STUDIE VED UNIVERSITETET I AGDER CANNABISMISBRUK: FOREBYGGING OG BEHANDLING

STUDIE VED UNIVERSITETET I AGDER CANNABISMISBRUK: FOREBYGGING OG BEHANDLING Hvordan bruke vår kunnskap om hasj og motiverende samtale på en som bruker og selger hasj, for å endre hans holdninger til hasj og salg av hasj, samt motivere ham til å slutte med det. GRUPPE 4 KANDIDAT NR 1217, 1218 1

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 2. Problemstilling 3. Caset 4. Kunnskap om cannabis 5. Bevisstgjøringssamtaler 6. Informasjon i dialog 7. Ambivalens og ambivalensutforskning 8. Diskrepans 9. Hvordan vi brukte teorien i bevisstgjøringssamtalene 10. Avslutning/konklusjon Litteraturliste Vedlegg: Bilde av hvor THC lagres i hjernen 2

1. INNLEDNING Vi to som har jobbet med denne oppgaven jobber i politiet med forebyggende arbeid. Vårt arbeid består hovedsakelig i etterforskning av ungdomssaker ( ungdom under 18 år), samt oppfølging av ungdom i såkalte kjernegrupper ( tverrfaglig sammensatte grupper). Vi gjennomfører også bekymringssamtaler, når det er bekymring for kriminalitet og rus. I oppgaven har vi hatt fokus på at det vi har lært skal brukes inn i det arbeidet vi driver med til daglig / de verktøyene vi allerede har. Vi er ikke behandlere / terapeuter, men forebyggere. I bekymringssamtaler og i kjernegrupper kan vi bruke kunnskapen vi har fått om hasj og motiverende samtale til å gjøre ungdom mer bevisste, slik at de kan ta riktige valg, og kunne argumentere i venneflokken, samt motivere til behandling. Vi er mye i kontakt med foreldre, og vil ha nytte av det vi har lært, i form av å dele kunnskap om hasj, samt gi tips til hvordan de kan kommunisere med ungdommen sin. Vi har valgt å sentrere oppgaven rundt en ung gutt, som vi har fulgt i lang tid. Han har begått flere kriminelle forhold, og den siste saken han er tatt for, er å selge hasj. Dette caset vil bli beskrevet i kapittel tre. Gutten, som vi i oppgaven kaller Petter, og hans mor, har begge samtykket til å være med. Begge ble gjort kjent med at de vil bli anonymisert, og at opplysningene som kom frem ikke på noen måte skulle bli brukt inn i politiets arbeid. Dersom det kom frem straffbare forhold, ville det ikke bli straffeforfulgt. Vi var tydelige på at vi var studenter, ikke politi, i forbindelse med denne oppgaven. Vi hadde i bakhodet at kanskje opplysninger ville bli holdt tilbake, nettopp fordi vi er fra politiet, og har hatt mange avhør og samtaler med ham tidligere. Dette kommer vi tilbake til under drøftingen. Teorien har vi beskrevet i kapitlene fire til åtte. Der går det frem hvilke avgrensninger vi har gjort i forhold til pensum, og hva vi har hatt fokus på. I kapittel ni, har vi drøftet hvordan den praktiske gjennomføringen er knyttet opp til teorien. Videre avsluttes det med en oppsummering/konklusjon. 2. PROBLEMSTILLINGEN Hvordan bruke vår kunnskap om hasj og motiverende samtale på en som bruker og selger hasj, for å endre hans holdninger til hasj og salg av hasj, samt motivere ham til å slutte med det. 3. CASET Politiets bekymring for Petter, startet for et par år siden, da Petter var 14 år. Han begikk straffbare forhold som skadeverk / hærverk. Han var i et miljø, hvor noen røyket hasj, og man var bekymret for om han også brukte det. Han ble fulgt opp i kjernegruppe, men benektet hele tiden å røyke hasj. Mor delte ikke kjernegruppens bekymring om hasjrøyking. Like etter han fylte 15 år ble han tatt med litt hasj i sekken sin på ungdomsskolen. Han erkjente at han hadde solgt hasj, og fikk ungdomskontrakt. (En kontrakt om å unngå straffbare forhold, ha dagtilbud 3

