TELEGRAFVERKETS FORSKNINGS INSTITUTT TF ÅRSBERETNING

TELEGRAFVERKETS FORSKNINGS INSTITUTT TF ÅRSBERETNING 1868

TELEGRAFVERKETS FORSKNINGSINSTITUTT ÅRSBERETNING 1968 POSTBOKS 83-2007 KJELLER TELEFON (02) 71 5065

FORORD Dette er den annen årsberetning fra Telegrafverkets forskningsinstitutt.* * Navneendringen fra Telegrafverket til Televerket ble gjort gjeldende fra 1 januar 1969; i denne årsberetningen for 1968 er derfor de gamle betegnelser brukt konsekvent.

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 OVERSIKT side 5 2 FORMÅL» 7 2.1 Generelt» 7 2.2 Planlegging» 8 2.3 Veiledning og insitament til industrien» 9 3 ORGANISASJON» 10 4 SAMARBEID» 11 4.1 Telegrafverket» 11 4.2 Høgskolene og universitetene» 12 4.3 Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd» 12 4.4 Andre teleadministrasjoner» 13 4.5 Forsvarets forskningsinstitutt» 13 4.6 Industrien og beslektede institutter» 13 5 PERSONALE» 14 6 HUS» 15 7 ØKONOMI» 16 8 VIRKSOMHETEN 1968» 17 8.1 Arbeidsområder» 17 8.2 Datatransmisjon» 17 8.3 Pulskodemodulasjon» 24 8.4 Telefonautomatikk * 28 8.5 Kretsteknikk» 30 8.6 Satellittkommunikasjon» 32 8.7 Akustikk» 32 8.8 Utredninger» 33

9 MØTER OG BESØK» 35 9.1 Deltakelse i møter utenlands» 35 9.2 Deltakelse i møter innenlands» 35 9.3 Besøk utenlands» 36 10 UNDERVISNING OG VIDEREUTDANNING..» 37 10.1 Undervisning» 37 10.2 Videreutdanning» 37 11 VERV» 39 12 PUBLIKASJONER OG FOREDRAG» 40 Fagartikler» 45 Datakommunikasjon i dag og i morgen av lic techn H Bothner-By» 47 Meget hurtig analog/digitalomforming for telekommunikasjonsformål av F G Johannesen» 68 Nye muligheter for økonomisk utbygging av H Nymoen» 75 Status for standardisering av PCM-systemer av Dr N Knudtzon» 79

1 OVERSIKT Telegrafverkets forskningsinstitutt (TF) kom i gang høsten 1967. Året 1968 har derfor vært det første hele arbeidsår for det nye instituttet. Virksomheten har i det vesentlige fulgt det opplegg og program som ble framlagt i årsberetningen for 1967. I denne oppbyggingsfasen er arbeidet på grunn av de begrensede ressurser konsentrert i tre områder: datatransmisjon, pulskodemodulasjon og telefonautomatikk som alle er av stor betydning for Telegrafverket. I overensstemmelse med den nye instruks som er vedtatt av Stortinget for etaten legges det opp planer for instituttets videre utbygging med sikte på at det skal kunne drive målrettet forskning på bred front for derved å bidra til at etaten skal kunne tilfredsstille framtidens mangeartede behov. Samarbeidet med Telegrafstyrets avdelinger har utviklet seg videre i full gjensidig forståelse, og det er således skapt et solid grunnlag for en harmonisk integrering. Videre er det knyttet mange kontakter med norske forskningsinstitutter og også med andre teleadministrasjoner. Særlig må nevnes det meget nære samarbeid som er etablert med Elektronikklaboratoriet (ELAB) og de teletekniske institutter ved NTH om forsknings- og utviklingsoppdrag tildels i en ny form med langsiktig avtale og felles prosjektgruppe. I denne gruppe arbeider blant annet Telegrafverkets stipendiater som er licentiatstuderende ved NTH, og industrien er invitert til også å la sine stipendiater delta. 5

Det har vært ført diskusjoner med forskjellige industrielle bedrifter. Spesifikasjoner som skal danne grunnlaget for anbudsinnbydelser vedrørende to større studieoppdrag til industrien er under utarbeidelse. TF ønsker å bli et kontaktskapende organ både innen Telegrafverket og utad overfor industrien, forskning og teknisk undervisning. Denne målsetting er bygd planmessig ut i 1968 innen rammen av de foreliggende ressurser, og instituttet ser fram til videre positiv innsats i framtiden. 6

