RÅSTOFFANALYSE AV ROGN FRA NORSK VÅRGYTENDE SILD OG NORDSJØSILD

RAPPORT MA 14-20 Wenche Emblem Larssen, Turid S. Fylling, Kristine Kvangarsnes og Trygg Barnung RÅSTOFFANALYSE AV ROGN FRA NORSK VÅRGYTENDE SILD OG NORDSJØSILD

1

Møreforsking MARIN Postboks 5075, NO-6021 Ålesund Tlf. 7011 1600 NO 991 436 502 Tittel Forfatter(e) Rapport nr. MA 14/20 Antall sider 35 s. Prosjektnummer 54712. Råstoffanalyse av rogn fra norsk vårgytende sild og nordsjøsild. Wenche Emblem Larssen, Turid S. Fylling, Kristine Kvangarsnes og Trygg Barnung Prosjektets tittel Markedsmuligheter for «umoden» rogn fra Nordsjøsild og NVG-sild. Oppdragsgiver Fiskeri og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Referanse oppdragsgiver 900844 ISSN 0804-5380 Distribusjon Åpen Nøkkelord Clupea harengus (L), rogn, sesongvariasjoner, utbytte, næringsinnhold, fettklasser Godkjent av Agnes Gundersen Godkjent dato 14.10.2014 Sammendrag Norsk pelagisk industri må øke driftsmarginene sine og bedre anvendelse av restråstoffet kan gi større verdiskaping. Rogn er et restråstoff som trolig har størst potensial og studier har vist at tidlig moden rogn (heretter kalt umoden rogn) har et markedspotensial både innenfor konsum- og ingrediensindustrien. Prosjektets hovedmål er å undersøke mulighetene for økt lønnsomhet for den pelagiske landindustrien gjennom utnyttelse av umoden rogn i fra nordsjøsild og Norsk vårgytende sild (NVG-sild). Målingene viser at utbyttet for rogn i løpet av fangstsesongen er 3,45-14,09 % for Nordsjøsild og mellom 8,65-20,46 % for NVG-sild. Rogndiameteren til NVG-sild varierer mellom 929-1429 µm. Størrelsen på rognkornene øker signifikant (p<0.05) for hver måned gjennom fangstsesongen. Resultatene viser at silderogn er ernæringsmessig gunstig og 70 g rogn dekker dagsbehovet til en voksen mann både når det gjelder essensielle aminosyrer, B- og D-vitamin og omega-3 fettsyrene EPA (eikosapentaensyre) og DHA (dokosahexaensyre). Rogn fra sild har lave verdier av fremmedstoff som ligger langt under EU sine anbefalinger mht. konsum. Kolesterolnivået i rognoljen er høyt, men undersøkelser gjort på pasienter etter å ha spist kosttilskudd med rognolje i 4 uker viser rognoljen er med på å øke det positive kolesterolet (HDL). Arbeidet presentert i denne rapporten omfatter arbeidspakke 1 i forskningsprosjektet «Markedsmuligheter for «umoden» rogn fra Nordsjøsild og NVG-sild» og er finansiert er av Fiskeri og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Forfatter/Møreforsking Marin Forskriftene i åndsverksloven gjelder for materialet i denne publikasjonen. Materialet er publisert for at du skal kunne lese det på skjermen eller i fremstille eksemplar til privat bruk. Uten spesielle avtaler med forfatter/møreforsking Marin er all annen eksemplarfremstilling og tilgjengelighetsgjøring bare tillatt så lenge det har hjemmel i lov eller avtale med Kopinor, interesseorgan for rettshavere til åndsverk. 2

3

FORORD Forskningsprosjektet «Markedsmuligheter for «umoden» rogn fra Nordsjøsild og NVG-sild» er finansiert er av Fiskeri og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) og et samarbeidsprosjekt mellom Møreforsking og Segel. Denne rapporten omhandler råstoffkarakterisering av rogn fra NVGog Nordsjøsild gjennom sesong (Arbeidspakke 1). Arbeidspakken er gjennomført i sin helhet av Møreforsking. Per Røys ved Pelagia (Norway Pelagic), Øyvind Berg ved Nergård og Julia Anthonisen ved Athena Seafood har vært med i styringsgruppen. Pelagia, avdeling Kalvåg har også bistått med råstoff. Cecilie Kvamme ved Havforskningsinstituttet har bidratt med innsamling av nordsjøsild i juli 2014. Valg av kjemiske analyser er basert på tilbakemelding fra markedskartlegging (Arbeidspakke 2) gjennomført av Jon Erik Steensli ved Segel og Bjørn Tore Nystrand ved Møreforsking. Turid Fylling og Trygg Barnung ved Møreforsking har hatt ansvar for de kjemiske analysene, mens Kristine Kvangarsnes har kartlagt på rognmodning. Takk til alle! Ålesund 30.09.2014 Wenche Emblem Larssen Forsker og prosjektleder 4

5

INNHOLD OPPSUMMERING... 7 SUMMARY... 8 1 INNLEDNING...10 1.1 Målsetting...11 2 MATERIALE OG METODE...12 2.1 Innsamling av materiale...12 2.2 Prøveopparbeiding og utbytteberegning...12 2.3 Modningsgrad...12 2.4 Kjemiske analyser...13 2.4.1 Næringsinnhold...13 2.4.2 Aminosyreprofil...13 2.4.3 Vitaminer...13 2.4.4 Organiske og uorganiske fremmedstoff...14 2.4.5 Fettklasseseperasjon og fettsyreanalyser...14 2.5 Holdbarhet...14 2.5.1 TBARS...14 2.5.2 E-vitamin...14 2.6 Statistisk analyse...15 3 RESULTAT...16 3.1 Utbyttemåling og lengdefordeling...16 3.1.1 Utbyttemåling...16 3.1.2 Lengdefordeling...17 3.2 Modningsgrad...18 3.3 Kjemiske analyser...19 3.3.1 Næringsinnhold...19 3.3.2 Aminosyreprofil...20 3.3.3 Vitaminer...22 3.3.4 Fettklasseseperasjon og fettsyreanalyser...23 3.3.5 Organiske og uorganiske fremmedstoff...24 3.4 Holdbarhet...25 3.4.1 TBARS...25 3.4.2 E-vitamin...25 3.5 Produksjonsutfordringer...26 3.5.1 Ingrediensindustri...26 3.5.2 Konsum...27 4 DISKUSJON...29 4.1 Utbyttemåling og modningsgrad...29 4.2 Kjemiske analyser...29 4.3 Holdbarhet...31 4.4 Produksjonsutfordringer...31 5 KONKLUSJON...32 6 REFERANSER...33 6

