Kokebok for elevrådskontakter

Kokebok for elevrådskontakter

Innholdsfortegnelse Forord Side 3 Kap. 1 Lovkrav elevmedvirkning og elevdemokrati Side 4 Kap. 2 Elevrådskontaktens rolle Side 7 Kap. 3 Veiledning i praksis Side 8 Kap. 4 Nytt skoleår valg og skolering Side 10 Kap. 5 Praktiske utfordringer i hverdagen Side 12 Kap. 6 Andre møtearenaer ved skolen Side 15 Kap. 7 Ord og uttrykk Side 17 Attest for tillitsvalgte og for elevrådsstyret Side 18 Om elev- og lærlingombudet i Nord-Trøndelag Side 20 2012 Elev- og lærlingombudene i Norge & Elev- og lærlingombudet i Nord-Trøndelag.

Forord fra elev- og lærlingombudene i Norge Elev- og lærlingombudene i Norge er opptatt av et velfungerende elevdemokrati. Som et ledd i dette fokuserer vi på rollen til elevrådets kontaktperson (elevrådskontakten). En erfaring fra vårt arbeid, som også bekreftes av en undersøkelse foretatt blant elever, elevrådskontakter og rektorer i fire fylker, er at elevrådene drar stor nytte av en dyktig elevrådskontakt, fordi han eller hun gir arbeidet kontinuitet, tyngde, trygghet og gode rammer. I NOU 2011:20 «Ungdom, makt og medvirkning» fremheves betydningen av at skolene gir elevrådskontakten muligheten for kompetanseheving innenfor sitt arbeid. Dette heftet er ment som en veileder til grep og tiltak du som elevrådskontakt kan gjøre for å bidra til et velfungerende elevråd på skolen. Dette er en viktig jobb som kan gi deg positive erfaringer i møte med elevene, og øke deres deltakelse i noe så viktig som engasjement og medvirkning i skoledemokratiet. Lykke til i denne morsomme jobben. God lesing! Elevrådskontakten er den personen i skolens ledelse, administrativ stab eller undervisningsstaben som har ansvaret for kontakten mellom skolen og elevrådets styre (forordet). Med vennlig hilsen Ombudene for elever og lærlinger i Norge Forord fra fylkesopplæringsjefen i Nord-Trøndelag Gratulerer med den spennende jobben som elevrådskontakt! I Nord-Trøndelag er vi opptatte av å ha et godt elevdemokrati og legge til rette for god elevmedvirkning. Gjennom elevrådet har elevene mulighet til å komme med sine meninger og være med på å forme sin skolehverdag. Derfor er det svært viktig at skolene yter god støtte og har et godt samarbeid med elevrådet. Et sentralt virkemiddel i dette arbeidet er ordningen med elevrådskontakt. En engasjert og støttende elevrådskontakt er en viktig forutsetning for at elevrådet og særlig elevrådsstyret skal lykkes i sitt arbeid. Takk for at du stiller opp for å få et levende og velfungerende elevdemokrati i Nord-Trøndelag! Med vennlig hilsen Tore Bruem Konstituert fylkesopplæringssjef i Nord-Trøndelag Side 3

