PMB i vegdekker Hva kan og vil vi oppnå?



Like dokumenter
Specialistseminarium: PMB i Asfaltbeläggningar. Erfaringer fra Norge. Solna, 29. januar 2009 Joralf Aurstad, Vegdirektoratet Tek-T

Performance Related Specification

Foreløpig erfaringer med egenskapskrav/ funksjonskrav i asfaltkontrakter

INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 5 Strekningsdata... 6 Laboratorieundersøkelser... 7 Prøvedata... 9 Resultater Vurderinger...

Utvikling av asfaltkontrakter

Miljøvennlige vegdekker Vegdekkers støv- og støyegenskaper. Jostein Aksnes Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen i Trondheim

TEKNAKURS VEGTEKNOLOGI - ASFALT. Trondheim, 11. mars Bjørn Ove Lerfald

Asfalt består av. Bituminøse dekker og bærelag. Oppdatering av HB 018. Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN. Lastes ned på følgende link:

INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 3 Strekningsdata... 4 Laboratorieundersøkelser... 5 Prøvedata... 7 Resultater Vurderinger...

ENDREDE FUNKSJONSKRAV KREVER BRUK AV PMB? Erfaringer med bruk av PmB på flyplasser Geir Lange, Avinor

Varige veger Arbeidspakke Vegdekker Utfordringer og planer

Status bindemidler i Norge. Nye spesifikasjoner i Håndbok N200

Miljøvennlige vegdekker -bruk av PmB. Jostein Aksnes Statens vegvesen, Vegdirektoratet Veg- og trafikkfaglig senter i Trondheim

Teknakurs Vegteknologi - Asfalt. Bjørn Ove Lerfald Leder av kompetansesenter, Veidekke Industri

Feltforsøk med polymermodifisert

Spesialdekker. Rabbira Garba Saba. Teknologiavdelingen, Seksjon for Vegteknologi

Sammendrag/Konklusjon

NorBit 2012 Grand Hotell Oslo

NABin seminar

Funksjonsegenskaper asfaltdekker. Nils Uthus

Bituminøse materialer Sammensetning

NOTAT. Sammendrag. Leif Jørgen Bakløkk, Statens vegvesen Rabbira Garba Saba, Statens vegvesen X X. 3C Bjørn Ove Lerfald 20

Presentasjon av utprøving av kontraktstyper i 2019

Gummigranulat i asfaltmasser

Den vanlige kontraktstypen Kontinuerlig behov for oppdatering

Hva ønsker Statens vegvesen å oppnå?

Asfaltdagen 2016 FoU-programmet Varige veger

Tilstandsregistrering

Teknologidagene 2015, Trondheim Kontraktutvikling Nye kontraktsformer. Nye kontraktsformer. Funksjonskontrakter. Reseptbaserte kontrakter

Deformasjon i asfaltdekker

Egenskaper og krav for PMB

Teknakurs Vegteknologi Asfalt

NVF Belegningsutvalget Kontraktstyper som fremmer utvikling og innovasjon

Kontraktsutvikling behov for testing av egenskapskrav

FORFATTER(E) Bjørn Ove Lerfald OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Brukerkrav og produktegenskaper kvalitetskravene fra den største brukeren

FoU-seminar asfaltdekker Trondheim

NABin2016 MSCRT en innføring i metoden

Funksjonskontrakter asfalt Status og fortsettelsen

GJELDER. I:\Pro\ Miljøvennlige vegdekker\notater\egenskaper- miljødekker1.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER

Rapport nr. : TEK 059 Dato: Utarbeidet av : Anne Stine Woldene og Roar Telle Oppdragsgiver: Jostein Aksnes, Statens Vegvesen Kopi til :

-Vi bryr oss

RAPPORT Forsknings- og utviklingsarbeid, prosjekt nr

FoU-seminar asfaltdekker 2008 Dekkestrategi i Region øst Men mest om andre ting

Arbeidspakke 1 Asfaltdekker

Proporsjonering av asfalt NAMet 23. januar 2019

NAMets ringanalyse på PMB

FORFATTER(E) Bjørn Ove Lerfald OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker

Ønsker fra bransjen - Hvordan bør utviklingsprosjekter organiseres og drives?

