Det Internasjonale Utviklingsfondet. Verdensbankens fond for de fattigste landene

Like dokumenter
Det internasjonale utviklingsfondet MED HJELP TIL DE FATTIGSTE LANDENE

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Bistand til Afrika Utvikling eller forretning?

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

St.prp. nr. 83 ( )

Evalueringsavdelingen. Evalueringsprogrammet for

Representantforslag. S ( ) Dokument 8: S ( )

TITLE THE ROTARY FOUNDATION. DRFCC Egil Rasmussen Årnes Rotary Klubb

Om samtykke til at Norge deltar i det multilaterale gjeldssletteinitiativet «Multilateral Debt Relief Initiative» (MDRI)

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

Strategier for norsk utviklingspolitikk: Hva vil vi med bistanden og hvordan gjør vi det?

Rotaryakademiet høsten 2016 Trygve Danielsen, DRFCC Distrikt 2310

SKAGEN Høyrente Statusrapport desember 2015

Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond

Hva er bærekraftig utvikling?

Norad resultater i kampen mot fattigdom

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway

Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv!

SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2016

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep Oslo Telefon: Telefaks:

Sammendrag: Et liv uten sult

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen. St.prp. nr. 33 ( ) - Del II

Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan

Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling (NKIU) Bærekraft og business: FNs bærekraftsmål som forretningsmulighet.

Verden blir mindre ODIN blir større Håvard Opland, Harald Nissen og Oddbjørn Dybvad

Nok mat til alle og rent vann.

Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Globalisering det er nå det begynner!

Åpenhet i selskapsrapportering undersøkelse av 50 norske børsnoterte selskaper

Distrikts-trening 5. mars 2017 Trygve Danielsen, DRFCC Distrikt 2310

POLITISK PLATTFORM. Vedtatt av SLUGs årssamling 27. april 2016

Brimer Kvamsøy A/S. Fikk besøk av en norsk tuniser, som ville selge våre produkt i det arabiske markedet.

Meld. St. 35 ( ) Sammendrag bokmål. Sammen om jobben. Næringsutvikling innenfor utviklingssamarbeidet

utvikling Fattigdom og LIKEVERD OVER LANDEGRENSENE

Guvernørbesøk Nesodden Rotaryklubb. ROTARYÅRET Jon Ola Brevig (DG)

Talentutviklingsprogrammet

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse

å videreutvikle og styrke Den Nordiske Investeringsbanks (NIB) utlåning til klima- og energiprosjekter

SELSKAPS- OBLIGASJONER

Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2013

NORADS RESULTATRAPPORT 2013 HELSE OG UTDANNING

Kolibriaksjonærenes penger har i 10 år kommet fattige låntakere til gode.

Høringssvar-Strategisk plan Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan for Høgskolen i Narvik.

Budsjettforslag Konsekvenser for forskning om utvikling? Inger-Ann Ulstein spesialrådgiver/norglobal-koordinator

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Valget 2015 er et retningsvalg

Global Future VENNEFORENING VEDTEKER. Global Future Vennerforening Vedtekter

oppgaver fra abels hjørne i dagbladet

1 Kunnskapsdepartementet

Summary in Norwegian. Sammendrag på norsk

TENK FRAMTID BLI LÆRLING!

Knut Lakså, seniorrådgiver, Seksjon for næringsutvikling

Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden

Fortrinnsrettsemisjon i SpareBank 1 Nord-Norge 2013

Undring provoserer ikke til vold

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene

Omtanke uten baktanke - The Rotary Foundation (TRF) er Rotarys beste hjelpemiddel for «Doing good in the world».

PolioPlus & End Polio Now

Verdensledere: Derfor er krigen mot narkotika tapt

Bakgrunn for lansering Meld St 35 «Sammen om Jobben» om næringsutvikling

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden

The Rotary Foundation TRF. KK-/TRF-seminar mars 2015

Veier ut at fattigdom Hva bør Norges bidrag være?

