Litlstøelva Flatanger Nord-TrØndelag 32WNS 908394 (UTM sentralpunkt) 1623 I Jøssund ***

LOKALITET31 : KOMMUNE: FYLKE: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD (M7ll) VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EffiNDOMMER: Litlstøelva Flatanger Nord-TrØndelag 32WNS 908394 (UTM sentralpunkt) 1623 I Jøssund *** ca. 1140 daa. 50-290 m o.h. 3111,8,36,37 3113,7,40,41 3112,4,39 OMRÅDEBESKRIVELSE Området ligger 2 km. øst for Jøssund i Flatanger kommune. Litlstøelva renner her gjennom et nordvestvendt dalføre som munner ut i Østerelva. øverst er dalen ganske trang men den vider seg noe ut før den møter Østerelva. Generelt er granskog i ulike utforminger dominerende. Blåbærskog er mest vanlig men også småbregne-, storbregne- og høystaudegranskog må sies å være vanlig. Det finnes også noe furuskog og gråorskog i området. Flere steder er det innslag av fattig myr og små sumper. øverst i dalen er det partier med blokkmark og åpne eng-samfunn på rasmark. Generelt vokser de frodigste skogtypene ned mot elva, mens fattigere skogtyper ligger som belter oppover lia med furuskog av røsslyng-blokkebærtypen som skoggrensedannende vegetasjonstype. Berggrunnen består av amfibolitt og glimmerskifer i veksling samt noe næringsfattige gneisbergarter. Den nederste (nordligste) delen av dalen ligger under marin grense, mens lenger opp (sør) i dalen består løsmassene av morenemateriale. SKOGSTRUKTURlPÅVIRKNING Skogen var gjennomgående i aldersfase med lokale tendenser til oppløsningsfaser samt noe ungskog. I deler av skogen var det relativt mye læger men kontinuiteten vurderes som lav. Stubber forekommer vanlig og store deler av området har sannsynligvis vært gjennomhogd tidligere. Den nordøstlige sidedalen skiller seg noe ut fra resten av området ved å virke mindre påvirket av hogst. Her er det relativt mye gadd og læger, ganske grove dimensjoner av trær og seine nedbrytningsstadier. Området som helhet har svært variert treslagsammensetning med gran som dominerende treslag. Lokalt forekommer det også en del furu og lauvtrær som bjørk, rogn, selje, gråor og osp. Det er også forekomst av alm i dalen. Et plantefelt ligger helt nord i området vest for Litlstøelva, mens det er nyere hogstflater i tilknytning til Litlstømoen. Vinteren 1995 ble det snauhogd flere mindre flater på tilsammen ca. 10 daa. Det ble også gjennomført skogbruksmessige tiltak i tilknytning til disse flatene vinteren 1996. En traktorveg går inn i området fra nordvest og opp til Litlstømoen. VERNEINTERESSER Området er vurdert som et svært verneverdig skogområde. Lokaliteten består av et relativt stort, intakt dalføre og har en god arrondering. Slik området nå er avgrenset gir det rom for en stor variasjonsbredde i skogtyper og vil således fange opp mange av de element som er knyttet til barskoger i dette distriktet. Det kanskje mest sentrale med området er forekomsten av 2-3 lokaliteter med boreal regnskog. Svært mange fuktighetskrevende arter, både av makrolav og skorpelav tilknyttet lungeneversamfunnet er funnet langs Litlstøelva. Av rødlistede arter er gullprikklav (V), trådragg (V) og skorpefiltlav (V+) registrert. Området er også vurdert med hensyn til ornitologiske verdier. Området er i den forbindelse gitt en ** verdi begrunnet med at området har grov skog som er egnet for flere gammelskogsarter, deriblant spetter. Samlet sett vurderes dalføret som et svært verdifullt område med boreal regnskog, og det er ikke påvist tilsvarende gode lokaliteter av samme type som kan tenkes å erstatte Litlstøelva. Området vurders som typeområde i denne verneplanen. VERNEFORMÅL Å bevare og sikre et skogområde med alle dets arter og biologiske prosesser. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området er kystnært med et stort innslag av boreal regnskog. 125

ANDRE INTERESSER Alle tre grunneierne har sin eneste inntekt fra bruket og de driver skogen selv. Dette gjør at et vern av Litlstøelva kan få relativt store konsekvenser for eierne. Dette må også sees i sammenheng med andre områder i Jøssund-området som er vernet eller er foreslått vernet. Det er investert 140000 i den 350 m lange Litlstøvegen. Ved nåværende avgrensing vil det ikke være mulig å benytte vegen til skogsdrift. Eiendom 31/2,4,39 har egen gårdssag, et industrianlegg i henhold til grunneieren. Virkestilgangen til dette anlegget vil bli redusert ved et eventuelt vern. MERKNADER Området er midlertidig vernet. Området ligger nært det allerede vernede Gaupdalen naturreservat og også det foreslåtte naturreservatet Skjellådalen. Jøssund-området er generelt et av de best utviklede områdene med boreal regnskog. En grunneier har under faktasjekkrunden påpekt mangelfulle vurderinger av adkomst. Det foreslås også grenseendringer, begrensning av vern til konkrete kystgranskoglokaliteter samt å utelate området fra bruttolisten. En annen grunneier stiller spørsmålstegn ved riktigheten av de oppgitte skogdata. Disse spørsmål må vurderes sammen med andre innspill som forventes under den formelle høringsrunden. SKOGBRUKSOPPLYSNmNGER Området ligger lett tilgjengelig, har middels til gode drifsforhold og nedre del har også god lønnsomhet. Driftsforhold Lønnsomhet Tot. Produktivt barskogsareal Annet areal Tilvekst Volum areal daa. H M L Sum Myr Skogkledt Annet m 3 m 3 gode- god-dårlig 1140 280 500 780 30 80 250 115 4550 vanskelige Eiendom OPPLYSNINGER FOR EIENDOMMEN SAMLET Tot. areal Produktivt barskogsareal Tilvekst Volum Hkl. V daa daa m 3 H M L Sum m 3 daa 3111,8,36,37 5280 10 840 720 1570 270 10600 1250 31/2,4,39 9600 100 1800 1050 2950 450 15000 2290 3113,7,40,41 9150 50 1240 1580 2870 430 16800 2320 OPPLYSNINGER FOR VERNEOMRÅDET ANDREOPPL. Tot Produktivt barskogsareal Tilvekst Volum Hkl. V areal daa Eiendom daa H M L Sum m 3 m 3 daa 1 2 3 3111,8,36,37 270 90 140 230 30 1150 230 100 Ja Ja 3112,4,39 640 100 300 400 60 2400 390 100 Ja Ja 3113,7,40,41 230 90 60 150 25 1000 140 100 Ja Ja 1= Bruket som hovedmntekt 2= Prosent inntekt fra bruket 3= Driver skogen selv 126

