SENSURVEILEDNING RLE120 EMNEKODE OG NAVN RLE120 OPPGAVETEKSTEN med vedlegg* Se vedlegg RELEVANT PENSUMLITTERATUR * Se vedlegg * SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE INDIVIDUELL SKRIFTLIG EKSAMEN EKSAMENSKRAV* Kortsvarsoppgaver: I utg.p. 1 poeng for knapt svar og 2. poeng for fyldig svar. Kandidaten må minst 5 svar godkjent for å bestå kortsvars delen. Begge oppgavene (Kortsvar og langsvar) må være bestått for at eksamen som helhet skal vurderes til bestått. Enkeltspørsmålene: 1. Hvilke hovedfunksjoner tillegges henholdsvis Brahma, Vishnu og Shiva? 1: Skaper, opprettholder, ødelegger 2: Mer om hva som ligger i begrepene: For eksempel: Om Vishnu som den sovende opprettholder som hviler mellom tidsaldrene. Når han våkner kommer skaperen Brahma ut av navlen hans. Brahma skaper verden på nytt men trekker seg tilbake inn i den hvilende Vishnu før Shivas ødeleggelse av verden igjen krever en ny skapelse. 2. Hvilke tre frelsesveier er beskrevet i Bagavadgita, et av hinduismen hellige skrifter? 1: Handlingens vei, erkjennelsens vei og hengivelsens vei. 2: Sier noe mer om hva begrepene innebærer: Hengivelsens vei: gjøre sin plikt ifølge. Dharma; samfunnsmessige, etiske og rituelle plikter. Erkjennelsens vei: Meditasjon studium av tekster, filosofi- noen ganer knytte seg til en guru. Hengivelsens vei: Kjærlighet, tilbedelse, fromhet. Jfr. bakhti. Alle kan oppnå frelse via denne veien. 3. Hvilke er de fire edle sannheter i buddhismen? 2: Alt er lidelse, Årsaken til lidelsen, Hvordan lidelsen kan ta slutt, veien å gå for å oppnå frigjøring/nirvana. (Mer konkretisering om Hva som gjør vondt, hva som er årsaken, hvordan lidelsen kan opphøre og til sist nevne den åttedelte veien. Likevel: Ikke krev for mye her hele svaret skal være svært kort.) 4. Hva betegner Dharma i buddhismen? 1: Buddhas lære 2: Noen stikkord om hva læren går ut på, gjerne nevne Samsara, karma, den gyldne middelvei, igjen de fire sannheter og den åttedelte veien. 5. Hva skiller Jesu Kristi Kirke av de Siste dagers hellige fra tradisjonelle kristne trossamfunn når det gjelder tro og lære? 1: Enten ekstra skrifter, for eksempel Mormons bok eller at de tar avstand fra tradisjonell kristen treenighetslære. 2: Begge deler +
6. Hvilke syv sakramenter praktiseres av den romersk-katolske kirke? 1. 6 av 7. 2:Dåp, konfirmasjon, nattverd, bot eller skriftemål, ekteskap, prestevielse og sykesalving. 7. Hva ville Platon formidle ved hjelp av hulelignelsen? 1: Det du sanser er ikke hele virkeligheten. Sansene gir oss ikke et objektivt grunnlag for å finne sikker viten 2: Kunnskap gjennom sansene er foreløpig og usikker. Sanseverdenen er et skyggebilde av den egentlige virkeligheten, den som ligger i ideene, evige realiteter som bare kan oppfattes via fornuften. 8. Hva innebærer det at noe er haram og noe halal i islam? 2: Halal: Tillat. Haram: Forbudt - Eksempler - Muslimske spiseforskrifter, for eksempel i forhold til hva som gjør halal-kjøtt til tillat mat. 9. Hvorfor feirer muslimene Id? 1. En av to fester det er snakk om, med forklaring 2.. Begge festene: Id al-adha og id al-fitr og at den ene er knyttet til avslutningen av hajj og den andre til avslutningen av ramadan 10. Hva er forskjeller mellom humanismen som et sekulært livssyn og som kulturtradisjon? 