Hygieneaspekter i forbindelse med utslipp av avløpsvann og drikkevannsforsyning i spredt bebyggelse



Like dokumenter
Eksempel på beregning av helserisiko i forbindelse med mindre avløpsanlegg. Avløpskonferansen Ås den 26.april 2012 Razak Seidu og Arve Heistad, IMT

Infiltrasjon av gråvann i morene - hygieneaspekt

Grunnvannskilden som hygienisk barriere mot virus? Eksempel fra grunnvann i løsmasser

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg

Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt

Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

Grunnvannsuttak fra løsmasser som hygienisk barriere?

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune.

Aktuelle renseløsninger i spredt bebyggelse

Hytteproblematikk og minirenseanlegg

Minirenseanlegg og varierende belastning resultater, status og anbefalinger

Avløpsløsninger i spredt bebyggelse status og aktuelle løsninger Behov for opprydding?

Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis

RETNINGSLINJER FOR PROSJEKTERING, BYGGING OG SØKNADSBEHANDLING KNYTTET TIL SEPARATE AVLØPSANLEGG

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen og 14. mai 2014, Campus Ås

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh

RENT VANN. verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø. Teknologi og samfunn

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:

Presentasjon av Ecomotive AS. Innovasjonsselskap i Jetskonsernet

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune.

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt

Sanitærløsninger i fritidssektoren. Trond Mæhlum Bioforsk Jord og miljø, Ås

Grunnvannsforsyning fra løsmasser styrker og svakheter ved klimaendring

Etterpolering ved infiltrasjon i jord

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Aktuelle renseløsninger Verktøy for planlegging, gjennomføring og oppfølging av avløpsanlegg i spredt bebyggelse

Avløpsanlegg for enkelthytter og mindre hyttefelt. Jens Chr. Køhler, Bioforsk Jord og miljø

Avløp i spredt bebyggelse behov for opprydding, lover og forskrifter, ulike renseløsninger

Drikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog)

Markbaserad rening - Så här gör vi i Norge

Vannkilden som hygienisk barriere

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune

Status avløpsanlegg < 50 pe

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

Stikkord: Fagseminar Vannanalyser - Prøvetakingsprogram - Håndtering av analysedata Jarle E. Skaret -

Store infiltrasjonsanlegg. Driftsassistansen Knut Robert Robertsen

Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer

Parasitter i drikkevannet

Grunnvannskilden som hygienisk barriere: Styrker og svakheter i et klima i endring a. Grunnvann i løsmasser. Stein W. Østerhus og Hanne M.

HÅNDBOK Hvordan arbeide for å minske samfunnets sårbarhet overfor vannbåren virussmitte til tross for klimaendringene

Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder?

Avløpsløsninger i spredt bebyggelse status og aktuelle løsninger Behov for opprydding?

utslipp fra bolighus, hytter, turistbedrifter og lignende virksomhet med utslipp på mindre enn 50 pe.

VISK minske samfunnets sårbarhet mot vannbåren virussmitte til tross for klimaendringer

Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU

Vannets veier over og under bakken

Mindre avløpsrenseanlegg

Forskriften omfatter både eksisterende utslipp og søknad om etablering av nye utslipp, jf. forurensningsforskriften 12-3 og 12-4.

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt

Opprydding avløpsløsninger i spredt bebyggelse

FOR nr 975: Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Hol kommune, Buskerud

Veiledning for opprydding i spredt avløp

Bioforsk Rapport. WebGIS avløp for Klepp. Vol. 2 Nr Stein Turtumøygard og Anders Yri Bioforsk Jord og miljø

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Marker kommune.

Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune

TESTRAPPORT. Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr Uttesting av Ecomotive A01 gråvannsanlegg for fritidsbolig

Hållbara avloppslösningar för bebyggelse på landsbygden. Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås

Hvor redde skal vi være for parasittene - og hvorfor? Lucy Robertson, NMBU, Oslo, Norway

Kommunale avlaup og vassforskrifta. Sølve Sondbø, Hordaland fylkeskommune

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Avløpsløsninger for hytter. Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Fenix

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

MudCube Teknologiutvikling for bedring av arbeidsmiljøet Vegard Peikli Fagleder Yrkeshygiene, StatoilHydro

Krav til hygienisk barriere ved bruk av UV anlegg.

Internt notat. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune

Antibac Desinfeksjonssprit forebygger smitteoverføring

Infiltrasjonsanlegg som renseløsning - mindre avløpsrenseanlegg (<50 pe)

Opprydding i spredt avløp Hof kommune

Jordrenseanlegg Er de tekniske løsningene gode nok? Eksempler på anlegg. Jens Chr. Køhler, Jordforsk

RETNINGSLINJER FOR SEPARATE AVLØPSANLEGG I SUNNDAL KOMMUNE

Miljøeffekter av tunnelvaskevann Roger Roseth, Bioforsk

Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter

Etablerer vi godt nok beslutningsgrunnlag før vi velger løsning?

DISFVA Kviknes Hotell april Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland

Det store miljøløftet Tromsø kommune

Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen

Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM UTSLIPP AV SANITÆRT AVLØPSVANN FRA BOLIGHUS, HYTTER OG LIGNENDE - HØRINGSFORSLAG

Vi tar hånd om miljøet! Velkommen. Jan Einar Ruud. 30 års erfaring som fagperson innen VA.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hole kommune.

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn.