LOKALITET32: KOMMUNE: FYLKE: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD(M71l) VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EffiNDOMMER: Stordalen Flatanger Nord-Trøndelag 32WNS 945478 (UTM sentralpunkt) 1623 IJøssund *** 380 daa. 55-250 m o.h. 15/1,2,17 15/3 15/6 15/7 OMRÅDEBESKRIVELSE Lokaliteten er et lite nordøstvendt dalføre mellom Dalavatnet og Morkavatnet. Området består hovedsakelig av selve Stordalen avgrenset i sør av Ratmohattan og i nord av kollene opp mot Morkaklumpen og Fløafjellet. Dalføret består av ei hovedravine med flere mindre sideraviner, samt de skogkledde liene. Granskog dominerer i området men det er også et visst innslag av lauvskog både langs bekken og i den nordøstvendte lia. Småbregnegranskog er den vanligste vegetasjonstypen, men det er også innslag av blåbær-, storbregne-, høystaudegranskog og rik sumpskog. Berggrunnen i området er sammensatt av næringsfattige gneisbergarter, og mer næringsrike bergarter bestående av hovedsakelig glimmerskifer. Løsmassene i dalbunnen består av marine avsetninger, mens det i liene er morenemateriale. SKOGSTRUKTURlPÅVIRKNING Aldersfase dominerer i området men det er også innslag av sen optimalfase, noe blednings-preget skog og ungskog. Skogen virker jevnt påvirket av eldre hogster. Kontinuiteten i død ved er derfor lav. Det finnes også enkelte nyere hogstflater som er tilplantet. Disse ligger i nedre del av dalen og er gjennomgående små slik at de ikke har redusert kontinuiteten skogmiljøet i vesentlig grad. Avandre tekniske inngrep går det på sørsida av bekken en telefonlinje gjennom dalen. VERNEINTERESSER Lavfloraen er artsrik, og lungeneversamfunnet opptrer godt utviklet både på lauvtrær og gran. Svært mange lavarter fra lungeneversamfunnet har en god forekomst i dalen. Av spesiell stor interesse er funnet av rund porelav som her har sin rikeste forekomst i regionen. Av rødlistede arter er gullprikklav (V) (minst 80 trær), trådragg (V) (ganske vanlig) og skorpefiltlav (V+) (lokalt vanlig på osp) registrert. Samtidig er dalen levested for en rik skorpelavflora med flere fuktighetskrevende og sjeldne arter. Stordalen har gode ornitologiske kvaliteter med flere gammelskogsarter. Av spesiell interesse kan det nevnes at lokaliteten synes å ha en rik spette-fauna samt at det er registrert et gammelt hønsehaukreir i dalen. Samlet sett utgjør Stordalen en av de største og best utviklede intakte boreale regnskoger på marine avsetninger som er kjent utenfor Namdalen. Området vurders som typeområde i verneplanen. VERNEFORMÅL Å bevare og sikre et boreal regnskog med alle dets arter og biologiske prosesser. Av spesielle kvalteter kan nevnes at området er en kystnær naturskog. ANDRE INTERESSER Det er diskutert med skogeierne og kommunen muligheter for å gi tillatelse til å legge en enkel traktorveg gjennom østre del av området. Dette for å drive ut bakenforliggende skog. Dette spørsmålet vil bli endelig avklart i løpet av høringsrunden. MERKNADER I sitt svar i forbindelse med faktasjekkrunden påpeker grunneierne at de ikke har sett noe til de skoglige data som etterspørres. Forøvrig påpekes at det ikke er aktuelt med traktorvei i østre del for å nå bakenforliggende skog. Dette fordi denne skogen blir så vanskelig tilgjengelig at det vil bli krevd erstatning også for denne ved et eventuelt vern som foreslått. I ettertid har det imidlertid kommet forespørsler via kommunen som tyder på at vei likevel kan være aktuelt i de nedre deler. Dette er 128

fylkesmannen innstilt på å bidra til å finne en løsning på, men disse spørsmål må vurderes sammen med forventede innspill i forbindelse med den formelle høringen. SKOGBRUKSOPPLYSNrnNGER Driftsforholdene i området vurderes som gode med lett traktorterreng og noe vinsjing. Lønnsomheten vurderes som middels. Driftsforhold LØnnsomhet Tot. Produktivt barskogsareal Annet areal Tilvekst Volum areal daa. H M L Sum Mvr Skogkledt Annet m 3 m 3 lette middels 397 174 98 272 55 70 68 2290 Eiendom OPPLYSNINGER FOR EIENDOMMEN SAMLET Tot. areal Produktivt barskogsareal Tilvekst Volum Hkl. V Tot areal H M L Sum 15/1,2,7 1480 190 590 780 100 4280 570 40 15/3 2150 10 520 570 1100 180 6400 830 250 15/6 60 16 11 27 10 275 27 42 15/7 85 35 5 40 7 265 25 65 OPPLYSNINGER FOR VERNEOMRÅDET ANDREOPPL. Tot Produktivt Tilvekst Volum Hkl. V 1 2 3 Eiendom areal barskogsareal H M L Sum 15/1,2,7 40 28 12 40 11 270 31 70 Ja Ja 15/3 250 95 70 165 40 1480 155 100 Ja Ja 15/6 42 16 11 27 10 275 27 O 15/7 65 35 5 40 7 265 25 O 1= Bruket som hovedinntekt 2= Prosent inntekt fra bruket 3= Driver skogen selv 129

!~~~~~~~~I~~~~~;II~~~~~~~g~~~~~~~~il.~~\\;a~\\~\.~~~~~~~~il~~~~L ",_.'MORKAl' BO,5 ',' 7/0.. ~"-"-.J3'--,00. y/, " Høringsforslag STORDALEN NATURRESERVAT,~Iill~;~~l Flatanger kommune, Nord~Trøndelag fylkeskommune : Grenseforslag Kartgrunnlag: ØK, CP 150-5~2 og CP 150-5-4 Målestokk : Rutenett = 500 meter Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 1998