2 FORMÅL 2.1 GENERELT I 1961 uttalte Telegrafverkets laboratorieutvalg at det var et sterkt behov for en egen forskningsvirksomhet i tillegg til driftslaboratorienes funksjoner, og dette ble ytterligere understreket i forskningsutredningen av 1964 fra Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF). Ifølge den nye instruks (Stortingsproposisjon nr. 67, 10. februar 1967, kapittel 11, 1) skal etaten blant annet: «ta del i forskning og teknisk utvikling på telekommunikasjonsområdet for å utnytte mulighetene for utvikling, forbedring og rasjonalisering av virksomheten», «foreta undersøkelser av behovet for videre utbygging av telekommunikasjonene i alle deler av landet og utarbeide planer og programmer for denne utbygging», «delta i det internasjonale telesamarbeid og samarbeide med telekommunikasjonsorganer i andre land med sikte på å vareta Norges interesser og oppnå best mulig dekning av behovene for samband mellom Norge og andre land og av sambandsbehovene for norske skip og fly», «samarbeide med andre institusjoner som har med telekommunikasjoner å gjøre, med sikte på å fremme rasjonell utvikling, arbeidsdeling og samvirke». Denne målsetting krever en integrert innsats av etatens ingeniører og forskere for å kunne vurdere og utvikle løsninger som kan danne et grunnlag for fastleggelse av retningslinjene for utbyggingen av det norske telenettet så det kan yte en fullverdig tjeneste på en økonomisk forsvarlig måte. 7

2.2 PLANLEGGING Telegrafstyrets avdelinger og distriktskontorene ivaretar den detaljerte fønøtidsplanlegging og utbyggingen i overensstemmelse med denne. Anskaffelser av utstyr og iverksettelse av aktuelle deler av utbyggingsplanene skjer i samsvar med økonomiske retningslinjer fastlagt i rullerende fireårsbudsjetter. Med de uhyre raske tekniske og teknologiske framskritt er det selv innen en slik tidsperiode nødvendig å følge meget nøye med i utviklingen. På dette område vil TF, som ikke er belastet med byrden av den daglige drift, yte assistanse ved å vurdere nyskapninger og utrede deres anvendelse. For å kunne gjøre dette godt, trengs foruten informasjon som i seg selv kan kjøpes, også kompetanse og forståelse som ikke kan kjøpes, men må opparbeides og vedlikeholdes ved studier og aktivt laboratoriearbeid. Det er imidlertid nødvendig med planlegging også på meget lang sikt. Denne //enitidsplanlegging, som er en av Telegrafverkets viktigste oppgaver, består av følgende trinn : (i) (ii) Prognose for landets befolkningsvekst og -tetthet og for utviklingen av handel, industri, undervisning og forbindelser med utlandet. Kvantitativ utledning av de framtidige behov for telefoni, telegrafi, dataoverføring, telefoto og lyd- og bildeoverføring, basert på prognosen under (i). (iii) Bestemmelse av forskjellige mulige nettkonfigurasjoner og tekniske prinsipper, med tilhørende omkostningsoverslag, som tilfredsstiller behovene under (ii). Disse nett vil omfatte både analog- og digitalsystemer. (iv) Valg blant mulighetene under (iii) av konfigurasjonen og prinsippene for det «optimale nett», det vil si det mest fordelaktige ut fra samlet hensyn til kvalitet, utførelse, drift, vedlikehold og omkostninger. Dette «optimale nett» skal være rettesnoren for de framtidige byggetrinn og sikre at disse sikter mot et definert mål. 8

Det vil også bli nødvendig å vurdere effektiviteten av eksisterende systemer for å fastlegge i hvilken utstrekning det er økonomisk fordelaktig å bibeholde eller erstatte dem. I denne fjerntidsplanleggingen vil TF først og fremst være et rådgivende organ, og særlig bidra ved: å tilrettelegge moderne planleggingsmetoder og hjelpemidler som kan rasjonalisere beregningene, å vurdere og utvikle nye systemer, apparatur og komponenter, å utarbeide grunnspesifikasjoner. 2.3 VEILEDNING OG INSITAMENT TIL INDUSTRIEN Da hensikten med TF's teoretiske studier og eksperimentelle undersøkelser er å bidra til å finne fram til de riktige systemer, apparatur og komponenter for bruk i Telegrafverkets nett, vil nært samarbeide med industrien være ikke bare gjensidig fruktbringende, men absolutt nødvendig. Industrien bør til enhver tid holdes orientert om Telegrafverkets planer. Ved inngåelse av studie- og utviklingskontrakter vil TF naturlig komme sterkt inn i bildet ved valg av emne, utarbeidelse av tekniske spesifikasjoner, tilsyn med arbeidet og kontroll av resultatene. 9