OPPSUMMERING Norsk pelagisk industri må øke driftsmarginene sine og bedre anvendelse av restråstoffet kan gi større verdiskaping. Seksti prosent de norske sildelandinger ble filetert i 2013. Dette gav rundt 178 000 tonn restråstoff. Hovedparten av restråstoffet går til mel- og oljeproduksjon, men fire av mottaksanleggene har investert i utstyr for å sorterer ut gyteklar rogn som omsettes som et substitutt til lodderogn. Rognen utgjør mellom 5-20 %, av totalråstoffet avhengig av sesong. Dette gir et årlig råstoffpotensial for rogn på 8 900-35 000 tonn. Det er gjennomført flere prosjekter med fokus på foredling av restråstoff fra sild til mer høyverdige konsumprodukt. Rogn er et av råstoffene som har størst potensial. Per i dag er det et marked for gyteklar rogn med en eggdiameter på rundt 1,4 mm, men studier har vist at også tidlig moden rogn (heretter kalt umoden rogn) med mindre diameter har et markedspotensial både innenfor konsum og ingrediensindustrien. Prosjektets hovedmål er derfor å undersøke mulighetene for økt lønnsomhet for den pelagiske landindustrien gjennom utnyttelse av umoden rogn fra nordsjøsild og NVG-sild. Undersøkelser av utbytte og rognkornstørrelse viser at utbyttet for rogn i sesong er på mellom 3,45-14,09 % for nordsjøsild og mellom 8,65-20,46 % for NVG-sild (målt fra rundfiskvekten). Rogndiameteren til NVG-sild er mellom 929-1429 µm. Størrelsen på rognkornene øker signifikant (p<0.05) for hver måned gjennom fangstsesongen. Kjemiske analyser har vist at rogn fra NVG- og nordsjøsild er rik på protein, essensielle aminosyrer og vitaminer. I tillegg er rogn en rik kilde til omega-3 fettsyrer og fett i form av fosfolipider. Dette gjør råstoffet til et meget interessant produkt både for ingrediensindustrien og til konsum. På grunn av høyt proteininnhold er det nok å spise henholdsvis 56 og 61 g rogn fra NVG- og Nordsjøsild for å dekke dagsbehovet for essensielle aminosyrer. Beregningene er basert på FAO sine ernæringsanbefalinger. I sammenligning med andre aminosyrekilder fra det marine miljøet er rogn rik på aminosyren arginin og tyrosin som per i dag kan selges som helsekosttilskudd. Rognen er også et godt tilskudd til cystein som er en viktig aminosyre for premature barn. Rogn fra NVG-sild har en bedre vitaminprofil enn rogn fra nordsjøsild, men begge er gode kilder til A-, B-, D- og E-vitamin. Ved å spise 50-60 g NVG-rogn per dag dekker en dagsbehovet for både B- og D- vitamin, samt rundt 1/3 av dagsbehovet for vitamin A. Rognolje er rik på fettsyrene EPA som har positiv helseeffekt i tilknytting hjerte- og karsykdommer, og DHA som virker blodtrykksregulerende og har positiv effekt på glukosetoleranse og inflammasjon. European Food Safety Authority (ESFA) anbefaler et inntak 250 mg EPA + DHA daglig. Ved å spise ca. 70 g rogn dekker en der daglige behovet for både EPA og DHA. En stor andel av rognoljen er i fosfolipidstruktur (68-74 %). Fosfolipider har en høyere biotilgjengelighet en triglyserider som tradisjonelle omega-3 produkter normalt består av. Mellom 52-60 % av EPA og 58-68 % av DHA fettsyrene er i fosfolipidform. Dette gir oljen et konkurransefortrinn sammenlignet med tradisjonelle omega-3 produkter. Rogn fra sild har lave verdier av fremmedstoff som ligger langt under EU sin anbefalte grenseverdi mht. konsum. Kolesterolnivået i rognoljen er høyt, men undersøkelser gjort på pasienter som har spist kosttilskudd med rognolje i 4 uker viser at rognoljen er med på å øke det positive kolesterolet (HDL). 7

Umoden rogn kan høstes i perioden august-oktober for nordsjøsild og oktober til januar for NVGsild. Råstoffet er ernæringsmessig gunstig og kan per i dag sorteres ut ved bruk av rognrenseanlegg. Utvasking av næringsstoffer under renseprosessen er en utfordring. Gyteklar rogn selges til kaviarmarkedet. Denne rognen har en diameter som kun er 0,2 mm større enn rogn høstet i januar. Denne rognen kan dermed være et substitutt i kaviarmarkedet. SUMMARY Norwegian pelagic industry must increase its operating margins and have a better use of the raw material to provide higher profit. Sixty percent of the Norwegian herring landings were filleted in 2013 which gave around 178 000 tons of rest raw materials. The majority of the rest raw material goes to fishmeal and -oil production. I addition four of the production companies have invested in equipment to sort out the mature roe as a substitute for capelin roe. The roe represents between 5-20% of the raw material. This gives approximately 8900-35000 tons roe per year. There have been several projects focusing on the processing of rest raw material from herring to more high-value added products. Roe are one of those products where the potential is greatest. At present there is a market for mature eggs with an egg diameter of about 1.4 mm, but studies have shown that the early mature eggs (hereinafter called immature eggs) with smaller diameter have a market potential both in the consumer and ingredient industry. The project's main objective is to explore the potential for increased profitability for the pelagic industry through the use of immature eggs from the North Sea herring (NSH) and Norwegian spring spawning herring (NSS). The yield of the roe is between 3.45-14.09 % for NSH and between 8.65-20.46% for NSS. Roe diameter of NSS is between 929-1429 µm. The size of the eggs increases significantly (p <0.05) for each month during the catch season. Chemical analyzes proves that roe from NSS and NSH are rich in protein, essential amino acids and vitamins. In addition it is rich sours of omega-3 fatty acids and phospholipids. This makes the raw materials a very interesting product for both ingredient industry and the consumer market. Due to the high protein content, it is enough to have respectively 56 g roe from NSS or 61 g of roe from NSH to meet the daily requirements of essential amino acids. The calculations are based on FAO's recommendations for human consumption. The roe are rich in the amino acid arginine and tyrosine which currently can be sold as health supplements. The roe is also a good addition to cysteine witch is an important amino acid for premature infants. Roe from NSS has a better vitamin profile than roe from the NSH, but both are good sources of A-, B-, D- and E- vitamins. Eating 50-60 g roe from NSS per day will cover a daily requirement for vitamin B and vitamin D, as well as around one third of the daily requirement for vitamin A. Roe oil is rich in the fatty acids EPA which has positive health effects in connection cardiovascular disease, and DHA which regulate blood pressure and has a positive effect on glucose tolerance and inflammation. European Food Safety Authority recommends a consumption of 250 mg EPA + DHA daily. Eating approximately 70 g roe will cover the daily requirement of both EPA and DHA. A large proportion of the roe oil is phospholipids (68-74%). Phospholipids have a higher bioavailability compared to triglycerides. Between 52-60% of EPA and 58-68% DHA fatty acids are phospholipid. This gives the oil a competitive advantage compared to traditional omega-3 product. 8

Herring roe has levels of organic and inorganic contaminants far below the EU's recommendations regarding consumption. The cholesterol in roe oil is high, but studies done on patients after eating supplementation with roe oil for 4 weeks shows that the roe oil helps to increase the positive cholesterol (HDL). Immature eggs can be harvested in August-October for NSH and October to January for NSS. The roe is nutritionally beneficial. Leakage of nutrients during the industrial cleaning process is a challenge. Mature roe are sold to the marked as caviar. This roe has a diameter which is only 0.2 mm wider than roe harvested in January. This makes the late immature roe a possible substitute to the caviar market. 9

Kilopris Tonn 1 INNLEDNING Pelagisk industri kjennetegnes ved relativ lav lønnsomhet, store sesongvariasjoner og produksjon av store volum over korte sesonger. Etterspørselen etter sild har økt vesentlig og skapt økt vekst i norsk sildeindustri. Andelen av sild til produksjon av mel og olje er kraftig redusert (Myrland et al. 2012). I 2011 ble det eksportert fryste produkter av NVG-sild til en verdi av 3,4 milliarder kroner. Kvotegrunnlaget for NVG-sild har hatt en drastisk nedgang fra 2010 til 2014, mens nordsjøsild har hatt en stigende bestandsstørrelse i samme periode (Fig 1.1). I 2014 er den norske kvoten for NVGsild på 254 658 tonn. Det er en reduksjon på rundt 70 % siden 2010 (Kjerstad et al. 2014). I 2010 representerte NVG-sild over 40 % av totalkvoten av pelagisk fisk på norsk sokkel, så reduksjonen vil påvirke både flåteledd og industri. 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 0 2010 2011 2012 2013 2014 NVG-sild Nordsjøsild Figur 1.1 Kvoteutvikling for NVG-sild og nordsjøsild, 2010-2014. Årlig tildelt kvote, alle fartøygrupper (Kjerstad et al. 2014). Som en følge av reduserte kvoter har prisen på NVG-sild økt kraftig de siste årene og fra 2012 til 2013 steg snittprisen på NVG-sild med 75 %. I 2013 og så langt i 2014 har snittprisen på NVG-sild vært ifølge Norges Sildesalgslag i overkant av 5 kr/kg, mens Nordsjøsild lå på rundt 4 kr/kg i 2013, og har hatt en liten nedgang så langt i 2014 (Fig 1.2). Marginene i den pelagiske landindustrien er som en følge av dette lave, og en er avhengig av å få mest mulig verdi ut av råstoffet. kr6 kr5 kr4 kr3 NVG-sild Nordsjøsild kr2 krkr1 2010 2011 2012 2013 2014* Figur 1.2 Prisutvikling NVG-sild og nordsjøsild, 2010-2014 (* Per 18.8.2014). Årsgjennomsnitt, norske fartøy, levert i Norge, til konsum (Kjerstad et al. 2014). Norsk pelagisk industri må øke driftsmarginene sine og bedre anvendelse av restråstoffet kan gi større verdiskaping. Seksti prosent de norske sildelandinger ble filetert i 2013. Dette gav rundt 178 000 tonn restråstoff (Olafsen et al. 2013). Hovedparten av restråstoffet går til mel- og 10