LOKALITET33: KOMMUNE: FYLKE: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD(M71l) VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EIENDOMMER: Skjellådalen Flatanger og Osen Nord- og Sør-Trøndelag 32WNS 850 375 (UTM sentralpunkt) 1623 I Jøssund og 1623 IV Osen *** ca. 7000 daa. 50-420 m o.h. Flatanger kommune: Osen kommune: 3112,4,39 3113,7,40,41 3116,10,16 811,3 s OMRÅDEBESKRIVELSE Området består av Skjellåvassdraget ovenfor Bakkenget. Skjellåa danner her et regelmessig dalføre som faller jevnt mot øst med flere små sidevassdrag vinkelrett på hoveddalen. Det aktuelle verneområdet avgrenses av fjelltoppene langs vassdraget. Det er oppgang av sjøørret i Skjellåa. Langs elva er det granskog som dominerer. Opp fra elva er det en del flate partier med myrområder. Fattige jordvannsmyrer er vanligst men også nedbørsmyrer forekommer. Videre oppover liene er det store areal med furuskog, og furu er for det meste skoggrense-dannende treslag. I liene er det flere lommer med kompakt granskog. Det er vanskelig å angi vanligste vegetasjonstype, men antagelig er røsslyngblokkebærskog mest vanlig. Blåbær-granskog er også en viktig vegetasjonstype. Småbregnegranskog finnes vanlig langs hele vassdraget mens storbregne- og høystaudegranskog dekker bare små arealer. Lengst i vest er det mer næringsrike bergarter (glimmerskifer) som danner opphav til en mer variert og krav-full vegetasjon. Her finnes det en noe engpreget bjørkeskog med høystaude- og lavurtpreg. Rikmyrer med kalkkrevende arter ble også registrert her inne. Berggrunnen i området består for det aller meste av næringsfattige gneisbergarter, men helt øverst i vassdraget (mot vest) blir det innslag av mer næringsrike bergarter som amfibolitt med glimmerskifer i veksling. Like ovenfor Bakkenget er det et marmor framspring i elva. Løsmateriale i dalføret består av morenemateriale. SKOGSTRUKTURIPÅVIRKNING Gran og furu er viktigste treslag i dalføret. Grana dominerer langs elva mens furua dominerer i høyereliggende partier. Innslaget av lauvtrær varierer, men bjørk forekommer vanlig. Lokalt finnes det også noe rogn, selje, gråor og osp. Nederst i området kommer også alm inn. Det er mye kompakt og dels grov granskog i nedre deler av dalføret opp til Nekolaitømtet, og lokalt også lenger opp. Særlig på Osen sida står det en del fin gammel granskog. Furuskogen er for det meste glissen og mer småvokst. Skogen er gjennomgående i aldersfase, med lokale fore-komster av oppløsningsfase samt noe bledningspreget skog. Flere forhold peker i retning av at skogen har fått stått urørt over en lengre tidsperiode. Det er generelt jevnt med læger i ulike nedbrytningsstadier, og det finnes gamle trær både av gran og furu, grov gadd, sterkt nedbrutte stubber og grove læger. Ungskog er stort sett begrenset til nærområdene rundt Bakkenget. Her finnes det flere plantefelt som delvis kommer i berøring med verneområdet. Generelt gav skogen inntrykk av å ha vært en del gjennomhogd, men at dette hadde skjedd for lang tid tilbake og at det selv da hadde stått igjen enkelte grove trær. Av tekniske inngrep har den gamle telefonlinja mellom Osen og Jøssund gått gjennom dalen. Denne er nå delvis tatt ned. VERNEINTERESSER Skjellådalen inneholder en gradient fra lavereliggende, høyproduktiv granskog og opp til snaufjellet. Den korte avstanden fra høyproduktiv granskog og opp til fjellet er typisk for kystnære barskogsområder, og Skjellådalen vil fange opp dette elementet på en svært god måte. Størrelsen tilsier at en naturlig barskogsdynamikk kan utvikle seg, samt at reservatet kan være leveområde for mange dyrearter. I Skjellådalen er det registrert to lokaliteter med boreal regnskog (et * og et ** område). Disse inneholder flere sjeldne og fuktighetskrevende arter som er svært gode indikatorer på boreal regnskog (bl.a. rund porelav, gullprikklav, skorpefiltlav, Arthothelium norvegicum). Under befaring 21.11.96 ble spor etter følgende dyrearter observert: hare, ekorn, elg, jerpe, rådyr, orrfugl, mår, rev og gaupe. Det er kjent at hønsehauk hekker i området. Størsteparten av arealene blir også 131

omfattet av DNs definisjoner om inngrepsfrie områder (inngrepsfri sone 1 og 2). Av rødlistede arter er gullprikklav (V), trådragg (V), skorpefiltlav (V+), duftskinn (V+), granrustkjuke (V+), svartsonekjuke (V+) og hønsehauk (V) registrert i Skjellådalen. VERNEFORMÅL Å bevare og sikre et skogområde med alle dets arter og biologiske prosesser. Av spesielle kvaliteter kan nevenes området er et større, sammenhengende kystnært barskogsområde som er typisk for regionen. Det finnes partier med boreal regnskog innenfor skogområdet. ANDRE INTERESSER Det foreligger planer om en offentlig veg mellom Flatanger og Osen gjennom Skjellådalen. Vern av den nedre del av dalen vil, sammen med andre områder i Jøssund som er vernet eller er foreslått vernet, kunne ha relativt stor negativ innvirknig på de berørte brukene. Det er investert kr. 130000 i Bakkengvegen. Vegen ligger utenfor det avgrensede området men store deler av driftsgrunnlaget ligger innenfor det foreslåtte verneområdet. Eiendom 3112,4,39 har egen gårdssag, et industrianlegg i henhold til grunneieren. Virkestilgangen til dette anlegget vil bli redusert ved et eventuelt vern. MERKNADER Området ligger nært det allerede vernede Gaupdalen naturreservat og også det foreslåtte naturreservatet Litlstøelva. Jøssund-området er generelt et av de best utviklede områdene med boreal regnskog. Det er i forbindelse med faktasjekkrunden innkommet nye opplysninger om areal og tilvekst. Dette er korrigert. En grunneier har imidlertid stilt flere spørsmål ved oppgitte tall både for egen og andres eiendommer. Det foreslås dessuten endel betydelige grensejusteringer. Disse spørsmål må vurderes sammen med forventede innspill i forbindelse med den formelle høringen. SKOGBRUKSOPPLYSNINGER Fremre del av området har tildels gode driftsforhold og god lønnsomhet. Driftsforhold Lønnsomhet Tot.ar. Produktivt areal Annet areal Tilvekst Volum daa. H M L Sum Myr Skogkledt Annet Kbm. Kbm. gode-middels- god-middels- 6921 1210 1292 2502 390 14947 dårlige dårlig Foreslått verna Totalt for eiendommen Eiendom Tot.ar. Produktivt areal Tilvekst Volum Prod. Tilvekst Volum 1 2 3 skog. daa. H M L Sum Kubikkmeter daa. Kbm. Kbm. 3112,4,39 1250 220 230 450 70 2400 2950 450 15000 Ja 100 Ja 3113,7,40,41 1950 190 200 390 70 2550 2870 430 16800 Ja 100 Ja 3116,10,16 3600 749 839 1588 250 9997 2480 400 15500 Nei 10 Nei 8/1,3 s 121 51 23 74 1= Bruket som hovedinntekt 2= Prosent inntekt fra bruket 3= Driver skogen selv 132

Høringsforslag SKJELLÅDALEN NATURRESERVAT Flatanger og Osen kommune, Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune : Grenseforslag Kartgrunnlag: M711, 1623 I Målestokk : Rutenett = 1 km. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 1998