og fritidstilbud, samt avgi rene urinprøver. Dersom dette overholdes i en fastsatt periode (1-2 år), vil forholdet ikke komme på rullebladet.) Under utarbeidelse av ungdomskontrakten kom det frem at han hadde røykt hasj noen få ganger. Som en del av ungdomskontrakten skulle det gjennomføres tre bevisstgjøringssamtaler i forhold til hasj. Dette fikk vi lov til å bruke inn i oppgaven vår. Den første samtalen: Dette var en kartleggingssamtale, som ble holdt på skolen, og mor var ikke tilstede. Han svarte åpent, utførlig og ærlig om et langt større bruk enn han tidligere hadde beskrevet. Han beskrev at han hadde røykt mye gjennom hele 9.trinn, og kjent på det gode med rusen og fellesskapet. Mye tydet på at han var kronisk ruspåvirket i deler av 9.klasse. Han fortalte om at da han skjønte at han måtte slutte å røyke, så begynte han å selge hasj, for fortsatt å være en del av miljøet. Han fortalte også om at båten hans ble påtent og brant opp, og at det ble et slags vendepunkt for han. (Dette forholdet ble anmeldt til politiet, men henlagt da han ikke turde å gi nødvendige opplysninger pga frykt for represalier fra miljøet.) Pga alle problemene han fikk på skolen og ellers, valgte mor å flytte ham til en annen ungdomsskole. Han opplevde at det var lettere for ham å komme seg bort fra miljøet da han byttet skole, selv om det var på den nye skolen at han ble tatt med hasj i sekken. Han sa at han sluttet helt å selge hasj da han ble tatt, og fikk ungdomskontrakt. For oss som har kjent Petter i flere år, la vi også merke til at han hadde skiftet klesstil, og han snakket på en annen måte enn tidligere. Det var skjedd en endring det siste halvåret. Den andre samtalen: Den ble i hovedsak gjennomført av Håvard Berge, som arbeider ved Hasjavvenning Kr.Sand. Vi deltok etter hvert i samtalen. Gjennom dialog og tavlebruk, samt plansje av hjernen, ble det formidlet kunnskap om hva cannabis er, og hvordan den virker på hjernen og de kognitive funksjonene. Petter var veldig interessert og deltakende, og så ut til å kjenne seg igjen i en del av faktaopplysningene. Den tredje samtalen: Samtalen bygget videre på samtale 1 og 2. Vi involverte Petter i samtalen, og gikk sammen gjennom hva vi hadde lært om hasj i 2.samtale. Han ble utfordret på å si noe om denne kunnskapen hadde gjort noe i forhold til hans holdninger til bruk og salg av hasj. Han kjente igjen det han hadde lært, og forklarte hvordan hasjen virket inn på viljestyrken. Han ser nå hvordan han droppet ut av skole og fritidsaktiviteter. Han var fullstendig likegyldig til omgivelsene. Han fortalte om en episode i byen nylig, hvor han hadde truffet noen tidligere røykekompiser. Han syntes nå at det hørtes fjernt ut det de snakket om, og opplevde at han ikke lenger var på samme sted som dem. Han delte noe av det han hadde lært om hasj med dem, men opplevde at de var sløve og likegyldige. Han opplevde at de prøvde å vise av sin kunnskap, men at de ikke lyttet til andre. Han hørte nå at de sa mye som ikke er riktig. Han kommenterte også at de snakker et eget språk, som snutte ( røyke, shit man, arabic ). Vi brukte tavlen, og Petter listet opp fordeler og ulemper ved å bruke hasj. Vi sammenliknet og reflekterte rundt forskjellene. 4

Vi snakket om veien videre. Om hvordan han vil forholde seg dersom han blir tilbudt hasj, eller er på en fest hvor pipa går rundt. Vi snakket om å være forberedt, om hva som skal til for ikke å havne i uhåndterlige situasjoner. Vi snakket om alkohol, og hvordan det å være påvirket av alkohol er med på å påvirke valg. Han ble avslutningsvis spurt om han hadde noen mål, og svarte at han hadde sluttet å bruke/selge hasj, og ikke ville begynne igjen. Oppsummeringssamtale med mor tilstede: Far var også invitert til denne samtalen, men var forhindret fra å komme. Vi gjennomgikk hva vi gjorde i de tre bevisstgjøringssamtalene, og hadde en kort gjennomgang av kunnskap av hasj. Vi hadde mye fokus på veien videre, og var innom risikofaktorer i forhold til å sprekke, ærlighet / løgn, kommunikasjon og alkohol (tidlig debut). Petter fortalte om målsetting, og det ble sjekket ut i forhold til holdninger til bruk og salg av hasj. Oppsummering av alle samtalene: Etter disse samtalene, reflekterte vi over om det er mulig å hoppe ut av vår rolle som politi. For oss var det uproblematisk, men spørsmålet er om Petter klarte å se på oss som bare studenter, og ikke politi. Vi tror at det var viktig for ham at vi understrekte at vi var studenter, og at ikke noe ville bli straffeforfulgt, men han hadde nok i bakhodet at vi også er politifolk. Vi opplevde ham som ærlig, til tross for at vi er politifolk. Spørsmålet er hvorvidt han hadde vært ærlig, om hans bruk og salg skjedde nå. Alt det kriminelle hadde skjedd et stykke tilbake i tid, han hadde allerede gjort et valg om å slutte med det, noe vi tror gjorde det lettere for han å snakke ærlig om det til oss. Vi er heller ikke blinde for at det var ting han valgte og ikke si. Etter siste samtale kom Petter med følgende utsagn: Det har vært litt rart å snakke med purken om dette! Utsagnet styrker troen på at det har vært ærlige samtaler. Vi har hatt mange samtaler de siste årene, hvor han har holdt tilbake mye av det han fortalte nå. Utsagnet sier også noe om at han ser på oss som politi, selv om vi har gått ut av rollen i forbindelse med oppgaveskrivingen. 4. KUNNSKAP OM CANNABIS Vi har valgt å konsentrere oss om hva cannabis er, den akutte og kroniske rusen/påvirkningen og videre hvordan dette påvirker de kognitive funksjoner. Dette er svært nyttig kunnskap for oss i vårt daglige arbeid. Vi har hentet vår kunnskap fra boka Ud af hashmisbruk v/jensen og May. Vi har beskrevet hva bevisstgjøringssamtaler er, da vi gjennomførte dette med vår klient. Hvordan de gjennomføres har vi fått beskrevet av Håvard Berge, arbeider v/hasjavvenning Kr.Sand. Videre har vi valgt å fokusere på utvalgte deler av boka Motiverende samtale v/barth og Nesholm, som informasjon i dialog, ambivalens og ambivalensutforskning og diskrepans. Vi har valgt ikke å utdype motstand, da vår klient ikke har vist særlig motstand i bevisstgjøringssamtalene. Cannabis er fellesbetegnelse for de preparater som kommer fra hamp-planten, Cannabis Sativa. Preparatene heter marihuana, hasj og hasjolje. Hver av disse preparatene inneholder ca 420 kjemiske stoffer, hvorav ca 60 påvirker psyken. Det viktigste aktive virkestoffet er THC, delta 9 tetrahydrocannabinol, som påvirker psyken sterkest. 5

