HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD?

Transkript

1 HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? Det er ikke alltid like lett å bli kjent med nye venner. Både deres atferd og omdømme påvirker det bildet vi danner oss. Til slutt kan vi til og med ende opp som uvenner fordi vi er blitt feilinformert og forvirret at atferd vi ikke forstår. Det kan virke ekstra vanskelig å bli kjent med Gud. Men når vi vet hva som påvirker våre oppfatninger om ham, er det lettere å sile informasjon fra feilinformasjon. Spørsmål: «Tror du på Jesus?» Svar: «Nei, jeg tror på Jesus?» Jeg kunne godt vært med i en slik samtale som dette, selv om den virker litt preget av «god dag mann økseskaft». For det er et åpent spørsmål om Jesus i spørsmålet er samme person som Jesus i svaret. Det er mange meninger om Gud Noen tror det finnes en gud, andre tror det ikke, og mange er usikre på hva de tror. Blant de som tror er det også delte meninger. Noen tror på en personlig og involvert Gud. Andre ser for seg en allmektig, men distansert Gud. Atter andre ser Gud mer som en upersonlig kraft. Noen ser Gud som summen av alt som finnes. «Tror du på Gud?» Tja, det kommer an på hvilken av disse gudene du mener. Spørsmålet over handler i hovedsak om Guds form, eller hans eventuelle «fysiske» egenskaper. Det som kanskje er enda mer sentralt er spørsmålet om Guds person, hans karakter og verdier. Hva står Gud for? Hva er godt? Hva er ondt? Hvilken interesse har Gud i ditt og mitt liv? Her er det nok mange som vil kjenne igjen en viss spenning i forhold til hva vi tror på. I Norge har kristendommen vært nesten enerådende i tusen år. «Alle» har trodd på Jesus, men hvilken Jesus tror vi på? Noen er vokst opp med et bilde av den kristne Gud som en opphøyd, streng dommer som ser alle dine feil. Andre har fått høre om en Gud som i kjærlighet til en feilende synder sendte Jesus for å frelse. Noen har fått høre om en Gud som krever mer enn noen kan oppfylle. Andre har fått høre om en Gud som frelser alle. En slik spenning har vi hatt innen kristendommen. Enda mer har synet på Gud spriket på tvers av religionene. Mange har lurt på om Gud i kristendommen, Allah i islam og Jahve i jødedommen egentlig er samme guddom. Da synes jeg det er viktig å diskutere ikke bare «navn» eller «fysiske egenskaper», men i høyeste grad hvilke verdier guddommen formidler. Hva er budskapet guden vil ha frem?

2 Spørsmålet om hvem du tror på er helt avgjørende for hvordan din tro vil påvirke deg og mennesker rundt deg. I Bibelen beskriver Johannes dette slik: «Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre» (1 Johannes brev 4:11). Dette gjelder ikke bare kristendommen eller religioner i alminnelighet. Enhver filosofi eller trosgrunnlag vil påvirke måten vi behandler hverandre på. Synet på menneskeverdet og synet på hvor vi finner den endelige sannhet eller autoritet, vil legge føringer for hvordan vi omgås andre. Hvis Gud er streng blir vi det også. Hvis Gud er mild blir vi det også kanskje. Vi påvirkes av skrifter, prester og hverandre Innenfor kristendommen er det mange som har spurt: «Når det bare er én Bibel, hvorfor er det da så mange kirkesamfunn?» Det er mange teologiske og historiske grunner til det. Men vi kan utvide spørsmålet til å gjelde alle som har en overbevisning: Hvorfor er det så mange oppfatninger om Gud? Hva er det som gjør at vi tror det vi tror om Gud? Og her er det flere ting som bidrar enn vi ofte tenker over. I de store monoteistiske religionene spiller de hellige skriftene en viktig rolle. Bibelen og Koranen står i en særstilling i så måte, men også andre religioner har hellige bøker. Disse legger i varierende grad grunnlaget for hvordan Gud fremstilles, og er på mange måter fasiten våre egne forestillinger skal prøves mot. Skriftene formidler et gudsbilde de troende tar til seg. I noen grad går det nok motsatt vei også. Mange ganger har mennesker en bestemt oppfatning av hvem Gud er, og former sin forståelse av skriften ut fra det. Dette kan noen ganger være nokså uredelig mot teksten, mens andre ganger er det en nødvendighet for å forstå budskapet i en tekst riktig. Det er imidlertid ikke bare fra hellige skrifter vi danner vårt bilde av Gud. I en del sammenhenger har tradisjonelle oppfatninger betydning. Autoritetspersoner som profeter, prester og predikanter har stor gjennomslagskraft blant de aktive religionsutøverne, men kanskje ikke like mye hos de som befinner seg mer i «utkanten». I norsk sammenheng snakkes det ofte om «kirkegjengerne». Deres gudsforståelse påvirkes naturlig nok mer av prestens forkynnelse enn deres som går i kirken til høytidene og ved begravelser. Prestens myndighet og påvirkningskraft er blitt mindre med årene i de tradisjonelle kirkesamfunnene, men i karismatiske menigheter ser vi at predikantens forkynnelse har svært stor betydning på grunn av deres fokus på åpenbaringer og Den hellige ånds ledelse. Hvilken utvikling som er mest positiv skal jeg ikke ta opp her, men det er tydelig at denne endringen finner sted. Jeg vet ikke om du tenker over hvilken betydning du har på andre menneskers oppfatning av Gud. Spiller du noen rolle? Vi kan vanskelig benekte betydningen av fars og mors påvirkning på barna sine i disse spørsmålene. Det gjelder enten man er kristen, muslim, humanetiker, ateist eller hva som helst annet. Når jeg forteller mine barn at Gud er glad i menneskene, og at Jesus vil komme tilbake for at vi skal være sammen med ham i himmelen, så påvirker det dem. De blir vant til å tenke i de samme banene som jeg, også før de selv kan ta aktivt standpunkt til om de er enig eller ikke.

