, rfcci 4 FDAKONALF Haraldsplass liøcskolf
Velkommen til HARALDSPLASS DAKONALEHØGSKOLE Haraldsplass Diakonale Høgskole er en privat, akkreditert høgskole i Bergen med ca. 500 studenter huor ca. 250 au disse er tilknyttet våre uidereutdanninger. Høgskolen har dreuet utdanning siden 1918. 4111 På Haraldsplass Diakonale Høgskole betyr hver enkelt student mye for fellesskapet. Hos oss skal alle bli sett og alle føle seg verdsatt.som student hos oss vil du merke at du har en stor egenverdi ogat det er lett å bli kjent og få nyttige nettverk. Høgskolen holder til i et relativt nytt bygg med store glassfasader og rikelig med lys som bidrar til å gi en trivelig atmosfære. Høgskolens auditorium har plass til 180 personer. tillegg har høgskolen flere klasserom, møte- oggrupperom, datarom, lesesal, øvelsespost, bibliotek og kantine. Haraldsplass Diakonale Høgskole ligger sentralt i Bergen ogomgivelsene er preget av et flott parkanlegg som er felles med Haraldsplass Diakonale Sykehus. Rett bak skolen reiser det kjente fiellet Ulriken seg Det er det høyeste av de syy fjellene rundt Bergen og er et folkekjært og vakkert turområde. Trenger du overnatting anbefaler vi vårt eget Regines gjestehus som ligger like ved høgskolen. Vi har også rabatterte avtaler ved enkelte av byens hoteller Ved Haraldsplass Diakonale Høgskole har ni tilpasset uåre uidereutdanninger til deg som er i arbeid og som ikke kan studere pa heltid. Korte ukesamlinger gir deg fortløpende mulighet til a praktisere ny kunnskap i arbeidshverdagen. forskningslitteratur og gjennomføre fagutviklingsarbeid På samtlige av våre deltidsstudier blir og oppgaveskriving. Ved undervisningen lagt opp med en eller flere flere studier skal også studentene anvende ukesamlinger per semester. Hver samling ogvidereutvikle kunnskapgjennom er normalt på 5 ukedager. praksis og hospitering. Haraldsplass Diakonale Høgskole, Ulriksdal 10, 5009 Bergen E- post: videreutdanning@haraldsplass.no Telefon: 55 97 96 30 Nettadresse: www.haraldsplass.no Face book: facebook.com/haraldsplassdiakonalehogskole Undervisningsformene er varierte og det legges til rette for stor grad av studentaktivitet og prosessorienterte arbeidsformer i kombinasjon med forelesninger. Studenten tilegner segkunnskaper, ferdigheter, holdninger ogfagligskjønn gjennom å følge undervisning, lese aktuell fag- og Det forventes at studentene arbeider med pensum, studentoppgaver og arbeidskrav ut over timeplanfestet undervisningstid. E-læringsprogrammet t's learning benyttes aktivt i studentenes læringsprosess.