3 ORGANISASJON TF er en del av Telegrafstyret og arbeider i nær kontakt med Telegrafstyrets avdelinger. Avdelingenes og TF's personale har et direkte samarbeid både om konkrete prosjekter og i flere av etatens utvalg, og videre blir de ofte oppnevnt sammen som representanter til faglige møter innenlands og utenlands. Forskningssjefen, som står direkte under Telegrafdirektøren, deltar i Telegrafstyrets direktørmøter. Der er derfor sikret full koordinering på alle plan. TF's interne organisasjon skal være fleksibel og til enhver tid avstemt etter de aktuelle arbeidsoppgaver. Under forskningssjef og nestsjef står gruppeledere med hver sin gruppe av beslektede prosjekter. Det er hittil etablert tre grupper: Gruppe D: Datatransmisjon Gruppe P: Pulskodemodulasjon Gruppe S: Telefonautomatikk (svitsjing) og nye grupper er planlagt blant annet for teletrafikkteori/ simulering. 10

4 SAMARBEID 4.1 TELEGRAFVERKET I 1968 er kontaktene og samarbeidet mellom Telegrafverkets øvrige instanser blitt videre utbygget og styrket. Når bearbeidelsen av en arbeidsoppgave i Telegrafstyret har krevet en forskningsinnsats som TF med sine begrensede ressurser ennå ikke har kunnet yte, har TF bidratt med å utforme og formidle program og spesifikasjoner for forskningsoppdrag på kontrakt utenfor Telegrafverket. Eksempler på slike oppdrag er studier av automatisk registrering av telefontrafikk, simulering av trafikk i telefonnett og akustiske undersøkelser som grunnlag for utforming av arbeidsplassen ved skrankeekspedisjon. En avdelingsingeniør fra Driftslaboratoriet og en lektor fra Telegraf skolen har i 1968 arbeidet ved TF med forsknings- og studieoppgaver. En gjensidig orientering om arbeidsoppgaver og deres forskjellige aspekter og en utveksling av kunnskaper og ideer foregår ved samarbeid i flere av de utvalg som Telegrafstyret jevnlig oppnevner for å utrede spesielle saksområder. TF har også knyttet kontakter med noen av distriktskontorene og telefonanleggene, som har den detaljerte lokalkjennskap til de ulike deler av landet, og håper å utvide samarbeidet med den ytre etat i årene framover. TF er også i 1968 møtt med en positiv innstilling og har fått verdifull hjelp og støtte fra alle hold i Telegrafverket. 11

4.2 HØGSKOLENE OG UNIVERSITETENE Høgskolene og universitetene kan gi verdifulle bidrag til Telegrafverkets forskningsprosjekter, og på den annen side vil et samarbeid om disse også styrke undervisning og forskning ved læresetene. Det byr således på gjensidige fordeler. I 1968 har samarbeidet med de teletekniske institutter og deres forskningsorganisasjon, ELAB ved NTH og til dels med Akustisk Laboratorium, NTH hatt god vekst og er blitt bygd målbevisst ut. Flere nye oppdrag, som er beskrevet i kapittel 8, er spesifisert og satt ut på kontrakt. Spesielt bør nevnes en langsiktig samarbeidsavtale med Institutt for telefonteknikk om forskning og kompetanseoppbygging vedrørende programminnestyrte telefonsentraler. Denne avtalen innebærer mellom annet at personale fra TF arbeider ved NTH i en felles forskningsgruppe, der også industrien er invitert til å delta. I 1968 ble det på TF's initiativ åpnet adgang til en stipendiatordning i Telegrafverket med sikte på licentiatstudium ved NTH. Ved årsskiftet 1968/69 hadde tre stipendiater begynt slike studier, se kapittel 10. Forskere ved TF har videre holdt særkursforelesninger, foreslått store eksamensarbeider, vært sensorer og medlemmer av bedømmelseskomiteer ved ansettelser ved NTH, se kapitlene 10 og 11. 4.3 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FORSKNINGSRÅD NTNF fordeler betydelige midler til forskning. Innen områdene teleteknikk kan Telegrafverket, som her har både interesser og innsikt, yte assistanse ved valg og prioritering av forskningsprosjekter, koordinering mellom industrien og de forskjellige institutter, oppfølging av arbeidet og utnyttelse av resultatene. I 1968 har TF's nestsjef vært tildelt oppgaven som områdekoordinator for teleteknikk, og fra årsskiftet 1968/69 er forskningssjefen formann i Underutvalg for anvendelser og industriell virksomhet under Komité for romvirksomhet. 12

