INNHOLD BYOMFORMING I FREDRIKSTAD - KORTVERSJON 1 BESKRIVELSE 2 HISTORISK TILBAKEBLIKK 3 DE TRE TYNGDEPUNKT 4 GAMLEBYEN - KONGSTEN 5

INNHOLD BYOMFORMING I FREDRIKSTAD - KORTVERSJON 1 BESKRIVELSE 2 HISTORISK TILBAKEBLIKK 3 DE TRE TYNGDEPUNKT 4 GAMLEBYEN - KONGSTEN 5 GRØNLIOMRÅDET - SENTRUM 6 - ny jernbanestasjon på Grønli 7 - aksen: Grønli - Stortorvet - FMV 8 - aksen Nygaardsgaten 10 FMV - OMRÅDET 12 AVGRENSNING AV BYSENTRUM 15 INFRASTRUKTUR - TRANSPORT 16 OPPSUMMERING 17

BESKRIVELSE BYOMFORMING I FREDRIKSTAD - KORTVERSJON 2 Fredrikstad kommune deltar i oppfølgingen av St. meld 23 (2001-2002) gjennom MD s pilotprosjekt for byomforming. Prosjektet er en del av et større kommunalt prosjekt som har som mål å utarbeide en omforent byutviklingsstrategi for Fredrikstad med utgangspunkt i triangelet Gamlebyen/Kongsten-området, Torvbyen/ Grønli-området og FMV-området (Fredrikstad mekaniske verksted). Prosjektets hovedhensikt er å øke bevisstheten blant alle de aktørene som kan påvirke byutviklingen i Fredrikstad, om hvilke utfordringer og muligheter byens sentrale områder står ovenfor. Pilotprosjektet omfatter både overordnede byutviklingsgrep og konkrete utfordringer knyttet til delområder i triangelet, spesielt i f.t. Grønli. I pilotprosjektet blir det blant annet fokusert på staten som part i byutviklingen i forhold til å koordinere sine interesser, roller og myndighetsutøvelse på lokalt nivå, i tråd med statlige målsettinger innenfor spesielt miljø- og regionalpolitikken. Kommunen ønsker bl.a. å utprøve nye samarbeidsformer mellom staten, lokale myndigheter, næringsliv og befolkning basert på partnerskaps-tenkningen. Gamlebyen og området rundt den utgjør i dag Fredrikstads sterkeste markedsføringskort. Som turistattraksjon er den en av landets aller største, og som kulturmiljø representerer Gamlebyen og fetsningsanleggene et unikt kulturminne av internasjonal verdi. De unike kvaliteter som dette miljøet inneholder vil være noen av de aller viktigste verdier ved en videre utvikling av byen. Gamlebyen er den historiske byen med sine særegne miljøkvaliteter, men området gir også rom for utvikling ved ny bruk av forsvarets arealer og bygninger, jfr. foreliggende planer for «Aktivitetsbyen» med golfanlegg, ridesenter, badeanlegg m.m. FMV-området representerer med sine bygningsog arealressurser tett opp til den moderne bykjernen, en unik mulighet for nyetablering som vil forsterke og videreutvikle Fredrikstad som bysamfunn. Grønli-/Torvbyen-området kan utvikles til å bli selve innfallsporten til bykjernen, et transportknutepunkt hvor bil, bane og buss møter bykjernen og det moderne forretningssenteret. Utvikling av Kulturby-prosjektet vil være en del av dette grepet. Etter anmodning fra Miljøverndepartementet har pilotprosjektet blitt spisset inn mot utvikling av kollektivknutepunktet på Grønli og aksen mot Stortorvet og FMV-området. I sitt tildelingsbrev for støttet til prosjektet i 2006 uttales det flg.: For pilotprosjektet i Fredrikstad kommune er departementet særlig opptatt av å få dokumentert prosessen med en samarbeidsløsning om nytt kollektivknutepunkt for Grønli/Torvbyen med bla ny/midlertidig stasjon på Østfoldbanen og tydeliggjøring av en ny byakse. Dette arbeidet vil bli utført ien egen prosess i nært samarbeid med de involverte aktører. For kommunen har det imidlertid vært en forutsetning å utvikle en helhetlig byutviklingsstrategi basert på de tre tyngdepunkt. Strategien presenteres i dette dokumentet med tittelen BYOMFORMING I FREDRIKSTAD og er bl.a. ment å være et underlagsdokument for revisjon av sentrumsplanen I arbeidet er det bl. a. fokusert på flg. aktiviteter: Beskrive de tre tyngdepunktenes egenart (av ulik karakter), utfordringer og utviklingsmuligheter, samt hvilke forhold som setter begrensninger og danner premisser for ønsket utvikling innen området. Beskrive utviklingselementer/drivkrefter innenfor hvert av tyngdepunktene, og kartlegge hvilke aktører som har innflytelse/kontroll over disse. Beskrive areal- og landskapsmessige muligheter og begrensninger (sårbarhetsvurderinger) innenfor trianglet og i nærområdene utenfor. Beskrive hvilke sammenhenger/relasjoner det faktisk er mellom de tre tyngdepunktene, både av positiv og negativ/mangelfull art. Dessuten hvilke sammenhenger som bør styrkes for at trianglet totalt sett skal kunne framstå som mer robust og tydelig, mangfoldig og attraktivt. Dette gjelder bl.a. i forhold til: o funksjonsinnhold (komplementær framfor konkurransepreget fordeling av funksjoner) o samarbeide (spes. ift markedsføring og næringsutvikling) o kommunikasjoner (spesielt gang- /sykkel, ferge) o grønnstruktur o byforming