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Prop. 40 S. ( ) (Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN ( )

CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig -

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN

Notat. Oppfølgingsplan for følgeevalueringen av klima- og skoginitiativet

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

- empowers deaf people world wide - - tro og håp for fremtiden. Tretti år med. Internasjonal Døvemisjon

FORELØPIG REGNSKAP 2015

1. studenter. 3. administrativt ansatte

Nordland Musikkfestuke - forlengelse av samarbeidsavtale

Veier videre - Hvordan kan kunnskap fra Ungdom i svevet komme til nytte for Arbeids- og velferdsdirektoratet?

Aleris Communication on Progress (COP) UN Global Compact

Adm. direktør Arvid Hallén, Norges forskningsråd Tyholmen Hotell, Arendal 14. august 2015

Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN. Å vokse opp i fattigdom

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Prosjektmandat. Utvikingsprosjekt. Regional lufthavn på Notodden

Q&A Postdirektivet januar 2010

3. FNs humanitære arbeid Tiltak som forbedrer

The Rotary Foundation. John Stennes TRF-ansvarlig

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

Prop. 10 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Hjelp til flomofre i Pakistan

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

PRIVATE BANKING AKTIV FORVALTNING Porteføljerapport desember 2015

D E M E N S P L A N. KOR TVE R SJON Et mer demensvennlig samfunn

Transkript:

Det Internasjonale Utviklingsfondet Verdensbankens fond for de fattigste landene

Denne publikasjonen er utgitt av Verdensbankgruppens Development Finance Vice Presidency 1818 H Street, N.W. Washington, D.C. 20433 WorldBank.org/IDA Facebook.com/IDA.wbg YouTube.com/WorldBank Februar 2016 Foto: Omslag, Dominic Chavez/Verdensbanken Tjue år gamle Mary Thullah trøster sin datter, Fatmata Turay, etter at hun har blitt vaksinert ved Princess Christian fødselsklinikk i Freetown, Sierra Leone. s. 4, Graham Crouch/Verdensbanken Seksten år gamle Sughira vever silke ved det historiske Herat-citadellet i Afghanistan. s. 6 7, Arne Hoel/Verdensbanken Food Lover s Market i det nyåpnede East Park-kjøpesenteret i Lusaka, Zambia. Butikken, som er inspirert av den amerikanske matvarekjeden Whole Foods, har 150 ansatte. s. 8, Khasar Sandag/Verdensbanken Med støtte fra Verdensbanken gir skoler på landsbygda i Mongolia elever bøker de kan ta med hjem og lese sammen med venner og familie. s. 10, Dominic Chavez/Verdensbanken Karamba Banjoura, som er medlem av UNICEF, snakker om sikkerhet og forebygging i forbindelse med Ebola i Conakry, Guinea. IDA Verdensbankens fond for de fattigste landene 2

Hvem vi er Det internasjonale utviklingsfondet (International Development Association IDA) er den delen av Verdensbanken som hjelper verdens fattigste land. IDA ble opprettet i 1960 og jobber for å redusere fattigdom ved å gi lån og gavebistand til programmer som fremmer økonomisk vekst, reduserer ulikheter og bedrer menneskers levekår. Tallenes tale Viktige ting IDA har oppnådd 2011 15 5,1 millioner lærere rekruttert og/eller utdannet i løpet av en fireårsperiode. IDA er et supplement til Verdensbankens opprinnelige låneinstans, Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling (International Bank for Reconstruction and Development IBRD). IBRD ble opprettet for å fungere som en selvstendig virksomhet og gir lån og faglig bistand til mellominntektsland og kredittverdige lavinntektsland. IBRD og IDA har felles stab og hovedkontor og evaluerer prosjekter etter samme strenge kriterier. IDA er en av verdens største bistandsgivere og yter støtte til 77 1 av verdens fattigste land, hvorav 39 ligger i Afrika. IDA er også den største enkeltkilden til giverfond for grunnleggende sosiale tjenester i disse landene. IDA låner ut penger til gunstige betingelser. Det betyr at IDAkreditter har null eller svært lave rentekostnader, og tilbakebetalingen skjer over 25 til 38 år, inkludert en avdragsfri periode på mellom fem og ti år. IDA gir også gavebistand til land som står i fare for å bli gjeldtynget. I tillegg til gunstige lån og gavebistand gir IDA betydelig gjeldslette gjennom gjeldsletteinitiativet for de fattigste landene (Heavily Indebted Poor Countries HIPC ) og det multilaterale gjeldsletteinitiativet (Multilateral Debt Relief Initiative MDRI). I regnskapsåret som ble avsluttet 30. juni 2015, var IDAs samlede forpliktelser på 19 milliarder dollar, hvorav 13 prosent var gitt som gavebistand. Nye forpliktelser i regnskapsåret 2015 omfattet 191 nye virksomheter. Siden 1960 har IDA gitt 312 milliarder dollar til investeringer i 112 land. De årlige forpliktelsene har økt jevnt med et gjennomsnitt på rundt 19 milliarder dollar i løpet av de siste tre årene. 205 millioner barn ble vaksinert. 17 millioner gravide kvinner mottok oppfølging under svangerskapet av helsepersonell. 1 Ved utgangen av regnskapsåret 2014 kvalifiserte ikke India lenger til hjelp fra IDA, men landet vil motta overgangsstønad unntaksvis i løpet av IDA17-perioden (regnskapsårene 2015 17). IDA Verdensbankens fond for de fattigste landene 3