Marihuana er tørkede blader og toppskudd fra hunnplanten, som males opp og røykes. Inneholder fra 0,35% til 12% THC. Hasj er plantens harpiks, som presses sammen med plantedeler og bindemiddel til plater. Den kan spises og røykes. Inneholder fra 4% til 12% THC. Cannabisolje er et konsentrert produkt som utvinnes av hasj. Hasjen hakkes opp i biter og legges i et filter med sprit. Det trekkes over varme og man får en olje; cannabisolje, som påføres tobakk for så og røykes. Denne er lite brukt i Norge. Inneholder fra 4% til 60% THC. THC binder seg i kroppens og hjernens fettvev. Det vises til vedlegg nr 1, som viser bilde av hvor THC binder seg i hjernen. Bruk av cannabis gir både en akutt rus og en kronisk rus/påvirkning. Den akutte rusen består av to faser: Den første fasen varer mellom 15-45 min, og karakteriseres ved at man får hjernebank, blir tørr i munnen, blir svimmel, får lett hoste, blir overfølsom overfor lys, får røde øyne og blussende hud i ansiktet, blir fnisete og pratsom. Man opplever også en lett indre uro og rastløshet. Totalt sett vil personen være mentalt aktiv og utadvendt i denne fasen. Den andre fasen varer de neste 3-4 timene, og karakteriseres ved at man får en følelse av å være lykkelig, opplever velbehag og avslappethet, og blir oppstemt. Man befinner seg inni osteklokka, ved at omverdenes betydning betyr mindre enn ens egne indre opplevelse. Man kan oppleve at tidligere opplevelser gjennoppleves med sterke følelser, at en har problemer med å sette ord på følelsene. Årsakssammenhenger som en tidligere ikke har sett kan plutselig fremkomme som veldig tydelige. Man kan oppleve at farger og lukter blir sterkere, at tiden går seint og at en får usammenhengende tale. I denne fasen vil personen være mentalt aktiv og innadvendt. Rusopplevelsen er sammensatt av flere faktorer; hasjens virkning på kroppen, røykerens personlighet og psykiske helse, samt omgivelsene hvor hasjen inntas ( settingen ). Den kroniske rusen/påvirkningen oppstår når en har røykt cannabis over lengre tid, og det alltid er et visst nivå av THC i kroppens og hjernens fettvev. Det tar omtrent 6 uker før THC-en utskilles helt, og det betyr at å røyke oftere enn dette vil medføre en kronisk påvirkning. I denne fasen er røykeren sløv og passiv hele tiden. Røykeren oppfatter dette som en normaltilstand. Vi har valgt ikke å utdype dette nærmere, men henviser til boka Ud af hashmisbrug, s 18-20. Hvordan påvirker hasj de kognitive funksjonene? Kognitive funksjoner er de mentale prosessene i hjernen som gjør at vi kan resonnere, tenke og løse problemer. Kronisk bruk av cannabis påvirker vår måte å tenke og handle på, dvs påvirker de kognitive funksjoner. Vi velger å ikke utdype dette nærmere, men henviser til to tabeller i boka Ud af hashmisbruk, s. 30 og 31, se søylediagram over de7 kognitive evner og deres reduksjon ved cannabismisbruk. Nedenfor utdypes dette: Språket: Det blir vanskelig for hasjmisbrukeren å finne ord for det han vil beskrive. Det blir vanskelig å forstå hva andre mener, samt at det er vanskelig for andre å forstå hva en selv mener. Det beskrives som at en har en glassklokke over hodet, og det gir hasjmisbrukeren en følelse av å være misforstått og ensom. 6