HISTORISK TILBAKEBLIKK BYOMFORMING I FREDRIKSTAD - KORTVERSJON 3 Elven har vært utgangspunkt for bydannelsen og utviklingen av byen. I 1735 opprettes Forstaden ved Vesterelven, og med utgangspunkt i handel og aktivitet knyttet til elven utvikles bydelen etterhvert til å bli selve bysenteret. Ferge har vært det selvfølgelige transportmiddel i Nedre Glomma i overskuelig tid. Både på tvers av elven og på langs. Mellom Fredrikstad og Sandesund hadde Trippebåtene 10-11 stopp på hver side av elven, og det har vært ferger på tvers mellom Sundløkka- Sandesund, Vesten-Greåker, Sellebakk-Lisleby, Gamlebyen-Cicignon, Øra- Kråkerøy, Kråkerøy-Sentrum og Gressvik- FMV. Elven har vært kommunikasjonsåre og ikke barriere. Under den nordiske syvårskrigen (1563-70) brant svenskene Sarpsborg. Hos kongen i København ble det besluttet å flytte byen nærmere kysten p.gr. av handel med trelast. Byen grunnlegges i 1567 på den flate elvesletta på østsiden av Glommas utløp, og het Sarpsborg de første par årene. I 1569 ble navnet Fredrikstad (etter Fredrik II) brukt første gang.

DE TRE TYNGDEPUNKT BYOMFORMING I FREDRIKSTAD - KORTVERSJON 4

GAMLEBYEN - KONGSTEN BYOMFORMING I FREDRIKSTAD - KORTVERSJON 5 Gamlebyen er den historiske byen med sine særegne miljøkvaliteter, men området gir også rom for utvikling ved ny bruk av forsvarets arealer og bygninger, samt foreliggende planer for golfanlegg, ridesenter, badeanlegg m.m. For Gamlebyen er det viktig å ha et fokus på de spesielle kvaliteter som knytter seg til bydelen, og hvilke muligheter disse gir for utviklingen av hele Fredrikstad-samfunnet. Planene for utvikling av Aktivitetsbyen Gamle Fredrikstad med golfanlegg, hotell, rideanlegg, badeland og boliger vil åpenbart spille en slik rolle. I tillegg vil problemstillingen knyttet til hvilke funksjoner som vil bidra til å foredle Gamlebyens unike kvaliteter være sentral. Istedsanalysen for Gudeberg lokalsamfunn har Landskapsarkitekt Valborg Leivestad vurdert lanskapstrekk og sårbarhet knyttet til landskapet omkring Gamlebyen og Kongstenområdet. Det er særlig viktig at festningsanleggene får ligge i et åpent, ubebygget landskap. I et område med stor industri- og havneutvikling vil det åpne landskapet snart være utsatt for sterkt byggepress. I dette perspektivet vil nettopp Aktivitetsbyen være med på å hindre nedbygging. Når aktivitetsbyen etableres blir rekreasjonsverdiene som landskapet representerer særlig verdifulle.