oljeproduksjon, men fire av mottaksanleggene har investert i utstyr for å sorterer ut gyteklar rogn som omsettes som et substitutt til lodderogn. Rognen utgjør, avhengig av sesong, omtrent 2,5-10 % av råstoffet (Østvik et al. 2009, Larssen og Kvangarsnes 2011), hvilket betyr at en har et råstoffpotensial på mellom 8900-3500 tonn rogn per år. Det er gjennomført flere prosjekter med fokus på foredling av restråstoff fra sild til mer høyverdige konsumprodukt (Larssen og Kvangarsnes, 2011; Richardsen et al., 2011; Slizyte og Storrø 2011; Wahren og Mehlin 2011; Østvik et al., 2009). Rogn er et av de produktene der potensialet er størst. Richardsen et al. (2011) har gjennomført et innledende markedskartleggingsarbeid på rogn fra NVGsild med hovedfokus på kaviarmarkedet. Dette markedet vil ha rogn som er kommet langt i utviklingen mot gyting, med en eggdiameter på rundt 1,4 mm (Kurita et al., 2003). Larssen og Kvangarsnes (2011) viser til at også rogn fra NVG-sild med mindre diameter har et markedspotensial både innenfor konsum og ingrediensindustrien. Nordsjøsild finnes i Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat. Det er både høst-, vinter- og vårgytende sild i området, men den høstgytende nordsjøsilda dominerer. Norsk vårgytende sild har hoved gyting utenfor Møre i februar mars, men gyter også langs kysten av Nordland og Vesterålen (www.imr.no). Tidlig moden rogn (heretter kalt umoden rogn) vil være tilgjengelig i perioden juni-september for Nordsjøsild og september-januar for NVG-sild. Prosjektet «Utnyttelse av umoden rogn fra NVG- og Nordsjøsild» vil fokusere på alternativ bruk for renset rogn og eventuelt rognposer i tidligere utviklingsstadium, produsert tidligere i fangstsesongen. Umoden rogn anvendes i dag til ensilasje eller i fiskemelproduksjon sammen med annet restråstoff, og har en antatt verdi på mellom 1,5-2 kr/kg (pers. med. Kristofer Reiten). Utbytte av umoden rogn vil variere gjennom sesongen. Moden rogn omsettes enten som hele rognposer eller rensede enkeltkorn og ble i 2013 omsatt for rundt 30-40 kr/kg (pers. med. Per Røys). Utnyttelse av umoden rogn er nytt i pelagisk industri. Likevel har flere produsenter og potensielle kunder vist interesse for produktet. For den enkelte produsent kan dette bidra til økt lønnsomhet og redusert risiko fordi både produktsortiment og markedsmuligheter utvides. Økt utnyttelse av bærekraftige kilder til mat og helsekostprodukt vil være viktig i årene som kommer. 1.1 Målsetting Prosjektets hovedmål er å undersøke mulighetene for økt lønnsomhet for den pelagiske landindustrien gjennom utnyttelse av umoden rogn fra nordsjøsild og NVG-sild. Gjennomføringen av prosjektet er inndelt i fire arbeidspakker. Råstoffkartlegging (AP 1) av rogn fra nordsjøsild og NVG-sild gjennom fangstsesongen, og mulighetsanalyse (AP 2) med fokus på sektorene ingrediens/farmasi, konsum, dyrefôr og kosmetikk vil legge grunnlag for produktuttesting og markedsevaluering (AP 3) av produktet og for utarbeiding av en lønnsomhetskalkyle (AP 4). Denne rapporten gir en oppsummering av arbeid gjennomført i arbeidspakke 1. 11

2 MATERIALE OG METODE 2.1 Innsamling av materiale For å karakterisere sesongvariasjoner på rogn på best mulig måte ble det samlet inn materiale gjennom hele fangstperioden for nordsjøsild (juni-oktober) og NVG-sild (september-februar). Ved hjelp av tilfeldig utvalg ble det hver måned fryst inn fem paralleller med ca. 300 g rognposer. Parallell 1 tilsvarer de første rognposene hentet ut produksjonslinje, mens parallell 5 tilsvarer de siste rognposene. I tillegg ble det fryst inn 60 rund sild plukket ut før grader til utbyttemåling. Informasjon om fangstområde, båt og produksjonsdato ble notert. Tabell 1 viser en oversikt over innsamlet materiale. Tabell 2.1 Innsamlet rogn fra NVG-sild og nordsjøsild i 2013 og 2014. Oversikt over art, hvilke båt som har fisket, fangstområde og produksjonsdato. Art Båt Fangstområde Produksjonsdato NVG-sild Talbor 3031 13.10.2013 NVG-sild Fonnes 3405 19.10.2013 NVG-sild Tromsbas 3410 21.10.2013 NVG-sild Bernt-Oskar 531 11.11.2013 NVG-sild Værøybryen 515 10.12.2013 NVG-sild Vikingbank 3013 13.01.2014 NVG-sild Bluefin 2804 19.02.2013 Nordsjøsild J. Hjort 2809 11.07.2014 Nordsjøsild Zephyr 4241 28.08.2013 Nordsjøsild Havrand 2804 19.09.2013 Nordsjøsild Leik 4205 29.10.2013 Prøvene ble pakket i plast og fryst inn ved -30 C før sendt til Møreforsking. 2.2 Prøveopparbeiding og utbytteberegning Rund sild (NVG- og nordsjøsild) ble tint over natten i rennende sjøvann. Total lengde og vekt ble målt på rund sild. I tillegg ble kjønn, gonademengde og stadium bestemt. Gonade-somatisk indeks (GSI) og kondisjonsfaktor (K-faktor) ble beregnet (se avsnitt 2.6). Fra hver rogn ble det dissekert ut ca. 3 g, til målinger av rognkornstørrelse. Fra hvert uttak ble det laget fem samleprøver av rogn. Disse ble homogenisert i BRAUN mikser, og frosset inn ved -20 C frem til kjemisk analyse. 2.3 Modningsgrad Størrelsen på rognkorn til NVG-sild ble bestemt ved bruk av lupe og bildeanalyse (ObjectJ). Fra hver måned ble 15 individprøver av rogn overført fra formalin, og lagt i destillert vann for måling, og rogneggene ble separert ved å koste dem fra hverandre. Fra hver individprøve, ble 80 rognkorn målt. Gjennomsnitt og standardavvik på rognkorn fra hver måned ble beregnet. 12