FORFATTER(E) Bjørn Ove Lerfald OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Vedlikehold av asfaltdekker (II)

Bestandighetstesting av asfaltprøver ved Wheel-Track og Indirekte strekk

OPS Prosjekt E18 Grimstad - Kristiansand ASFALT KONTRAKT - TEKNOLOGIDAGENE

Materialer i vegbygging

Testing av epoksyasfalt

Arbeidspakke 1 Asfaltdekker

Teknologidagene 2013, Varige veger Funksjonsrelaterte krav til asfalt

Nomenklatur for mer detaljert inndeling: S=høy slitestyrke, s=liten slitestyrke, ss=middels slitestyrke, P=høy PSV, p lav PSV, pp=middels PSV

Teknologidagene 2013

Etatsprogrammet Varige veger

Utfordringer og fremtidige muligheter/løsninger. Leif Bakløkk, Vegdirektoratet

Gjenbruk utfordringer og muligheter. Roar Telle Veiteknisk Institutt

Status forskning på gjenbruksasfalt

Deadline 2008 ASFALTDAGEN Onsdag 17. januar Nils Sigurd Uthus

Litt om bindemidler og asfaltdekker. Joralf Aurstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Det norske vegnettet. Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen

TILLEGG TIL HÅNDBOK 018, JANUAR 2009

Implementering av miljøvennlige vegdekker muligheter og utfordringer

Kontroll av asfaltarbeider

Nytt etatsprogram: Varige veger. Rabbira Garba Saba Vegdirektoratet

FORFATTER(E) Bjørn Ove Lerfald OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Bindemiddeltester fra LTA Test av rejuvenatorer til gjenbruksasfalt

Historisk utvikling,materialkvalitet og rørproduksjon

Miljø som kriterium for valg av dekketype

INNHOLDSFORTEGNELSE English summary...2 Innledning...4 Testmetoder og prosedyrer...5 Materialer...7 Kontroll av masseresept...9

Rullemotstand og tekstur. Jostein Aksnes Statens vegvesen

Hvordan beregner vi asfaltens miljøpåvirkning Klimakalkulator og EPD

RAPPORT Forsknings- og utviklingsarbeid, prosjekt nr

STATENS VEGVESENS RAPPORTER

Kontraktsformer som oppfordrer til innovasjon og utvikling

VEILEDNING FOR PRODUKSJON AV VARMBLANDET ASFALTMASSE MED GJENBRUK (ASFALTGRANULAT)

Materialer i vegbygging

Piggdekkens betydning for slitasjeog

Året som gikk og året som kommer

Deltakelse i PISA 2003

Evenes lufthavn Oppfølging av rullebanens langtidsegenskaper. SINTEF Teknologi og samfunn. Joralf Aurstad. STF50 A05065 Åpen RAPPORT

FoU-seminar asfaltdekker Trondheim/Lerkendal, april 2007 (..) Oppdatering håndbok 018. Øystein Myhre. Vegdirektoratet, Teknologiavd.


Funksjonskontrakter asfalt Status og fortsettelsen

Asfalt materialer og utførelse

INNOVASJON - DESIGN - TESTING - PRODUKSJON - SIDEN 1924

Det norske vegnettet noen utviklingstrekk. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Dette er nanopartiklene

Miljøvennlige vegdekker Sluttrapport forsøksstrekninger

DICO AS. Plasmateknologi DICO. Bård Marken. Daglig leder DICO AS

HEVA Vidar Handal

Molde lufthavn Årø Oppfølging av rullebanens langtidsegenskaper. SINTEF Teknologi og samfunn. Joralf Aurstad. STF50 A05064 Åpen RAPPORT

GJELDER. Jostein Aksnes, VOTT Ingunn Milford, Vegdirektoratet Roger Nilsson, Skanska Odd Durban Hansen, VOTT

Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa

Transkript:

PMB i vegdekker Hva kan og vil vi oppnå? FoU-seminar Asfaltdekker 29.-30. april 2008 Joralf Aurstad, Vegdirektoratet Tek-T

Gordon Airey, NABin 2006

Andel PMB av total mengde bitumen til vegformål (Asphalt in figures, EAPA 2006) Østerrike 50 % Ungarn 32 % Tyskland 23 % Polen 15 % Spania 13 % Italia 11 % Frankrike, Irland 10 % Nederland, Storbr. 7 % Danmark 5 % Sverige 2 % Finland 1 % Norge 0 % (økning 2007)