GRØNLI - SENTRUM BYOMFORMING I FREDRIKSTAD - KORTVERSJON 6 Kongeveien/Nygaardsgaten utgjør den overordnede struktur. Mellom disse to lineære elementer har bystrukturen utviklet seg. Først ved at Storgaten utvikles parallellt med elven 1735-1860 som den første urbane gate. Naturlig nok for å betjene virksomhetene som utviklet seg langs elven. Forstaden utviklet seg i hovedsak mellom elven og Nygaardsgaten, og Brochsgate/ Farmannsgate i nord til Kråkerøygate i sør. Mellom Nygaardsgaten og Storgaten utviklet det seg mer tilfeldige tverrstrukturer. Noen kvadratur finner vi derfor ikke dagens sentrum. 1837-1884 Forstaden utvikles via handel og næringsvirksomhet Dagens sentrum er grovt sett beliggende mellom Glemmen kirke i nord og Biblioteket i sør, og avgrenset mot elven i vest og Grønli og Apenesfjellet i øst. Utgangspunktet for dagens sentrum var etablering av Forstaden i 1735. Grensene for denne ble fastlagt slik: Sør for Ferjestedet - vest for Kongeveien, frem til Evja/Bjørndalsbekken. Bystrukturen preges av dette ved at elven og

BYOMFORMING I FREDRIKSTAD - KORTVERSJON 7 NY JERNBANESTASJON PÅ GRØNLI Jernbaneverket har langsiktige planer for omlegging av jernbanelinjen gjennom Fredrikstad og flytting av stasjonen til Grønliområdet. Jernbaneverket har ingen tidsangivelse for når dette kan skje, men det er etablert et samarbeid mellom bl.a Jernbaneverket, Statens vegvesen, Fredrikstad kommune og private aktører for å se på mulighetene for å realisere et prosjekt basert på en kort tunnel gjennom Grønlifjellet og ny stasjon på Grønli. Antall togreiser de siste årene har økt betydelig for InterCity trafikk. Fredrikstad stasjon hadde 620 000 betalte reiser (sum til/fra) i 2005. Dette utgjør ca 7% økning pr. år i 8 år. Dagens jernbanetrasé og stasjonsplassering ligger slik det ble etablert i 1879, og tilfredsstiller ikke dagens krav til service og sikkerhet. I en fremtidsrettet byutvikling ønskes en stasjon med nær kontakt til sentrum og øvrige kollektivtilbud, og med god parkeringsdekning.dagens veisystem ved Grønli er lite effektivt for trafikkavvikling. Parallelt med planlegging av jernbanetrasé må det sees på løsninger for innfartsåren og kryss med Rolvsøyveien samt møte med byen. Grønli stasjon. Konkurranseutkast De opprinnelige planene for ny stasjon på Grønli viste et tradisjonelt konsept med stasjonen liggende i et parkmessig opparbeidet område. Et moderne stasjonkonsept bør i større grad integrere stasjonsfasilitetene i sentrumsbebyggelsen. Det vil være naturlig å utvikle sentrumsbebyggelsen i Grønliområdet slik at denne møter jernbanen og innfartsåren. Dette kan skje ved at bebyggelsen utvikles som et lokk over innfartsåren og møter jernbanelinjen. Derved opprettholdes den direkte kontakten mellom jernbanestasjonen og bykjernen. Utvikling av Grønliområdet vil ha en relativt lang tidshorisont. For å komme igang med prosesser er det viktig å se muligheter for en etappevis utvikling. Ved en forskyvning av veien inn mot kirkegården vil man kunne sette igang et prosjekt med bussterminal og næringsbygg. Denne etappen baserer seg på dagens kryss med RV 110.