.r 1111191/ FAKTA dager, selvstudium av fag- og forskningslitteratur, veilednings- grupper, skriftlige oppgaver og hospitering. \.4 Dette er en videreutdanning primært laget for sykepleiere, faglige ledere og mellomledere som arbeider i hjemmesykepleietjenesten eller sykepleiere som ønsker å arbeide eller få mer kunnskap om tjenesten. Studiets houedmal gigod tverrfagligogorganisatorisk innsikt Utdanningen skal dyktiggjøre og bevisstgjøre sykepleiere i forhold til de varierte inn i utfordringene de kommunale helse- i kommunehelsetjenesten, oggår grundig og utfordrende situasjoner en møter i og omsorgstjenestene står overfor etter hjemmesykepleietjenesten. Denskalvidere innføring av samhandlingsreformen. Videreutdanningen legger stor vekt på studentaktivitet og prosessorienterte arbeidsformer i kombinasjon med teoretiske refleksjoner. Somstudent arbeiderdu gjennom studiet med fagutvikling innenfor tema som er relevant for hjemmesykepleietjenesten og kommunehelsetjenesten. Arbeidsform de to studieårene blir undervisningen lagt opp med tre ukesamlinger åfem dager i hvert semester. Av disse er én av ukene i tredje semester hospiteringspraksis. Studenten tilegner seg kunnskaper og faglig skjønn gjennom forelesninger, tema- Sentrale emner Helse-, omsorgs- og sosialkunnskap: observasjoner, behandling og pleie av ulike aktuelle bruker/pasientgrupper: den gamle pasienten, psykiatriske pasienter, rusmisbrukere, brukere med ulike former for funksjonshemming og terminale pasienter. Aktuell lovgivning og politiske føringer for tjenesten:nytt lovverk for helse- og omsorgstjenesten, innføring isamhandlingsreformen og konsekvenser disse nyeføringene får for hjemmesykepleietjenesten. Tverrfaglig samhandling og utviklingav hjemmesykepleietjenesten: samhandling mellom ulike tjenester, endret kommunalt ansvar for tjenester, KT og omsorgsteknologi. Fagutvikling i tjenesten ogfordypningsoppgave: prosjektarbeid, fagutvikling og formidling. Skriving av fordypningsoppgave.
- 1111 FAKTA studiegruppearbeid, skriving av fagnotat og gjennom hospitering. Fag miljo Studiets fagmiljø består av personer med ulik type spisskompetanse fra høgskolen, legevakter, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm), Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) og fra andre fagmiljøer. Studiets målgruppe er sykepleiere ouer hele landet som arbeider eller ønsker å arbeide i legevakt. Studiet henvender seg til sykepleiere som ønsker mer kunnskap og kompetanse i å vurdere og å håndtere mennesker med akutt sykdom og skade. Mal for legevaktutdanningen Utdanningen skal dyktiggjøre sykepleiere i møte med de svært varierte og utfordrendesituasjonene pålegevaktene og legevaktsentralene. Dengir studenten klinisk og organisatorisk spesialkompetanse knyttet til legevaktsykepleie. Et hovedmål er at studenten etter endt utdanning har spesialisert kunnskap og innsikt i fagfeltene knyttet til legevaktsykepleie for å mestre komplekse situasjoner i praksisfeltet. Arbeidsmater Studenten tilegner seg kunnskaper og faglig skjønn gjennom undervisning, øvelser, selvstudium avfag- ogforskningslitteratur, Behovet for utdanningen Sykepleierne er enviktig personellgruppe på legevakt i Norge. De fleste legevaktpasientene blir først møtt og vurdert av sykepleier. Om lag en fierdedel av henvendelsene blir håndtert og avklart ved råd fra sykepleier alene.videreutdanningen i legevaktsykepleie har som mål å videreutvikle faglig kompetanse for sykepleiere ved norske legevakter og i annen virksomhet med akutt syke og skadde mennesker.