Mange tilsettingsstoffer er brukt til modifisering av bitumen: Termoplastic elastomers Termoplastic polymers Termosetting polymers Chemical modifiers Fibres Adhesion improvers Antioxidants Natural asphalts Fillers Styrene-butadiene-styrene (SBS) Styrene-butadiene-rubber (SBS) Styrene-isoprene-styrene (SIS) Styrene-ethylene-butadiene-styrene (SEBS) Ethylene-propylene-diene terpolymer (EPDM) Isobutene-isoprene copolymer (IIR) Natural rubber Crumb tyre rubber Polybutadiene (PBD) Polyisoprene Ethylene-vinyl acetate (EVA) Ethylene methyl acrylate (EMA) Ethylene butyl acrylate (EBA) Atactic polypropylene (APP) Polyethylene (PE) Polypropylene (PP) Polyvinyl chloride (PVC) Polystyrene (PS) Epoxy resin Polyurethane resin Acrylic resin Phenolic resin Organo-metallic compounds Sulphur Lignin Cellulose Alumino-magnesium silicate Glass fibre Asbestos Polyester Polypropylene Organic amines Amides Amines Phenols Organo-zinc/organo-lead compounds Trinidad Lake Asphalt (TLA) Gilsonite Rock asphalt Carbon black Hydrated lime Lime Fly ash

Hva skal jeg velge?

Hvorfor PMB i vegdekker: Spesielt utsatte punkter/parseller bestemmer ofte hvordan et helt vegnett vil fungere (svakeste ledd i kjeden) Aktuelt med spesialtiltak på slike steder, herunder bruk av PMB Kostnadssvarende hvis dette øker levetiden (reduserer hyppige og forstyrrende vedlikeholdstiltak) OBS1: Bevissthet rundt valg, hva er man ute etter? OBS2: Bevissthet rundt utførelse, oppfører seg ikke som A4-masser

Effekter av ulike typer modifiseringer: Permanent deformation Thermal cracking Fatigue cracking Moisture damage Ageing Elastomers Plastomers Tyre rubber Carbon black Lime Sulphur Chemical modifiers Antioxidants Adhesion improvers Hydrated lime Shell Bitumen Handbook 5th edition (2003)

Elastomeren SBS - virkemåte? Krysskobling av molekyler: Styrke, stivhet; Elastisitet; ivaretas av polystyren endeblokker ivaretas av polybutadien lenker

Konkurransegrunnlaget (2008): 25.4.5 Polymermodifiserte bindemidler I tillegg til de generelle krav til den aktuelle massetypen som angitt i håndbok 018, gjelder følgende. Polymermodifisert bindemiddel skal inneholde polymer av typen termoplastisk elastomer i tilstrekkelig mengde til at asfaltmassen får de ønskede egenskaper mht bestandighet, motstand mot deformasjon, fleksibilitet ved lave temperaturer, mv. Bindemiddelet skal klassifiseres og benevnes i henhold til NS-EN 14023. Mykningspunkt skal være minimum 60 C eller som angitt i Tilbudspakke NN, spesiell beskrivelse E2. Entreprenøren skal før oppstart framlegge dokumentasjon på at deformasjonsegenskapene til aktuell asfaltmasse er forbedret ved modifisering av bindemiddelet og er tilfredsstillende for aktuell bruk. Polymermodifisert bindemiddel skal ikke ha egenskaper som gir for høy stivhet i den aktuelle asfaltmassen under de klimatiske forholdene hvor den anvendes. Minimum bruddpunkt etter Fraass skal være minus 15 C. Før oppstart skal bindemiddelets egenskaper dokumenteres i hht. metodene i NS-EN 14023 med mykningspunkt, kraftduktilitet, elastisk tilbakegang og lagringsstabilitet, samt evt. andre egenskaper som er etterspurt i Tilbudspakke NN, spesiell beskrivelse E2. Denne dokumentasjonen skal ikke være eldre enn ett år. Polymermodifisert bindemiddel skal være tilstrekkelig lagringsbestandig i forhold til endring i mykningspunkt ved at det minimum oppfyller kravene til klasse 2 iht. tabell 2 i NS-EN 14023 (Tube test), det vil si mindre enn 5 C forskjell mellom topp og bunn. Entreprenøren skal dokumentere at alt bindemiddel oppfyller kravet til lagringsstabilitet ved prøving av alle produktpartier. Disse prøveresultatene skal fortløpende oversendes til byggherren når nye produktpartier tas i bruk. Entreprenøren skal i tillegg yte bistand til å ta ut stikkprøver av bindemiddel når byggherren finner dette nødvendig. Hvor samme bindemiddeltank benyttes til vegbitumen og polymermodifisert bitumen, skal bindemiddeltanken tømmes fullstendig for annen type bindemiddel før den tas i bruk for produksjon av asfaltmasse med polymermodifisert bindemiddel.