3 Det samme skjer imidlertid også i hjemmet der religion blir latterliggjort og det tas for gitt at Gud ikke eksisterer. Det former også barnas tanker svært tidlig, og vil sannsynligvis prege livet deres i lang tid. Når de senere tar sine egne standpunkt kan det være en smertefull prosess enten det går fra tro til vantro eller fra ateisme til gudstro, fordi forandringen rokker ved grunnleggende oppfatninger som er formet tidlig i livet. I Bibelen kalles også Gud for «Far», og det har gjort at farsrollen blir et bilde av Gud. Hvordan din og min far har vært, påvirker vår oppfatning om hvordan Gud er, nettopp fordi Gud er «vår Far». Det er ikke til å legge skjul på at mange mennesker opplever gudsforholdet svært problematisk på grunn av dette. Deres menneskelige far har ødelagt det positive innholdet i farsbegrepet og å kalle Gud «Far» blir da veldig negativt for dem. Det er ikke bare foreldre som påvirker andres guds syn. Menneskers oppfatning av Gud vil påvirkes av hvordan de opplever menigheten; de som bekjenner troen. Og jeg håper vi klarer å se våre egne reaksjoner klart når det gjelder dette. La meg stille noen spørsmål for å illustrere: Hvilken oppfatning har du av islams Allah? Hva står han for? Er han vennlig eller krevende? Og enda viktigere: Hva er det som har gitt deg den oppfatningen du har? Noen har lest Koranen og dannet seg et bilde av Allah derfra. Men de fleste av oss har dannet vårt bilde av Allah på bakgrunn av hvordan vi opplever muslimer. Vi tar for gitt at «de troende», i denne sammenheng muslimer, fremstiller sin Gud på rett måte. Og for tiden er det svært lett å sette likhetstegn mellom «muslimer» og «militante, ytterliggående muslimer». En liten, men svært synlig, gruppe muslimer blir gjort til representanter for Allah, og vår forståelse av islams Gud blir deretter. Det samme skjer naturligvis også den andre veien. Svært mange i Midtøsten baserer sitt bilde av den kristne Gud på sin oppfatning av USAs politikk, samt en del historisk smerte etter middelalderens kristne korstog. Mange av oss vil være uenige i at dette gir et rett bilde av Bibelens Gud. Men slik oppfattes det ofte, akkurat slik vi ofte danner vårt bilde av Allah på bakgrunn av fundamentalistiske muslimer. Mange opplever det urettferdig når ikke-kristne henviser til hykleri blant kristne som begrunnelsen for ikke å tro på Jesus. Vi vet jo godt at våre liv bare er en svak etterlikning av Jesu karakter, men mange danner sitt bilde av Jesus basert på hvordan hans tilhengere lever. Og når vi har vårt eget bilde av Gud, må vi også være klar over at det kan være farget av vår egen og andre menneskers måte å leve på. Det overnaturlige og flertallsmeninger Det er et par områder til jeg har lyst til å nevne som kilder til menneskers gudsbilder. Jeg synes å merke at det i økende grad legges vekt på ulike overnaturlige fenomener mennesker har opplevd eller lest om. Det gjelder for eksempel nær-døden-opplevelser, møte med avdøde og så videre. For en del mennesker er disse fenomenene avgjørende når de danner