Lære av erfaringer: Hasjmisbrukeren blir dårligere til å resonnere, og dårligere til å reflektere over egne feiltakelser. Det betyr at en legger merke til at man sier/gjør feil, men klarer ikke å analysere hvorfor en gjør det, og dermed klarer en heller ikke å endre/ lære av slike erfaringer. Dette gir hasjmisbrukeren en følelse av utilstrekkelighet og mislykkethet. Tankefleksibilitet: Hasjmisbrukeren får problemer med å rette oppmerksomheten på riktig sted, samt være konsentrert i en samtale, og det blir vanskelig å skjelne nyanser i samtalen. Det betyr at en ikke lytter så mye til hva andre sier, men har sine egne forhåndsopprettede holdninger, og foretrekker monolog istedenfor dialog. Dette gir hasjmisbrukeren en følelse av å være annerledes og utenfor felleskapet når en er sammen med andre som ikke røyker hasj. Hukommelsen: En hasjmisbruker glemmer lett hva han snakket om, og han mister ofte tråden i samtalen. Han lever her og nå, og glemmer avtaler. Korttidshukommelsen blir svekket, som igjen betyr at færre ting fester seg til langtidshukommelsen. Dette gir hasjrøykeren en følelse av utålmodighet. Evne til helhetstenkning: Hasjmisbrukeren får en redusert evne til å sortere informasjon på korrekt måte, samt få med seg riktig informasjon, og forstå nyansene. Det betyr at man ser tilværelsen med skylapper på, og ting oppfattes ikke som en helhet i en kontinuerlig sammenheng. Dette gir hasjmisbrukeren en følelse av å være enestående, dvs at han ikke er som alle de andre. Orienteringssans: Hasjmisbrukeren blir lite interessert i omgivelsene rundt seg, og lever i sin egen verden. Man blir dårlig på å opprettholde relasjoner, og dårlig på planlegging av dagen og fremtiden. Dette gir hasjmisbrukeren en falsk følelse av frihet. Gestalthukommelsen: Reduksjon i denne evnen betyr at en hasjmisbruker kan gå seg vill i egen by. Han blir dårlig på å huske rutiner, og vet ikke hvordan man skal oppføre seg i sosiale sammenhenger. Man har sjeldent lengre vennskap, og har et her og nå fokus. Det er verdt å merke seg at evnenivået varierer fra person til person, men at alle får en reduksjon ved cannabismisbruk. Denne reduksjonen gir hasjrøykeren en ny identitet; et cannabismønster. Hasjrøykeren tror at det er hans personlighet, men er i virkeligheten et cannabismønster, en hasjpåvirket personlighet, forårsaket av reduserte kognitive evner. Alt tyder på at evnene gjenopprettes dersom en slutter å bruke cannabis, men det kan ta noe tid, jf. psykologspesialist Helga Tveit jobber v/sørlandet Sykehus, ARA, Ut av Tåka -seminar 2012. Hun påpekte også at ved tidlig debut så påvirkes en hjerne som ennå ikke er ferdig utviklet. Vi har valgt ikke å utdype dette nærmere, men viser også til boka Foreldreboka om hasj, v/arnet, s. 43; Hvorfor er hasj farligere jo yngre du er?. Her kommer det frem at hasj også kalles for parkeringsdop. Cannabis kan medføre psykoser, jf. boka Foreldreboka om hasj, v/arnet, s. 23, og overlege Øystein Kristensen v/sørlandet Sykehus, ARA, Ut av Tåka - seminar 2012. Økt THC-nivå i cannabis de senere år høyner risikoen for psykose. Kort fortalt snakkes det om tre ulike forløp for psykoser; Cannabispsykose som utløses ved akutt røyking, vil som regel gå over innen en uke etter røykeslutt. Den andre typen psykose, som ofte er schifroni eller liknende, kan man få som følge av en medfødt sårbarhet. Den tredje typen psykose kan inntreffe ved sammenfall mellom hasjbruk og traumer. Spice: Er syntetiske cannabinoider som ikke kommer fra cannabisplanten, og er heller ikke THC, men fremstilt i laboratorium. Det mest kjente er JWH-018, som kan likne på en urt, og den er krydret med syntetiske cannabinoider. Spice virker på samme måte som THC, men virkningen er sterkere, mer 7

intens og varer lengre. Man får angst, panikkanfall, uro og rastløshet av å innta Spice. Mange som har forsøkt dette beskriver rusen som skremmende pga styrken. Spice kan røykes og spises. Jf. foredrag v/thomas Lundqvist på UIA den 14.5.12. 5. BEVISSTGJØRINGSSAMTALER Hasjavvenning Kristiansand ble startet i 2005, og de er foranket i samfunnsmedisinsk enhet i Kr.Sand kommune. De baserer sitt arbeid på Thomas Lundqvist sin metode, egne erfaringer og nyere forskning. De har flere typer tiltak, herunder bevisstgjøringssamtaler med ungdom som går på ungdomskontrakt, jf. foredrag v/hasjavvenning Kr.Sand på Ut av Tåka -seminar 2012. I Kristiansand er ungdomskontrakt en påtaleunnlatelse med vilkår. Det betyr at dersom ungdommen fullfører kontrakten som avtalt, så vil han/hun få slettet det straffbare forholdet på sin vandelsattest. En slik kontrakt har varighet 1-2 år. Alle ungdommer som går på ungdomskontrakt, som følge av brudd på narkotikalovgivningen, forplikter seg til å gjennomføre tre bevisstgjøringssamtaler, eller et individuelt hasjavvenningsprogram. Bevisstgjøringssamtalene holdes alene med ungdommen. Den første samtalen er en kartlegging av blant annet ungdommens skole- og fritidsinteresser, venner, rushistorie samt motivasjon for å slutte. Den andre samtalen er faktakunnskap om cannabis og hvordan dette påvirker de kognitive funksjoner. Den tredje samtalen har som formål å styrke den indre motivasjonen ved å se de to første samtalene i sammenheng med hverandre. Etter disse samtalene avklares det om det er behov for flere samtaler. I tillegg gjennomføres det en samtale med foreldre og ungdommen sammen hvor hensikten er å gi kunnskap til foreldre, samt få ungdommen til å fortelle om sitt eget rusmisbruk, og sitt ståsted i dag. 6. INFORMERE I DIALOG Er en strategi for informasjonsutveksling, jf. boka Motiverende samtale v/ Barth og Nesholm, s 158. Den kombinerer det å gi informasjon med det å lytte aktivt. Vi og klienten bidrar med informasjon om kunnskap og vurderinger, og begge lytter aktivt for å forstå hva den andre mener. På den måten inviteres klienten til å være aktiv, og det gjør at kommunikasjonen og informasjonen blir bedre. Utfordringen er å gi informasjon på en måte som gjør at det ikke blir for mye for klienten. Det må tas hensyn til klientens evne til å ta i mot, tilpasses klientens forutsetninger og kunnskapsnivå. Det viser seg at å gi informasjon i små sekvenser, gi tid til at klienten kan integrere og bearbeide informasjonen, samt repetere det viktigste er veldig effektivt. Vi kan tilby vår kunnskap, men skal ikke påføre kunnskapen, fordi da vil klienten ofte vegre/trekke seg. Jf. Jens Nærbø, jobber ved UIA, foredrag den 16.4.12 på UIA. Strategien blir beskrevet i tre trinn, jf. Barth og Nesholm s. 160. Kort fortalt lanseres først et tema, deretter stilles det åpne spørsmål for å sjekke ut hva klienten vet om temaet. Videre tilføres kunnskap, og deretter sjekkes det ut hva klienten har fått med seg av denne kunnskapen og hvordan han integrerer den med kunnskapen han allerede har. 8