Tallenes tale Viktige ting IDA har oppnådd 2011 15 50 millioner mennesker fikk tilgang til en bedre vannkilde. Én dollar investert i vann og sanitærtjenester, gir fire dollar i avkastning. 413 millioner mennesker fikk tilgang til grunnleggende. helsetjenester. IDA Verdensbankens fond for de fattigste landene 4

Hva vi gjør Verdens fattigste land er ofte ikke i stand til å tiltrekke tilstrekkelig kapital til å finansiere prekære utviklingsbehov og er derfor helt avhengige av offentlig bistand. IDA er en institusjon som jobber innenfor flere områder og støtter en rekke utviklingsaktiviteter, blant annet grunnskoleutdanning, grunnleggende helsetjenester, rent vann og sanitærtjenester, jordbruk, bedre betingelser for næringslivet, infrastruktur og institusjonelle reformer. Dette baner veien for likhet, økonomisk vekst, skaping av arbeidsplasser, høyere inntekt og bedre levekår. I perioden 1. juli 2014 30. juni 2017 (IDA17) er det spesielt fire områder IDA legger vekt på: klimaendringer, sårbare og konfliktrammede land, likestilling og inkluderende vekst. IDA17 ventes blant annet å sørge for strøm til anslagsvis 15 20 millioner mennesker, livreddende vaksiner til 200 millioner barn, mikrolån til mer enn 1 million kvinner og grunnleggende helsetjenester til 65 millioner mennesker. Rundt 32 millioner mennesker vil få tilgang til rent vann og ytterligere 5,6 millioner til bedre sanitærtjenester. Mange av utfordringene som utviklingslandene står overfor, gjelder ikke bare de enkelte landene. IDAs bidrag til å løse disse problemene får positive ringvirkninger for sikkerhet, miljø og helsemessige forhold og er med på å forhindre at disse truslene får internasjonalt omfang. For bidragsytere er IDA en effektiv kanal for å styre utviklingsbistand til de fattigste landene. Ettersom bidragene til IDA samles sammen med tilbakebetalinger fra tidligere og nåværende IDA-mottakere, utgjør IDA en betydelig og stabil finansieringskilde som IDA-land kan være sikre på vil finansiere deres utviklingsprioriteringer. IDA er også en sentral partner ved kriser og katastrofer ved hjelp av tiltak som Crisis Response Window (CRW). CRW har hjulpet land i alvorlige kriser, for eksempel Haiti etter jordskjelvet i 2010, i vestafrikanske land rammet av Ebola og Nepal etter jordskjelvet i 2015. Etter at CRW ble opprettet i IDA16, har IDA bidrattmed 1,8 milliarder dollar ved kriser og katastrofer i 18 IDA-land i fem regioner. CRW-midler ble gitt i tillegg til midlene som landene vanligvis tildeles fra IDA. I tillegg til det operasjonelle arbeidet utfører IDA analyser og studier som skal bidra til å redusere fattigdom. IDA gir myndigheter råd om hvordan de kan utvide grunnlaget for økonomisk vekst og verne fattige mot økonomiske sjokk. IDA koordinerer også bistand fra givere for å gi lette til fattige land som ikke kan håndtere gjeldsforpliktelsene sine, og har et system for å tildele gavebistand basert på landenes risiko for å bli gjeldtyngede. Formålet med dette systemet er å hjelpe landene til å sikre gjeldsbærekraft. IDA legger stor vekt på resultater i utviklingsarbeidet og regnes som en åpen, oversiktlig og kostnadseffektiv plattform for å oppnå resultat. (Les mer om resultatmåling nedenfor.) I løpet av regnskapsårene 2011 15 for eksempel finansierte IDA vaksinering av 205 millioner barn, ga tilgang til bedre vanntjenester for 50 millioner mennesker og rekrutterte og/eller utdannet mer enn fem millioner lærere. Besøk nettsidene våre for å lære mer om hva vi gjør, og se hva givere og andre sier om oss. Du finner oss på www.worldbank.org/ida, www.facebook.com/ida.wbg og www.youtube.com/worldbank. I perioden 2005 15 ga IDA 158 milliarder dollar til finansiering av 2114 prosjekter i IDA-land. #EndPoverty #IDA IDA Verdensbankens fond for de fattigste landene 5

