DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN

Transkript

1 STAVANGER NUSEUl-1 / ÅRBOK, Årg. 88(1978), s DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN Stavan.~er Museum, Zoologisk avdeling, N-4000 Stavanger. Hos enkelte sjøfuglarter ble det i 1970 og 1971 konstatert en markert reproduksjonssvikt i Møre og Romsdal. I samarbeid med Universitetene i Bergen og Trondheim, samt Veterinærinstituttet, planla Ornitologisk stasjon Vigra en 5-års undersøkelse som tok sikte på å klargjøre årsakene til denne reproduksjonssvikten. Ett av punktene var å kartlegge restmengdene av systemiske gifter hos en rekke sjøfugler. Materiale og metoder Sommeren 1973 ble det innsamlet 27 egg, fordelt på 10 kull, av gråmåke, Larus argentatus, fra en koloni på Runde. Egga ble ikke tatt fra reiret før kullet var full-lagt. Hvert egg ble pakket i aluminiumsfolie og dypfryst. Den samme innsamlingsmåte ble benyttet for 25 egg (10 kull) av svartbak, L. marinus. i en koloni på Hareid samme år. Videre ble det sommeren 1974 funnet en ansamling av 17 svartbakegg på Store Kalvøy. 8 av disse var knust - de resterende 9 ble analysert. Analysene har blitt utført av Veterinærinstituttet, og for en detaljert beskrivelse av analysemetodikken, henvises til en stensilert rapport vedrørende resultatene av sjøfulgundersøkelsene i 1972 (Veterinærinstituttet 1973). En kopi av denne beskrivelsen kan fåes hos undertegnede. Alle egga har blitt veiet, og lengde, bredde, og skalltykkclse har blitt målt. Siden leggesekvensen for egga fra Hareid og Runde er kjent, blir i det følgende første egget i et kull benevnt a-egg, det andre egget for b-egg, og et eventuelt tredje egg for c-egg. Resultater Tabell I viser at giftinnholdet i svartbakegga er svært variabelt, med spesielt store variasjoner for PCB. Høyeste konsentrasjonen av PCB ble funnet i et 67

2 b-egg i et 2-eggkull, og ble målt til 46 ppm. a-egget i samme kullet inneholdt 32 ppm. Det var i dette b-egget at den høyeste DDE konsentrasjonen også ble registrert, 4,7ppm. Hg konsentrasjonen var derimot liten, dvs. O, l ppm. Det var ventet at en ville få de største restkonsentrasjonene i a-egget, men som det fremgår av tabell l så var dette ikke tilfellet unntagen for Hg. Hos gråmåke ble det ikke påvist noen forskjeller i Hg-innholdet i egga, og likeledes ligger de gjennomsnittlige restkonsentrasjonene betydelig lavere enn hos svartbak (jfr. tab. 2). En skal her være oppmerksom på at det kun har blitt analysert a-egg med henblikk på DDE og PCB hos denne arten. Hos svartbak ble det funnet en tydelig korrelasjon mellom DDE og PCB-innholdet i egga (r = 0,94), jfr. figur l. En tilsvarende høy korrelasjon ble det også funnet for samme forholdet hos gråmåke (r = 0,95), men antall egg var her mye mindre (n = 8). Den gjennomsnittlige skalltykkelsen hos svartbak var 0,32 ± 0,03 mm (n= 25). Dersom en rekner ut forholdet mellom skalltykkelsen og PCB-innholdet i disse egga, så får en et noe uventet resultat. Det viser seg å være en meget svak negativ korrelasjon (r = -O, Il) mellom PCB-innholdet og skall tykkelsen. Det samme var tilfellet hos gråmåke (r = -0,33), hvor skalltykkelsen i gjennomsnitt var 0,30 ± 0,04 mm (n =8). Tabell l. Restkonsentrasjoner av DDE, PCB og Hg i egg av svartbak fra Hareid, Møre og Romsdal (Great Black-backed Gull; DDE, PCB, and Hg residues in eggs from Hareid, Co. Møre og Romsdal). N ppm våtvekt (ppm wet-weight) it s.d. Range DDE: a-egg b-egg I.l c-egg peb: a-egg b-egg c-egg Hg: a-egg b-egg c-egg O.l

3 Tabell 2. Restkonsentrasjoner av DDE, PCB og Hg i egg av gråmåke fra Runde, Møre og Romsdal (Herring Gull; DDE, PCB, and Hg residues in eggs from Runde, Co. Møre og Romsdal). DDE: a-egg PCB: a-egg Hg: a, b, c-egg N x ppm \"åtvekt (ppm wet-weight) s.d. Range O w C C 4 e 3 Cl. Cl ppm peb figur 1. Forholdet mellom reslkonsentrasjoner (ppm våtvekl) av DDE og PCB i l'gg av svartbak fra Hareid (The relationship belween DDE and PCB residues, ppm wel-weighl, in eggs from Great Black-hackcd Gulls from Hareid). y = O.083x r = 0.94 Diskusjon Bjerk & Holt (1971) har presentert analyseresultater for 80 egg av gråmåke innsamlet fra 8 lokaliteter i De kunne påvise signifikante forskjeller i restkonsentrasjonene av både DDE og PCB mellom de ulike lokalitetene. Middelverdien for DDE-innholdet varierte mellom 0,89 og 2,19 ppm (10 egg fra hver lokalitet}, og for PCB mellom 0,58 og 1,58 ppm. For DDE er dette 69