2.4 Kjemiske analyser 2.4.1 Næringsinnhold Vanninnhold Vanninnholdet ble bestemt etter metode 024 ved Møreforsking. Ca. 5 g homogenisert prøvemateriale ble tørket i varmeskap ved 105 C i 16-18 timer til konstant vekt. Vanninnholdet ble beregnet som gjennomsnitt fra tre paralleller. Askeinnhold Tørkede prøver fra vanninnhold ble brent i muffelovn ved 550 C i fem timer, etter metode 003 ved Møreforsking. Gjennomsnittet ble beregnet fra tre paralleller. Fettinnhold Mengde fett ble bestemt ved Møreforsking etter metode 005b. Fettet ble ekstrahert med en balnding av etylacetat og isopropanol. Etylacetat-isopropanol blandingen ble dampet av, og fettresten veid. Fettinnholdet ble beregnet som gjennomsnitt av to paralleller. Protein Protein ble bestemt ved Møreforsking etter metode 016. Prøven kokes i konsentrert svovelsyre, og nitrogenet overføres til ammonium. Etter tilsetning av lut dannes ammoniakk som så destilleres av og fanges opp. Prøvens innhold av nitrogen kan så bestemmes ved tilbaketitrering med standard natriumhydroksid. Proteininnholdet bestemmes ved å multiplisere nitrogeninnholdet med 6,25. Gjennomsnitt beregnes av to paralleller. 2.4.2 Aminosyreprofil Analyse av aminosyreprofil ble utført av Eurofins Ålesund og analysert hos underleverandør, Eurofins Steins Laboratorium Danmark. Aminosyrene (syrehydrolyse) ble analysert etter ISO 13903:2005 EU152/2009. Metoden er akkreditert og analysen har en måleusikkerhet på 5-14 % for de forskjellige aminosyrene. 2.4.3 Vitaminer Analyser av vitamin A, D3 og B12 ble utført av Eurofins Ålesund og analysert hos underleverandør, Eurofins Steins Laboratorium Danmark. Metodene er akkreditert. Vitamin A (retinol) ble bestemt ved bruk av væskekromatografi etter metode EN 12823-1:2000, analysen har en måleusikkerhet på 20 %. Vitamin D3 ble bestemt ved bruk av væskekromatografi etter metode EN 12821:2009-08, analysen har en måleusikkerhet på 26 %. Vitamin B12 (cyanokobalamin) ble bestemt etter metode Biacore, (AOAC 952.20/45.2.02), analysen har en måleusikkerhet på 14 %. Vitamin K ble analysert ved NIFES etter intern metode 257, HPLC-fluorescensdeteksjon. Metoden er ikke akkreditert. 13

2.4.4 Organiske og uorganiske fremmedstoff Analyse av organiske og uorganiske fremmedstoff ble utført på rogn samlet inn rett før gyting i september for nordsjøsild og i januar for NVG-sild. Tre samleprøver fra hver art er analysert. PCB, dioksiner og furaner ble gjennomført hos Eurofins avd. Ålesund og analysert av underleverandør etter metode EC Reg 589/2014 og EC Reg 709/2014. Metoden er akkreditert. Analyttene ble separert og detektert ved bruk av høyoppløselig gasskromatografi koblet til massespektrometri (HRGC/HRMS). Uorganiske fremmedstoff ble gjennomført hos Eurofins avd. Ålesund og analysert ved underleverandør etter metode EN15763:2009 for arsen, bly, kobber og kvikksølv, metode EN ISO 11885 mod. for jern, kopper og sink og metode EN ISO 17294-2-E29 for tinn. Metoden er akkreditert. Ett gram homogenisert prøvemateriale ble innveid, syreoppsluttet, og fortynnet til 25 ml. Prøvene ble analysert enten ved bruk av ICP-OES (induktivt koblet plasma optisk emisjonsspektroskopi) eller ICPMS (induktivt koblet plasma masse spektrometri). 2.4.5 Fettklasseseperasjon og fettsyreanalyser Fettklasseseperasjon og fettsyreanalyse ble gjennomført hos Møreforsking. Lipidene ekstraheres fra silderogna med metanol og kloroform i henhold til Folchs metode (Folch et al. 1957). Fettsyresammensettningen ble bestemt ved hjelp av gasskromatografi (Meier 2006). Alle prøver ble analysert i duplikat. Prøvene ble analysert på en Perkin Elmer Clarus 500 Gass Chromatograph med en Carbowax 20M-kolonne (25m, 0,25 mmi.d., 0,2µ.f.t) koblet til FID-detektor. Rådata ble samlet og bearbeidet med TotalChrome Software. Fettsyrene ble identifisert ved sammenlikning med kjente standarder fra Nu-Chek Prep, MN, USA. Fettsyrene er rapportert som mg/g lipid. Fosfolipidene ble separert ved hjelp av tynnskiktskromatografi(tlc). Ca 2 mg lipid ble applisert på 20x20 cm TLC-plater og mobil fase var hexan/dietyleter/eddiksyre (80:20:1, volumfordeling). Platene ble sprayet med 2, 7 -dichlorofluorescein (1 % i metanol) og belyst med UV-lys. De polare lipidene ble skrapt av platene og overført til rør. Fettsyrene i de polare lipidene ble analysert som beskrevet over, men med 3 timers metylering ved 100 C. 2.5 Holdbarhet Holdbarhetsundersøkelsene ble gjennomført på fryselagret renset rogn fra NVG-sild fangstet i månedskifte januar/februar 2012. Lagringstemperatur var -25 C. Rognen var pakket plast og emballert i 20 kg vokset kartonger. 5 kartonger ble analysert for hvert uttak. 2.5.1 TBARS TBARS ble bestemt etter metode 020 ved Møreforsking (Dulavik et al. 1998). Ca. 8 g muskel ble homogenisert i 30 ml trikloreddiksyre før den ble varmebehandlet ved 100 C. Avkjølt prøve ble filtrert gjennom foldefilter og blandet med tiobarbitursyre før ny varmebehandling. Absorbans ble målt på avkjølt prøve ved 532 nm og sammenlignet med standard. 2.5.2 E-vitamin Innhold av vitamin E ble analysert ved Eurofins. Bestemmelse av vitamin E ved høy-ytelse væskekromatografi. Måling av α-, β-, γ- og δ-tokoferoler (metode BS EN 12822:2000). 14

2.6 Statistisk analyse Statistisk analyse av resultatene er gjennomført ved bruk av enveis variansanalyse ved bruk av Stata (StataCorp., 2009). Bonferroni ble brukt som post-hoc test. Datamaterialet er bearbeidet i Excel. Gonade-somatisk indeks (GSI) og kondisjonsfaktor (K-faktor) ble beregnet ved hjelp av følgende formler: vekt gonade GSI 100 rundvekt K faktor rundvekt 100 3 lengde 15

Rognutbytte (g/100g) Rognutbytte (g/100g) 3 RESULTAT 3.1 Utbyttemåling og lengdefordeling 3.1.1 Utbyttemåling Utbytte for silderogn fra NVG-sild er vist i figur 3.1. Utbyttet er lavest i oktober (8,65 %). Deretter øker utbyttet frem mot februar, da vi finner det største utbyttet (20,46 %). For nordsjøsild har sild fangstet i oktober høyest rognutbytte på henholdsvis 14,09 % (Fig. 3.2). Sild fisket i juni har lavest rognutbytte (3,45 %). 30 25 20 15 10 5 0 25 30 35 40 Lengde (cm) desember februar januar november oktober Figur 3.1 Rognutbytte (g/100 g) i relasjon til lengde (cm) for NVG-sild gjennom fangstsesongen fra oktober til februar (N= 30 pr uttak). 20 15 10 5 juli oktober 0 23 25 27 29 31 Lengde (cm) Figur 3.2 Rognutbytte (g/100 g) i relasjon til lengde (cm) for nordsjøsild i juli og oktober (N= 30 pr uttak). 16

Vekt (g) Vekt (g) 3.1.2 Lengdefordeling Lengde-vektfordeling (Fig. 3.3) viser at til tross for gonadeutvikling og høyest rognutbytte i februar så er det høyest vekt på NVG-sild fangstet i oktober. Silden er da på sitt feteste og det er også mye fett rundt innvollene (ister). Kondisjonsfaktor (K-faktor)for NVG-sild ble beregnet. Den høyeste K- faktoren ble målt for sild fangstet i oktober (1,01). Denne er signifikant (p<0.05) høyere enn for sild fangstet fra de andre månedene. 500 450 400 350 300 250 200 150 100 27 32 37 Lengde (cm) oktober november desember januar februar Figur 3.3. Relasjon mellom kondisjonsfaktor (vekt og lengde) for NVG-sild gjennom fangstsesongen fra oktober til februar (N=±30 per uttak). Figur 3.4 viser at lengde-vekt relasjonen for Nordsjøsild viser samme tendens som NVG-sild, med små forskjeller mellom målinger gjennomført i juli og oktober. Dette til tross for at det var minimalt med gonade i fisk fra juli måned. K-faktoren for nordsjøsild viser snittverdi for juni og oktober på henholdsvis 1,04 og 1,07. K-faktoren korrelerer positivt med rognutbyttet. 310 290 270 250 230 210 190 170 150 130 23 25 27 29 31 Lengde (cm) Figur 3.4. Relasjon mellom kondisjonsfaktor (vekt og lengde) for nordsjøsild gjennom i juli og oktober (N=±30 per uttak). juli oktober 17