Hvordan fungerer IDA? IDA ledes av 173 medlemsland, som utgjør styret. Den daglige driften av IDAs utviklingsarbeid ledes av Verdensbankens operasjonelle stab, de enkelte lands regjeringer og implementeringskontorer. IBRD henter det meste av sine midler fra verdens finansmarkeder, mens IDA hovedsakelig finansieres av bidrag fra regjeringene i medlemslandene (se avsnittet om IDAs bidragsytere). Giverne møtes hvert tredje år for å fylle opp IDAs ressurser og gjennomgå policyrammeverket. Den seneste og 17. påfyllingen av IDAs ressurser (IDA17) ble avsluttet i desember 2013. Dette var en rekordstor påfylling på 52,1 milliarder dollar for finansiering av prosjekter i løpet av treårsperioden frem til 30. juni 2017. Disse 52,1 milliarder dollarene inkluderer 4,5 milliarder dollar til MDRI-initiativet og mer enn 4 milliarder dollar i gunstige partnerlån, et nytt og svært viktig tiltak utarbeidet under påfyllingssamtalene. Påfyllingsprosessen består normalt av fire formelle møter som holdes i løpet av ett år. I tillegg til regjeringsrepresentanter fra de nå mer enn 50 giverlandene (såkalte IDA-representanter), inviteres også representanter fra medlemsland som har tatt opp lån, til å delta for å sikre at IDAs policy- og finansieringsrammeverk kan møte landenes egne behov. Policydokumenter som drøftes under påfyllingsforhandlingene, gjøres tilgjengelige for offentligheten, og utkastet til påfyllingsavtalen legges ut på internett, slik at publikum kan komme med innspill før det siste påfyllingsmøtet. IDA-medarbeidere er også i løpende kontakt med sivilsamfunnsorganisasjoner, stiftelser og tankesmier over hele verden. I 2014 ble IDA var for første gang rangert i den øverste kategorien i Aid Transparency Index. #OpenDev #AidEffectiveness #EndPoverty IDA Verdensbankens fond for de fattigste landene 6