LOKALITET 34: KOMMUNE: FYLKE: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD (M7ll): VERNEKATEGORI: HØYDE OVER HAVET: AREAL: BERØRTE EIENDOMMER: Hammerelva Snåsa Nord-Trøndelag 33WUM 567 251 (UTM sentralpunkt). 1723 I Snåsavatnet *** 50-250 m o.h. ca. 260 daa. 1/1 ~ 1/3 2/2 2/8 OMRÅDEBESKRIVELSE Området ligger 1 km nord for Hammer på begge sider av E6. Lokaliteten strekker seg langs Hammerelva. Vegetasjonen er frodig nærmest elva med høystaude-, storbregne-, sump- og gråorskog. Noe lenger vekk fra elva er det tørrere vegetasjonstyper som f.eks. småbregne-granskog. Berggrunnen består av sandstein, mens løsmassene består av marine avsetninger i den nedre (sørlige) delen av området og morenemateriale i resten. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING Gran er dominerende treslag men gråor er også viktig. Ellers finnes det spredte innslag av bjørk, selje, rogn og osp. Deler av granskogen er i sen optimalfase, mens andre partier er i aldersfase. Vest for Hammerelva er det et større, sammenhengende plantefelt fra 100-225 m o.h. Også på østsida av Hammerelva er det en del plantefelt. Generelt er området sterkt hogstpåvirket både gjennom eldre plukkhogster og nyere småflatehogster. E6 går rett gjennom lokaliteten, og deler den i to. To traktorveger på østsida av elva går inn i området. Det er også foretatt flomsikringsarbeider i elva, og løpet er delvis forandra. VERNEINTERESSER Området er botanisk svært artsrikt og variert både når det gjelder lavfloraen og den øvrige floraen. Mange lavarter som vanligvis er knyttet til den boreale regnskogen er registrert i området. Verdien som spesialområde øker også fordi lokaliteten ligger øst for det mest typiske utbredelsesområdet for boreal regnskog. Både den rike berggrunnen i området, og fosserøyken fra elva bidrar til den rike floraen. Av rødlistede arter er fossefiltlav (E), fossenever (V) og trådragg (V) registrert i området. Området vurderes som et spesialområde i verneplanen. VERNEFORMÅL Å bevare og sikre et skogområde med alle dets arter og biologiske prosesser. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området er svært artsrikt både når det gjelder lavfloraen og den øvrige floraen. ANDRE INTERESSER Det er uttrykt interesse for å utnytte fossefallet i Hammerfossen både til kraftproduksjon v.h.a. mikrokraftverk, og til å drive et lokalt gårdssagbruk. MERKNADER I forbindelse med faktasjekkrunden har en grunneier påpekt at det ligger dyrkamark innenfor foreslåtte grenser. Likedan stilles spørsmål om vern når en stor andel er kulturskog. Det vises også til NISKs undersøkelser vedrørende behov for buffersoner. Kommunen peker også på den store andel kulturskog og viser dessuten til en avkjørsel som fungerer som velteplass som ligger innenfor området. Kommunen foreslår ny avgrensning av verneområdet. Andre grunneiere påpeker vei som ligger innenfor samt behovet for plantefelt som buffersone. Det vises til NISKs undersøkelser. Disse spørsmål må vurderes sammen med forventede innspill i forbindelse med den formelle høringen. 134

SKOGBRUKSOPPLYSNINGER Den nederste delen av området ligger nært veg og har gode driftstekniske forhold og god lønnsomhet. Den øverste delen av området har delvis vanskelige driftsforhold og middels lønnsomhet. Driftsforhold Tot.areal Produktivt areal Annet areal Tilvekst Volum daa. H M L Sum Mvr Skogkledt Annet Kubikkmeter Kubikkmeter gode og 256 100 66 55 221 6 27 123 2071 vanskelige Foreslått verna Totalt for eiendommen Eiendom Total areal Produktivt areal Tilvekst Volum Prod. Tilvekst Volum skogareal daa. H M L Sum Kubikkmeter daa. kubikkmeter kubikkmeter 1/1 36 36 36 29 614 1324 359 11998 1/2. 65 4 18 41 63 22 438 1535 431 13405 1/3 39 14 14 28 13 393 1200 330 11550 2/2 36 34 34 28 112 738 135 6743 2/8 80 12 48 60 31 514 1884 387 9261 135

"/~1// _>~\::)///:' ~.,...\ Høringsforslag HAMMERELVA NATURRESERVAT Snåsa kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune : Grenseforslag. Kartgrunnlag: ØK, DE 145-5-1 og DE 145-5-3 Målestokk : Rutenett = 500 meter : Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 1998

LOKALITET35: KOMMUNE: FYLKE: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD (M711): VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EIENDOMMER: Himmelriket Leksvik Nord-Trøndelag 32VNR 722538 (UTM sentralpunkt) 1622 III Leksvik *** ca. 2900 daa. 5-461 m o.h. 96/2 97/1 98/1 99/1 100/1 101/1 101/4 OMRÅDEBESKRlVELSE Himmelriket ligger øst for Hestdalen 2 km øst av Hindrem i Leksvik kommune. I sørøst avgrenses området av riksveg 755. Den søndre del av området består av hengebratte lier fra fjorden og opp til 300 meters koten. Herfra flater terrenget av innover mot et myrdominert høydeplatå. Sentralt gjennom den høyereliggende delen av området strekker den markerte åsryggen Skjertoliheia seg innover mot nordvest. De stupbratte liene er tildels meget vanskelig tilgjengelige. Kompakt granskog av noe betydning finnes i det slakere lipartiet mellom Himmelriket og store Bjørnåa samt i Skjertolia. Vegetasjonen er variert men i de bratteste liene er lavurtgranskog den dominerende typen. I de slakere liene mot øst dominerer småbregne- og blåbærskog av gran. I Skjertolia er vegetasjonen mer humid med dominans av blåbær-skrubbær-utforming og småbregneskog av gran. Innenfor området er det også store myrområde og magre fururabber med røsslyng-blokkebærskog. Berggrunnen i området består aven blanding av næringsfattige gneisbergarter og mer næringsrike bergarter som inneholder glimmergneis. Løsmassene i området er morenemateriale. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING Gran er det dominerende treslaget i området og de største sammenhengende områdene med granskog finner vi i Skjertolia og i liområdet nordøst av Himmelriket mellom 100 og 300 m O.h. Furuskog er lokalt vanlig og forekommer først og fremst over de slake høydedragene langs Ramnfjellet, og lokalt øverst i lia nordøst for Himmelriket. I de bratteste liene vokser det bl.a. alm, hassel og osp. Granskogen er hovedsakelig i aldersfase og sen optimalfase. Området er svært lite påvirket av hogst fra nyere tid, og det finnes partier hvor sporene etter eldre hogster er så godt som utvisket. Enkelte partier har urskogspreg. Her opptrer det også lokale oppløsningsfaser etter stormfellinger og bledningsfaser der det er kommet opp foryngelse i åpningene etter eldre stormfellinger. Stedvis finnes det mye død ved som tildels er brutt mye ned. Dette tyder på at kontinuiteten i dødt trevirke er lang. Området er så godt som fritt for tekniske inngrep. Olderviksetra som ligger nedenfor Skjertolia er unntaket. VERNEINTERESSER Himmelriket har et relativt stort totalareal. Mye av området er også produktiv skog. Området spenner over en vid høydegradient, og skogbildet er meget heterogent avhengig av eksposisjon og høyde over havet. Et bredt spekter av skogtyper er representert. I de sørvendte brattliene ned mot sjøen har området et nemoralt preg med mange sørlige og varmekrevende arter. Her vokser også treslagene alm og hassel. Lenger opp i lia og innover Skjertolia har området et preg av kompakt granskog med alt fra fattige blåbærutforminger til partier med rikere lavurt- og høystaudeutforminger. På Ramnfjellet er det innslag av furuskog som stedvis er svært gammel. Det er aldersbestemt furutre til en alder av 326 år. Skogen i de Øvre høyder viser klare suboseaniske trekk med bl.a store forekomster av smørtelg og bjønnkam. Påvirkningsgraden i området er generelt lav og det finnes urskogsnære partier flere steder i området. Området vurders som et supplementsområde i verneplanen. VERNEFORMÅL Å bevare og sikre et skogområde med alle dets arter og biologiske prosesser. Av spesielle kvaliteter kan en nevne at området har urskogsnære partier og har en stor variasjon i skogtyper. 137