2: Bør knytte det ene til HEF og livssynsorganisasjon(er), og det andre til en livsholdnings som kan begrunnes både sekulært og religiøst. Kan si noe om humanismens røtter fra antikken og renessansen. Langsvarsoppgaver: Velg en av to 1. Etisk case. Drøft vedlagte case ved hjelp av skjema for etisk drøfting. På skolen du underviser serveres frokost til elevene på småskoletrinnet. Elevene kan velge mellom ulike sorter pålegg. I din klasse er det elever med ulik religiøs bakgrunn, så du forsikrer deg om at det ikke serveres pålegg som inneholder svinekjøtt. Særlig foreldrene til en av elevene i din klasse, Emre på 10 år, er svært oppatt av at han ikke skal få i seg noe som har med svin å gjøre, og har gitt deg ansvaret for at det ikke skjer på skolen. Utpå høsten oppdager en elev at engangspakningene med makrell i tomat inneholder svinefett. Dette forkynner han høyt og tydelig til alle de andre elevene. Du ser at flere muslimske elever blir usikre, og Emre kommer til deg etter timen og ber deg innstendig om ikke å si noe om dette til foreldrene. Hva gjør du? Et skjema for etisk analyse
1. Beskriv problemet. Hvem er moralsk subjekt? Hvilke moralske parter finnes? 2. Drøft hvilken verdier er aktuelle på dette feltet. 3. Er problemet beskrevet i nasjonale eller internasjonale regler, bestemmelser eller lover? 4. Gi en analyse ut fra a. En pliktetisk modell b. En konsekvensetisk modell c. En sinnelagsetisk modell d. Nærhetsetikk 5. Konklusjon Forventes: Det etiske dilemmaet i oppgaven består i at foreldrene til Emre har gitt deg i ansvar å sørge for at deres sønn, Emre, ikke spiser svinekjøtt. En av elevene oppdager at det er svinekjøtt i pakken med makrell i tomat. Emre kommer da til deg og ber deg om at du ikke sier det til foreldrene hans at han har spist svinekjøtt. Skal du holde tilbake sannheten, eller fortelle det til foreldrene? Det moralske subjektet er du som lærer. Med moralske parter menes de mennesker valget berører. (Leer Salvesen m.fl. 2001 s.62) I denne situasjonen er det, elevene, foreldrene, lærerne, rektor. Verdier som er aktuelle på dette området er - tillit: foreldrene til Emre viser deg tillit gjennom å gi deg ansvaret for at det ikke serveres svinekjøtt, Emre har tillit til at du ikke forteller hva som har foregått. - barmhjertighet: vi har barmhjertighet for Emre som ikke ønsker at foreldrene skal få vite at han har spist svinekjøtt - samvittighet: vi har lovet foreldrene til Emre at det ikke skal serveres svinekjøtt - respekt: vi respekterer foreldrene til Emre sitt ønske om at det ikke skal serveres svinekjøtt Analyse av dilemmaet: konsekvensetikk: Det latinske utilitas = nytte. Altså nyttetenkning. Kriteriet for gode handlinger er å finne i konsekvensene (i hvor stor grad de er nyttige eller ikke). Målet er størst mulig nytte og minst mulig smerte. Hva er som er nyttig for fellesskapet. Teoretiker: Bentham og Mill: psykologisk hedonisme. Det som styrer oss er lyst og smerte. Godt og ondt defineres av lyst og smerte. Målet er størst mulig lyst/lykke for flest mulig Bentham måler forskjellige lyst er ut fra varighet, intensitet, sikkerhet, etc. Problemer med lystkalkylen: Kan vi ofre noen for fellesskapets beste? Sett i forhold til eksempel i oppgaven bør kandidaten vurdere konsekvensene av å unnlate å si sannheten og å si sannheten til foreldrene. Pliktetikk: hva som er sant og galt er avgjort før man møter det moralske dilemmaet. Det finnes visse etiske absolutter. Eksempelvis en høyere moralsk autoritet: Bibelen, Koranen, religiøse ledere, menneskerettigheter, Norges lover, opplysningsplikten, taushetsplikten, eller som hos Kant en indre moralsk autoritet. Hos Kant pådytter/påfører den praktiske fornuft mennesket moralloven/det kategoriske imperativ. Det vil si universelle regler for hvordan man skal handle og leve moralsk. Mennesket har evne til å binde seg selv (autonom = selvlovgiving). Det enkelte menneske gir seg selv de moralske normer eller påbud som han/hun velger å leve etter. Det er ulike formuleringer av det kategoriske imperativ: 1. formulering: Du skal handle slik at du kan ville at maksimen du handler etter kan gjøres til en allmenn lov. Kalles universaliseringstesten. Moralsk akseptable regler er de som kan universaliseres. Dersom det fører til selvmotsigelse å universalisere normen er den ikke moralsk gyldig. 2. formulering av det kategoriske imperativ: Du skal handle slik at du bruker