Dersom klienten skal trekke en slutning på bakgrunn av informasjonen, så er det viktig at det er klienten selv som trekker slutningen, dersom han er klar for det. Da vil slutningen bli oppfattet som klientens egen, den vil få større personlig betydning og vil dermed ha større effekt, jf. Barth og Nesholm. s. 160. 7. AMBIVALENS OG AMBIVALENSUTFORSKNING Ambivalens er å ha motstridende følelser og verdier knyttet til en og samme sak. Skal - skal ikke, vil vil ikke, på den ene og på den andre siden På tankeplanet pendler man mellom den ene og den andre siden av saken, utforsker situasjonen, ser den fra ulike perspektiver. Ambivalente tanker og følelser er ubehagelige, men skaper motivasjon for å komme videre, jf. Barth og Nesholm s. 92. Utforsking og bearbeiding av ambivalensen kan lede frem mot beslutningspunkt og viktige valg, og er en viktig strategi i MI. Forutsetningen for en god ambivalenssamtale er å vise respekt, be om lov til å introdusere tema, stille åpne spørsmål, ikke korrigere, men vise forståelse, jf. Barth og Nesholm s. 127. I samtalen snakker vi om den ene og den andre siden, og innledende spørsmål er ofte Hva er de gode sidene?. Da viser vi at vi har respekt for at det finnes gode grunner, samtidig som vi begynner der vi antar klienten har minst motstand mot å fortelle. Ved å utforske en siden av gangen skapes en konstruktiv spenningsoppbygning for klienten. Denne ambivalensbearbeidingen er med på å hjelpe klienten til å ta et valg, fatte en beslutning og komme videre i en utviklingsprosess. Vi må strukturere samtalen slik at formen tilpasses klientens behov, jf. Barth og Nesholm s. 145. Eksempelvis å jobbe med papir og penn, med bruk av tavle. 8. DISKREPANS Diskrepans er å observere forskjeller mellom ulike forhold. Eks. Vil være et forbilde for lillebror, men røyker hasj. Diskrepans kan defineres som en manglende overensstemmelse, en kompliserende kontrast. En diskrepansopplevelse forefinnes når en observerer en slik kontrast, og det ligger en viss emosjonell ladning i observasjonen. Opplevd diskrepans virker motiverende fordi en ikke vil ha det slik, og det blir en viktig drivkraft i endringsprosessen, jf. Barth og Nesholm s 82. 9. HVORDAN VI BRUKTE TEORIEN I BEVISSTGJØRINGSSAMTALENE Før samtalene, ble mor og Petter spurt om de ville delta i oppgaven, noe de ønsket. Det å be om lov er et viktig grunnprinsipp i motiverende samtale (MI). Vi forklarte hvordan vi hadde tenkt å legge opp oppgaven, og at det ville bli til sammen fire samtaler. Det at de var villige til å være med på dette, var et viktig utgangspunkt og dannet grunnlaget for en god dialog gjennom hele oppgaven. Det var viktig for oss at Petter og mor opplevde at det ikke var noe press på å bli med på dette. 9