Eggdiameter (µm) 3.2 Modningsgrad Fra hver sild, ble 80 egg fra hver rognpose målt (Fig 3.5). Målingene viser at eggene har den minste størrelsen i oktober, og har da en gjennomsnittlig diameter på 929 µm ± 98. Størrelsen på rognkornene øker signifikant (p<0.05) for hver måned utover fangstsesongen. De største eggene finnes i februar, og disse måler i gjennomsnitt 1429 µm ± 116. Figur 3.6 viser størrelse forskjellene visuelt. Bildene er forstørret ca. 1:5. 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Oktober November Desember Januar Februar Figur 3.5 Diameter på egg fra NVG-sild (µm) gjennom fangstsesongen fra oktober til februar. Gjennomsnitt og standardavvik er vist (N=80). a b c d e Figur 3.6 Makroskopisk bilder av egg fra NVG-sild fra oktober (a), november(b), desember(c), januar(d) og februar (e). Forstørrelse ca. 1:5. 18

g/100g g/100g 3.3 Kjemiske analyser 3.3.1 Næringsinnhold Det er gjennomført analyser av næringsinnhold i rogn fra NVG- og nordsjøsild gjennom en hel fangstsesong. Proteininnholdet i rogn fra NVG-sild stiger jevnt frem mot gyting med høyest proteininnhold i januar på 26,8 %. Deretter skjer et dropp i proteininnhold ned til 20,2 % som en følge av at rognen har begynt å svelle frem mot gyting og dermed tar opp mer vann. Fettinnholdet i rogn fra NVG- sild holder seg mer stabilt mellom 6,5-6,8 % i perioden oktober til januar før svelling gir en dropp ned til 5,1 % i februar (Fig 3.7). 80 70 60 50 40 30 20 10 0 oktober november desember januar februar Fett Protein Vann Aske Figur 3.7 Kjemisk variasjon i næringsinnhold (g/100 g) i rogn fra NVG-sild gjennom fangstsesongen fra oktober til februar. Gjennomsnitt og standardavvik er vist (N=5 pr uttak). I rogn fra nordsjøsild er det en jevn økning i proteininnholdet gjennom fangstperioden med høyest innhold i oktober på 26,1 g/100g prøve. Fettinnholdet stiger fra 4,23 i august til 6,37 % i oktober (Fig. 3.8). I tillegg til målingene vist i figur 3.8 ble det tatt en samleprøve av næringsinnholdet i rogn fra nordsjøsild fangstet i juli måned. 80 70 60 50 40 30 20 10 0 juni august september oktober Fett Protein Vann Aske Figur 3.7 Kjemisk variasjon i næringsinnhold (g/100 g) i rogn fra nordsjøsild gjennom fangstsesongen fra juni til oktober. Gjennomsnitt og standardavvik er vist (N=5 pr uttak). 19

Uavhengig av art korrelerer fett- og proteininnhold negativt med vanninnholdet med henholdsvis R²=0,87 og 0,97 (Fig 3.9). Fett korrelerer positivt med protein med R²=0,84 (Fig 3.10). Figur 3.9 Negativ korrelasjon mellom fett- og vanninnhold og mellom protein- og vanninnhold i rogn fra NVG- og Nordsjøsild gjennom fangstsesongen (N=45). Figur 3.10 Positiv korrelasjon mellom fett- og proteininnhold i rogn fra NVG- og Nordsjøsild gjennom fangstsesongen (N=45). 3.3.2 Aminosyreprofil Essensielle aminosyrer er aminosyrer om må tilføres i kosten for at kroppens proteinsyntese ikke skal hindres. Dette er isoleucin, leucin, lysin, metionin, fenylalanin, treonin, tryptofan og valin. Under vekst kan egenproduksjonen av arginin og histidin være utilstrekkelig, slik at disse også må tilføres gjennom kosten. For nyfødte barn er også cystein essensiell. Rogn fra NVG-sild har i snitt ca. 8 % høyere konsentrasjon av de essensielle aminosene enn nordsjøsild. Proteinkonsentrasjon og derav aminosyrekonsentrasjon i både rogn i fra Nordsjøsild og NVG-sild øker i takt med økende modningsgrad (Tabell 3.1 og 3.2). 20

Tabell 3.1 Innhold av aminosyrer (g/100g) i rogn fra NVG-sild og variasjon gjennom sesong. Gjennomsnitt og standardavvik er vist (N=15). Oktober November Januar gjennomsnitt Asparaginsyre 1,56 ±0,09 2,04 ±0,03 2,08 ±0,05 1,89 ±0,25 Serin 0,96 ±0,08 1,41 ±0,05 1,43 ±0,04 1,27 ±0,23 Glutaminsyre 2,37 ±0,11 3,11 ±0,07 3,17 ±0,07 2,88 ±0,38 Prolin 1,12 ±0,09 1,38 ±0,03 1,45 ±0,08 1,32 ±0,16 Glycin 0,74 ±0,04 0,95 ±0,02 0,97 ±0,05 0,89 ±0,11 Alanin 1,84 ±0,10 2,28 ±0,06 2,42 ±0,06 2,18 ±0,26 Valin* 1,50 ±0,07 1,83 ±0,04 1,95 ±0,04 1,76 ±0,20 Isoleucin* 1,28 ±0,07 1,53 ±0,04 1,65 ±0,03 1,49 ±0,17 Leucin* 2,18 ±0,11 2,66 ±0,08 2,83 ±0,06 2,56 ±0,29 Tyrosin 0,78 ±0,03 0,91 ±0,02 0,96 ±0,03 0,88 ±0,09 Fenylalanin* 0,78 ±0,05 0,96 ±0,02 1,01 ±0,03 0,92 ±0,10 Histidin' 0,47 ±0,02 0,61 ±0,02 0,62 ±0,02 0,56 ±0,07 Lysin* 1,63 ±0,08 1,94 ±0,05 2,09 ±0,06 1,89 ±0,21 Arginin' 1,08 ±0,06 1,38 ±0,03 1,43 ±0,04 1,30 ±0,17 Tryptofan* 0,26 ±0,01 0,32 ±0,01 0,33 ±0,01 0,30 ±0,03 Cystein 0,18 ±0,01 0,21 ±0,00 0,22 ±0,01 0,20 ±0,02 Metionin* 0,52 ±0,03 0,65 ±0,03 0,68 ±0,02 0,62 ±0,07 Treonin' 1,16 ±0,05 1,45 ±0,04 1,48 ±0,03 1,36 ±0,16 *Essensielle aminosyrer essensielle for spebarn og barn i vekst Tabell 3.2 Innhold av aminosyrer (g/100g) i rogn fra nordsjøsild og variasjon gjennom sesong. Gjennomsnitt og standardavvik er vist (N=15). August September Oktober Gjennomsnitt Asparaginsyre 1,48 ±0,06 2,01 ±0,04 2,05 ±0,05 1,85 ±0,28 Serin 0,94 ±0,04 1,37 ±0,03 1,44 ±0,04 1,25 ±0,23 Glutaminsyre 2,23 ±0,09 2,99 ±0,06 3,14 ±0,08 2,79 ±0,42 Prolin 1,06 ±0,04 1,40 ±0,03 1,45 ±0,05 1,30 ±0,18 Glycin 0,69 ±0,03 0,90 ±0,01 0,92 ±0,01 0,84 ±0,11 Alanin 1,60 ±0,06 2,22 ±0,05 2,39 ±0,07 2,07 ±0,35 Valin* 1,28 ±0,06 1,75 ±0,03 1,85 ±0,06 1,63 ±0,26 Isoleucin* 1,08 ±0,05 1,49 ±0,03 1,60 ±0,06 1,39 ±0,24 Leucin* 1,92 ±0,08 2,63 ±0,07 2,82 ±0,10 2,46 ±0,41 Tyrosin 0,73 ±0,03 0,92 ±0,02 0,95 ±0,03 0,87 ±0,1 Fenylalanin* 0,73 ±0,03 0,95 ±0,01 0,97 ±0,03 0,88 ±0,12 Histidin' 0,42 ±0,01 0,59 ±0,01 0,60 ±0,01 0,54 ±0,09 Lysin* 1,43 ±0,05 1,88 ±0,03 2,03 ±0,07 1,78 ±0,27 Arginin' 1,01 ±0,03 1,35 ±0,03 1,40 ±0,04 1,25 ±0,18 Tryptofan* 0,27 ±0,01 0,35 ±0,01 0,33 ±0,01 0,31 ±0,04 Cystein 0,18 ±0,01 0,21 ±0,00 0,20 ±0,01 0,20 ±0,01 Metionin* 0,46 ±0,02 0,60 ±0,01 0,62 ±0,02 0,56 ±0,08 Treonin* 1,07 ±0,04 1,42 ±0,03 1,47 ±0,03 1,32 ±0,19 *Essensielle aminosyrer essensielle for spebarn og barn i vekst 21