menneskeheten aldri bare som et middel, men også som et mål i seg selv. Denne forbyr instrumentalisering. I denne delen bør kandidaten vurdere hvilke plikter som kommer inn i forbindelse med eksempelet i oppgaven. Første formulering av det kategoriske imperativ tillater vel ikke hvit løgn? Nærhetsetikk: Teoretikere: Løgstrup og Levinas: Det etiske ansvaret oppstår i møtet mellom et jeg og et du, i møtet med Den Andres ansikt. Menneskets liv er et liv i relasjonalitet. Det finnes visse spontane livsytringer: tillit, barmhjertighet, kjærlighet, ærlighet, en appell om ikke-vold. Den tause kunnskapen må fylles med innhold. Det skaper positive spiraler. Livsytringenes motsetninger skaper negative spiraler: mistillit, selviskhet, hat, løgn. De får meg til å miste blikket om min neste. Sett i forhold til eksempelet i oppgaven kan nærhetsetikken trekkes inn i forbindelse med hvordan tillit, barmhjertighet etc. er spontane livsytringer som springer oss i møte i mitt forhold mellom Emre og foreldrene, og gir oss et moralsk ansvar. 2. Teksttolkning Med bakgrunn i det du vet om det synoptiske problem og Lukasevangeliets særpreg, gi en tolkning av Lukas 22, 15-20 (se vedlegg). En teksttolkning bør inneholde følgende punkter: - Tekstens sjanger - Tekstens oppbygging - Tekstens nærkontekst - Sammenligning med synoptiske parallelltekster - Kulturhistorisk informasjon - Tekstens budskap) Gi noen korte eksempler på hvordan du kunne ha tatt utgangspunkt i denne teksten i undervisningen knyttet til følgende mål i læreplanen etter 7. årstrinn: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Forklare kristen tidsregning og kirkeårets gang, beskrive kristne høytider og sentrale ritualer Forventes: 1. At de kan si noe om særpreget ved Lukasev. For eksempel: Opptatt av taperne og de utstøtte. Eks. Kvinnen i Simeons hus (7,36-40), den bortkomne sønnen (15,11-32) tolleren i templet (18,9-14) tolleren i treet (19,1-10) Kritikk av de rike og mektige (6,24f.; 12,16-21; 16,19-31). Universelt budskap. Frelsen gjelder alle (Juleevangeliet.)Mer om kvinnenes rolle enn andre ev. Skrevet for hedningkristne lesere Frelseshistorisk disposisjon: Fra loven og profetene (16,16) til oppfyllelsens tid (i dag 2,11; 4,21, 19,9; 23,43.) Ånden er det gjennomgående tema : Johannes døperen (Lk. 1,15-17), i Jesus (Lk. 3,22; 4,1), til disiplene (24,49) på pinsedag (Acta 2). Kan gjøre kort rede for det synoptiske problem. Ok om det kommer først i tolkningen av teksten.
2. Kan fylle den vedlagte disposisjonen med innhold 3. Kan bruke teksten på en saksvarende måte knytte til kompetansemålet, med særlig vekt på nattverd og påske. (Positivt hvis de for eksempelser relevansen for undervisning både om jødisk og kristen påske.) OPPGAVENS KARAKTER TOLKING AV OPPGAVETEKSTEN Oppgavesettet består av 10 kortsvarsoppgaver som teller om lag 1/3 av samlet karakter og en langsvars/drøftingsoppgave som teller om lag 2/3 av samlet karakter. FAGLÆRER/ OPPGAVEGIVER Irene Haslund Lars Unstad Ola Erik Domaas Sted/ dato: Rotvoll 24.mai 2011 Navn: Ola E. Domaas