På den andre siden, hadde de samtykket til ungdomskontrakt, hvor tre bevisstgjøringssamtaler var en del av kontrakten. Man kan derfor spørre seg om samtykke til å delta i oppgaven, var avgjørende for dialogen i dette tilfellet. Den første samtalen: Første samtale var en kartleggingssamtale som ble gjennomført etter en egen mal utarbeidet av Hasjavvenning Kr.Sand. Malen ble fulgt, og vi var opptatt av å stille åpne spørsmål, i tråd med MI, for å få frem denne informasjonen. Retningslinjene til Hasjavvenning Kr.Sand er at samtalene holdes på klientens fritid, og ikke skal overskride en klokketime. Erfaringen tilsier at ungdom ikke klarer å være konsentrert særlig lenger enn dette. I boka Motiverende samtale v/barth og Nesholm, s 159, står det også forklart at det er viktig å være bevisst på å gi informasjon i små sekvenser, ellers vil klienten ikke få det med seg. Den første samtalen valgte vi å holde på skolen. Det var et bevisst valg å holde samtalen på Petters arena, for å gjøre det enkelt for ham å treffe oss, og for å markere at vi ikke hadde rollen som politi. Petter var snakkesalig, og vi sprakk i forhold til tiden som var avsatt. Han gikk derfor glipp av en skoletime. De neste to samtalene ble av den grunn lagt til etter kl. 1500, og ble gjennomført i lokalene som Hasjavvenning Kr.Sand vanligvis bruker. Til tross for at vi hadde lagt opp til at samtalene skulle vare en time, klarte vi ikke dette. Årsaken til dette er at Petter er en gutt som er glad i å snakke. Det kan også handle om at han har kommet langt i endringsprosessen sin. Han hadde som følge av dette liten eller ingen motstand i samtalene. Noe av det som gjorde at Petter kom frem til en beslutning om å slutte å selge hasj, var at han ble tatt av politiet. Han fikk tilbud om ungdomskontrakt, og sier selv at det var en motiverende faktor, for å slutte å selge hasj (ytre motivasjon ). I tillegg sier han at han var sliten av å hele tiden være på vakt, redd for å bli tatt av politiet, redd for å bli oppdaget av mor, redd for å være et dårlig forbilde for lillebror. Dette gjorde at hans indre motivasjon for å slutte å selge hasj også økte. Vendepunktet kom da båten brant. Ragnhild Bjørnebekk, voldsforsker ved PHS, viser til at større hendelser som inntreffer, f.eks bli tatt av politiet ( andre vendepunkt kan være å bli gravid, flytte, dødsfall i nære relasjoner), kan i noen tilfeller føre til et vendepunkt i livet. For Petter, ble saken da båten brant, et slikt vendepunkt. Han sa selv at det gikk opp for han at dette miljøet ville han ikke lenger være en del av. Han ble redd, og motivert til å slutte å selge hasj. Det var interessant å observere at Petter var opptatt av å være et godt forbilde for sin lillebror, samtidig som han både brukte og solgte hasj. Det å bruke / selge hasj kom tydelig i konflikt med hvem han ønsket å være i forhold til sin lillebror. Denne diskrepansen ble ikke tydelig brukt i møte med Petter. Dette fordi han allerede selv hadde gjort endring, ved å slutte å bruke / selge hasj. Vi var i samtalen bevisste på at han kjente oss som politi, og at det var en fare for at han ikke nødvendigvis ville fortelle hele sannheten. Ganske tidlig i samtalen, begynte han å fortelle om et utstrakt bruk av hasj. Det var noe vi ikke kjente til fra før, og opplysninger han ikke hadde behøvd å komme med. Det styrket hans troverdighet, og gjorde at han fremsto som ærlig. I tillegg la vi merke til at Petter hadde skiftet klesstil, og endret måten å snakke på. Fra å gå kledd i caps, hettegenser og saggebukser, var han i samtalene mer moderat i klesstilen. Fra å bruke ord som 10

shitt om hasj, man i enden av setninger, til ikke å bruke det på samme måte. Han påpekte også selv disse endringene. Disse handlingene viser en holdningsendring. Den andre samtalen: Den andre samtalen bar preg av å gi informasjon. Det var fokus på å informere i dialog. Innledningsvis i den andre samtalen, ble Petter forklart at vi skulle snakke om hva hasj er, og hvordan det påvirker oss. Vi hadde på forhånd kjennskap til Petter, og var således bevisste på å tilpasse samtalen Petters forutsetninger og kunnskapsnivå. Petter ble først invitert til å fortelle hva han visste om hasj. Det viste seg at han visste litt mindre enn vi hadde forestilt oss. Hans svar var nyttig og viktig for den videre samtalen. Med utgangspunkt i Petters kunnskap, tilføyde Håvard ytterligere kunnskap. Samtalen var en dialog mellom Håvard og Petter, og etter hvert oss. Underveis ble Petter spurt om han ville vite mer. Petter var hele tiden nysgjerrig og interessert. Det var derfor lett å holde dialogen gående. Vi lyttet til Petter, og forsøkte å speile tankene han hadde. Det ble brukt åpne spørsmål og det ble oppsummert underveis i samtalen. Den tredje samtalen: I den tredje samtalen, ønsket vi å utforske ambivalensen til Petter. Vi spurte om det var greit å skissere opp fordeler og ulemper ved bruk, deretter salg, av hasj. Petter syntes det var greit. Vi begynte å utforske de gode sidene først, jf Barth og Nesholm s. 130. Petter ble spurt, hva er fordelene ved å selge / bruke hasj. Ved å stille det spørsmålet ønsket vi å få ham til å se at saken også har en annen side, dvs ulempene ved å bruke/selge hasj. Vi ønsket å hjelpe ham med å konstruere et bilde av hans ambivalens, for å tydeliggjøre for ham, at valget han hadde tatt om å slutte å bruke / selge hasj var riktig, dvs styrke hans beslutning. Arbeidet ble gjort på en systematisk måte. Fordeler og ulemper ble skissert opp på en tavle. Først ved bruk av hasj, deretter ved salg av hasj. Petter ble involvert ved at det var han som satte ord på fordeler og ulemper. Vi lyttet aktivt, spurte hva mer -spørsmål, speilet og oppsummerte underveis. Petter var aktiv og deltakende i denne prosessen. Vi ønsket å skille mellom de to sidene. Det gjorde vi ved å gjøre oss helt ferdig med fordelene, før vi gikk over på ulempene. Vi hadde fokus på å unngå å hoppe frem og tilbake mellom de to sidene, for å unngå at detaljene slår hverandre ut og endringsenergien går tapt. Dette ble forsterket ved å skrive det opp på en tavle. I dette tilfellet handlet det mest om å styrke beslutningen, som Petter allerede hadde tatt. Eksempel: Fordel ved salg av hasj: Være en del av fellesskapet. ( Petter valgte å slutte å røyke hasj, men for å kunne bli værende i miljøet, begynte han å selge hasj. ) Ulempe ved salg av hasj: Havner i et verre og verre miljø. (Han opplevde at båten hans brant opp, som følge av et nark.oppgjør.) Vi utforsket dette sammen med Petter, ved å la han reflektere over fordelen og ulempen. Han gjorde det i forhold til mange punkter. Han kom selv frem til at det var flere negative sider enn positive. Det ble tydelig, også visuelt, at listen over ulempene var lengre enn listen over fordelene. (Som en kuriositet, kan vi nevne at han selv gjorde et poeng ut av at ulempene sto skrevet med 11

