Emneplan for Videreutdanning i oppsøkende sosialt arbeid Emnekode og emnenavn VOSA6000 Videreutdanning i oppsøkende sosialt arbeid Engelsk emnenavn Further education in Outreach Work Studieprogrammet emnet inngår i Videreutdanning Studiepoeng 30 Semester Høst-vår Undervisningsspråk Norsk Godkjenningsmyndighet Vedtatt opprettet av HIO v/rektor 310304. Sist revidert og godkjent i studieutvalget ved SAM mai 2015. Innledning Oppsøkende arbeid er et felt innenfor faget sosialt arbeid, og har eksistert i Norge siden slutten av 1960-tallet. Arbeidet er i hovedsak organisert i egne virksomheter, utekontakter, uteseksjoner, ungdomskontakter eller uteteam, og befinner seg oftest innenfor det kommunale tjenesteområdet. De oppsøkende tjenestene er en komplementær hjelpetjeneste rettet mot risikoutsatte unge eller andre grupper det øvrige hjelpeapparatet ikke når i tilstrekkelig grad. Oppsøkende tjenester arbeider med motivasjon og endring både gjennom egne tiltak og gjennom videreformidling av unge til andre relevante hjelpetjenester. En ny kartlegging fra 2015 viser at 92 norske kommuner har etablert oppsøkende virksomhet som en del av sin innsats knyttet til rus-, forebygging- og folkehelsearbeid. I disse virksomhetene arbeider det et sted mellom 300 og 400 feltarbeidere. Videreutdanningen i oppsøkende sosialt arbeid er den eneste i sitt slag i Norden og den retter seg mot ansatte i oppsøkende tjenester i Norge, Sverige, Finland og Danmark. Målgruppe Målgruppen er ansatte som til daglig arbeider i en oppsøkende virksomhet i Norge, samt feltarbeidere fra Sverige, Danmark og Finland. Det oppsøkende arbeidet kan rette seg mot ulike aldersgrupper. Andre aktuelle kandidater kan være ansatte i den kommunale barneverntjeneste med særlig ansvar for oppsøkende arbeid rettet mot ulike risikogrupper, ansatte i NAV, skoler, kultur og fritidssektoren, og andre som driver oppsøkende sosialt arbeid gjennom private organisasjoner. 1
Opptakskrav Opptakskravene til studiet er treårig bachelorutdanning innen helse- og sosial-, velferd- eller pedagogiske fag, og relevant praksis fra oppsøkende arbeid. Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Dersom det er ledige plasser, kan søkere med toårig universitets-/høgskoleutdanning og minimum to års relevant praksis komme i betraktning. Relevant praksiserfaring og utdanning angir prioritering på denne gruppen. Læringsutbytte Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om: sentrale teorier, modeller og metoder i oppsøkende sosialt arbeid utviklingstrekk ved oppsøkende arbeids historie i Norden og Europa grunnleggende sosiologisk teori om marginalisering, fattigdom, diskriminering og sosial eksklusjon grunnleggende kunnskap om virksomme metoder og tiltak i arbeid med utsatte unge grunnleggende kunnskap om tverrfaglig/ tverrprofesjonelt samarbeid og relevant lovverk knyttet til ungdomsarbeid forståelse av kommunikasjonsteori, teorier om atferdsendring og motivasjonsarbeid fordypet kunnskap om selvvalgt temaområde Ferdigheter Studenten har: tilegnet seg sentrale ferdigheter i utøvelse av oppsøkende arbeid tilegnet seg grunnleggende ferdigheter knyttet til kontaktetablering i offentlige rom utviklet nye ferdigheter i å arbeide i par i det oppsøkende arbeidet utvikle egne ferdigheter i å drive systematisk oppfølgingsarbeid utviklet nye ferdigheter i samtaleteknikk, motiverings- og endringsarbeid utviklet nye ferdigheter i å reflektere over egen og kollegers praksis utviklet nye ferdigheter for selvvalgt temaområde Generell kompetanse Studenten: er reflektert praktiker i oppsøkende sosialt arbeid har kunnskap om og ferdigheter i innhenting, henvisning og bruk av relevante skriftlige kilder kjenner til egne sterke sider som praktiker og kan definere videre lærings- og utviklingsbehov kunnskap om etiske refleksjonsmodeller har utviklet en egen læringsplan for selvvalgt læringsområde 2