1. Lovkrav elevmedvirkning og elevdemokrati Hvorfor elevdemokrati og elevmedvirkning? Elevrådsarbeid og elevmedvirkning er en lovpålagt oppgave, og skolen har et ansvar både for å legge til rette for elevdemokrati i skolen, og å gi nødvendig opplæring slik at elevene kan gjøre dette til en realitet. Retten til å si sin mening og bli hørt er også nedfelt i FNs konvensjon om barnets rettigheter, artikkel 12. Dette kapitlet viser hvilke krav som stilles til skolenes demokratiarbeid og til systematisk elevmedvirkning på skolenivå gjennom opplæringsloven og læreplanverket. Elevmedvirkning Elevdemokratiets grunnlag er at alle elever har rett til medvirkning, både som enkeltpersoner og gruppe. Denne medvirkningen gjelder elevenes egen opplæring, men også forhold knyttet til skolen som organisasjon. Det er skolens ansvar å legge til rette for at elevene kan medvirke. Slik tilrettelegging innebærer både opplæring og muligheter for å praktisere medvirkning. Enkelte mekanismer for medvirkning er spesielt nevnt i lovverket: Elevrådsarbeid er ikke fravær, men skoleadministrativt arbeid! Elevene skal kunne delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa. Elevene skal engasjeres i planlegging og gjennomføring av HMS-arbeidet ved skolen. Det skal være et elevråd, med minst ett medlem for hver tjuende elev. Elevene skal være i flertall i skolemiljøutvalget, og har gjennom dette rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolemiljøet. Elevdemokrati Skolen skal stimulere elevenes evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse, og det er derfor viktig at elevene oppmuntres til demokratisk påvirkning innenfor skolen. Elevrådet skal ha gode rammevilkår for sitt arbeid, og de bør oppleve reell innflytelse i sakene de tar opp. Dette handler selvfølgelig om økonomiske rammer, tid til elevrådsarbeid og god skolering, men også om å bli møtt med respekt og positive forventninger av rektor og elevrådskontakten. Side 4

Elevrådet skal holdes løpende orientert om alle saker som angår skolemiljøet, og har rett til å delta i beslutningsprosessene knyttet til skolemiljøet eller opplæringen for øvrig. Elevrådsarbeidet skal også være en forberedelse til deltakelse i det demokratiske samfunnet utenfor skolen, og det er derfor viktig at de samme spillereglene følges også i skolen. Noen områder nevnes spesielt i lovverket >> Alle elever på skolen skal være representerte i elevrådet, med minst en representant per tjue elever. Elevrådsrepresentantene skal velges ved skriftlige valg Elevrådet velger selv leder, nestleder og sekretær Elevrådet har myndighet til å kalle inn til allmøte ved skolen. Elevrådet kan gjøre de vedtak de selv vil, med unntak av saker som har vært oppe til avstemming på et allmøte på skolen. Elevene ved skolen samlet til allmøte er elevens høyeste organ. Hvis elevrådet eller en femtedel av elevene krever det, skal det holdes allmøte. Elevrådet er bundet av vedtak gjort av allmøtet i saker som er opplyst om i innkallinga og når flere en halvparten av skolens elever er tilstede og stemmer (OPL 11-6). Fravær Deltakelse i elevråd eller andre utvalg på skolen regnes som skoleadministrative gjøremål, og det skal ikke føres fravær. Skolemiljørepresentantene har i tillegg rett til opplæring og fritak fra undervisningstimer for å skjøtte oppgavene. Side 5

Barnekonvensjonens artikkel 12.1: Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Til innholdsfortegnelsen Side 6

2. Elevrådskontaktens rolle Elevrådskontakten som veileder Elevrådskontaktfunksjonen i videregående skole er ikke formalisert. Den er ikke regulert av lov, forskrift eller læreplan. Det finnes heller ingen standard for hvilken kompetanse elevrådskontakten skal ha eller hvordan kontakten i praksis skal følge opp elevrådet. Dette er opp til den enkelte skole og fylkeskommune. Det er likevel riktig å si at mange elevrådsrepresentanter og skoleledere legger til grunn at elevrådskontakten skal være en veileder for elevrådet. Du bør ikke vise hvordan det skal gjøres, men heller lære elevrådet å tenke selv, slik at løsningene kommer fra elevrådet og ikke elevrådskontakten. Du skal primært sett være mentor/veileder i tilegg til å være kontaktperson mellom administrasjonen og elevrådet. Vår anbefaling er at denne rollen formaliseres på den enkelte skole gjennom et mandat som forhandles frem mellom elevrådet og rektor. Hva er veiledning? Veiledning handler om å hjelpe uten å overstyre, gi råd uten å bestemme. Elevrådskontakten skal bistå elevrådet på en slik måte at elevrådet selv finner ut hvordan de skal jobbe på en god måte. Å stille spørsmål er en god metode for veiledning, fordi det stimulerer til at elevrådet selv kan komme frem til løsningene. Når elevrådskontakten stiller de rette spørsmålene, vil elevrådet selv måtte reflektere over hvilke valg de skal ta og hvilken fremgangsmåte de ønsker. Det er lærerikt, samtidig som det styrker representantenes opplevelse av kontroll, medvirkning og eierskap til arbeidet. I veiledningssituasjonen: Prøv å unngå bruk av spørreordet hvorfor. Dette ordet kan oppfattes som konfronterende. Bruk heller oppfølgingsspørsmål som «På hvilken måte vil dere gjøre dette?» «Kommer dere på andre måter dette kan løses på?» Side 7