ANDRE INTERESSER Pukkverk på Skjertoliheia. Det er foretatt geologiske undersøkelser på Skjertoliheia med tanke på et framtidig pukkverk. Dette området er et av tre som ble vurdert på Fosen. I følge NGU rapport 96.152 og E. Erichsen (NGU pers. medd.) er området mindre godt egnet og sannsynligvis lite aktuelt. Kvaliteten på pukken er på grensen av hva som bør aksepteres som minimumskrav. MERKNADER Skogeierne har med bakgrunn i takst fra 1997 spilt inn nye tall i forbindelse med faktasjekkrunden. Disse er innarbeidet i tabellen. Forøvrig viser de til sitt tidligere forslag til avgrensning og stiller spørsmål ved enkelte faglige vurderinger. Disse spørsmål må vurderes sammen med forventede innspill i forbindelse med den formelle høringen. SKOGBRUKSOPPLYSNINGER Store deler av området har bratte og vanskelige driftsforhold, mens andre deler har enklere driftsforhold. Driftsforhold Tot.areal Produktivt areal Annet areal Tilvekst Volum daa. H M L Sum Myr Skogkledt Annet Kubikkmeter Kubikkmeter Vanskelige 2900 Foreslått verna Totalt for eiendommen Eiendom Total areal Produktivt areal Tilvekst Volum Prod. Tilvekst Volum skogareal daa. H M L Sum Kubikkmeter daa. kubikkmeter kubikkmeter 96/2 40 97/1 47 871 485 98/1 320 1186 4575 99/1 251 1304 2020 100/1 184 1274 1680 101/1 293 1347 3175 101/4 63 425 138

aoo [ 3<'0 '100 <JO I Hør ngsforslag HIMMELRIK ~T NATURRESERVAT Leksvik kommune, N< rd-trøndelag fylkeskommune : Grensefor ;lag Kartgrunnlag: M711, 16 ~2 III Målestokk : Rutenett = 1 km. Fylkesmannen i Nord-T øndelag 199~

LOKALITET36: KOMMUNE: FYLKE: KARTBLAD M711: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD, ØK: VERNEKATEGORI: HØYDE OVER HAVET: AREAL: GRUNNEIERE: Sæterelva Osen Sør-Trøndelag 1623 III NS 812234 CN 145-5-2, CN 145-5-4 *** 75-300 m 345 daa 3111,3112 OMRÅDEBESKRIVELSE Lokaliteten er en øst til nordøstvendt skråning ved Sæterelva, ei sideelv til Steinsdalselva. Området er svært påvirket av drifter som har skjedd i de siste 20-30 år og mange hogstfelter og ungskogfelter finnes. Det som finnes av granskogen i hogstklasse V er tildels ganske storvokst og for det meste i aldersfase. Den danner en fin gradient fra elva og opp mot Middagsfjellet. I nedre del er det mye storbregnegranskog på høgboniteten. Den går over i småbregne- og blåbærgranskog oppover i lia, stedvis også med flekker av lågurtskog. Det er relativt stort innslag av rogn i lia, stedvis også noe selje. Osp finnes mer sparsomt. Området har en av de rikeste forekomstene av gullprikklav på gran utenom namdalsområdet. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING Det som er igjen av gammelskog er påvirket av gamle plukkhogster. Plantefelt og snauflater dominerer i den nedre halvdel av området, i Øvre del er det mer gammelskog. Området omkring er også preget av flatehogster, som bidrar til at den resterende skog som står i lokaliteten er utsatt for vindfelling. Området er påvirket av beite. Flere myrer i området er grøftet og tilplantet. Er blant de mest påvirkede lokaliteter i forhold til nyere skogsdrift. Læger forekommer spredt og kontinuiteten med hensyn på død ved ble vurdert som dårlig nærmest elva, noe bedre lenger opp. VERNEINTERESSER Området er relativt stort, har mye rikskog nærmest elva og har i et par striper med bredde 100-150 meter en intakt gradient med gammelskog fra elva og opp til skoggrensa. Sammen med den rike lavfloraen med bl.a. rikt utviklet lungenever-samfunn på gran representerer dette et svært verdifullt område. Forstlige inngrep i og inntil lokaliteten trekker imidlertid verdien ned. Området vurderes som typeområde i verneplanen. VERNEFORMÅL Å bevare og sikre et skogområde med alle dets arter og økologiske prosesser. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området har en typisk utforming av boreal regnskog. ANDRE INTERESSER Skogbruk. Området har delvis bratte og lange lier og det er god bæreevne. Det finnes et veisystem med bilvei (Kvemlandseterveien) og enkle traktorveier som betjener lokaliteten på en tilfredsstillende måte. Kvernlandseterveier er i veiklasse 3, har en lengde på 6 km, kostnad på 500.000, hvorav kr. 269.500 er tilskudd. Avstand til bilvei er 700 m. Lønnsomheten vurderes som middels for lokaliteten samlet sett. 140

SKOGBRUKSOPPLYSNINGER OPPLYSNINGER FOR EIENDOMMEN SAMLET tot. Prod. skog Volum og tilvekst= m 3 Elend. areal H M L Sum Volum Tilvekst H.kl. V Tot areal, Prod. Skog og H.ld V=daa 31/1 2226 17 934 698 1649 12646 275 676 31/2 2235 12 647 656 1315 8216 180 506 OPPLYSNINGER, VERNEOMRADET ANDREOPPL. %av %av Bruket % Innt driver Tot. Prod. skoq prod. H.kl. hoved fra skogen Elend. areal H M L Sum Volum Tilvekst H.kl. V skog V inntek bruket selv 31/1 215 O 166 27 193 2023 30 117 12 17 Ja 100 Ja 31/2 130 O 95 7 102 448 13 10 8 2 Ja 100 Ja SUM 345 O 261 34 295 2471 43 127 141