De essensielle aminosyrene utgjør mellom 44-45 % av det totale proteininnholdet for både rogn fra NVG- og Nordsjøsild, uavhengig av sesong. Tabell 3.3 viser beregnet dagsbehov av de ulike aminosyrene for en person på 70 kg og hvor mye rogn en må spise for å dekke dagsbehovet. Beregningene viser at 61 g rogn fra nordsjøsild eller 56 g rogn fra NVG-sild vil dekke dagsbehovet for de essensielle aminosyrene ut fra Tacon og Cowey (1985) sine anbefalinger. Basert på de samme beregningene ser en at silderogn er god kilde til aminosyrene Leucin, Threonine, Tryptofan og Valine. Tabell 3.3 Beregnet dagsbehov av ulike aminosyrer og konsum av silderogn for å dekke dagsbehovet. Beregningsgrunnlag hentet fra WHO:935 (2007) ¹ og Manschou et al. (2011)² Art Aminosyre Innhold aminosyre (g)/ 100 g rogn Beregnet dagsbehov (g) for 70 kg person ¹ Konsum (g) rogn for å dekke dagsbehov¹ Beregnet dagsbehov (g) for 70 kg person ² Konsum (g) rogn for å dekke dagsbehov² NVG-sild Histidine 0,56 0,70 125 NVG-sild Isoleucin 1,49 1,40 94 NVG-sild Leucine 2,56 2,73 107 0,98 38 NVG-sild Lycine 1,89 2,10 111 NVG-sild Methionine 0,62 0,70 113 NVG-sild Cyctine 0,20 0,28 140 NVG-sild fenylalanine + tyrosine 1,80 1,75 97 0,98 107 NVG-sild Threonine 1,36 1,05 77 36 NVG-sild Tryptofan 0,30 0,28 93 82 NVG-sild Valine 1,76 1,82 103 0,70 40 56 NVG-sild Tot. essensielle aminosyrer 10,50 12,60 120 5,88 Nordsjøsild Histidine 0,54 0,70 130 Nordsjøsild Isoleucin 1,39 1,40 101 Nordsjøsild Leucine 2,46 2,73 111 0,98 40 Nordsjøsild Lycine 1,78 2,10 118 Nordsjøsild Methionine 0,56 0,70 125 Nordsjøsild Cyctine 0,20 0,28 140 Nordsjøsild fenylalanine + tyrosine 1,75 1,75 100 0,98 111 Nordsjøsild Threonine 1,32 1,05 80 37 Nordsjøsild Tryptofan 0,31 0,28 90 79 Nordsjøsild Valine 1,63 1,82 112 0,70 43 Nordsjøsild Tot. essensielle aminosyrer 9,67 12,60 130 5,88 61 3.3.3 Vitaminer Innhold av de fettløselige A-, B-, D-, E- og K-vitaminene i rogn fra NVG- og Nordsjøsild er vist i tabell 3.4 og 3.5. Målinger gjort gjennom fangstsesongen viser store forskjeller mellom parallellene. Måleusikkerheten for vitaminer er stor. Det er derfor vanskelig å finne en trend i sesongvariasjonen til de ulike vitaminene. NVG-sild har gjennomsnittlig høyere vitamininnhold for alle målte vitaminer enn Nordsjøsild. A-vitamininnholdet i rogn fra NVG-sild er 7 ganger høyere og D-vitamininnholdet er 2 ganger høyere enn i rogn fra Nordsjøsild. K-vitamininnholdet er imidlertid lavt. 22

Tabell 3.4 Vitamin innhold i rogn fra NVG-sild gjennom sesong. Gjennomsnitt, std. avvik og minimums og maksimumsverdi er gitt. Vitamin Måleenhet N Oktober November Januar Total Min-Max verdier Vitamin A IU/kg 5 14220 ±864 13320 ±614 13080 ±531 13540±812 (12200-15300) Vitamin B12 µg/kg 5 69,3 ±11,5 143,7 ±19,2 119,0 ±18,4 110,7 ±35,8 (59,9-161) Vitamin D3 IU/kg 5 6234 ±1058 3874 ±757 5954 ±2093 5354 ±1709 (2970-8730) Vitamin E mg/kg 5 35,8 ±1,7 41,5 ±5,9 43,0 ±4,4 40 ±5,12 (33,5-48,8) Vitamin K1 ng/g 3 1,0±0 Vitamin K2 ng/g 3 0,5±0 Tabell 3.5 Vitamin innhold i rogn fra nordsjøsild gjennom sesong. Gjennomsnitt, std. avvik og minimums og maksimumsverdi er gitt. Vitamin Måleenhet N August September Oktober Total Min-Max verdier Vitamin A IU/kg 5 <700 1738 ±632 1786 ±492 1408 ±673 (700-2320) Vitamin B12 µg/kg 5 54,7 ±19,1 114,3 ±14,6 106,6 ±7,9 91,5 ±31,3 (32,4-131) Vitamin D3 IU/kg 5 1750 ±166 3350 ±243 2658 ±574 2586 ±760 (1520-3720) Vitamin E mg/kg 5 19,0 ±0,6 36,2 ±1,5 20,3 ±3,3 25,2 ±8,3 16,2-37,3) Vitamin K1 ng/g 3 0,8±0 Vitamin K2 ng/g 3 0,2±0 Tabell 3.6 viser beregnet dagsbehov for ulike vitaminer og hvor mye rogn en må spise for å dekke dagsbehovet. Dersom en spiser 54 g og 37 g rogn fra NVG-sild vil en få dekket dagsbehovet for henholdsvis B12 og D-vitamin. Tabell 3.6 Beregnet dagsbehov av ulike vitaminer og konsum av rogn for å dekke dagsbehov. Beregningsgrunnlag hentet fra www.lennteck.com Art Vitamin Enhet Vitamin innhold Beregnet dagsbehov (ug eller mg*) Konsum (g) rogn for å dekke dagsbehov NVG-sild Vitamin A µg/kg 4062,00 600 148 NVG-sild Vitamin B12 µg/kg 110,70 6 54 NVG-sild Vitamin D µg/kg 133,85 5 37 NVG-sild Vitamin E mg/kg 40 10* 250 Nordsjøsild Vitamin A µg/kg 422,44 600 1420 Nordsjøsild Vitamin B12 µg/kg 91,50 6 66 Nordsjøsild Vitamin D µg/kg 64,65 5 77 Nordsjøsild Vitamin E mg/kg 25,2 10* 397 3.3.4 Fettklasseseperasjon og fettsyreanalyser Rogn fra NVG-sild inneholder 6,3-6,5 % fett. Fettsyrefordelingen er lik rogn fra nordsjøsild og viser et høyt nivå av de flerumettede fettsyrene EPA og DHA med henholdsvis 70,1 og 167,9 mg/g fett. EPA og DHA er lavest i desember for begge sildeartene, men store forskjeller mellom parallellene gjør det vanskelig å finne en trend i sesongvariasjonen til de ulike fettsyrene. I snitt er 60 % av EPA-fettsyrene og 68 % av DHA-fettsyrene i fosfolipidform (polare fettklasser) (Tabell 3.7). 23