4.4 ANDRE TELEADMINISTRASJONER Gjennom CCITT, CCIR og CEPT kan Telegrafverket følge med i utveksling av tekniske ideer og resultater som de andre lands teleadministrasjoner og industrien legger fram. TF bør også ta aktivt del i dette internasjonale samarbeidet ved å gi bidrag i utvalgte emner. I løpet av 1968 har forskningssjefen deltatt i CCITTs komitémøter og IV plenarforsamling i Mar del Plata, Argentina, og lederen av datatransmisjonsgruppen i CEPT Working Group on Data Transmission i London. Videre er det viktig at TF etablerer kontakt med andre teleadministrasjoners forskningsinstitutter og planleggingsgrupper. I løpet av 1968 har TF's medarbeidere besøkt det svenske Televerket og det engelske General Post Office, se kapittel 9. 4.5 FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT FFI har meget generøst stilt husrom til disposisjon for TF. Rent faglig har samarbeidet vesentlig vært konsentrert om moderne kretsteknologi i frekvensområdet 1.0 2.0 GHz. 4.6 INDUSTRIEN OG BESLEKTEDE INSTITUTTER Med sikte på framtidige utviklingskontrakter og faglig samarbeid har TF i 1968 hatt en rekke kontakter med industrien og deres forsknings- og utviklingsavdelinger, samt Sentralinstituttet for industriell forskning. Dette har ført til verdifulle utvekslinger av kunnskaper og drøftinger om fordelingen av arbeidsoppgaver i forbindelse med planleggingen av forskningsinnsatsen. 13

5 PERSONALE Ved utgangen av 1968 er følgende personale tilsatt: Forskningssjef Nestsjef Forskere Stipendiat Ingeniører/teknikere Verksmester Finmekaniker Kontorfullmektiger Dr. N. Knudtzon H. Nymoen F. G. Johannesen Lic. techn. H. Bothner-By E. Heggelund H. Øvringmo 0. Gutteberg 0. H. Johansen*) A. S. Lindahl**) F. Berger Huseby D. Dommersnes T. Dyb K. T. Høgevold E. Håvas S. Ledsaak K. G. Osmundsen W. Faye Gulbrandsen P. Kr. Olsen R. Larsen N. Nordal * Tiltredelse 1/1-1969. Licentiatstuderende ved NTH fra 1/1-1969. 14

6 HUS Forsvarets forskningsinstitutt har innen sitt område på Kjeller stilt til disposisjon for TF: fem rom med samlet golvareal på 125 m 2, som ble brukt i ca. et år fram til november 1968, en etasje med golvareal på 575 m 2 i en ny fløy i Elektronikkbygget. Den offisielle åpning av den nye fløy fant sted 19. november 1968, der Forsvarsministeren, ordføreren i Skedsmo og representanter for Forsvaret, Telegrafstyret og FFI foruten entreprenøren og representanter for pressen var til stede. Telegrafdirektøren rettet i sin tale en hjertelig takk til FFI for den hjelp som er ytet TF i den første oppbyggingsfasen. På lengre sikt vil det bli reist et eget bygg for TF. 15

7 ØKONOMI Budsjett og regnskap framgår av tabellen nedenfor: Budsjett Regnskap Husleie, lys og kraft 32 000 20 937,90 Møbler, kontorutstyr, porto 80 000 86 953,67 Tenisk materiell, verktøy, m. m. 1 040 000 983 981,49 Reiseutgifter, frakt 35 000 8 863,08 Andre utgifter 13 000 1 891,13 1 200 000 1 102 628,27 Lønninger 536 031,74 Sum 1 638 659,01 Telegrafverket har også plassert forskningsoppdrag hos andre for ialt kr 626 844,87, vesentlig ved ELAB ved NTH. Av dette beløp har TF hatt ansvaret for oppdrag til omkring kr 250 000,. 16