Kriterier for å lykkes som veileder Elevrådskontakten bør fremfor alt være god til å kommunisere, og til å fremme dialog blant de tillitsvalgte. Ungdom har selv sagt at følgende egenskaper kommer godt med hos voksne som skal bistå dem: være engasjert, åpen, strukturert, ærlig, tillitsfull, lett å snakke med, hyggelig, tilgjengelig, hjelpsom, interessert, imøtekommende, støttende, arbeidsvillig, lyttende, balansere mellom å være aktiv og passiv, trygg på seg selv, ta ungdommene på alvor For at elevrådet skal bli selvstendig og selvgående, er det viktig at elevrådskontakten ikke blir en part i sakene som elevrådet behandler. Det er ikke elevrådskontaktens rolle å gi svarene eller bestemme hva elevrådet skal gjøre eller mene. Jo mer man graver, dess mer vann springer frem fra kildene Indisk ordtak. Side 8

3. Veiledning i praksis Kartlegging av forventninger For å finne ut hva man bør fokusere på og hvordan man kan bidra på en god måte i arbeidet med elevrådet, kan man prøve følgende øvelse: Ved første ordinære elevrådsmøte etter valget, skal hele elevrådet sammen med elevrådskontakten gjennomføre en kartlegging av hvilke forventninger man har til hverandre. Dette kan gjøres gjennom gruppearbeid med elevrådet. Det er viktig at man skriver ned det man diskuterer i gruppene, og presenterer det for hverandre i plenum. Elevrådskontakten oppsummerer så hvilke forventinger han eller hun har til elevrådet og samarbeidet. Ut fra denne kartleggingen avklares det hvilke forventninger begge parter forplikter seg til å etterleve. Det skriftlige materialet tas vare på, og bør evalueres på nytt innen utgangen av første halvår. Ved slutten av elevrådsperioden gjennomføres en sluttevaluering. Oppfølging av elevrådsleder Som elevrådskontakt kan det være nyttig å følge opp/veilede elevrådsleder litt ekstra. Det er elevrådsleder som skal lede elevrådsmøtene og drive arbeidet fremover. Vedkommende kan derfor trenge noen gode råd og innspill til hvordan dette kan gjøres på en god og balansert måte, som samler elevrådet og kommer alle til gode. Hvordan bli en god lytter I alle relasjoner er gode lytteegenskaper viktig. Det handler om å være til stede i den situasjonen du er i, og respondere på refleksjonene som den andre kommer med i samtalen. Det er innholdet i det som sies du må ta utgangspunkt i og følge opp med nærmere spørsmål. Det er ikke relevant om du som elevrådskontakt syns en idé er god eller dårlig. Sørg for forfriskninger til elevrådsmøtene, da blir det triveligere å delta på møte! Kaffe, te, vann, frukt, kjeks osv. Side 9

Praktiske øvelser Kollektiv idéutvikling Et problem i større grupper er at de med kort erfaring ikke ønsker å stikke seg frem i kreative prosesser, og at organisasjonen derfor fort blir konservativ i sine veivalg. Dette gjelder særlig elevråd, der de med kort erfaring gjerne også er de yngste. Etter å ha kommet frem til mål elevrådet skal oppnå, kan man stimulere til bredere idédugnad ved å dele ut kort med 3-5 linjer på, der et av målene settes opp som overskrift. Alle får ett kort hver, og fyller inn et bruddstykke av en idé for å nå målet et arrangement, en gruppe, et tidspunkt, en metode etc. Deretter samles kortene inn, stokkes og deles ut, og neste deltaker bygger videre på ideen. Dette gjentas til linjene er fylt ut. Formålet er å sikre et større utvalg av ideer og at flere har eierforhold til ideene. Anonymiteten sikrer at ingen trenger å være redd for å komme med «dumme forslag». Hva, hvem, hvordan og når Ved hjelp av spørreordene hva, hvem, hvordan og når, kan du få elevrådet til å finne strategier og løsninger på de problemene og utfordringene elevrådet har. Her er noen eksempler: Hva vil dere si er viktigst å begynne med på sakslista? Hva kan dere gjøre for å finne ut mer om saken? Hvem gjør så hva til neste gang? Hvordan kan dette gjøres på en god måte? Når skal dette være gjort? Side 10