4 sin oppfatning av livet, døden, Gud og evigheten ettersom de profileres stadig sterkere i ukeblader og på fjernsyn. Rent bibelsk sett er det stor grunn til å være skeptisk her, men at det påvirker mange mennesker er det ingen tvil om. I tillegg påvirkes vi nok alle i større eller mindre grad av presset for å stå for «politisk korrekte» oppfatninger. De fleste av oss ønsker å være vel ansett blant andre mennesker, og da er det lett å la sin tro påvirkes av hva som er populært å mene ellers i samfunnet. Guds navn «Tror du på Gud?» «Hvilken Gud snakker vi om?» I Bibelen er Guds navn et sentralt tema. Jehovas Vitner har gjort det til en kampsak at deres Gud heter Jehova, og at alle burde omtale ham som det. Det finner jeg ingen dekning for i Bibelen. Ikke desto mindre er Guds navn svært viktig, og han omtales med mange navn i Bibelen. Her er noen av dem gitt i norsk oversettelse: Herren. Herren, hærskarenes Gud. Herren, Israels Gud. Den Allmektige. Også Jesus har mange navn i Bibelen: Immanuel Gud med oss. Underfull Rådgiver. Veldig Gud. Evig Far. Fredsfyrste. Menneskesønnen. Alfa og Omega. Den første og den siste. Listen kunne gjøres mye lenger. I dag bruker vi navn mest som en merkelapp for å skille personer fra hverandre. I Bibelen er navnet ofte brukt som en beskrivelse av personen. Slik er det ikke minst med Gud. Mange av navnene han omtales med er beskrivelser av hvordan han er. Det ser ut til at det viktigste for Gud ikke er å ha ett navn alle skal bruke, men å ha navn som beskriver hans egenskaper, hans personlighet. Dette illustreres fantastisk flott i Andre Mosebok. Moses ber om å få se Guds herlighet, og Gud svarer at han vil gå forbi Moses og «rope ut Herrens navn» (2 Mosebok 33:18-23). Når så Herren kommer ned til Moses roper han ikke «Herren, Herren, Herren» eller «Jahve, Jahve». Teksten sier: «Herren gikk forbi rett foran øynene på ham og ropte: Herren, Herren er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet! Han lar sin miskunn vare i tusen slektsledd; han tilgir synd og skyld og brott. Men han lar ikke den skyldige slippe straff. Han lar straffen for fedrenes synder komme over barn og barnebarn i tredje og fjerde ledd.» (2 Mosebok 34:6-7). Når Gud roper ut sitt navn, beskriver han seg selv: Han er barmhjertig og nådig, rik på miskunn og sannhet. Enda et flott eksempel ble gitt da Gud ba Moses gå til Egypt og lede israelittene ut av slaveriet. «Da sa Moses til Gud: Men når jeg nå kommer til israelittene og sier til dem at deres fedres Gud har sendt meg, og de så spør etter hans navn, hva skal jeg da svare? Da sa Gud til Moses: Jeg er den jeg er. Slik skal du svare israelittene: Jeg Er har sendt meg til dere.» (2 Mosebok 3:13-14). Gud henviser her til sin evige eksistens, men også til at hans navn beskriver hvem han er. I Johannes evangelium ser vi hvordan Jesus gjentatte ganger beskriver seg selv ved hjelp av uttrykket Jeg er. «Jeg er veien, sannheten og livet». «Jeg er verdens lys». «Jeg er den gode hyrde». «Jeg er oppstandelsen og livet» (Johannes 14:6; 8:12; 10:11; 11:25).

5 Det finnes enda flere, og alle beskriver Jesus og hans rolle som frelser på ulike måter. Jesus er også nær ved å bli steinet når han bruker den guddommelige tittelen fra 2 Mosebok 3:14 på seg selv: «Jeg er før Abraham ble til» (8:58). En av Jesu viktigste oppgaver på jorden var å vise menneskene hvem Gud er: «Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er» (Johannes 1:18). Jesus viste oss Gud Som vi har sett er det mange ting som spiller inn når vi danner vårt bilde av Gud. Spørsmålet som står igjen til slutt er dette: «Hvilke ting burde vi legge vekt på når vi ønsker å lære mer om hvem Gud er?» Kanskje vi skulle begynne med Paulus tanke: «Nå ser vi som i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg forstå fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.» (1 Korinterbrev 13:12). Vi prøver stadig å bli bedre kjent med våre venner. Likevel er det ingen vi kjenner fullt ut. Dette er enda mer tilfellet med Gud. Og vi bør alltid huske på at ingen mennesker kjenner hele sannheten om Gud. De kildene til kunnskap om Gud som vi har sett på, er mer eller mindre pålitelige. Ifølge Bibelen er Jesus kommet, ikke bare for å fortelle oss om Gud, men for å demonstrere hvordan Gud er. Hvilken Gud tror du på? Hvorfor tror du på en slik Gud? Hva betyr ditt bilde av Gud for deg og mennesker rundt deg? Det bildet av Gud som Jesus viste oss kan oppsummeres slik: «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.» (Johannes 3:16-17). Jesus viste oss hvordan Gud er og ba oss etterligne ham. Hvilket bilde av Gud har du i dine tanker? Hvilket bilde av Gud ser dine medmennesker reflektert i ditt liv? Bjørn Eivind Holm