Hvordan IDA-midler tildeles. Låntakere i IDA har stort behov for midler til gunstige betingelser. Men midlene som er tilgjengelig, som er en fast sum etter at giverlandene har forpliktet seg til å gi, er færre enn det landene trenger. IDA må derfor avgjøre hvordan knappe ressurser skal fordeles på berettigede land. (Se avsnittet om låntakere.) Tildelingsbeslutninger gjøres ut fra en rekke kriterier, blant annet landenes inntektsnivå og historikk med hensyn til hvordan de skjøtter den nasjonale økonomien og løpende IDA-prosjekter. For at landene skal ha rett til midler, må de først oppfylle følgende kriterier: Relativ fattigdom, definert som BNI (bruttonasjonalinntekt) per innbygger, må være under en fastsatt grense (oppdateres hvert år). I regnskapsåret 2015 var denne grensen 1215 dollar. Mangle kredittverdighet til å låne til markedsbetingelser og derfor ha behov for gunstig betingede ressurser til å finansiere landets utviklingsprogram. Landene blir deretter vurdert for å fastslå hvor godt de gjennomfører politikk som fremmer økonomisk vekst og reduksjon av fattigdom. Dette skjer ut fra de såkalte CIPA-kriteriene (Country Policy and Institutional Assessment). Denne vurderingen, samt landets porteføljeprestasjon, utgjør IDAs vurdering av land (Country Performance Rating). I tillegg til denne vurderingen bestemmer også befolkningsstørrelsen og inntekt per innbygger hvordan IDA tildeler midler. Disse vurderingene er offentliggjort på IDAs nettsider: www.worldbank.org/ida. IDA-givere og Verdensbanken anbefalte også i IDA17-avtalen at Afrika sør for Sahara skal prioriteres og motta minst 50 prosent av IDA-midlene, avhengig av landenes prestasjoner. Lånebetingelser. Lånebetingelsene for de ulike medlemmene av IDA varierer etter inntektsnivå og gjeldsstatus. Som følge av samtaler og gjennomganger i løpet av IDA17 har IDA justert lånebetingelsene for land som kun har mulighet til å få hjelp fra IDA. Dette har ført til noe «hardere» betingelser (kortere løpetid og lineær amortiseringsplan), mens de gunstige betingelsene likevel opprettholdes til en viss grad. IDA doblet tildelingen av midler til sårbare og konfliktrammede land i regnskapsåret 2015. #Stability #PostConflict IDA Verdensbankens fond for de fattigste landene 7

IDAs låntakere Syttisju land (pluss India) har for tiden rett til å motta IDAressurser. Hvorvidt et land har rett til støtte fra IDA, kommer først og fremst an på landets relative fattigdom, som er definert som bruttonasjonalinntekt (BNI) per innbygger under en fastsatt grense. IDA støtter også en rekke land, inkludert flere små øystater, som befinner seg over grensen, men mangler kredittverdigheten til å få lån av IBRD. Enkelte land som Vietnam og Pakistan har krav på IDA-støtte basert på inntekt per innbygger, men har også kredittverdigheten til å låne av IBRD. Slike land omtales som «blandingsland». En oversikt over IDAs låntakere finner du på www.worldbank.org/ida/borrowers. idas bidragsytere På tross vanskelige omstendigheter i mange land ble det internasjonale samfunnet i desember 2013 enige om å trappe opp kampen mot den ekstreme fattigdommen gjennom et rekordstort bistandsløfte. Dette viser at våre utviklingspartnere er overbevist om at å investere i fremtiden til de fattigste landene er å investere i fremtiden til alle land. Dette rekordutfallet gjenspeiler den betydelige felles innsatsen som de nesten 51 tradisjonelle, fremvoksende og nye partnerne har gjort for øke bidragene sine (per 19. januar 2016). G7-landene stod for 68 prosent av de gaveekvivalente bidragene. Bidrag fra førstegangsgivere og fra tidligere IDA-låntakere var et kjærkomment tilskudd til de samlede bistandsmidlene. Disse bidragene understreker den økende rollen som fremvoksende økonomier spiller i utviklingen av fattigere land. Som ved påfyllinger tidligere bidro Verdensbanken med egne ressurser til IDA, der IBRD og IFC bidro med nesten tre milliarder dollar. Påfyllingen inkluderte også bidrag fra nåværende og tidligere låntakerland i IDA gjennom tilbakeflyt av lån, hardere betingelser og tilbakebetaling av lån. IDA Verdensbankens fond for de fattigste landene 8