BYOMFORMING I FREDRIKSTAD - KORTVERSJON 8 AKSEN: GRØNLI - STORTORVET - FMV Ved utvikling av kollektivknutepunktet på Grønli og handelstyngdepunktet Torvbyen blir aksen Brochsgate - Farmannsgate - Stortorvet mot FMV-området særlig viktig. Gateløpene har relativt stor bredde og ved en etablering av sentrumstangenten gjennom St. Hansfjellet vil kjørefeltene kune reduseres til 2, evt. med ett kollektivfelt ut av sentrum. Fortauene kan da gjøres bredere og hyggeligere. Trerekken langs Stortorvets nordvestside kan forslagsvis videreføres langs Farmannsgaten.. I rapporten Vitalisering av bykjernen er det skissert et forslag til vitalisering av Stortorvet med parkering under Torvflaten. Etablering av skøytebane på Torvflaten er et forslag som har vært lansert for å aktivisere Torvet vinterstid. Etter at gangbroen til Kråkerøy ble etablert og Nedre Torv satt i stand er aktiviteten her blitt betydelig høyere. Kontakten til vannet er viktig og tanken om også kunne benytte vannet i aktivitetssammenheng er besnærende. Vil det f. eks. la seg gjøre å avgrense et «basseng» i elven, med rent vann slik at man faktisk kan bade fra bryggekanten? Vann som er nedsenket i vann veier som kjent ingen ting, og en slik konstruksjon kan på denne bakgrunn gjøres ganske smekker. En utfordring for byens kreative krefter innen design- og komposittmiljø.

Stortorvet og bryggepromenaden har potensiale både sommer og vinter BYOMFORMING I FREDRIKSTAD - KORTVERSJON 9

BYOMFORMING I FREDRIKSTAD - KORTVERSJON 10 AKSEN NYGAARDSGATEN: DET GLADE HJØRNE - BIBLIOTEKET Nygaardsgaten fra Det Glade Hjørne til krysset ved Biblioteket er en del av den gamle Kongeveien gjennom byen. Fra 1870-tallet og utover fra 1900 ble mange av institusjonsbyggene og herskapsvillaene lokalisert til dette området, - naturlig nok i spennet mellom Gamlebyen og Forstaden. Gaten har alltid vært preget av dette med en blanding av bolig og villabebyggelse og bygårder, noen steder med hager og gjerder mot fortauet. Hjørnet ved det gamle posthuset i krysset med Riddervoldsgate markerte skillet mellom selve «byen» og det «fine» Cicignon. Siktlinjen fra Rådhuset mot Biblioteket samt åpningene mot elven er viktige og må ivaretas.

Rådhuset med kinoene har allerede bidratt til å aktivisere Nygaardsgaten. Opprustningen av gågaten med nytt gategulv og nye møbler har bygget opp under dette. De nye prosjekter med SAS-hotellet, Mediatilsynets bygg, kulturhusene Blå Grotte og Speilet, samt Kulturbyen vil ytterligere forsterke Nygaardsgaten som gågate og kulturakse. BYOMFORMING I FREDRIKSTAD - KORTVERSJON 11

FMV-OMRÅDET BYOMFORMING I FREDRIKSTAD - KORTVERSJON 12 FMV er det tidligere Fredrikstad Mekaniske Verksted som utgjør 850 da på Kråkerøy, med gangavstand til sentrum. Kommuneplanen definerer området som et transformasjonsområde fra skipsverft til et byområde som skal komplettere dagens bysentrum. Kommuneplanens retningslinjer for utvikling av FMV-området forutsetter at det skal legges til grunn en høy miljøprofil med bærekraftige løsninger, med god tilgjengelighet og med høy kvalitet i arkitektonisk formgivning og design. 17. mai 2003 ble gangbroen mellom Stortorvet og FMV åpnet. Broa er blitt et viktig bindeledd mellom FMV og sentrumskjernen. Ny kjørebro til Kråkerøy med ny hovedvei til Hvaler er planlagt gjennom området og vil stå ferdig i 2009. I dag inneholder området høyskole, kontorer, media- og filmvirksomhet, kompetanse- og forskningsmiljøer, boliger og annen næringsvirksomhet. Nye FFK-stadion er i ferd med å bli realisert mellom de gamle verkstedhallene Smia og Maskinhallen. Stadionanlegget vil bli liggende i en gangavstand på 400 m fra Stortorvet i sentrum. FUNKSJONER I arbeidene med kommuneplanen er det definert noen stikkord for funksjonsinnhold i området: Mangfold som understøtter sentrum Bolig for alle Bredt tilbud. Størrelse og typetype. Næring kontor, restaurant, lett industri, forskning. Forretning som ikke naturlig finnes i bykjernen. Samling av kompetansemiljø Skole/næringsliv. Dokka og de store hallene (sveisehall 1, 2 og 3) bør bestå. Industri eksisterer i kommuneplanperioden Offentlige funksjoner Barnehage, skole m.m. Attraksjoner som kan være motor i utviklingen av området eller regionen. F