sterkere tusj enn fordelene, noe som ikke var bevisst fra vår side, men et resultat av at vi ikke hadde utstyret i orden ) Han sa selv at dette styrket han i troen på at valget han har gjort, om å slutte med bruk og salg av hasj, er riktig. Selv om beslutningen var tatt før ambivalensutforskingen, har vi tro på at den bidro til økt innsikt, nye oppdagelser og et sterkere beslutningsgrunnlag. Mot slutten av samtalen fokuserte vi på veien videre. Vi fikk ham til å reflektere over ulike situasjoner han kan møte i fremtiden. Eksempel: Du er sammen med venner på stranda, en sommerkveld. Du har drukket tre pils, drømmedama kommer bort og spør om du vil ha et trekk av jointen hennes. Hva gjør du? Petters umiddelbare respons: Så bra du spør. Det får meg til å reflektere!. Knyttet opp til hva bruk av cannabis gjør med de kognitive funksjoner, så var det tydelig at han hadde klart å tenke og reflektere over dette selv. Han hadde laget strategier for hva han kan gjøre for å hindre tilbakefall. Han nevnte at han kunne late som tlf ringte, og løpe bort for å ta den. Han kunne også late som han nøs, og ikke fikk med seg hva som ble sagt (dette hadde han forsøkt, og det hjalp ham bort fra situasjonen, ved at de andre begynte å le, og fokuserte på hvor høyt han nøs.) Han har bevisst valgt bort steder han vet han kan bli tilbudt hasj. Det vil si at han har vært lite i byen de siste tre månedene, og unngått steder som f.eks Mc Donalds. Oppsummeringssamtale med mor til stede: Poenget med oppsummeringssamtalen var å involvere mor i prosessen, da vi tenker at hun er en viktig støttespiller for Petter på veien videre. Vi gjorde en vurdering og valgte å gjennomføre samtalen til tross for at far ikke kunne delta. I samtale 3 motiverte vi Petter til å være ærlig overfor mor, noe han sa at han var. Dette viste han ved å være åpen i denne samtalen, med mor til stede. Kunnskapen om hasj ble formidlet til mor, slik at den kan bidra til å gjøre henne trygg på eget ståsted, og gjøre henne rustet til gode samtaler og diskusjoner med Petter. I samtalen ante vi at kommunikasjonen kunne låse seg litt mellom mor og sønn. Vi rakk ikke å komme inn på kommunikasjonsteknikker, hvordan stille de gode spørsmålene som fremmer den gode samtalen. Hun ble varmt anbefalt å lese boka; Foreldreboka om hasj v/arnet. I ettertid ser vi at vi burde brukt mer tid på hvordan mor kommuniserer med Petter. Det er likevel en avveining, da det også er viktig å gi henne kunnskap om hasj. Hvordan stemmer vår kunnskap om hasj med Petters erfaringer: Gjennom de fire samtalene fortalte Petter om erfaringer fra sitt eget liv, og fra venners liv, som bekrefter det vi har lært om cannabis. Han fortalte eksempelvis at da de hadde fester hvor de røykte hasj, hamstret de alltid masse chips, cola og søtsaker. Han fortalte om at rusen gav han latterkick, og at det var digg å høre på reggaemusikk, samt være i sin egen verden. Etter å ha røykt hasj en gang så filosoferte han over hvor langt det er fra månen til jorda. Han sa også at det å gå på skolen betydde lite i denne perioden hvor han røykte hasj. 12