Innhold Emnet vektlegger både teori, etikk og praktiske ferdigheter knyttet til følgende tema: Oppsøkende arbeids historie og arbeidsmetoder i oppsøkende arbeid Kontaktetablering, teamarbeid og konflikthåndtering (ferdighetstrening) Oppfølgings- og formidlingsarbeid Samtaleteknikk, motiverings- og endringsarbeid (ferdighetstrening) Tverrfaglig/ tverrprofesjonelt samarbeid Interseksjonalitetsteori, klasse, kjønns- og minoritetsperspektiver Ungdom, atferd og mestringsprosesser Ungdom, fattigdom og marginalisering Arbeids- og undervisningsformer Emnet vektlegger både teoretisk kunnskap og utvikling av ferdigheter i oppsøkende sosialt arbeid. Det forutsettes at studentene deltar aktivt i ferdighetstrening på studiesamlingene og at studentene øver på nye ferdigheter i sitt daglige arbeid mellom studiesamlingene. For å videreutvikle praktiske ferdigheter i oppsøkende arbeid, legges det opp til aktiv bruk av grupper, praktiske øvelser og bruk av video. Studentene vil få veiledning i dette arbeidet på studiesamlingene. Det vil bli gitt rom for å øve opp praktiske ferdigheter knyttet til sentrale tema som kommunikasjon, kontaktetablering, konflikthåndtering, teamarbeid, og motiveringsarbeid. Videreutdanningen skal spesielt styrke fokus på det selektivt forebyggende arbeidet rettet mot utsatte grupper. Emnets organisering Emnet består av fem studiesamlinger. Hver studiesamling består av fire studiedager, med unntak av studiesamling 3 som går over fem dager. Studentene må selv ordne med overnattinger under studiesamlingene. Fire studiesamlinger vil foregå på Høgskolen i Oslo og Akershus. En studiesamling, studiesamling 3, vil bli avholdt på Guriset høyfjellshotell på Golsfjellet. Undervisning Emnet baserer seg på en kombinasjon av studiesamlinger, nettbasert veiledning og bruk av nettbaserte diskusjonsgrupper. Høgskolen vil legge til rette for diskusjonsgrupper og veiledning på internett. På denne måten vil alle studenter uavhengig av bosted få tilgang til egen diskusjonsgruppe og veiledning på oppgaver og innleveringer. Praksis Egen arbeidsplass er studentenes praksissted. I den praksisnære delen av utdanningen skal studentene få anledning til å integrere, prøve ut teori og nye ferdigheter knyttet til egne 3
personlige utviklingsmål. Arbeidsgiver og student må sørge for at det gis anledning til å utvikle holdninger og ferdigheter i tilknytning til utdanningen. Arbeidskrav Det legges opp til aktiv bruk av grupper, praktiske øvelser og bruk av video på studiesamlingene, for å øve opp praktiske ferdigheter knyttet til sentrale tema som kommunikasjon, kontaktetablering, konflikthåndtering, teamarbeid, og motiveringsarbeid. Det er derfor obligatorisk frammøte på alle studiesamlingene. Det forutsettes at studentene møter til samlingene og deltar i sine respektive arbeids/ studentgrupper. Det er krav om minimum 80 % frammøte for å kunne framstille seg til eksamen. I tillegg til obligatorisk frammøte, har emnet følgende arbeidskrav: Èt skriftlig arbeidskrav i grupper. Arbeidskravet har en ramme på 5-8 sider. Besvarelsen skal leveres til studiesamling 2. Tema vil bli presentert av emneansvarlig. Èt skriftlig individuelt arbeidskrav med innlevering i løpet av februar. Arbeidskravet har en ramme på 5-8 sider. Tema vil bli presentert av emneansvarlig. Hver student må på studiesamling 2 legge fram