Tabell 3.7 EPA- og DHA-innhold i rogn fra NVG-sild gjennom fangstsesongen (gjennomsnitt, std. avvik og minimums og maksimumsverdi er angitt). Fettklass e Fettsyre Enhet N Oktober Desember Februar Total Min-max verdier Total EPA mg/g fett 5 69,6±6,3 68,1±3,9 72,7±3,6 70,1±5,0 58,7-81,8 DHA mg/g fett 5 172,1±14,4 154,1±9,2 177,4±9,0 167,9±14,8 132,5-196,7 Polare EPA mg/g fett 5 43,0±2,6 36,9±3,1 47,0±7,6 42,3±6,4 32,3-57,1 DHA mg/g fett 5 118,2±7,1 98,4±8,7 126,9±23,6 114,5±19,0 85,6-163,9 Upolare* EPA mg/g fett 26,6 31,1 25,6 27,8 DHA mg/g fett 69,6 68,1 72,7 53,4 *kalkulert verdi Rogn fra nordsjøsild inneholder mellom 4-6,4 % fett. Fettsyrefordelingen viser et høyt nivå av de flerumettede fettsyrene EPA og DHA med henholdsvis 71,5 og 166,2 mg/g fett. EPA og DHA innholdet stiger i takt med modningsgrad på eggene. I snitt er mellom 52 % av EPA-fettsyrene og 58 % av DHA-fettsyrene i fosfolipidform (polare fettklasser) (Tabell 3.8). Tabell 3.8 EPA- og DHA-innhold i rogn fra nordsjøsild gjennom fangstsesongen (gjennomsnitt, std. avvik og minimums og maksimumsverdi er angitt). Fettklasse Fettsyre Enhet N August Oktober Total Min-max verdier Total EPA mg/g fett 5 72,6 ±3,1 70,4 ±3,7 71,5 ±3,5 65,4-77,6 DHA mg/g fett 5 163,1 ±6,0 169,3 ±8,5 166,2 ±7,9 152,4-184,6 Polare EPA mg/g fett 5 39,1 ±9,0 35,9 ±6,3 37,5 ±7,8 22,7-50,7 DHA mg/g fett 5 95,8 ±24,0 96,8 ±16,6 96,3 ±20,1 55,9-125,8 Upolare* EPA mg/g fett 33,5 34,5 34,0 DHA mg/g fett 67,3 72,5 69,9 *kalkulert verdi Dersom en ser andel mettet, enumettet og flerumettet fettsyrer samlet så ser en at rogn fra Nordsjøsild har litt høyere andel mettet og flerumettet fett enn rogn fra NVG-sild, mens NVGsilderogn har høyest andel enumettet fett. Dersom en ser på fordelingen av mettet og umettet fett i fosfolipidstruktur så ser en at NVG-sild har 17 % større andel flerumettede fettsyrer i fosfolipidform sammenlignet med rogn fra nordsjøsild (Tabell 3.9). Tabell 3.9 Fettsyrefordeling i rogn fra NVG- og nordsjøsild gjennom fangstsesongen. Rogn NVG-sild Rogn nordsjøsild Enhet Total Polar Upolar* Total Polar Upolar* Mettet fett mg/g fett 140,19 89,03 51,16 146,98 82,62 64,36 Enumettet fett mg/g fett 152,72 43,14 109,58 136,18 35,4 100,78 Flerumettet fett mg/g fett 268,65 125,74 142,91 270,41 107,88 162,53 Omega 3 mg/g fett 255,47 121,21 134,26 257,23 102,79 154,44 Omega 6 mg/g fett 11,13 4,53 6,6 13,18 5,09 8,09 *kalkulert verdi 3.3.5 Organiske og uorganiske fremmedstoff Innhold av tungmetaller (arsen, kadmium, kvikksølv og bly) og organiske miljøgifter (dioksiner, furaner, PCB) i rogn, er gitt i tabell 3.10 og 3.11. Rogn fra NVG-sild har høyere konsentrasjoner av organiske miljøgifter enn Nordsjøsild. 24

Tabell 3.10. Metaller i rogn fra NVG- og Nordsjøsild (n=3). Gjennomsnitt og største og minste konsentrasjon er gitt. Metaller (mg/kg) Enhet N NVG Nordsjøsild Arsen (As) mg/kg 3 0,5 (0,5-0,5) 0,33 (0,3-0,4) Kadmium (Cd) mg/kg 3 0,2 (0,2-0,2) 0,1 (0,1-0,1) Kvikksølv (Hg) mg/kg 3 0,005 0,005 Bly (Pb) mg/kg 3 0,05 0,05 Tabell 3.11. Organiske miljøgifter i rogn fra NVG- og Nordsjøsild (n=3). Gjennomsnitt og største og minste konsentrasjon er gitt. Organiske miljøgifter Enhet N NVG Nordsjøsild PCDD/F pg/g 3 0,11 (0,106-0,116) 0,078 (0,076-0,081) PCDD/F+PCB pg/g 3 0,216 (0,197-0,236) 0,131 (0,122-0,140) PCB6 (non-dioksin-like) ng/g 3 1,805 (1,1-1,31) 0,55 (0,5-0,63) Dioksinlignende PCB pg/g 3 0,106 (0,089-0,109) 0,053 (0,046-0,059) 3.4 Holdbarhet 3.4.1 TBARS TBARS er et mål på harskning. TBARS-verdi på rogn fra NVG-sild, fryselagret i inntil 18 måneder ved - 25 C, viser stabil kvalitet gjennom hele lagringsperioden. TBARS-verdien lå mellom 10-15 nmol TBARS/ g prøve (Fig 3.11). Det er ikke signifikante forskjeller på TBARS-verdi målt gjennom fryselagringperioden med uttak av siste uttak da TBARS-verdien er signifikant lavere (p<0.05) enn ved 1-12 mnd. Figur 3.11 Oksidasjonsutvikling målt i nmol TBARS i NVG-silderogn etter 18 mnd fryselagring. Terskelverdi for oksidasjon i henhold til Bjørkevoll et al. (2002) (N=5 pr uttak). 3.4.2 E-vitamin E-vitamin (totkoferol) er en antioksidant som virker ved å stabilisere cellenes umettede lipider mot oksidasjon. Det er påvist at nedbryting av tokoferol fører til økt oksidasjon over tid (Erickson 1997). Harskning vil dermed redusere innholdet av E-vitamin i silderognen. E-vitamininnholdet i rogn fra NVG-sild holdt seg stabilt mellom 3-4 mg/100 g prøve gjennom hele fryselagrings-perioden. Det var en del svingningene mellom målingene og E-vitamininnholdet etter 6-18 mnd fryselagring er signifikant lavere (p<0.05) enn etter 1-3 mnd fryselagring (Fig 3.11). Ved å sammenfatte resultatene 25