BYOMFORMING I FREDRIKSTAD - KORTVERSJON 13 BEVARING MOTORER

BYOMFORMING I FREDRIKSTAD - KORTVERSJON 14 Reguleringsplanen for «Værste» er allerede moden for endring. Reguleringsplanene for ny RV108 med tilhørende veianlegg har endret på bl.a. traséen for Bjølstadforbindelsen. Det nye stadionanlegget nødvendiggjør også justeringer av planen. Det er igangsatt arbeider med div. endringer av gjeldende plan. Lokalisering av nytt FFK-stadion på FMV-området vil utvilsomt være en viktig motor, ikke bare for FMV-området, men for hele byen. Beliggende 400 m fra Stortorvet, og ved en utvikling av kollektivknutepunktet på Grønli og aksen Brochsgate-Stortorvet, inær kontakt med kollektivtransport og infrastruktur. BYARENA Det er et klart ønske at område gis en urban profil.

AVGRENSNING AV BYSENTRUM BYOMFORMING I FREDRIKSTAD - KORTVERSJON 15 Landskapsrommet rundt byen avgrenses av åsrygger i nordøst-sydvestlig retning. På elveslettene rundt elven har bystrukturen utviklet seg med infrastruktur, handel, parker og boligområder. Landskapsveggene dannet av åsryggene utgjør sammen med innfartsåre og jernbane, samt etablerte boligområder på Holmen/ Trosvik, Apenesfjellet og Cicignon en naturlig grense for byområdets utviklingsmuligheter. Elven er bindeleddet mellom de tre byområdene og representerer også den naturlige kommunikasjonsåre. Slik sett blir elven det sentrale og viktigste byrom som knytter det historiske bysentrum til nåværende bykjerne og den fremtidige bydel på Nordre Kråkerøy. En helhetlig byutviklingsstrategi må baseres på en avgrensning av sentrumsområdet hvor disse elementer inngår. Ved senere rullering av sentrumsplanen må dette hensyntas.

INFRASTRUKTUR - TRANSPORT Trafikksituasjonen i byen er svært vanskelig med for høy belastning på vitale lenker gjennom dagen. Kødannelser er økende, også utenfor rushtiden. For byutviklingen vil det være nødvendig med kapasitetsøkning på innfartsåren og kryss med tilstøtende veier. En utredning av behov og muligheter for infrastrukturutvikling er igangsatt gjennom prosjektet Østfoldpakke fase 2. Dagens jernbanestasjon ligger perifert i f.t. bysentrum og har dårlig kontakt med bussterminal. Grunnlaget for servicetilbud er dårlig og utgjøres av en Narvesen kiosk. Utvikling av kollektivtransporten er en stor utfordring. Å samle kollektivtilbudet i et knutepunkt hvor grunnlaget for service er best mulig er et viktig grep. Det skal være lett å komme til Fredrikstad. I dag bare 67 min. med tog fra Oslo. Med små grep kan reisetiden reduseres til under en time. Med en stasjon i bysentrum vil hoteller, konferanser, kuturarrangementer og arbeidsplasser være lett tilgjengelig fra Oslo og de andre Østfoldbyene. kollektivtilbudet i et knutepunkt hvor KOLLEKTIVTRANSPORT BYOMFORMING I FREDRIKSTAD - KORTVERSJON 16 NYTT KOLLEKTIVKNUTEPUNKT I et fremtidig kollektivsystem i Fredrikstad bør ferge være et naturlig element. Med utgangspunkt i elven som det sentrale byrom lanseres idéen om en «elvemetro». Med dette menes et moderne og effektivt fergetilbud som kan frakte reisende mellom FMV, Sentrum og Gamlebyen. Man bør vurdere å utvikle en miljøvennlig og rask fergetype spesielt egnet for situasjonen. Biogass som i dag brukes i mange av våre lokale busser vil være et naturlig drivstoff. Et slikt fergekonsept kan utvikles ved hjelp av lokalt fagmiljø og vil være et miljøprosjekt som vil få stor oppmerksomhet. Det vil være naturlig med en kjernestrekning mellom FMV, Sentrum og Gamlebyen med hyppige avganger, og et regulært tilbud med noe lenger tidsintervall til Gressvik og evt. Sellebakk.