HA

LOKALITET37: KOMMUNE: FYLKE: KARTBLAD M711: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD, ØK: VERNEKATEGORI: HØYDE OVER HAVET: AREAL: GRUNNEIERE: Haugtjørna-Gammelsætra Roan Sør-Trøndelag 1623 III 32W NS 751 165 CM 143-5-2, CM 144-5-4 *** 105-382 m 1280 daa 46/1,4612,46/3,46/4,46/5,46/6,46/7,46/8,46/9, 46/15, 49/1,2, OMRÅDEBESKRIVELSE Lokaliteten ligger ved Hofstaddalselva ca. 6 km sørøst for Brandsfjord. Vassdraget vider seg her litt ut før det går gjennom et ganske trangt gjel mellom Tiurleiken og Fjellsteinen. Berggrunnen består hovedsakelig av næringsfattige gneisbergarter. Det er registrert to lokaliteter med boreal regnskog i området, en på hver side av elva, Haugtjønna på vestsida og Gammelsætra på østsida. Haugtjønna ligger i en øst til sørøstvendt skråning av høyden Tiurleiken ned mot Hofstaddalselva i nordøst og ned mot Haugtjørna i sør. Småbregnegranskog dominerer, men det finnes også noe storbregneskog og blåbærskog samt noe rik sumpskog ved bekken fra Haugtjørna. Området har artsrik lavflora. Gammelelva ligger på østsida av Hofstaddalselva, i ei vest til sørvestvendt li. Det avgrenses i øst av Dyrskardklumpen og ørnklumpen og i vest av myr. Den mest interessante delen av området er bekkedalen omkring Dyrskardbekken samt skogområdene på nord- og sørsida av denne. Busk- og bladlavfloraen var frodig og artsrik, særlig på løvtrærne. Grana er det dominerende treslaget i området, men innslaget av løvtrær er generelt ganske høyt, ikke bare av bjørk, men også selje og dels rogn og gråor. I tillegg finnes lokalt osp, hegg og alm. Furu er det nokså lite av, med det største bestandet på østsiden av Haugtjørna. Ganske rike vegetasjonstyper preger området og småbregneskog er vanligste vegetasjonstype i granskogen. I tillegg finnes det også endel høgstaudeskog og noe storbregneskog og både rik og fattig sumpskog. Enkelte områder har endel blåbærskog og det finnes små arealer med røsslyngblokkebærskog. I den bratte, sørvendte lia under Fjellsteinen finnes også fragmenter av gråoralmeskog. Fattigmyr forekommer i dalbunnen og i den vestvendte lia er det også noe intermediærmyr. Ellers finnes felt med åpen blokkmark og dels rasmarkssamfunn flere steder i de bratte liene. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING Kompakt og ofte virkesrik granskog preger skogbildet i Haugtjønna. Skogen er gjennomgående i aldersfase, men lokalt finnes også åpne felt som følge av stormfelling eller hogst. Innslaget av læger er stort sett lavt, men lokalt forekommer det endel, til dels av ulike nedbrytingsstadier. Kontinuiteten av dødt trevirke synes å ha vært dårlig over det meste av området, men i østre deler kan det være partier med kontinuitet i lengre tid. Stubber forekommer vanlig over det meste av området, som tyder på tidligere gjennomhogst. I den sørvendte lia av Fjellsteinen er det ei nyere hogstflate. I Haugtjønna-området er skogen gjennomgående i aldersfase med tildels gamle trær av stor dimensjon og det er stedvis mye blokker. Innslaget av løvtrær er stedvis høyt med bjørk. Osp, rogn og selje, stedvis også gråor ved bekken. En del gamle stubber i området tyder på gammel plukkhogst. Et plantefelt ligger i kolven mellom Haugtjørnklumpen og Tiurleiken. Noe stormfelling i kollen nordøst for Haugtjørna. En flatehogst (som utløste midlertidig vern) har nylig foregått i lokalitetens sørlige del slik at livsvilkårene for de registrerte signalarter/rødlistearter der for en periode er dårlige. I Gammelsætra-området er mesteparten av skogen i aldersfase eller sein optimalfase. Løvtreinnslaget er generelt høyt, særlig er det mye selje, stedvis også rogn. Gråor forekommer noe mer sparsomt.! den 143

sørvendte lia nord for bekken var det stedvis mange blokker. Det var tildels mange læger av ulik alder i deler av området som derfor vurderes å ha relativt god kontinuitet. Særlig i områdets nordligste del var det mange spor etter plukkhogster. I sørhellinga var det også en mindre hogstflate. Deler av rikskogen sør for Dyrskardbekken var sterkt dominert av bjørk og selje med glissen forekomst av gran og kan ha vært beiteland og relativt snaut tidligere. Myra sør for Gammelseteråsen er grøftet. Sør for lokaliteten på østsida av elva er det omfattende hogstinngrep. VERNEINTERESSER Området representerer en storvokst granskog på tildels god bonitet. Rik løvtreinnblanding og blokker gir variasjon og rik lavflora. I tillegg må nevnes at den vestvendte rasmarka i ørnklumpen har alm. De største verdiene knytter seg til de relativt store arealene med boreal regnskog som forekommer på begge sider av dalføret. Rik løvtreinnblanding og blokker gir variasjon og rik lavflora. Samlet utgjør de to lokaliteter et av de største og mest varierte områder med boreal regnskog på Fosenhalvøya. God forekomst av storvokst rik granskog øker verdien til området. Det har samtidig god spennvidde i vegetasjonstyper, bl.a. med innslag av litt varmekjære skog- og rasmarksamfunn. Området vurderes som typeområde i verneplanen. VERNEFORMÅL Å bevare og sikre et skogområde med alle dets arter og økologiske prosesser. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området har relativt rik boreal regnskog med innslag av varmekjære plantesamfunn. ANDRE INTERESSER Skogbruk. Lokaliteten mangler traktorvei. Gjennomsnittlig avstand til bilvei er ca. 1300 m. Lønnsomheten betraktes samlet sett som middels. Følgende eiendommer oppgir vansker for tilgrensende areal (i alt på 738 da prod. skog): 46/1, 46/2, 46/3,46/4,46/5,46/6,4617,46/8,9,46/9,46/15, 46/19, 49/1,2. Dette gjelder området umiddelbart sør for det foreslåtte verneområdet. Dette nås vanskelig fra sør pga. at lia har mye grov steinur. Fra vestsida av elva er det vanskelig å nå skogen pga. problemer med å krysse elva. Denne del drives best fra nord, og da er en avhengig av transport gjennom verneområdet. Det er mulig å åpne for slik transport om området skulle bli vernet. Vern vil svekke økonomien i å investere i vei for denne del. Fjeldsveien er felles bilvei inn mot området. Den er i veiklasse 3, har en lengde på 4 km, kostnad på kr. 472.130, hvorav kr. 275.600 var tilskudd. Vern oppgis å få store følger for følgende bruk: 4611, 46/3, 46/4, 4617, 46/8, 46/8,9, 46/9 og 4911,2. Dette er alle bruk som får all sin inntekt fra bruket og som driver skogen selv. 144