4. Nytt skoleår valg og skolering Valg av elevrådsrepresentanter Det er viktig at skolen gjennomfører demokratiske valg. I tillegg er det veldig utleverende å stille sitt eget engasjement til disposisjon for andre, og for å redusere usikkerheten rundt dette er det viktig med en ryddig valgprosess, hvor man er enige om spillereglene på forhånd. Dette er det avgjørende å snakke om i klassen før man gjennomfører valget. Opplæringsloven ( 11-6) sier at det skal være et elevrådsmedlem per tjuende elev ved skolen, og at elevrådet skal velges ved skriftlig valg. Forslag til valgprosedyre av elevrådsrepresentanter og elevrådsstyre 1. Spør etter kandidater, er det noen som ønsker å stille eller har forslag på andre kandidater? Noter navnene synlig for alle. a. Det er kun 1 kandidat: Valget kan ansees gjennomført, forutsatt at ingen ytrer seg imot. 2. Kandidatene får presentere seg og hvorfor de ønsker å stille til valg. Man kan åpne for spørsmål til kandidatene hvis man ønsker det. 3. Det skal være et skriftlig valg. Stemmer med andre navn enn de innmeldte kandidatene forkastes. a. 2-3 kandidater: Én skriftlig valgrunde med ett navn på stemmeseddelen. b. 4 eller flere kandidater: Skriftlig valgrunde med to navn på stemmeseddelen. De to kandidatene med flest stemmer går videre til ny valgrunde, som beskrevet i pkt. a. 4. Det er ikke nødvendig å offentliggjøre stemmetallene, det holder med resultatet. Kandidatene selv, eller noen kandidatene velger ( som ikke stiller til valg) teller stemmene sammen og annonserer resultatet. Hvis en av kandidatene ønsker at stemmetallene ikke skal leses opp, må dette resptekteres. Side 11

Dersom ingen vil stille til valg Prøv skriftlig nominasjon, der alle skriver et navn på lappen. Resultatet noteres synlig for alle. Noen ganger vil det å få medelevenes tillit på forhånd gi motivasjon for å stille til valg. Dersom nominasjonsrunden ikke får frem noen kandidater utsettes valget noen dager før man prøver igjen. Hvis en klasse blir stående uten tillitsvalgt, bør elevrådet diskutere hvordan saken håndteres. man ønsker å velge en varatillitsvalgt Det anbefales at man har en varatillitsvalgt, som er den tillitsvalgtes stedfortreder. Dersom den tillitsvalgte trekker seg fra vervet før slutten av valgperioden bør det gjennomføres nytt valg av tillitsvalgt. Det bør ikke være automatikk i at den varatillitsvalgte rykker opp om den tillitsvalgte trekker seg. Man kan velge varatillitsvalgt etter samme prosedyre som tillitsvalgt i eget valg, eller at den med nest flest stemmer i valget av tillitsvalgt kan bli varatillitsvalgt. Dette må avtales på forhånd. det er svært jevnt eller helt like stemmetall mellom to eller flere kandidater Er det jevnt mellom tre kandidater etter første av to valgrunder bør alle tre gå videre til andre valgrunde. Dersom to kandidater får like stemmetall bør det gjennomføres et omvalg. tillitseleven ønsker å trekke seg i løpet av året Dersom tillitseleven ønsker å trekke seg fra vervet i løpet av året, eller klassen er misfornøyd med måten tillitseleven passer til vervet, må det gjennomføres et nytt valg. (Se også kapittel 5.) Valg av elevrådsleder/styre Valget kan gjøres på flere måter. De to vanligste metodene er at man velger elevrådsleder/styre blant tillitselevene, eller at alle elevene på skolen deltar i valget på et allmøte. Noen skoler gjør dette til en stor anledning, med nominasjon og valgkamp for elevrådsledervalget, og til sist et allmøte med valgtaler og gjennomføring av valg. Et valg hvor alle elevene stemmer frem elevrådsleder kan gi et større eierforhold og engasjement blant elevene i elevrådet og på skolen. Det kan imidlertid også ende opp i en for showpreget prosess, der elevrådsleder blir valgt for sine ferdigheter på en scene, ikke sitt engasjement for elevrådet. Her finnes det ikke noe entydig råd, og hver skole må finne en løsning som passer dem. Side 12