individuelle lærings- og utviklingsmål som skal støttes opp av selvvalgt pensum på 800 sider. For å gi studentene mulighet til å fordype seg i områder og problematikk som er viktig i deres arbeid, legges det opp til et selvvalgt pensum på 800 sider. Dette sees i sammenheng med den enkelte students lærings- og utviklingsmål. Lærings- og utviklingsmål, samt selvvalgt pensum skal godkjennes av emneansvarlig. På siste studiesamling skal hver student holde en kort presentasjon av sitt fordypningsemne. Studentene får faglig tilbakemelding på alle arbeidskrav. Alle arbeidskrav må være godkjente for å kunne framstille seg til eksamen. Dersom et skriftlig arbeidskrav ikke er tilfredsstillende, kan gruppa/den enkelte student levere en forbedret versjon av arbeidskravet innen en kort frist som avtales med emneansvarlig. Vurderingsform og sensorording. Vurderingsuttrykk Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studentene plikter å sette seg godt inn i gjeldende regler. Eksamen i emnet er en skriftlig individuell hjemmeeksamen over 7 dager. Besvarelsen har en ramme på 8-12 sider. Eksamen skal normalt besvares på bokmål eller nynorsk. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke 4
bestått, jf. lov om universiteter og høyskoler 3-9 (6). En intern og en ekstern sensor benyttes til sensurering av alle besvarelsene. Studenter som har gyldig fravær eller ikke består eksamen har rett til ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen har lik utforming som ordinær eksamen og arrangeres i begynnelsen av påfølgende semester. Studenten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/eller formelle feil ved eksamen i samsvar med lov om universiteter og høyskoler 5-2 og 5-3. Pensumoversikt Det oppsøkende feltet er mangfoldig i forhold til kontekst, og hvilke målgrupper det oppsøkende arbeidet rettes mot. For å gi studentene mulighet til å fordype seg i områder og problematikk som er viktig i deres arbeid legges det opp til et selvvalgt pensum på 800 sider. Samlet pensumlitteratur for videreutdanningen er på 2500 sider. Av dette utgjør obligatorisk pensumlitteratur 1700 sider. Den obligatoriske pensumlitteraturen fordeler seg på følgende emner: Oppsøkende sosialt arbeid; teori og metode Studier av oppsøkende sosialt arbeid Kommunikasjon, samtaleteknikk og motiveringsarbeid Ungdomstid, fattigdom, marginalisering Kjønn, minoriteter og interseksjonalitetsteori Tverrfaglig samarbeid Selvvalgt pensum Totalt 523 sider 159 sider 472 sider 153 sider 186 sider 207 sider 800 sider 2500 sider Pensumlitteratur *Andersson, Bjørn. 2013. Finding ways to the hard to reach considerations on the content and concept of outreach work. European Journal of Social Work, 16:2, 171-186. 15 sider. 5
Ander, Birgitta, Malin Andersson, Kajsa Jordevik, og Annukka Leisti. red. 2005. Möten i mellanrummet, socialt förebyggande arbete med ungdomar. Gothia AB. (13-151) 138 sider. Barth, Tom, Tore Børtveit og Peter Precott. 2013. Motiverende intervju. Samtaler om endring. Gyldendal Norsk Forlag AS (13-213) 200 sider. Befring Edvard, Ivar Frønes og Mari-Anne Sørli. 2010. Sårbare unge. Nye perspektiver og tilnærminger. Gyldendal Norsk Forlag AS. (31-152) 121 sider. *Chui, Wing Hong & Kit Mui Ho. 2006. Working with involuntary clients: Perceptions and experiences of outreach social workers in Hong Kong. Journal of social work practice: Psychotherapeutic Approaches in Health, Welfare and the Community 20:2,205-222. - 17 sider. *Dyregrov, Atle. 2004. De tause behandlerne hvordan få bedre kontakt med ungdommer. Tidskrift for Norsk Psykologforening 2004*41*723-724. 