SKOGBRUKSOPPLYSNINGER OPPLYSNINGER FOR EIENDOMMEN SAMLET tot. Prod. skog Volum og tilvekst= m 3 Eiend. areal H M L Sum Volum Tilvekst H.kl. V Tot.areal, Prod. Skog og H.kl V=daa 46/1 1183 O 256 85 341 2828 57 267 46/2 732 O 215 III 326 3772 73 260 46/3 643 O 192 118 310 2744 53 159 46/4 2103 O 594 438 1032 10514 196 788 46/5 903 O 196 233 429 3774 72 270 46/6 878 O 94 231 325 3130 65 199 46/7 2070 O 406 451 857 7116 150 472 46/8 793 O 154 193 347 3108 68 188 46/8,9 1228 O 180 222 402 2775 52 272 46/9 505 O 160 81 241 2157 43 110 46/15 173 O 7 48 55 323 9 10 49/1,2 1889 O 325 378 703 5619 105 442 OPPLYSNINGER, VERNEOMRADET ANDREOPPL. %av %av Bruket % inntf driver Tot. Prod. skog prod. H.kl. hoved- fra skogen Eiend. areal H M L Sum Volum Tilvekst H.kl. V skog V inntekt bruket selv 46/1 92 O 53 8 61 630 Il 51 18 19 Ja 100 Ja 46/2 104 O 33 Il 44 610 17 44 13 17 Ja 100 Ja 46/3 48 O 17 15 32 470 7 17 10 Il Ja 100 Ja 46/4 256 O 115 67 182 2370 38 179 18 23 Ja 100 Ja 46/5 58 O 7 22 29 255 5 23 7 9 Nei 10 Ja 46/6 17 O 4 4 8 113 2 8 2 4 Ja 100 Ja 46/7 308 O 62 138 200 1974 35 178 23 38 Ja 100 Ja 46/8 36 O 26 6 32 321 6 29 9 15 Ja 100 Ja 46/8,9 90 O 9 19 28 342 6 28 7 10 46/9 34 O 26 4 30 295 7 20 12 18 Ja 100 Ja 46/15 41 O 2 7 9 80 2 8 16 80 Nei O Nei 49/1,2 196 O 80 43 123 1110 26 84 17 19 Ja 100 Ja SUM 1280 O 434 344 778 8570 162 669 145

LOKALITET38: KOMMUNE: FYLKE: KARTBLAD M711: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD, ØK: VERNEKATEGORI: HØYDE OVER HAVET: AREAL: GRUNNElliRE: Rundfjelldalselva Roan Sør-Trøndelag 1623 III 32W NS 732147 CM-143-1 *** 135-324m 715 daa 5113 OMRÅDEBESKRIVELSE Rundfjelldalselva er en nordvestgående sideelv til Hofstaddalselva. Lokaliteten ligger mellom Rundfjellet og Middagsfjellet, der elva renner gjennom en trang dal. Dominerende vegetasjonstyper er småbregnegranskog, men både storbregne-, høgstaude- og blåbærgranskog forekommer stedvis, samt både fattige og rikere sumpskogs-utforminger. Det er et betydelig innslag av blokker flere steder. Løvtrær forekommer ujevnt, men det er stedvis ganske stort innslag av rogn, særlig i den østvendte lia nord for bekken fra Middagsfjelltjørna. Selje forekommer mer sparsomt. SKOGSTRUKTURIPÅVIRKNING Skogen er for det meste i aldersfase eller sen optimalfase. Innslaget av læger og høgstubber er stedvis ganske høyt og kontinuiteten vurderes som relativt høy, særlig i de bratteste delene. De nedre delene har vært påvirket av plukkhogst. I Øvre deler av lia er det få spor etter hogst og det er relativt mange døde trær, særlig løvtrær. Myrene og sumpskogen i nord er grøftet og det samme gjelder myrene langs elva i sørøst. Mot sørøst avgrenses området mot en traktorveg. VERNEINTERESSER Området har en naturlig avgrensning og er rikt på arter. Floraen av busk- og bladlav er generelt frodig og artsrik, særlig på løvtrærne og mange signalarter/rødlistearter er registrert.mesteparten av området ligger imidlertid noe høyt slik at en del varmekrevende arter enten forekommer sparsomt eller mangler. Plukkhogsten og grøftinga av sumpskogen i nord har forringet området en del. Områdets størrelse og variasjon tilsier imidlertid at dette er en av de mest verdifulle lokalitetene i denne delen av Fosen-halvøya. Området vurderes som typeområde i verneplanen for barskog. VERNEFORMÅL Å bevare og sikre et område med typisk utforming av boreal regnskog med alle dens arter og økologiske prosesser. ANDRE INTERESSER Skogbruk. Området mangler en enkel traktorvei i dag. Avstand til bilvei er ca. 800 m. Lønnsomheten vurderes som middels. SKOGBRUKSOPPLYSNINGER OPPLYSNINGER FOR EffiNDOMMEN SAMLET tot. Prod. skoll: Volum og tilvekst= m 3 Eiend. areal H 1M IL ISum Volum Tilvekst H.kl. V Tot.areal, Prod. Skog og H.kl V=daa 5l!3 2265 Ol 5281 3691 897 4928 123 316 OPPLYSNINGER,VERNEOMRADET ANDREOPPL. %av %av Bruket %innt driver Tot. Prod. skog prod. H.kl. hoved- fra skogen Eiend. areal H 1M IL ISum Volum Tilvekst H.kl. V skog V inntekt bruket selv 5l!3 715 Ol 2061 1271 333 2434 50 299 37 95 Nei O Ja 147

Hqringsforslag: RUNDFJELLDALSELVA NATURRESERVAT Roan kommune, Sør-Trøndelag fylke grenseforslag ØK-kartblad CM 143-5-1 rutenett = 500 m t N Kartutsnitt (M711) som viser beliggenhet