8 VIRKSOMHETEN 1968* 8.1 ARBEIDSOMRÅDER Virksomheten har vesentlig vært konsentrert om følgende sentrale områder: Datatransmisjon Pulskodemodulasjon Telefonautomatikk Det er imidlertid også utført studier og arbeider i endel andre felt: kretsteknikk, satellittkommunikasjon, akustikk, etc. 8.2 DATATRANSMISJON Gruppeleder: Lic. techn. H. Bothner-By (Unt v reit Arbeidet i 1968 har fulgt det programmet som er skissert i årsberetningen for 1967 og nærmere beskrevet i [5]. Framdriften er angitt nedenfor under de enkelte prosjekter. Generelt har gruppens arbeid bestått i forstudier innen de enkelte prosjekter, prosjektorienterte studier innen felter som kretsteknikk, signal- og modulasjonsteori, filterteori og regnemaskinprogrammering. samt eksperimentelle måleforsøk for enkelte av prosjektene. En betydelig arbeidsinnsats er medgått til vurderinger ved innkjøp av instrumenter, komponentlager etc, og liknende virksomhet som er nødvendig ved oppbygging av et helt nytt laboratorium, og til videreutdanning av gruppens personale. * Henvisninger i f 1 refererer til kapittel 12. 2 17

Faglig kontakt er etablert innad i Telegrafstyret med de seksjoner som arbeider med datatransmisjon i Transmisjonskontoret og Driftslaboratoriet, utad med Institutt for transmisjonsteknikk, NTH, siffergruppen i ELAB ved NTH og med enkelte bedrifter som er interesserte i feltet datatransmisjon. Kontakt er også opprettet med Norsk Databehandlingsforening. Gruppen vil fortsatt legge stor vekt på å utvikle disse og liknende kontakter, tatt i betraktning behovene for informasjonsutveksling mellom spredte faggrupper innen dette nye feltet og Telegrafverkets sentrale stilling i utviklingen av datatransmisjon her i landet. Mens arbeidet i 1968 har representert en innledningsfase med oppbygging av gruppen og av forskningsinstituttet forøvrig, ventes at neste års arbeid vil gi hovedtyngden av resultater innen de fleste prosjektene. Prosjekt D 01: Datatransmisjon i Norge Saksbehandler: Lic. techn. H. Bothner-By Formål: Dette prosjektet omfatter TF's bidrag til informasjonsspredning, utredning, prognosearbeid og planlegging ved utbyggingen av datatransmisjon her i landet. Arbeid: Saksbehandleren har deltatt med en rekke bidrag i det utredningsarbeid som for tiden utføres av Telegrafstyrets utvalg for dataoverføringstjenesten, og i utarbeidelsen av den brosjyren om datatransmisjon som samme utvalg arbeider med. Saksbehandleren har også holdt foredrag av informativ art om prinsipper og metoder for datatransmisjon og om de dataoverføringstjenester Telegrafverket tilbyr [7, 8, 11]. Det vises også til spesialartikkelen side 47. Det pågår en kontinuerlig innsamling av informasjon fra litteratur, møterapporter og personlige fagkontakter, med henblikk på å framskaffe et mest mulig komplett bilde av datatransmisjonens former, utbredelse og antatte utvikling. 18