Hvordan vet vi at IDA fungerer? I mer enn ti år har IDA målt sitt arbeid med å hjelpe land med å vokse og redusere fattigdom og har informert givere om virkningene av deres bidrag. Resultatmålingssystemet (RMS) bruker et integrert resultatog prestasjonsrammeverk for å vise de samlede resultatene i IDA-landene. Systemet viser også hvorvidt IDA håndterer sine aktiviteter og tjenester effektivt, og om IDA som organisasjon fungerer effektivt. Indikatorene i RMS-rammeverket er inndelt i fire nivåer. I de første to nivåene spores landenes samlede utviklingsresultater og IDAs bidrag til disse resultatene. De to andre nivåene fanger opp prestasjonselementer som vurderes mot avtalte prestasjonsstandarder. De fire nivåene er som følger: (1) IDA-landenes fremdrift, (2) Resultater i IDA-støttet utviklingsarbeid, (3) Effektiviteten i IDAs operasjonelle arbeid og (4) Effektiviteten i IDA som organisasjon. RMS supplerer de mer detaljerte resultatdataene knyttet til prosjekter, land og sektorer som er tilgjengelig fra før, og utfyller kvalitative oversiktsundersøkelser som er gjort på land-, sektor-, temaog prosjektnivå. Tallenes tale Viktige ting IDA har oppnådd 8 millioner mennesker på landsbygda i Tanzania fikk tilgang til vann i perioden 2007 2015, en økning på 75 %. 78 millioner lærebøker og lærerveiledninger ble utarbeidet, trykket og distribuert til alle grunnskoler og videregående skoler i Etiopia, og mer enn 148 nye lærebøker ble skrevet i perioden 2010 2013. IDAs fremtid Dagens økonomiske klima skaper utfordringer for alle som er involvert i utviklingsarbeid, enten det gjelder låntakerland, giverland eller sivilsamfunnsorganisasjoner. Selv om de nye bærekraftsmålene gir en unik mulighet til å utrydde ekstrem fattigdom, viser omfanget og kompleksiteten ved denne utfordringen hvilken forpliktelse og hvor store finansielle bidrag som må til for å nå målene. Og selv om en rekke land ventes å overgå IDAs grense for inntekt per innbygger i løpet av de neste ti årene, er det klart at disse landene fortsatt vil ha millioner av fattige mennesker som fremdeles trenger omfattende støtte, særlig i overgangen fra gunstige til hardere lånebetingelser. Selv om det har skjedd store endringer innen utviklingsfinansiering, vil offisiell utviklingsbistand fortsatt være en viktig kilde til finansiering for IDA-låntakere, og gavebidrag vil fortsatt spille en sentral rolle i IDA-modellen. Men å utnytte denne gunstige finansieringen på en smartere måte er avgjørende for å katalysere og dra nytte av mye mer offentlig og privat kapital for å støtte bærekraftsmålene. Som en del av vår innsats for å utnytte Verdensbankgruppens ressurser maksimalt for å dekke utviklingslandenes behov, undersøker vi muligheter for hvordan IDAs ressurser kan utnyttes mer effektivt. I og med at IDA er hovedinstrumentet for globale tiltak i de fattigste landene, må IDA stadig finne mer innovative metoder for å oppnå resultater som skaper endringer. IDA fortsetter å gjennomgå en omfattende fornyelse i møte med disse utfordringene som stadig endrer seg. Sammen med giverog låntakerland undersøker vi løpende muligheter for hvordan vi kan sikre bærekraftig finansiering av IDA, håndtere sårbare forhold i land samt løse andre utfordringer knyttet til utviklingsarbeid. Hovedutfordringen er å holde verdenssamfunnet engasjert for å nå ambisjonen om å utrydde ekstrem fattigdom og sikre at bistandsmidler brukes så effektivt som mulig. IDA Verdensbankens fond for de fattigste landene 9

IDA hjelper land i overgangen fra krise og sårbarhet til stabilitet ved å samle og styrke giverbidrag for størst mulig virkning. #CrisisResponse IDA Verdensbankens fond for de fattigste landene 10