2 sider. Erdal, Børge red. 2006. Ute Inne: Oppsøkende sosialt arbeid med ungdom. Gyldendal Akademisk. (7-236 og 271-330) - 288 sider. Glavin, Kari og Bodil Erdal. 2013. Tverrfaglig samarbeid i praksis. Til beste for barn og unge. Kommuneforlaget AS. 3. Utgave, 1. opplag 2013. (11-84 og 111-215) 171 sider. *Helgeland, Ingeborg Marie 2008. Det handler ikke bare om penger: Barnevernsbarn og fattigdom. I Fattigdommens dynamikk, perspektiver på marginalisering i det norske samfunnet, red. Ivan Harsløf og Sissel Seim. Universitetsforlaget. (171-183) - 12 sider. *Henningsen, Erik og Nora Gotaas, i samarbeid med Marte Feiring. 2008. Møter med ungdom i velferdsstatens frontlinje. NIBR-rapport 2008:2. (18-32 og 57-164) - 121 sider. *Hoen Island, Monica, Henning Pedersen, Anniken Sand og Gus Strømfors (red.) 2013. Oppsøkende arbeid på skoler erfaringer fra det oppsøkende feltet. Kompetansesenter rus Oslo. (1-83) 82 sider. *Hægland, Gina. 2012. Utviklingsfremmende samtaler med skolehelsetjenesten som arena. I Utviklingsfremmende samtaler med ungdom samhandling på tvers, red. Kristin Olaisen. Kommuneforlaget. (94-111) 17 sider. *Johansen, Lena Maria og Helene Aarseth. 2012. Lads i senmoderne felle? Skolemotstand i individualiseringens tid. Tidsskrift for ungdomsforskning 2012,12(1):3-23. 20 sider. 6
*Langaard, Kari. 2012. Utvikling og profesjonell samhandling. Utviklingsfremmende samtaler med ungdom samhandling på tvers, red. Kristin Olaisen. Kommuneforlaget. (256-275) 19 sider. *Lie, Gro Th. 1997. Ungdom i høyrisikosonen: Hva er det med dem, og hvordan kan vi nå dem? I Ungdom livsstil og helsefremmende arbeid, red. Knut-Inge Klepp, og Leif E. Aarø. Universitetsforlaget 2. opplag. (100-109) - 9 sider. Mattsson, Tina. 2010. Interseksjonalitet i socialt arbete, teori, reflektion och praxis. Gleerups. (9-43 og 89-202) 147 sider. *Minken, Anders. 2005. Motor Ikke hva, men hvem, hvordan og hvorfor. I Säfvenbom, Reidar. 2005. Fritid og aktiviteter i moderne oppvekst. Universitetsforlaget. 220-239 19 sider. Naar-King, Sylvie & Mariam Suarez. 2011. Motivational Interviewing with Adolescents and Young Adults. New York. The Guilford Press (3-82) - 79 sider. *Pedersen, Henning. 2012. Den mytiske utekontakten forebyggingsfeltets sjarlatan? Rusfag, nr 1-2013,99-110. - 11 sider. *Sandberg, Sveinung. 2005. Stereotypiens dilemma. Iscenesettelser av etnisitet på «gata». Tidsskrift for ungdomsforskning 2005, 5(2):27-46. 19 sider. *Strand Hutchinson, Gunn, Johans Tveit Sandvin, Frode Bjørgo og Per Olav Johansen. 2013. Samarbeid mellom offentlige tjenester og aktivitetsbaserte, frivillige organisasjoner; en ressurs i sosialfaglig arbeid? Tidsskrift for ungdomsforskning 2013, 13(1):31-48 17 sider. Strømfors, Gus og Marit Edland-Gryt. 2013. Jeg visste ikke at jeg kunne så mye. Praksisrefleksjon på arbeidsplassen. Gyldendal Norsk Forlag AS. (20-84 og 206-266) 124 sider. *Tam, Hau-lin. 2012. A discourse and practice gap in working with youth-at-disadvantage in the outreach social work service in Hong Kong. Children and Youth Services Review 34(2012)1570-1580. 10 sider. Walker, Denis. 2011. Marijuana Use. I Motivational Interviewing with Adolescents and Young Adults, red. Sylvie Naar-King & Mariam Suarez. New York. The Guilford Press (92-100) - 8 sider. *Øia, Tormod og Vestel Viggo. 2014, Generasjonskløfta som forsvant. Et bilde av ungdom i endring. Tidsskrift for ungdomsforskning 2014,14(1):99-133 34 sider. (Artikler merket med * samles i kompendium og bøker merket med * finnes på nett eller gis til studentene fra oss gratis. Det som ikke er merket med * må kjøpes. Totalt: 1700 sider. 7