Prosjekt D 02: Funksjonsmålinger Saksbehandler: H. Øvringmo av modem Formål: Dette prosjektet omfatter utvikling av målemetoder og -kriterier for teknisk kvalitet og funksjonsegenskaper for modem som tilknyttes Telegrafverkets nett. Arbeid: Saksbehandleren har foretatt studier av signal- og modulasjonsteori, blant annet som et underlag for vurdering av ulike modemtypers funksjonsegenskaper. Det er bygget forskjellig utstyr for å foreta funksjonsmålinger, såsom digital ordgenerator, støyfiltere og nettverk for forvrengningsimulering, og det er foretatt innkjøp av en rekke måleinstrumenter. Funksjonsmålingene av modem er påbegynt, herunder analyser av signalspektra og følsomhet for ulike typer støy og forvrengning. En rapport vedrørende de teoretiske og eksperimentelle undersøkelser av spektre for frekvensskiftmodulerte signaler er under utarbeidelse. Det videre prosjektarbeidet vil bestå i fortsatt utvikling av målemetoder og -utstyr, og funksjonsmålinger på ulike modemtyper som blir tilgjengelige. Siktepunktet er å komme fram til relevante og praktiske standardmetoder for slike målinger, innvinne erfaringer om hvilke transmisjonsforhold i sambandene som er kritiske, og samle data om ulike modemtypers og -fabrikaters egenskaper. Erfaringene om målemetodene bør kunne danne et bidrag til CCITT's nye studiearbeid for standardiserte funksjonsprøver for modem. Det pågår kontinuerlig innsamling av informasjoner om modemtyper som tilbys på markedet. Prosjekt D 03: b-fase-modem Saksbehandlere: Lic. techn. H. Bothner-By og D. Dommersnes Formål: Prosjektet tar sikte på en nærmere analyse av egenskapene til ulike metoder for fasekoding og signaldeteksjon ved 4-fase-modulasjon. 19

Arbeid: Prosjektet er nå avsluttet i sin opprinnelige form og sluttrapporter er under utarbeidelse. CCITT har høsten 1968 vedtatt en rekommandasjon basert på 4-fase-modulasjon for 2400 bit/s modem for faste samband. Det anbefales her to alternative versjoner av modemet, tilsvarende to fasekodinger som ble studert under dette prosjektet. Prosjektarbeidet har bestått i teoretiske analyser av spektre for faseskiftmodulerte signaler, beregninger på sifferregnemaskiner av forvrengning som opptrer for forskjellige spektre, og overføringsforsøk over faste telefonsamband med eksperimentelt modemutstyr [12]. Et notat om resultatene av disse studier og forsøk ble stilt til disposisjon for deltakere i CCITT-møtet ved deres sluttarbeid med rekommandasjonen. TF har utarbeidet oppgaveforslag og gitt bakgrunnstoff for et stort eksamensarbeid ved NTH om eksperimentelle undersøkelser av den innflytelse som fasesprang og frekvensskift i bærefrekvenstelefonkanaler vil få på faseskiftmodulerte signaler. Virksomheten innen dette prosjektet framover vil inntil videre bestå i ajourføring av faglig innsikt i modulasjonsprinsipper for datatransmisjon. Arbeidsresultatene står til disposisjon for bedrifter eller institusjoner som måtte være interessert i utvikling av modem utstyr. Prosjekt D Ok'- Undersøkelse av telefonnettet Saksbehandlere: D. Dommersnes og S. Ledsaak Formål: Det er ønskelig å skaffe måledata for de transmisjonsforhold i det norske telefonnettet som har nærlig betydning for datatransmisjon, dels for a klarlegge hvilke transmisjonstekniske begrensninger som finnes i de eksisterende samband og dels for å få et bedre underlag ved vurderinger av ulike modulasjonsmetoder for datatransmisjon. Fenomener som er av særlig interesse er blant annet dempning- og faseforvrengning og sporadiske forstyrrelser som impulsstøy, korte brudd og fasesprang. TF's målearbeid vil i 20

første rekke konsentreres om transmisjonsforhold som ikke registreres under Telegrafverkets normale driftsmålinger. Arbeid: Saksbehandlerne har foretatt en innledende studie av datatransmisjonsteknikk generelt, og har samlet informasjon fra tidsskriftartikler og rapporter om måleresultater og -metoder fra liknende undersøkelser i andre land. En rapport om dette vil bli publisert med det første. Det er foretatt vurderinger av målemetoder og måleopplegg. og det er fastlagt et videre prosjektprogram med gradvis utvikling fra lokale forsøksmålinger til avsluttende målinger over rikssamband. Et vesentlig moment er å måle over de enkelte sambandsledd (abonnentnett, sentraler og fjernsamband) og sambandstyper (radiolinje, fjernkabel, luftlinjer) for å klarlegge eventuelle typiske fenomener hos hver av disse. Totale, sammensatte samband vil ogsa bli malt. En rekke måleinstrumenter for prosjektet er innkjøpt eller bestilt. Det vil bli nødvendig a bygge spesiell måleapparatur for noen av målingene. Gjennomføring av endel av målingene vil bli gjort i samarbeid med Telegrafstyrets avdelinger. Prosjekt J) 05: ParaUvUnwdvm Saksbehandler: T. Dyb Formål: Høsten 1968 ble det av CCITT vedtatt tekniske spesifikasjoner for et prinsipp for parallelloverføring av data, der signalelementene i hver karakter overføres samtidig over et telefonsamband ved hjelp av fler-tone-kombinasjoner. Systemet gir mulighet for konstruksjon av forholdsvis rimelig modemutstyr for utestasjoner som sender sma datamengder til en sentral innestasjon over det vanlige telefonnettet. TF tar sikte på å studere kretstekniske løsninger og overføringsegenskapene for slike modem. Særlig interesse har det å undersøke mulighetene for å lage et sendermodem som kan drives fra sentralbatterispenningen i telefonsen- 21