Årshjul Det kan være greit å sette opp et årshjul for elevrådets arbeid. Da vet man hvilke saker som går igjen, og når på året de pleier å behandles. Dette er et nyttig verktøy for et nytt elevråd og elevrådsstyre. Her er et eksempel på et årshjul: Valg! Elevting Skolering Juleball OD! Side 13

Skolering For å få elevrådet i gang og holde oppe engasjementet, har mange skoler valgt å ha en hel dag på skolering minst to ganger i året. Den første dagen vil være naturlig å bruke for å gi opplæring i for eksempel: Skolens forventninger til elevrådet. Mål- og tiltaksplan for skolen. Elevmedvirkning. Hvordan drive et elevråd? Rettigheter og plikter for elevrådet. Hvordan være en god tillitsvalgt for klassen? Lage mål- og tiltaksplan for elevråd (gruppearbeid). Elev- og lærlingombudet i Nord-Trøndelag reiser rundt til alle skolene for å skolere elevrådet rett etter skolestart hver høst. Ombudet kan ta for seg temaer etter ønske, men skolen anbefales å ta opp skolespesifikke temaer med elevrådet selv (skolens forventninger og mål). Legg til rette og spander lunsj på tillitselevene, og vis dem hvor verdifulle de er for skolen! Standarden på slike kurs bør være den samme som skoleringer for verneombud, tillitsvalgte og lærere. Til innholdsfortegnelsen Side 14

5. Praktiske utfordringer i hverdagen Elevrådets oppgaver For at representantene skal oppleve elevrådet som et viktig, demokratisk organ, må oppgavene oppleves som vesentlige og relevante. Det frivillige arbeidet elevene legger ned er avhengig av entusiasme, og den får de gjerne når de mestrer oppgaver og saker som har innflytelse og betydning for elevene. Det er ingen begrensninger for hva et elevråd kan jobbe med eller være opptatt av. Som elevrådskontakt er din rolle å oppmuntre, legge til rette og stå for kontinuitet i sakene elevene bestemmer seg for å være opptatt av. Et eksempel på en god elevrådssak kan være at den er: Konkret det er lett å forstå hva man skal gjøre. Gjennomførbar det er mulig å få det til før man er ferdig med skoleåret. Målbar det er mulig å se resultater i etterkant. Disse tre kriteriene kan også brukes som utgangspunkt for elevrådskontaktens oppfølging. For alle vedtak elevrådet gjør, oppretter du, i samarbeid med elevrådsleder, en handlingsplan for sakens konkrete tiltak, med tidsfrister og resultatmål. Sakene gås deretter gjennom månedlig. Et eksempel kan være at elevrådet beslutter å avholde juleball. En konkret oppgave som følger av dette vedtaket kan være «lage mandat for og sette ned juleballkomité», en frist, og med resultatmål at komiteen er opprettet og har satt i gang arbeidet. Deretter er det selvsagt et annet mål at selve juleballet blir gjennomført. På slutten av året danner saksoversikten grunnlaget for en årsrapport for elevrådet, som kan vise elevene hva elevrådet har arbeidet med og oppnådd. Motivasjon Elevrådets motivasjon kan være en utfordring. Det er helt normalt at motivasjonen svinger, men hvis elevrådet kommer inn i en vedvarende periode med lite motivasjon bør man ta noen grep. For eksempel kan enkel servering på møtene gi møtet et løft og bidra til at elevrådstyret og elevrådsmedlemmene møter opp på møtene. For uten mat og drikke, duger heltene ikke. Man kan også invitere lokale aktører til å holde inspirerende og spennende foredrag, relatert til elevrådets arbeid. Dette kan være alt fra helsepersonell, aktører i arbeidslivet, Elevorganisasjonen eller elev- og lærlingombudet. Disse kan holde kurs og lagbyggende aktiviteter som kan bidra til ny motivasjon og arbeidsglede. Erfaring viser likevel at det å oppnå noe sammen er den beste kilden til motivasjon. Å feire seg selv når man har gjennomført en oppgave, er viktig for å bygge lagfølelse og innsatsvilje. Side 15