LOKALITET39: KOMMUNE: FYLKE: KARTBLAD,M711: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD ØK: VERNEKATEGORI: HØYDE OVER HAVET: AREAL: GRUNNEIERE: Granholvatnet Roan Sør-Trøndelag 1623 ill 32W NR 677 232 CL 145-5-2 **(*) 135-275 m 144 daa 39/1,39/6, 3917, 39/10 OMRÅDEBESKRIVELSE Lokaliteten ligger rett vest for sørenden av Granholvatnet langs nedre del av bekken fra Spissteintjønna. Mesteparten av området utgjøres av ei nordøstvendt li samt selve bekkedalen. Lokaliteten er svært godt skjermet mot fremherskende vindretning. I nedre del langs traktorvegen er skogen dominert av løvtrær som bjørk, rogn og selje. I indre del er skogen dominert av gran som stedvis er grovvokst med store dimensjoner og høy alder. Vegetasjonen domineres av storbregneskog, men småbregneskog er også vanlig, stedvis også blåbærskog. Innslaget av løvtrær som rogn og selje er tildels betydelig. SKOGSTRUKTURlPÅVIRKNING Det er store mengder død ved både liggende og stående og kontinuiteten vurderes som god. En gammel traktorvei går inn i nedre del av lokaliteten. Her er det endel spor etter gamle hogster. Lengre inn og opp i lia er det få spor etter hogst. Deler av området har urskogspreg med store mengder død ved og flersjiktet skog. VERNEINTERESSER Lokaliteten er naturlig avgrenset og godt beskyttet. Artsantallet er også relativt høyt og lavfloraen generelt frodig. Området er spesielt verdifullt fordi det viser trekk som tyder på svært lang kontinuitet. Arealmessig er det imidlertid en liten lokalitet. Området representerer et viktig referanse-område hvor stormfelling trolig er en viktig dynamisk faktor. Området vurderes som et typeområde i verneplanen. VERNEFORMÅL Å bevare og sikre et skogområde med med alle dets arter og økologiske prosesser. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området har boreal regnskog med lang kontinuitet og urskogspreg. ANDRE INTERESSER Skogbruk. Gjennomsnittsavstand til bilvei er 300 m, som er riksvei 715. Det er ikke planer om ny traktorvei, da det er liten lønnsomhet i slik investering. Lønnsomheten vurderes som dårlig. Vern anses som lite konfliktfylt. Vern vil ha effekt på eiendommen 39/1, da en betydelig andel av lauvskogen foreslås vernet og da lauvskogen i dag utnyttes godt. 149

SKOGBRUKSOPPLYSNINGER OPPLYSNINGER FOR EIENDOMMEN SAMLET tot. Prod. skog Volum og tilvekst= m 3 Eiend. areal R M L Sum Volum Tilvekst R.k!. V Tot.areal, Prod. Skog og H.k! V=daa 39/10 409 61 16 59 136 39/1 178 6 124 34 164 80 2 78 39/6 694 30 18 68 116 39/7 368 15 24 18 57 OPPLYSNINGER, VERNEOMRADET ANDREOPPL %av %av Bruket % innt( driver Tot. Prod. skog prod. R.k!. hoved- fra skogen Eiend. areal R M L Sum Volum Tilvekst R.k!. V skog V inntekt bruket selv 39/10 70 O 6 38 44 190 3 44 32 Ja 100 Ja 39/1 54 O O 18 18 20 I 18 11 23 Ja 100 Ja 39/6 14 O O 8 8 30 2 8 7 Nei Nei 39/7 6 O O 3 3 3 0,1 3 5 Nei Ja SUM 144 O 6 67 73 243 6,1 73 150

Høringsforslag: GRANHOLVATNET NATURRESERVAT Roan kommune, Sør-Trøndelag fylke : grenseforslag Kartgrunnlag: ØK-kartblad CL 145-5-2 Målestokk: rutenett = 500 m Fylkesmannen i Sør-Trøndelag mai 1998 t N + G\'anno\'IIa\net "\01

LOKALITET40: KOMMUNE: FYLKE: KARTBLADM711 UTM-KOORDINATER: KARTBLAD ØK: VERNEKATEGORI: HØYDE OVER HAVET: AREAL: GRUNNEIERE: Skjerva Åfjord Sør-Trøndelag 1622 IV 32VNR 624 911 CK 138-5-1, CK 138-5-2 *** 55-304m 618 daa 45/4,4711,47/5 OMRÅDEBESKRIVELSE Lokaliteten ligger ca. 4 km sørøst for Årnes på vestsida av elva Skjerva. Her danner elva en utvidelse (lon) kalt Kringlathølen. En nord og delvis nordøstvendt blokkrik li under et bergframspring utgjør hoveddelen av lokaliteten. Samlet dekker lokaliteten en hel, mindre sidedal med bekk til elva Skjerva. Småbregnegranskog dominerer, men storbregneskog og blåbærgranskog forekommer stedvis. Innslaget av løvtrær, særlig rogn, er betydelig. SKOGSTRUKTURIPÅVIRKNING Skogen er hovedsakelig i aldersfase og har stort innslag av blokker særlig nedenfor bergframspringet. Læger finnes spredt og kontinuiteten på død ved er anslått til å være relativt god. Gamle stubber finnes stedvis, men plukkhogsten har trolig ikke vært spesielt intens. I den mest blokkrike delen av skogen er det få spor etter hogst. Det er registrert mange signalarter og rødlistearter av lav i området. VERNEINTERESSER Områdets størrelse, artsrikdom og frodighet gjør at dette er et særlig verdifullt område som må prioriteres høyt. Det egner seg trolig som typeområde for Fosen-typen av boreal regnskog. VERNEFORMÅL Å bevare og sikre et skogområde med alle dets arter og økologiske prosesser. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området har typisk utforming av boreal regnskog. ANDRE INTERESSER Skogbruk. Området er i hovedsak vinsjterreng. Avstand til bilvei er 100-1000 m. Ved drift må ca. 300 m traktorvei bygges. Lønnsomheten vurderes som god til middels. Følgende veier er aktuelle å bruke ved drifter i området: Veinavn Mælanseterveien Vassoddveien Veiklasse III III Veilengde 4900 1500 kostnadtilskudd 537.000 443000 90000 68550 152

SKOGBRUKSOPPLYSNINGER OPPLYSNINGER FOR EIENDOMMEN SAMLET tot. Prod. skog Volum og tilvekst= m 3 Tot.areal, Prod. Skog og H.kl V=daa Eiend. areal H M L Sum Volum Tilvekst H.kl. V 4711 1234 O 299 292 591 4067 96 355 47/5 663 O 249 28 277 2350 55 llo 45/4 2715 O 855 506 1361 7283 194 812 SUM OPPLYSNINGER,VERNEOMRADET ANDREOPPL. %av %av Bruket % innt, driver Tot. Prod. skog prod. H.kl. hoved- fra skogen Eiend. areal H M L Sum Volum Tilvekst H.kl. V skog V inntekt bruket selv 47/1 380 O 56 134 190 1750 35 190 32 54 Nei 10 47/5 164 O 30 O 30 430 8 30 II 27 Nei 20 Nei 45/4 74 O 37 23 60 430 10 60 4 7 Ja 50 Ja SUM 618 O 123 157 280 2610 53 280 153

Høringsforslag: SKJERVA NATURRESERVATAT Åfjord kommune, Sør-Trøndela;g fylke : grenseforslag Kartgrunnlag: ØK-kartblad CK 138-5-1, CK 138-5-2 Målestokk: rutenett = 500 m Fylkesmannen i Sør-Trøndelag mai 1998 t N