tralene, slik at utstyrskostnadene kan bringes ned til et minimum. Det antas at slike modem kan finne en meget utbredt anvendelse blant små data-abonnenter, eksempelvis innen handel og distribusjon. Arbeid: Saksbehandleren har foretatt studier av overføringsprinsippet, systemspesifikasjonene og tekniske forhold i telefonnettet som vil påvirke konstruksjonen. Det er utarbeidet en studierapport om dette og om anvendelser som modemet kan ventes å få [9]. Videre er det påbegynt kretstekniske studier og eksperimentelle forsøk med ulike oscillatortyper i sendermodemet. TF har utarbeidet oppgaveforslag og gitt bakgrunnsstoff for to store eksamensarbeider ved NTH i 1968 vedrørende konstruksjon av parallellmodem. Prosjekt D 06: Bredbåndoverføring Saksbehandler: Lic. techn. H. Bothner-By Formål: Med bredbåndoverføring menes datatransmisjon med hastighet omkring 50 000 bit/s, over lokalkabel og bredbåndkanaler (primærgrupper) i fjernnettet. CCITT har høsten 1968 vedtatt tekniske spesifikasjoner for 48 000 bit/s overføring over primærgruppesamband, men de enkelte nasjonale teleadministrasjoner må fastlegge hvordan overføringen skal skje lokalt. TF vil foreta forsøk med begge overføringstyper. I første omgang vil det imidlertid bli lagt størst vekt på å studere lokaloverføringen fordi rene lokaloverføringer synes å ha stor aktualitet i dag. Arbeid: Dette prosjektet er tatt opp bare i begrenset grad i 1968, men vil bli bearbeidet i fullt omfang når nytt personale tilsettes i begynnelsen av 1969. På grunnlag av forslag og bakgrunnstoff fra TF er det utført to store eksamensarbeider ved NTH innen feltet. Disse arbeidene omfatter konstruksjon av sentrale deler i modem for overføring over primærgruppesamband. 22

Et tredje eksamensarbeid som skal avsluttes i nær framtid går ut på forsøk med datatransmisjon over lokalstrekninger ved likestrømimpulsering i vanlig abonnentkabel. TF har fulgt opp disse forsøkene med å påbegynne utvikling av et forsøksutstyr for overføringer over abonnentkabel med 2400 og 4800 bit/s datasignaleringshastighet. Senere er det meningen å prøve å øke hastigheten opp mot 50 000 bit/s. Prosjekt D 07: Dataoverføring med feilkorrigering Saksbehandler: Elektronikklaboratoriet ved NTH (forskningsoppdrag) med lic. techn. H. Bothner-By som faglig ansvarshavende ved TF. Formål: Som følge av sporadiske forstyrrelser som opptrer i sambandet kan det ved dataoverføring introduseres datafeil. Det er derfor ofte nødvendig å bruke en form for feilsikring med redundant koding av datastrømmen for deteksjon eller automatisk korrigering av slike datafeil. CCITT har høsten 1968 vedtatt en rekommandasjon for et slikt feilsikringssystem, og fortsetter nå studier av andre typer feilsikring, herunder mulighetene for å detektere feil ved å overvåke om det mottatte linjesignalet holder seg innenfor visse grenser (signalkvalitetsdeteksjon). Under dette prosjektet tas det sikte på å samle inn måledata for hvordan datafeil opptrer ved overføringer på telefonsamband, det vil si fordeling av feilene på enkeltfeil og skurer av feil, midlere tidsavstander mellom feil, etc. Dessuten skal det under målingene registreres hvor effektive ulike former for signalkvalitetsovervåking er for deteksjon av datafeil. De innsamlede måledata kan senere brukes ved simuleringer på datamaskin av ulike feilsikringskoder. Arbeid: Høsten 1968 ble det inngått forskningskontrakt med ELAB ved NTH for dette prosjektet, etter forutgående utredninger og vurderinger fra begge parter. TF har også innkjøpt en digital magnetbåndopptaker, som i første omgang skal brukes i dette pro- 23