1111111111 111, 1111111 lle 1111 FAKTA St.meld.nr.47 (2008-2009) Samhandlingsreformen, viser til økt behov for palliative enheter i kommunehelsetjenesten. Denne dreiningen hvor kommunehelsetjenesten skal legge til rette for at pasienten kan bo og dø hjemme, gjør at behovet for kompetanse i palliativ omsorg er sterkt økende. Palliativ omsorg handler om helhetlig omsorg for mennesker i livets sluttfase og er et relativt nytt fagomrôde innen helsefaglig utdanning og forskning. Videreutdanning i palliativ omsorg har sitt utgangspunkt i hospicebeuegelsens filosofi og i WHO's definisjon av palliasjon. økende behov for palliativ kompetanse Like såsikkert som atvi blir født skal vi alle dø. Livet er sårbart og som nyfødt er det tydelig at vi er helt avhengig avat andre for at vi skal vokse opp. Betydning av omsorg eller omsorgssvikt for barnets levevilkår er tydelig. løpet av livet kan vi glemmevår sårbarhet og avhengighet til andre. Ved livets avslutning blir vi minnet på dette. Hvordan vi ivaretar hverandre i en sårbar livssituasjon og ved livets avslutning, sier mye om hvem vi er og hvordan menneskeverdet blirverdsatt ivårt samfunn. Flere offentlige utredninger har beskrevet omsorg for alvorligsyke ogdøende som viktige satsingsområder på alle nivå i helsevesenet. Målgruppe Studiets målgruppe er sykepleiere som arbeider eller ønsker å arbeide innenfor palliativ omsorg i spesialisthelsetjenesten eller kommunehelsetjenesten. Studiet henvender seg til sykepleiere som ønsker mer kunnskap ogkompetanse iåvurdere, møte oggi faglig omsorg, pleie og behandling til mennesker med kort levetid. Studiets hovedmal Studentene skal videreutvikle sin fagorienterte, personorienterte og yrkesetiske kompetanse i palliativ omsorg. Ferdighetene skalvære integrert på enslik måte at studentene blir ressurspersoner på sine arbeidsplasser og at de skal kunne påta seg leder- og utviklingsoppgaver innen fagfeltet palliativ omsorg.
forhold iall detsmangfold ogkompleksitet. En ingeniør på studiet sa engangat:«dette passer for meg, forjeg er også opptatt av ot det skalfungere godtmellommennesker når vi skal løse oppgovene våre». Veiledning bidrar til å hente fram den enkeltes ressurser til samarbeid i yrkeslivet og ellers. Faget egner seg for deg som har noen års erfaringfra yrkeslivet og som ønsker å få større innsikt i samspillet mellom mennesker. Haraldsplass Diakonale Høgskole har i løpet au de siste 26 drene utdannet mer enn 1500 uelledere fra hele landet og innenfor de fleste profesjoner. Haraldsplass har i dag et au de største fagmiljøene innen uelledning i Norge. stås her som en pedagogisk og relasjonell prosess der målet er utvikling, læring og Veiledningeret fag som arbeider med samspill ogkommunikasjon mellom mennesker. å bli engod veileder, er det en forutsetning vekst gjennom erfaring ogoppdagelse. For Beslektede ord er coaching, supervisjon, selv å ha erfaring med å ha blitt veiledet. mentoring og rådgivning. Veiledning for- Det er grunntanken i denne veiledningsutdanningen. Det legges derfor vesentlig vekt på egenutvikling i studiet. Gjennom å bli bedre kjent med seg selv og forstå mer av egne reaksjoner, blir veileder bedre stand til å møte andre på en støttende og kreativ måte. N1n grup Utdanningen er for alle som er opptatt av det dynamiske samspillet som oppstår der mennesker møtes og arbeider sammen. Krav til relasjonskompetanse gjelder alle yrker der en har med mennesker å gjøre. Denne utdanningen gir pedagoger, samfunnsvitere, advokater, politi, profesjonsutdannede i helse-, sosial-, og omsorgsyrkene, samt ledere verdifull kompetanse til å arbeide med samarbeids- Utdanningen gir deg økt selvinnsikt og du får en bedre forståelse av kommunikasjon og samhandling både innen organisasjoner, i grupper og mellom enkeltmennesker. Dine lytteferdigheter blir stimulert, og du utfordres til å møte virkeligheten som den er, ikke som den burde være. Gjennom oppmerksomt nærvær i ulike situasjoner øker du kompetansen til å stå nær andre mennesker og stimulere deres modning og vekst.