Konkurransegrunnlaget (forts.): 25.4.6 Deformasjonsegenskaper Dersom det stilles krav til deformasjonsmotstand i hht Tilbudspakke NN, spesiell beskrivelse E2 gjelder følgende: Motstand mot deformasjon bestemmes ved syklisk kryp som beskrevet i håndbok 018 kap 625.23. Byggherren vil ta ut borkjerneprøver slik at det gjøres minimum en registrering per dags legging. Dersom det oppstår problemer med prøvetaking eller prøvetilskjæring grunnet manglende heft til underlaget, blir dette vurdert i hht kap. 25.7.1. Alle prøveresultater skal ligge innenfor kravene til deformasjonsmotstand. Evt. trekk for prøveresultater utenfor kravene, eller bonus for verdier som overstiger kravene, er angitt i Tilbudspakke NN, spesiell beskrivelse E2.

Motstand mot spordeformasjon (bilder tatt etter Wheel track-forsøk)

Motstand mot piggdekkslitasje (bilder tatt etter Tröger-test)

Motstand mot aldring (bilder tatt etter 24 uker i klimakammer)

Motstand mot kjemikalier (bilder tatt etter 28 dager i dieselolje)

Mangler i stor grad tilsvarende dokumenterte felterfaringer Forsøksfelt på Ring 2, Oslo (støysvakt tynndekke) Forsøksfelt på Rv. 170, Bjørkelangen (2-lags porøst dekke)

Fokusområder PMB 1980-/1990-tallet: Piggdekkslitasje 2000-tallet: Deformasjonsmotstand, stabilitet Tynndekker Støysvake spesialdekker

Erfaringer (1) Deformasjon: Piggdekkslitasje: Oppsprekking: Bestandighet, aldring: Heft, kohesjon: Støyreduksjon: foreløpig

Erfaringer (2) Kostnader: Vanskelig å generalisere, helt avhengig av prosjekt. Store forskjeller mellom distrikter/regioner. Tilbudspriser 2007: 5 35 % økning Ab Ab PMB 15 20 % økning Ska Ska PMB

Funksjonskontrakter på asfaltdekker, et PMB-incitament? Grunnlag for trekk bonus Utløsende standard Målt tilstand 2 Garantert tilstand Målt tilstand 1 Initialtilstand Rekamasjonsperiode Forventet dekkelevetid Sannsynlig dekkelevetid ved målt tilstand 1 Tid

Vegdirektoratet vil i samarbeid med regionene forsøke å gjøre en systematisert oppfølging av ulike PMB-dekker Ab- og Ska-dekker (E18 m fl) Støysvake spesialdekker (prosjektet Miljøvennlige vegdekker ) Tynndekker

spesielt for å vinne mer praktiske erfaringer fra felt Tilstrebe riktig design, teknisk løsning, resept osv ut fra aktuelle forhold, lokale nedbrytingsmekanismer etc. Dokumentasjon fra entreprenør i henhold til krav i kontraktsgrunnlag Oppfølging/kontroll under utlegging Teknisk utrustning, utførelse Komprimering Hulrom Kontroll av bindemiddel Uttak og kontroll av borprøver etter utlegging Deformasjonstesting; NAT, Wheel track Slitasjetesting; Prall Bestandighetstesting; spaltestrekk, cantabro Hulrom Langtidsoppfølging Spor, jevnhet Friksjon Tekstur Støy Visuell oppfølging, skadeutvikling

Gjelder også polymerer; Kan bli mye av det gode?

PMB?? Private mailbox Pietermaritzburg (by i Sør-Afrika) Potato Marketing Board (i Australia) Pepper Marketing Board (i Malaysia) Physics in Medicine and Biology (journal) Post menopause bleeding Polymyxin B (antibiotika) Prematch beer (obligatorisk for engelske fotballsupportere) Polymer modified bitumen

Eksempel, ordinære dekketyper: Midlere spor, høyre side 7,0 6,0 mm 5,0 4,0 3,0 2,0 21.06.2007 F1 24.07.2007 F1 06.08.2007 F1 21.08.2007 F1 04.09.2007 F1 15.10.2007 F1 1,0 0,0 Ska11 Ska11 PMB Ab11 PMB Ab11

Eksempel (forts) Isotopmåling hulrom Hulrom (%) 8 7 6 5 4 3 2 1 Måler 1 Måler 2 0 Ska11 Ska11PMB Ab11PMB Ab11