Dette var noe som kom frem i kartleggingssamtalen. Han fortalte det uoppfordret før vi hadde snakket om hva hasj gjør med de kognitive evnene. Det var tydelig at han hadde erfart dette. Da vi snakket om hvordan hasj påvirker de kognitive funksjoner, kjente han igjen flere ting: Han husket dårlig når han røyket mye. Han merket det på viljestyrken, ved at han droppet ut av fritidsaktiviteter, gav bængen i skolen, var likegyldig. Han fortalte at smaks og luktesansen ble forsterket når han røykte. Han nevnte også en episode hvor han traff gamle rusvenner i byen. Dette skjedde nylig, og Petter hadde vært rusfri i ca 6 mnd.. Han reagerte nå på hvordan de snakket og hva de snakket om. Han beskrev det han hørte som fjernt. De brukte ord som shit-man, snutte, og selv de norske snakker med utenlands aksent. Dette var ord han selv brukte mye da han var i det miljøet. Han syntes det var leit å se dem, og forsøkte å formidle noe av kunnskapen han hadde lært til dem. Han opplevde at de var sløve og likegyldige. Han opplevde at de prøve å vise sin kunnskap til ham, men var lite interessert i å lytte til hva han hadde å si. Han hører nå at de sier mye feil. Han la merke til at en kompis fikk en telefon, og at han sa at han skulle ringe opp igjen om to minutt. Han ringte aldri opp igjen, noe Petter sa er typisk. En glemmer eller gir blaffen i slike avtaler, når man er kronisk ruset. Det var interessant å betrakte Petter under samtalene, sett i forhold til de kognitive funksjoner. Han hadde et rikt språk, han lyttet og var nyansert i uttalelsene sine. Det at han husket episoden med rusvennene i byen, og fikk med seg nyansene i samtalen deres, viser at han selv har de kognitive evner intakt. Petter fortalte at han hadde forsøkt å røyke spice en gang. Det var en dårlig opplevelse. Han følte at han var nær ved å bikke. Alt gikk fryktelig langsomt rundt ham. Han følte det var en ut av kroppen opplevelse. Det er nærliggende å tenke at han opplevde en psykoselignende tilstand. 10. AVSLUTNING/KONKLUSJON Har vi klart å bruke vår kunnskap om hasj og motiverende samtale til å endre Petters holdninger til bruk/salg av hasj, samt motivere han til å slutte med dette? Underveis i samtalene med Petter erfarte vi at han var kommet lengre i prosessen med å endre holdninger til det å bruke/ selge hasj, samt slutte med dette, enn det vi først hadde antatt. Det gjorde at vi i etterkant ser at den delen av teorien som vi brukte mest, var å informere i dialog, jf. Barth og Nesholm s. 158. I ambivalensutforskingen, ble fokuset mer å styrke/ underbygge beslutningen hans, enn å motivere til endring, da endringsbeslutningen allerede var tatt, jfr. Barth og Nesholm, s 43 og 145. Det at Petter har vært rusfri i nærmere 8 måneder nå, og er en snakkesalig og reflektert person, gjorde også at dialogen gikk lettere, og var mindre preget motstand, enn vi hadde forventet. Vi ser at det var en fordel at Petter en person som begge hadde kjennskap til, og som kjente oss fra før. Blant annet har en av oss fulgt Petter i flere år. Vi følte at relasjonen var preget av trygghet og tillit. 13

Vi har hatt stor nytte av kunnskapen vi har fått i dette kurset, og ser at vi kan dra nytte av kunnskapen i vår daglige jobb. Den delen av teorien som vi har valgt å fokusere på kan vi bruke når vi gjennomfører bekymringssamtaler, deltar i kjernegrupper, og i vår dialog med bekymrede foreldre. I politiet har vi ofte en fordel når det gjelder å komme i posisjon til å samtale med ungdom som strever. Dette utnytter vi, og bruker det straffbare forholdet, til å følge opp i enten kjernegruppe eller gjennom ungdomskontrakt (i dette tilfellet begge deler). Tidspunktet når en ungdom blir tatt av politiet, er også ofte en gylden anledning til å komme i dialog, noe vi er bevisste på. Vi har fokus på at dette kan ungdommen bruke som et vendepunkt. Vi ser derfor at det er svært viktig å ha kunnskap om hvordan få mest mulig ut av denne samtalen, og opplever at vi nå har verktøy som gjør at vi kan gjøre den jobben enda bedre. Konklusjon: Vi mener å ha vist sammenhengen mellom våre teorivalg, og hvordan vi har brukt dette i caset. Hvorvidt vi har svart på problemstillingen, kan kanskje diskuteres. Vi har mer støttet opp om hans gode valg om ikke å selge / bruke hasj i fremtiden. Vi vil påstå at han står enda bedre rustet, og er mer reflektert i forhold til dette, enn før vi gjennomførte bevisstgjøringssamtalene. Vi liker å tro at gjennom denne prosessen har han også blitt mer bevisst sine holdninger. Det er vanskelig å måle om han har endret sine holdninger, men vi mener at det at han har endret sine handlinger viser at han også har endret sine holdninger. 14

Litteraturliste Arnet, Elisabeth, (2007), Foreldreboka om hasj, Oslo, Pax Forlag A/S Barth, T, Nasholm, C, (2007), Motiverende samtale endring på egne vilkår, Bergen, Fagbokforlaget Lundqvist T, Ericsson, D, (2007), Ud af hashmisbrug, 2.utgave, Danmark, Det Schønbergske Forlag Berge, Håvard, (2012), Bevisstgjøringssamtaler, Hasjavvenning Kristiansand 15

Vedlegg nr 1: Bilde av hvor THC lagres i hjernen. 16