område ved anleggsarbeidet. For å hindre spredning, og at nye fremmede arter spres inn i området, bør enkle tiltak som rengjøring av anleggsmaskiner og bruk av offentlig deponi. Bekjemping av eksisterende forekomster av svartelistearter bør settes i verk jf. nml 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder). En utvidelse av fotballbanen inn i den skrinne knausskogen, og ved at rikere forsenkninger spares mot inngrep og oppfylling med masser, vil den samlede belastningen på økosystemet bli forholdsvis begrenset, jf. 10 i nml. Utbygger bærer kostandene med å håndtere fremmede arter jf. 11 i nml. En tidligere liten dam/fuktområde med en forekomst av salamander er bygd ned, jf. kart 3. Det finnes flere forekomster av småsalamander i nærområdene, slik at sannsynligheten for at småsalamander kan etablere seg i en slik dam er stor. Dette kan være et positivt bidrag til naturfagundervisningen ved skole og barnehage. Konklusjon En utvidelse av eksisterende fotballbane med de føringene som er gitt ovenfor med hensyn til plassering, hensyn til våtmarksområde og fremmede arter vil gi et forholdsvis lite inngrep i økosystemet i ytre Vågsbygd. 4
1 Innledning Regulerinsplanområdet ligger ved og omfatter området til Torkelsmyra skole i Ytre Vågsbygd, en bydel vest i Kristiansand kommune. Formålet med reguleringen er en utvidelse av fotballplassen. Kart 1 Regulerinsplanområdet er markert grovt med rødt, og ligger i Ytre Vågsbygd vest i Kristiansand kommune. 5
Kart 2 Kartet viser avgrensingen av planområdet. 2. Materiale og metode Området ble undersøkt i felt 7. mai 2015. Det ble laget ei planteliste, og samlet inn litt materiale til Agderherbariet av karplanter. Status for biologisk mangfold i området er sjekket gjennom Direktoratet for naturforvaltnings Naturbase og Artsdatabankens artskart. Områdebeskrivelsen og registreringene baserer seg på notater og bilder knyttet til veipunkter markert med GPS (Garmin GPSmaps60CSx) under feltarbeidet, se kart 3. 3. Resultater 3.1 Status 3.1.1 Naturtyper og vegetasjon 3.1.1 Naturtyper Det er ikke registrert naturtyper direkte knyttet til området, men en naturtype knyttet til Østerbekken nedstrøms reguleringsplanen som kan påvirkes ved utbyggingen. 6
Kart 3 I Miljødirektoratets Naturbase er det registrert flere artsforekomster av forvaltningsmessig interesse. Direkte i tilknytning til reguleringsplanen foreligger det en registrering av småsalamander (denne er i dag bygd ned). Det er også registreringer av forekomster av småsalamander i 1. og 2. Blandtjønn ved Voie kirke, og ved Grønnemyr (Områder markert ved brune skraveringer). Øvrige områder (markert med grønn skravering er naturtyper knyttet til skog og myr), men disse vil ikke bli berørt av tiltakene innenfor reguleringsplanen. Punktmarkeringer er forekomster av spesielle arter, men heller ikke disse berører utbyggingsområdet. 3.1.2 Artsobservasjoner Det er registrert litt fugl og spredte registreringer av moser, insekter og karplanter. Russekål, er en fremmed art som vokser i veikant i tilknytning til reguleringsplanen. 7
3.2 Egne registreringer Kart 3 Veipunktene viser ruta som ble gått i felt. Innsamlinger og områdebeskrivelser er knyttet til veipunktene. Kart 4 Registreringskart. A: forekomst av flekkvalurt, B: forekomst av marianøkleblom og hagelupin. C: Forekomst av marianøkleblom, akeleie og prestekrager. D: område med svartelisteartene, parkslirekne, høstberberis, rødhyll og mye skvallerkål. E: Rikere fuktdrag med variert skog. Ved en utvidelse av fotballbanen før denne vris i retning som antydet ved den røde firkanten for å unngå rikere områder nær Torkelsdalstjønn. 8
Bilde 1 og 2 (9282, 83) Innenfor reguleringsplanområdet ligger Torkelsmyra skole, Voie grendehus og barnehage. Bilde 1 viser Torkelsmyra læringsverksted. Området ligger nær opptil et rikt og variert naturområde slik som løvskogen som grenser opp mot læringsvekstedet med svartor, bjørk, furu, lønn, ask og selje, litt kristtorn, hvitveis og liljekonvall i feltsjiktet. Bilde 3 og 4 (9284, 87) Lekeapparater ved Læringsverkstedet, parkeringsplass ved Voie grendehus. Bilde 5 og 6 (9288, 89). Torkelsmyra skole med asfalterte flater, men med turstier inn i et nokså urørt naturområde. 9
Bilde 7 og 8 (9292, 94) Dagens fotballbane, og kantskog ved lysløypa og mot Torkelsdalstjern. Bilde 9 og 10 (9295 og 96) Torkelsdalstjern og kollen med kantskog mot idrettsplassen. Bilde 11 og 12 (9298, 9300) Torkeldalstjern sett fra vollen i enden av fotballbanen med våtmark mot tjernet. Dette er en rikere biotop som bør bevares ved en utvidelse av banene (kart 4 D). I bildet til høyre sees den forholdsvis fattige furuskogen (knauseskog) med mye nakent fjell i kanten av fotballbanen. En utvidelse av fotballbanen i den retningen anbefales. Dette er antydet med en rød firkant i kart 4. 10