OPPSUMMERING BYOMFORMING I FREDRIKSTAD - KORTVERSJON 17 mindre justering av veisystem samt utvikling av bussterminal og næringsbygg kan realiseres. Utvikling av kollektivknutepunktet på Grønli vil forsterke aksen fra Grønli gjennom Brochsgate - Farmannsgate og Stortorvet til FMV-området. Med den planlagte sentrumstangent gjennom St. Hansfjellet vil kjørefeltene i denne aksen kunne reduseres og åpne mulighet for bredere fortau og miljøvennlig opparbeiding med beplantning. Planene for opprustning av Stortorvet bør i denne sammenheng realiseres. Utvikling av kollektivknutepunktet på Grønli vil også gi et bedre grunnlag for de nye hotell og kulturfunksjoner som utvikles langs Nygaardsgaten. Opprustningen av gågaten vil sammen med innsatsen fra gårdeiere vedr. fasadeopprustning gi gaten en ansiktsløftning som vil være viktig for gatens fremtidige innhold. Elven er det naturlige bindeleddet mellom de tre tyngdepunktene og må utvikles som det sentrale og viktigste byrom. Det må utvikles et miljøvennlig og effektivt fergetilbud som gjør at funksjoner i de respektive knutepunkt blir lett tilgjengelig for alle, uten bruk av bil. Dermed er muligheten for å utvikle kompletterende tilbud tilstede. Kollektivknutepunktet på Grønli vil være en viktig motor i byutviklingen, og bør realiseres snarest mulig. Kollektivknutepunktet Grønli vil sannsynligvis måtte utvikles gjennom flere etapper, hvor en

BYOMFORMING I FREDRIKSTAD - KORTVERSJON 18 Rapporten skal være et strategidokument for revisjon av sentrumsplanen. Et hovedgrep i forbindelse med en slik revisjon vil være en sentrumsdefinisjon som inneholder Gamlebyen som det historiske senter/byområde og deler av Kråkerøysiden som avgrensning av elverommet. Man har ved utarbeiding av foreliggende planer for FMV-området vært forsiktig med funksjoner som kan konkurrere med bykjernen. Samtidig ser vi at etablering av gangbroen og funksjoner på Værste har ført til mer aktivitet på Stortorvet og i Storgaten. Funksjoner som kan gi et bedre grunnlag for fergetilbud vil sannsynligvis styrke hele bytrianglet. Dette bør gis en grundig vurdering ved revisjon av sentrumsplanen. FMV-området vil utvilsomt være den moderne bydelen med stor grad av urbanitet. En tydelig miljøprofil med høy kvalitet på arkitektur og omgivelser må legges til grunn ved utvikling av området. Gamlebyen og området rundt den utgjør i dag Fredrikstads sterkeste markedsføringskort. Som turistattraksjon er den en av landets aller største, og som kulturmiljø representerer Gamlebyen og fetsningsanleggene et unikt kulturminne av internasjonal verdi. På denne bakgrunn er det viktig at landskapet omkring holdes åpent og fri for bebyggelse. Aktivitetsbyen vil kunne bidra til dette og samtidig være en motor for utvikling av både Gamlebyen og resten av byområdet. Tilgjengeligheten til Gamlebyen må sikres med utvikling av fergetilbud og parkeringsanlegg.