med TBARS-verdien kan en fastslå at fryselagret rogn har fremdeles god holdbarhet etter 18 måneder. Figur 3.12 Utvikling E-vitamininnhold i rogn fra NVG-sild gjennom 18 mnd fryselagring (N=5 pr uttak). 3.5 Produksjonsutfordringer 3.5.1 Ingrediensindustri Umoden rogn som råstoff er kan leveres fra 4 pelagiske anlegg som renest rogn. Det har vært noe manuell utplukking av hele rognposer til konsum, men dette arbeidet er ressurskrevende. I renseprosessen benyttes mye vann som vasker ut enkelte næringsstoff fra rognen i tillegg til at vann binder seg til rognkornene (Larssen og Kvangarsnes 2011). Tabell 3.12 viser at renset rogn hentet i månedskifte januar/februar har lavere protein og fettinnhold enn rognposer samlet inn i denne perioden. Tallene er ikke direkte sammenlignbare da de kun er i fra samme tidsperiode og ikke fra samme batch. Tabell 3.12 Sammenligning av næringsinnhold (g/100 g) i renset rogn og rognposer fra NVG-sild samlet inn i januar og februar 2013. Måned Protein (g/100g) Vann (g/100g) Aske (g/100g) Fett (g/100g) Renset rogn Februar 19,96 *75,0 2,31 2,66 Rognposer Februar 20,22 72,88 2,07 5,07 Rognposer Januar 26,79 64,42 2,11 6,68 *kalkulert verdi Vanninnhold i renset rogn er høyt. Dette vannet gir økt utbytte, men skaper problem for ingrediensindustrien ved prosessering. På grunn av hard håndtering av rognkornene i renseprosessen vil trolig avrenningsvannet også være rikt på fett og protein som har lekket ut av knuste rognkorn. Dette bør undersøkes nærmere i andre studier. Per i dag tilbyr enkelte aktører i ingrediensindustrien rundt 8 kr/kg for rogn som ikke er gyteklar (umoden rogn) (pers.med Per Røys). For å opprettholde denne prisen, og kanskje også øke den, er det viktig å finne sorteringsmetoder som ivaretar kvaliteten på rogn på best mulig måte. 26

SINTEF jobber sammen med Nergård mht. automatisk utsortering av ulike fraksjoner fra pelagisk industri. Her ser en blant annet på automatisk utsortere av hele rognposer fra avfallsrenna. Ulike konsept for sortering ved bruk av fotosyn, roboter og vakuumsug er evaluert. Figur 3.13 viser et av konseptene presentert på FHF sin fagdag for utnyttelse av restråstoff. Dersom dette prosjektet lykkes kan det være et alternativ til dagens sortering og vil spesielt være aktuelt mht. salg mot ingrediensindustrien. Figur 3.13 RoboVac; forslag til sortering av rogn og annet restråstoff fra filetlinjen i pelagisk industri presentert av Bendik Toldsnes fra SINTEF på FHF sin fagdag for marint restråstoff (www.fhf.no/media) 3.5.2 Konsum Renset umoden rogn gir en fin rognmasse. Rognmassen har lite innblanding av bein eller andre elementer og fremstår som en lys gul kornete masse. Rognmassen kan sorteres ut med samme metodikk som gyteklar rogn, men uten å bruke de store saltmengdene som en er avhengig av å benytte på gyteklar rogn. Gyteklar rogn har litt større diameter, klistrer og er litt mer krispi enn den rognen som vi karakteriserer som umoden rogn. Men forskjellene er mindre en antatt. Resultater fra prosjektet viser at NVG-rogn fra januar hadde en snittstørrelse på rognkornene på 1,26 mm (Fig. 3.14) mot rundt 1,4 mm når rognen er gyteklar. Prisen på gyteklar rogn ligger mellom 30-40 kr/kg (pers.med Per Røys). Dersom en kan få konsummarkedet til å godta også egg med litt mindre eggdiameter enten som et substitutt til gyteklar rogn eller som et eget produkt vil dette kunne gi økte inntekter til industrien. Det er mye vann i den rensede rognen, og prøvene vi tinte ble rennende. Ved lett varmebehandling får rognen en fastere konsistens, men er fremdeles smøremyk. I arbeidspakke 3 vil en se mer på de sensoriske egenskapene til rå og varmebehandlet rogn. 27

Figur 3.14 Rogn av NVG-sild fra januar måned før svelling har begynt. Eggdiameter er rundt 1,26 mm. 28

4 DISKUSJON 4.1 Utbyttemåling og modningsgrad Rognutbyttet øker gjennom fangstsesongen i takt med at rognkornene modner, øker i diameter og gjør seg klar til gyting. Et rognutbytte på kun 3,45 % i juli måned for nordsjøsild indikerer at det ikke er grunnlag for å ta ut rogn til hverken konsum eller ingrediens. I oktober er derimot utbytte på hele 14 %. Hos NVG-sild utgjør rognen en større andel av totalvekten enn nordsjøsild. I oktober er rognutbytte på 8,65 % før det får en jevn økning frem mot 20,46 % midt i februar. Resultatene korrelerer med tidligere forsøk gjennomført på ferskt materiale der rognutbytte på stor sild er målt fra 7-22 % i samme periode (Larssen og Kvangarsnes 2011, Carvajal et al. 2013). Resultatene viser at diameter på rogn fra NVG-sild øker signifikant fra oktober til februar. Ved sesongstart er diameteren i overkant av 0,9 mm før den øker jevnt frem mot 1,4 mm midt i februar. Svellingen av eggene har da begynt. I følge Kurita et al. (2003) øker eggdiameter fra 1,1 til 1,4 mm når de sveller. Våre målinger fra januar visere en eggdiameter på 1,26 mm. Basert på de kjemiske dataene har ikke disse eggene startet svellingen og viser at forskjellen i diameter mellom tidlig moden og gyteklare egg er kun på 0,2 mm. Lengde-vekt relasjon viser at til tross for gonadeutvikling så holder denne seg stabil gjennom sesong både for nordsjøsild og NVG-sild. Filetutbyttet til NVG-sild reduseres fra 46 % til 38 % i periode oktober til februar og disse resultatene støtter opp om en stabil lengde vekt-relasjon (Carvajal et al. 2013). 4.2 Kjemiske analyser For å øke kunnskapen om rogn fra NVG- og nordsjøsild er det utført kjemiske analyser gjennom hele fangstsesongen. I takt med økt modningsgrad ser en at både protein og fettinnholdet øker helt frem til rognen begynner å svelle og ta inn vann. Fettinnholdet i fileten vil i samme periode reduseres (Dahl et al. 2014, Kjerstad et al. 2014), mens proteininnholdet holder seg ganske stabilt (Šližytė et al. 2014). Proteininnholdet i rogn fra NVG- og nordsjøsild er høyt med en maksverdi på over 26 g/100g. Til sammenligning så er proteininnholdet i laks- og torskefilet på henholdsvis 19,8 og 16,3 g/100 g (Nifes.no 2014a) og i hønseegg 12,5 g/100g (FAO:NO21 og FAO:NO24 2014). For NVG-silden ses en økning i vanninnhold ved siste uttak hvilket indikerer at svellingen som skjer i forkant av gyting har begynt. Proteiner er den viktigste kilden til nitrogen og essensielle aminosyrer i kostholdet vårt. Alle proteiner i kroppen er bygd opp av 20 ulike aminosyrer. Behovet for essensielle aminosyrer varierer med alder og aktivitet og er beregnet for en voksen mann og kvinne til 0,8 g per kilogram kroppsvekt, eller henholdsvis 50 og 60 g for en person som veier 65 eller 75 kg. Behovet for den enkelte aminosyren varierer. Dagsbehovet for en voksen person for leucin, fenylalanin eller tyrosin er ca. 14 mg/kg kroppsvekt, mens det er anslått at vi trenger 10 mg valin, 7 mg treonin og 3,5 mg tryptofan (Manschou et al. 2011). Beregninger gjennomført med rogn som kilde til essensielle aminosyrer viser at en kun trenger å spise henholdsvis 56 og 61 g rogn fra NVG- og nordsjørogn, for å dekke det daglige behovet for alle de essensielle aminosyrene. Aminosyrene arginin, karnitin, taurin, tyrosin, teanin, cystein, glutamin, glutation og lysin er i dag godkjente som kosttilskudd i Norge i døgndoser på opptil 500 mg (www.helsekostopplysningen.no). Innhold av arginin i rogn fra NVG- og Nordsjøsild ligger i snitt på henholdsvis 1,3 og 1,25 g/100g. Til sammenligning finner en 0,96 g/100 g i laksefilet, 1,23 g/100 g i sildefilet og 0,82 g/100 i hønseegg 29