019 MB FAKTA Utdanningen har fokus på å etablere studentenes mindfulnesspraksis, samt undersøke den forskningen som viser at mindfulness virker og hvorfor. Studenten skal videre bli i stand til å kritisk reflektere over mindfulness som perspektiv og tilnærming i dagens samfunn. Studenten skal også lære å anvende mindfulness i sin profesjonsutøvelse mindfulness trenes man i å vcere tilstede i øyeblikket med oppmerksomhet. Oppmerksomhetstrening er en metode som kan vise til gode resultater i å forebygge bl.a. stress, angst og depresjoner. Hva er Mindfulness? aven ikke-dømmende oppmerksomhet på Mindfulness er et perspektiv og en tilnærming det som oppleves i øyeblikket. dagligtale som vinner stadig større innfly- telse innenfor terapi, veiledning, pedagogikk kan vi si at det er å møte egne følelser og tanker, ogandre mennesker med envennlig og ledelse. Mindfulness oversettes og aksepterende holdning. Oppmerksom- til norsk med oppmerksomt nærvær, og hetstrening er metoden for å kultivere beskriver en sinnstilstand kjennetegnet vårt oppmerksomme nærvær, Øvelsene er enkle og omfatter meditasjon og nærværsbevegelser. Malgruppe Studiet er for deg som møter andre mennesker i behandling og pleie, i rådgivningog veiledning, i undervisning eller som leder. Duvil ha stor glede av å arbeide med mindfulness for egen del og bringe dette perspektivet inn i din jobb. Studiet Studiet legger til rette for at studentene får erfaring med mindfulness. Et innføringskurs kurs i MBSR - Mindfulness Based Stress Reduction - over åtte uker er integrert i utdanningen. Personer som har dette kurset fra enannensammenheng kan få innpassing godkjent. Forskning Det er i dag mye forskning som viser positive resultater og effekter av en tilnærming som er basert på oppmerksomt nærvær i medisinsk og psykologisk behandling. møte med angst ogdepresjon er det gjort studier som viser god effekt. Mennesker med ulike plager får økt livskvalitet selv om plagene eller den ytre livssituasjonen ikke endres. Undervisning og ledelse blir også i større grad inkludert i forskningen i mindfulness. Målet med studiet er at studentene lærer å anvende mindfulness i sin profesjonsutøvelse.
=,c,+<nodskierr10 På høgskolen kan du enkelt søke ved å benytte vårt elektroniske søknadsskjema. Dette finner du på vår nettsidewww.haraldsplass. no/hogskole.klikkinn på ønsket studiumog deretter på knappen Send inn søknad.du kan enkelt logge deg inn senere og endre søknaden eller dine personalia. Opotakskrou Alle våre videreutdanninger krever treårig høgskole-/universitetsutdanning og relevant yrkeserfaring. nnsendelse uedlegg, m.m. Alle vedlegg som skal gi grunnlag for opptak, må sendes inn så snart som mulig og senest en uke etter søknadsfristens utløp. nc*umentosjon oo utdonmno Det er kun dokumentasjon på utdanning fra høgskole eller universitet som er relevant. gjør oppmerksom på at praksis kun regnes etter fullført grunnutdanning. Tilbud om studieploss ued fortlopende opptak Vi bestreber oss på å saksbehandle søknaden umiddelbart etter at all nødvendig tilleggsdokumentasjon er mottatt. Er du kvalifisert, sendes tilbud om studieplass og faktura på bekreftelsesgebyr i posten. Nor harjeg sikret med studieplassen? Så snart innbetaling av bekreftelsesgebyret er betalt innen angitt frist. For de fleste av våre videreutdanninger er det fortløpende opptak frem til ca. en ukefør studiestart.da studienekanfylles opp tidlig vil vi oppfordre den enkelte til å søkeså tidlig som mulig. _ - -- Dokumentosjon no ijrkeserfanng Alle arbeidsforhold må bekreftes med attester som dokumenterer stillingens prosentstørrelse, arbeidsforholdets lengde (til/fra dato), samt stillingens tittel. Vi
\ompetanse med H3FRTEVARM Kontakt oss i dag! Haraldsplass Diakonale Høgskole Ulriksda110, 5009 Bergen rn videreutdanning@haraldsplass.no www.haraldsplass.no facebook.com/haraldsplassdiakonalehogskole Telefon: 55 97 96 30 r//'//