sjektarbeidet. Måledataene som registreres på magnetbånd leses senere direkte inn i en datamaskin for videre bearbeiding. Nødvendig tilleggsutstyr for generering av målesignaler og koding av disse, samt utstyr for redigering av magnetbåndet er nå under bygging. Det er lagt vekt på å utvikle forholdsvis lettbetjent utstyr som senere kan brukes for andre måleregistreringer. 8.3 PULSKODEMODULASJON Gruppeleder: F. G. Johannesen Generelt Pulskodemodulasjon (PCM) er i rask utvikling. I mange land drives det en intens forskning og utvikling både når det gjelder transmisjon via kabler, radiolinjer og satellitter av smalbånd-signaler (typisk 30 telefonikanaler pluss to kanaler for synkronisering og signalering) eller bredband-signaler (fjernsyn eller typisk 960 kanaler) og svitsjing. Dette siste aspektet har ført til at CCITT har overført studiearbeidet vedrørende PCM fra sin transmisjon-studiegruppe XV til en nyopprettet spesialgruppe D. For å styrke Telegrafverkets kompetanse innen dette fagområde er det ønskelig at TF tilegner seg et grundig kjennskap til alle sider av PCM. Arbeidet i 1968 har fulgt det programmet som er skissert i årsberetningen for 1967 og nærmere beskrevet i [13]. En betydelig arbeidsinnsats er gått med til oppbygging av laboratoriet med innkjøp av måleteknisk utstyr og komponenter. Videreutdanning av gruppens personale har også krevet tid. Prosjekt P 01: Bredbånd PCM-koder Saksbehandler: F. G. Johannesen Formål: Bredbånd pulskodemodulasjon vil bli brukt for overføring av sort/hvitt- og fargefjernsyn og mangekanaltelefoni. PCM er særlig fordelaktig for fargefjernsyn da differensiell amplityde- og fasedistorsjon, som er et problem ved analogoverføringer, helt vil unngås. For å kunne vurdere realiserbarheten av pulskode- 24

modulerte bredbåndsystemer er det nødvendig a klarlegge de begrensende faktorer for de meget hurtige pulskretser med svitsjetider på typisk 1 nanosekund som inngår i kodeutstyret. Som første fase utvikles en bredbånd PCM-koder for en fargefjernsynkanal alternativt en bærefrekvensgruppe på 960 telefonikanaler. Arbeid: I 1968 har det lykkes å realisere tilstrekkelig hurtige pulskretser. Koderen er på det nærmeste fullført, men det gjenstår noe arbeid med komparatorkretsen og for øvrig den avsluttende prøving. Rapporter vil deretter bli utarbeidet. Det vises forøvrig til spesialartikkelen side 68. Det er også gjort forberedelser for videreføring av prosjektet med sikte på å lage «sample and hold»-krets og de-koder. Man vil da få muligheten for å utføre transmisjonsforsøk i tilknytting til prosjektene P 03 og P 04. Prosit 1:1 V (),.': Moh - o<j kr< (st cl: nikk Saksbehandlere: F. G. Johannesen og E. Håvas Formål: PCM systemene vil i stor utstrekning bli brukt for overføring av tuialofje signaler. Det er derfor nødvendig å bli fortrolig med de målemetoder som anvendes for å fastlegge overføringskvaliteten, og å kunne vurdere kvalitetskravene. Videre tas det sikte på tilegnelse av inngående kjennskap til moderne kretselementer. Prosjektet er først og fremst ment som et internt opplæringsprosjekt, men som utviklingsoppgave har man valgt et emne som også har forskningsmessig appell; en ny type Nyquist-demodulator til kontroll av signalkvaliteten fra sort/hvitt og fargefjernsyn sen dere. Arbeid: En Nyquist-demodulator er et måleinstrument for å fastlegge fjernsynsenderes distorsjon. Det stilles derfor strenge krav til 26