Bilde 13 og 14 (9301, 02) Fra dagens lysløype som kommer inn fra øst går det et lite fuktdrag med litt rikere skog ned mot myrområdet på østsida av Torkelsdalstjern som en bør forsøke å bevare ved en utvidelse av fotballbanen (kart 4 E). Fremmede arter spres lettest ved tekniske inngrep som f.eks. lysløyper. Arter Karplanter Det ble registrert nærmere 70 arter innenfor reguleringsplanområdet, et tall som nok er noe høyere. Dette skyldes at registreringen ble gjort så tidlig i sesongen, men det gir likevel et godt blide av vegetasjonen. Typisk er et høyt antall fremmede arter, minst fire arter med «svært høy risiko» på svartelista (fremmede arter). Store deler av reguleringsplanområdet er bebygd og med store flater med asfalterte som skolegård og parkeringsplasser. Området ligger tett opp til et større naturområde. Bilde 15 og 16 (9291, 93) Marianøkleblom ble registrert på to lokaliteter like ved bygningene til Torkelsmyra skole. Trolig er disse plantet inn her, men det er en norsk art med hovedutbredelse lenger øst, se kart 4 B og C. 11
Sjeldne- og truete arter Det er ikke registrert sjeldne- og truete arter innenfor detaljreguleringsplanområdet. Fremmede arter Bebygde områder og veikanter har nesten alltid innslag av fremmede arter, spesielt blant karplantene. Det er registrert flere «høy risikoarter» som krever forsiktighet ved nye anleggsarbeider i planområdet. Bilde 17 og 18 (9285, 90) Flekklungeurt (kart 4 A) i kanten av Torkelsmyra læringssenter er et typisk eksempel på en hagerømling. Den er vurdert til å ha «lav risiko» på den den norske svartelista. Hagelupin (høyre bilde, kart 4 B), som står i kantsonen mellom Torkelsmyra skole og naturområdene bakenfor er vurdert å ha «svært høy risiko» på svartelista. Bilde 19 og 20 (9297, 99) Stor forekomst av parkslirekne i vollen mellom fotballbanen og Torkeldalstjønna. Den spres ikke med frø, men med plantedeler. Den er vurdert som en høy risikoart på svartelista. I samme området ble det registrert rødhyll og høstberberris, hhv «høy risiko» og «svært høy risiko». Skvallerkål, et fryktet ugras i hager vokste også i tette matter. Den har vært så lenge i landet at den faller utenfor begrepet «fremmede arter», men det er en art en ikke bør spre videre. Se kart 4. Det ble også registrert vinterkarse, en annen veikantsplante som er vurdert å ha «svært høy risiko» på svartelista. Fugl Blåmeis Grønnfink Løvsanger Rødstrupe Dvergspett Grønnsisik Låvesvale Strandsnipe Gransanger Linerle Munk Svarttrost Tabell 1 registrerte fuglearter i og i nærområdene til reguleringsplanen. Strandsnipa ble registrert ved Torkeldalstjønna er vurdert som «nær truet» på rødlista. Arter som dvergspett reflekterer av de rike fugleområdene i reguleringsplanens nærhet. 12
5 Litteratur Direktoratet for naturforvaltning 2007. Kartlegging av naturtyper Verdisetting av Biologisk mangfold. DN-håndbok 13. 2. utgave 2006 (oppdatert 2007). Fremstad, E 1997. Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: 1-279. Lenker til databaser Miljødirektoratets Naturbase: http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/ Artsdatabanken, artskart, svarteliste- og rødlistebase: http://www.artsdatabanken.no/frontpagealt.aspx?m=2 13
Vedlegg Russekål, Bunias orientalis, er en toårig urt med meget stor frøproduksjon og lokal spredning. Langdistansespredning skjer hovedsakelig med transportmidler, og arten har striper av forekomster, ofte over flere mil, langs veier og jernbaner. Arten kommer fra Sørøst-Europa og Vest-Asia, hovedsakelig fra steppeområder. Den kom først kanskje inn med grasfrø og ballast. Førstefunnet er noe usikkert, men det er antydet at en tidlig masseopptreden var rett etter bybrannen i Kongsberg i 1810 og at arten da allerede var etablert i Oslo. Arten kan dermed ha vært i landet - og kanskje etablert - allerede rett før 1800. Hovedinnførselen til Norge har midlertid vært fra Sørøst-Europa, kanskje mest fra Svartehavsområdet, med korn til mølle- og siloområder fra siste halvdel av 1900-tallet. Arten har deretter ekspandert nokså jamt fram til i dag, med observert rask spredning bl.a. i Bu Lier og Drammen og Op Lillehammer på 1990- og 2000-tallene. Den inntar i dag en større del av sitt klimatisk potensielle areal, begrenset til Østlandet fra Mjøsområdet sør til Telemark, trolig i VA Kristiansand (der den har vært mer eller mindre stabil siden 1920-tallet), og kanskje ett og annet sted ved Trondheimsfjorden. Det er fortsatt et meget stort rom for fortetning, særlig på Østlandet der arten nå sprer seg langs transportårene ut fra tre hovedsentra: ved Lillehammer, rundt Oslo-Drammen og rundt Skien-Porsgrunn. Pr. i dag skjer det trolig liten innførsel av russekål, men arten er meget godt etablert og greier seg godt på egen hånd. Den inntar de fleste typer tørr skrotemark, spesielt tørre veikanter og jernbanekanter, men også åker (som ugras), litt gjengroende enger, og tørr baserik mark i låglandet der den kan fortrenge truete og sårbare arter i en sårbar naturtype. Den er plasskrevende og fortrenger en rekke arter, spesielt på de sårbare kalkryggene i Oslofeltet. Arten er fortsatt i moderat ekspansjon, sjøl om den har vært i landet i minst 200 år. 14