Hvorfor IDA? Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling, eller Verdensbanken, ble opprettet i 1944 for å hjelpe Europa med gjennoppbygging etter ødeleggelsene under annen verdenskrig. Dette arbeidet var så vellykket at i løpet av noen få år rettet Verdensbanken oppmerksomheten mot utviklingsland. På 50-tallet ble det klart at de fattigste utviklingslandene trengte mykere vilkår enn det Verdensbanken kunne tilby, for at de skulle kunne låne kapitalen de trengte for å vokse. Dette førte til at IDA ble opprettet i 1960. I dag er IDA en global institusjon med endringsskapende evner som nasjonale givere individuelt sett ikke kan matche. IDA leder an i håndteringen av globale utfordringer. Enten det gjelder klimaarbeid eller å skape arbeidsplasser for å integrere tidligere soldater i samfunnet, så samler IDA andre for å løse vanskelige spørsmål for vårt felles beste og for å gjøre verden tryggere. IDA er endringsskapende. IDA hjelper land med å finne løsninger som bokstavelig talt har forandret utviklingsarbeidet: fra jordbruksløsninger for millioner av mennesker i hungersnød i Sør-Asia på 70-tallet, til det banebrytende arbeidet innen gjeldslette og utfasing av blyholdig bensin. IDA driver langsiktig arbeid. IDA blir i landet etter at TV-folkene har reist, og vektlegger langsiktig vekst og muligheten til å sikre at resultatene opprettholdes. Når de fattigste overses fordi de ikke er lønnsomme, er IDA der. IDA skaper verdige levekår og livskvalitet ved å gi tilgang til rent vann, strøm og toaletter for flere hunder millioner fattige mennesker. IDA gjør verden til et bedre sted for jenter og kvinner. IDA jobber for å snu praksisen med flere tusen års kjønnsdiskriminering ved å gi jenter utdanning, gi kvinner tilgang til finansiering for å starte små bedrifter, og til syvende og sist bidra til å forbedre de økonomiske utsiktene for familier og lokalsamfunn. I samarbeid med Verdensbankgruppen har IDA en integrert tilnærming til utviklingsarbeid. IDA bidrar til å skape omgivelser med grobunn for endringer, og der privat sektor kan komme i gang med investeringer. IDA er også en global leder innen åpenhet og gjennomgår de strengeste uavhengige evalueringer blant internasjonale organisasjoner. IDA ble for eksempel for første gang rangert i den øverste kategorien i Aid Transparency Index for 2014 og ble nummer fire av 17 multilaterale organisasjoner. IDA er blant så få som seks organisasjoner som scorer mer enn 80 prosent på informasjon på prosjektnivå. En evaluering utført av Center for Global Development og Brookings Institution i 2014 utpekte IDA til en av verdenssamfunnets beste leverandører av utviklingsbistand og nevner IDAs lave administrasjonskostnader, mer forutsigbare bistandsflyter og store prosjektstørrelse sammenlignet med andre givere. I en undersøkelse fra 2015 utført av AidData blant beslutningtakere i 126 lavinntekts- og mellominntektsland rangeres Verdensbanken som nummer én blant 56 bilaterale givere og multilaterale institusjoner for evnen til å sette dagsorden i utviklingsland. Rapporten sier at Verdensbanken har større innflytelse enn det organisasjonens størrelse skulle tilsi, med tanke på hva den klarer å utrette med midlene. I et klima der givermidlene strekkes, er det enda større behov for at givere gjør større og bedre bruk av multilaterale kanaler. Lederen blant disse kanalene er IDA. I Nigeria ble 55 millioner barn vaksinert mot polio i 2015, en økning på 98 prosent sammenlignet med 2014. #EndPoverty #IDA IDA Verdensbankens fond for de fattigste landene 11

The World Bank 1818 H Street, N.W. Washington, D.C. 20433 USA www.worldbank.org/ida www.facebook.com/ida.wbg www.youtube.com/worldbank