4 betydelig høyere enn det som ble funnet i egg fra Runde i 1973 (x = 0,4 ppm), mens derimot innholdet av peb er betydelig høyere for Runde (jfr. tab. 2). Med den stadig økende bruken av peb som tilseuingsstoff i industrien, og strengere restriksjoner på bruken av DDT, så er kanskje ikke dette resultatet uventet, selv om nok ikke hele forklaringen ligger her. Tilgangen på, og typen av, næring kan nok være en like viktig faktor. Den klare sammenhengen mellom DDE og PCB i denne underøkelsen kan skyldes, som Bjerk & Holt (ap. eil.) antyder, at det globale utbredelsesmønsteret er det samme for disse giftstoffene. Det kan likevel her nevnes at upubliserte resultater ved Ornitologisk stasjon Vigra viser at denne korrelasjonen er mye mindre i egg av havhest, Fulmarus.f:lacialis, og at det hos krykkje, Rissa Iridacl.yla, ikke finnes noen klar sammenheng. Hos gråmåke viser Hg-innholdet i egga ingen variasjon (jfr. tab. 2), og ligger stort sett på samme nivå som for 5 nordnorske kolonier, men betydelig lavere enn for 8 sørnorske kolonier (Holt 1973). Middelverdien for de nordnorske varierte mellom 0,062 ppm og 0,118 ppm, mens de sørnorske låg på et nivå mellom 0,133 og 1,235 ppm. Fimreite et al. (1974) har funnet en middelverdi på 0,09 ppm for 6 kolonier i Nord-Norge, og 0,34 ppm for 2 kolonier i Sør-Norge. For svartbak foreligger det mye mindre norsk sammenlikningsmateriale. Holt (op eit.) nevner 0,23 og 0,24 ppm for to egg fra Bjørnøya. Dette er noe i underkant av det som ble funnet i egg fra Hareid, og mye mindre enn i egg fra St. Kalvøy (jfr. tab. 3). På forhånd hadde vi ventet å finne de største restkonsentrasjonene i a-egga, men som det fremgår av tabell l, så er DDE og PCB-nivået høyest i b-egget Tabell 3. En sammenligning mellom restkonsentrasjonene (X± s.d., ppm våtvekt) av DDE, PCB og Hg i egg hos tre måker (A comparison brtween residues, 'X± s.d. ppm wet-wight, of DDE, PCB, and Hg in ('ggs of thre(' Laridae spt'cil's). N DDE pcn Hg Svartbak, J..mari7luJ Hareid ± ± ± 0.2 SI.Kal\'oy 19H ± ± ± 0.2 Gråmåke, L.argmtatUJ Rund(' ± ± * Krykkje, R. trida(tyla Rund!" O.l ± ± * * * N = 26 ":'Il = 16 70

5 hos svartbak. Dersom en ser på de enkelte kull, så var det alltid a- eller b-egget som hadde høyest PeB-innhold i 3-eggkulla, mens for DDE kunne c-egget ha den høyeste restkonsentrasjonen. Variasjonen innen kullet, og også mellom kulla, er så stor at en vanskelig kan trekke noen konklusjoner. For Hg derimot var konsentrasjonen alltid synkende, eller den samme for alle egga, innen kullet. En reduksjon av skalltykkelsen har ofte blitt assosiert med økt giftinnhold. Analyseresultatene av egg fra Runde og Hareid peker imidlertid i motsatt retning, uten at det er noen spesiell grunn til å legge vekt på det. Innen samme kull var det opptil 0,07 mm forskjell hos svartbak, dvs. om lag 22 % av middelverdien for egga samlet. Det er ikke noen grunn til å tro at de restkonsentrasjoner som er påvist har noen betydning for eggenes klekkemuligheter. Upubliserte data viser at reproduksjonssvikten hos enkelte sjøfuglarter i Møre og Romsdal ikke skyldes manglende klekking av egga. Krykkje, som har hatt størst reproduksjonssvikt, har de laveste restkonsentrasjonene Ufr. tab. 3). Den mest plausible forklaringen på at de tre artene har ulikt giftnivå (tab. 3), synes å ligge i forskjeller i næringsvalg. Krykkje tar nesten utelukkende pelagiske smådyr, selv om etableringen av enkelte mindre forekomster synes å være betinget av god tilgang på fiskeavfall. Generelt kan en si at svartbak, i langt større grad enn gråmåke, lever på andre arters egg og unger om sommeren, den tar større fisk, og er kanskje også mer uavhengig av kulturavfall. Imidlertid, kvantitative og kvalitative undersøkelser mangler, både regionalt og nasjonalt, så noen sikre konklusjoner kan ikke trekkes. Summary The analysed material comprised 10 c1utches (25 eggs) collected from a Great Black-back!'d Gull colony at Hareid, and 9 eggs from an unknown num ber of c1utches from St.Kah-øy. All the eggs were analyst'd for DDE, ped, and Hg residues. As regards the Herring Gull c1utches (10) collected at Runde, only the a-eggs were analyse:d (except for Hg). The: resuits are shown in tabs. I and 2. There was found a.iight negative: corrdalion be:lwe:e:n PCD conce:ntration and eggshell Ihickness both in the Greal Dlack-backed and the He:rring Gull, bul for the Greal Black-backed Gull Ihis mighl be due lo great intraclulch variation. both in eggshell thickness (up to 22 % of the mean) and ped concentration. There was found astrung positive: corrdation between peb and DDE concentrations in both gull spedes. 71

6 LilleTatuT Bjerk,J.E. & Holt, G Residues of DDE and PCB in eggs from Herring Gull (Larus argentatus) and Common Gull (Larus canus) in Norway. Acta vetscand. 12: Fimreite, N. et al Mercury in eggs of Norwegian seabirds. AstaTtel: Holt, G Kvikksølvundersøkclscr av vilt Fauna 26: Veterinærinstituttet Rapport vedrørende undersøkelser av sjøfugl på Sunnmøre Stensil.