På de følgende sidene vil du få informasjon om:

Veiledning til kommunene om bruk av riktig hjemmel ved pålegg om oppgradering av avløpsanlegg for utslipp mindre enn 50 pe

Bioforsk Rapport. WebGIS avløp for Klepp Vol. 3 Nr Stein Turtumøygard og Gro Eggen Bioforsk Jord og miljø

Det magiske vannet. Gro Johnsen

Undersøkelse av separate avløpsrenseanlegg i Nes kommune

Desinfeksjon av utløpsvann fra minirenseanlegg

Produktkatalog

Kurs i Spredt Avløp. v/ leder avløp Jan Stenersen Tromsø kommune

Transkript:

Hygieneaspekter i forbindelse med utslipp av avløpsvann og drikkevannsforsyning i spredt bebyggelse 24.05.2016 Arve Heistad, Vann- og Miljøteknikk, NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

Hygiene Hygiene brukes i dagligtale om det som er rent, friskt og sunnhetsfremmende, i motsetning til det som er usunt og sykdomsfremkallende 1 I dag : Spredning av smittestoffer 1) Store medisinske leksikon. Om hygienedefinisjonen; I. Hellesnes, Vann1b 1979 Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2

E.coli Giardia intestinalis 7-14 µm 0,7 x 2 µm Crypto 4-6 µm Rotavirus 0,06 µm Sand grain surface Diam.0,1 mm Arve Heistad, IMT

Sykdomsutbrudd i Norge: Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 4

Andel forsynt med grunnvann Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 5 Kvitsand et al.

Bidrag til reduksjon fram til drikkevannsbrønn: Fjerning i rensesystemet Fortynning Inaktivering/død etter utslipp Oppholdstid Temperatur Enzymer UV/sollys Filtrering i løsmasser Sorpsjonsmekanismer Fysisk - begrenset av porestørrelsen Predasjon Foregår i den umetta sonen Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 6

Vurdering av risiko (QMRA) Identifiserede mest aktuelle smittestoffene og de akutte og kroniske effektene av en infeksjon Eksponeringsvurdering. Bestemme konsentrasjoner, aktuelle eksponeringsveier og varighet av eksponeringen. Beskrive populasjonen som blir eksponert Dose respons vurdering Karakterisering av sammenhengen mellom dosen som er konsumert og den resulterende helseeffekten Risikokarakterisering Basert på punktene over, beregning/vurdering av helserisiko, variabilitet og usikkerhet. Arve Heistad, IMT

Renseevne (bakterier) Kun slamavskiller 0-1 log Biol/kjem minirenseanlegg 2-3 log Sandfilteranlegg 3-6 log Infiltrasjonsanlegg 4-6 log Filterbed/våtmark 4-6 log ------------------------------------------------------------------------ Tett tank WC/utslipp urenset gråvann 3-4 log Tett tank WC/ rensing av gråvann 6-12 log Kilde:www.avlop.no Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 8

Typisk situasjon 8 x 10 10 rotavirus/l ut av slamavskiller Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 9

Typisk situasjon 3 log Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 10

Typisk situasjon 3 log 4 log Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 11

Typisk situasjon 3 log 4 log 3,16 log (fortynn.) Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 12

Typisk situasjon 3 log 4 log 2 log 3,16 log (fortynn.) Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 13

Typisk situasjon 3 log 4 log 2 log 3,16 log (fortynn.) 2,5 log Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 14

Hva med inaktivering? Første ordens inaktivering: C(t)=C o e -0,05t I dette tilfellet gir ikke oppholdstiden i elva nevneverdig reduksjon i konsentrasjon. Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15

Inaktivering av virus (MS2) i grunnvann ved 5, 12 og 20 C Arve Heistad, IMT Kvitsand et al.

Inaktivering av virus (S.t.28B) i svartvann og springvann Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 17

Inaktivering av virus (phix174) i svartvann og springvann Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 18 T.Friborg 2015

80 ºC Inaktivering av virus (phix174) i svartvann og springvann Inaktivering av virus ved pasteurisering av svartvann fra Røde Kors feltsykehus Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 19 T.Friborg 2015

I hvilken grad filtreres organismene under mettet transport i grunnvannssonen? Arve Heistad, IMT

Inaktivering Svært temperaturavhengig Store forskjeller mellom ulike organismer Kravet om 60 døgns oppholdstid bør vurderes på nytt Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 21

Vurdering av risiko (QMRA) Identifiserede mest aktuelle smittestoffene og de akutte og kroniske effektene av en infeksjon Eksponeringsvurdering. Bestemme konsentrasjoner, aktuelle eksponeringsveier og varighet av eksponeringen. Beskrive populasjonen som blir eksponert Dose respons vurdering Karakterisering av sammenhengen mellom dosen som er konsumert og den resulterende helseeffekten Risikokarakterisering Basert på punktene over, beregning/vurdering av helserisiko, variabilitet og usikkerhet. Arve Heistad, IMT

Dose-respons Dose - respons (Cryptosporidium og Campylobacter) Arve Heistad, IMT C. Høglund

Hvor mange blir syke? Dose-respons Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 24

Årlig risiko I vårt eksempel: 4 syke pr. år. Dette er ikke akseptabel risiko Hvor skal tiltakene settes inn? Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 25

Strengere krav til avløpsrensing eller mer drikkevannsbehandling? Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 26

Mål: Lokal utnyttelse av ressurser klarer vi hygieneutfordringene? Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 27

Mer fokus på smitterisiko i avløpsbransjen Vurdering av krav til fjerning av mikroorganismer I kommunale avløpsrenseanlegg som har utslipp til viktige råvannskilder. Utnytte muligheten til å velge skånsomme tekniske løsninger i områder med lokal drikkevannsinteresse (f.eks. kildeseparasjon) Prøve ut ulike kombinasjoner av renseteknologi, f.eks. Minirenseanlegg og infiltrasjon. Ved tvil i utslippssøknader: Still krav om risikovurdering Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 28