Mistillitsforslag mot elevrådsrepresentanter Dessverre er det ikke alltid at tillitsvalgte fungerer som de skal. Dette skjer i alle typer organisasjoner. Noen ganger innser de det selv og ber om å få trekke seg. I andre tilfeller kan andre elever be om at de blir byttet ut. Dersom dette oppstår, er det viktig å ha klare retningslinjer for å løse konflikter. Dersom elevrådet/elevene i en klasse ønsker å bytte ut et medlem av elevrådsstyret/sin elevrådsrepresentant kan det hende at den det gjelder trekker seg frivillig. Dersom det ikke skjer bør det være en lærer tilstede for å sørge for at alt går riktig for seg. En elev kan legge frem en (saklig) begrunnelse for mistilliten og den som har blitt stilt mistillit mot skal få mulighet til å fortelle sin versjon. Deretter kan man fremme en eventuell ny kandidat og gjennomføre et nytt valg (se kap. 4). Uansett om det gjelder elevrådsrepresentanten i klassen, et styremedlem i elevrådsstyret eller elevrådsleder kan dette være et eksempel på en fremgangsmåte før det ender i et mistillitsforslag: 1. Elevrådskontakten snakker med vedkommende og finner ut hva som eventuelt kan være problemet (manglende motivasjon, konflikt, ikke tid til å følge opp vervet sitt, misforståtte oppgaver, o.l.). Noen ganger kan en slik samtale løse mye og gjøre at eleven enten ønsker å fortsette med ny motivasjon, eller at vedkommende velger å trekke seg. 2. Er det noe elevrådet/elevrådskontakten kan gjøre for at det skal bli bedre? Husk at elevrådet kan søke om midler fra EOfondet (se www.elev.no) Side 16

Elevråd og skolemiljøutvalg har rett til å få informasjon om alle forhold som angår elevene på skolen. I noen tilfeller kan elevene også kreve skriftlig dokumentasjon. Til innholdsfortegnelsen Side 17

6. Andre møtearenaer ved skolen Alle skoler er pålagt å jobbe kontinuerlig for å utvikle skolemiljøet. For å sikre og legge til rette for dette arbeidet, pålegger loven skolen å ha visse utvalg i tillegg til elevrådet. Skoleutvalget (Opplæringslova 11-5) Skoleutvalget er et rådgivende organ som kan uttale seg om alt som skjer på skolen. Skoleutvalget skal minimum bestå av: Rektor. Representanter for de tilsatte. To elevrepresentanter, valgt av elevrådet. Elevene som velges inn i utvalg fra elevrådet bør ta ansvar for å gi informasjon tilbake. Skolemiljøutvalget (Opplæringslova 11-5a) Skolemiljøutvalget er et rådgivende organ som kan uttale seg om alt som skjer på skolen, og være rektors veileder i arbeidet med utvikling av skolemiljøet. Opplæringslovens 9a om elevenes skolemiljø er spesielt aktuell for utvalget. Elevene skal ha flertall i utvalget, og lederen kan være en elev. Skolemiljøutvalget skal minimum bestå av: Fylkeskommunen (ofte rektor). Skoleledelsen. Representant for de tilsatte. Elevrepresentanter i flertall, valgt av elevrådet. Arbeidsmiljøutvalget (Opplæringslova 9a-5) To av elevrepresentantene fra skolemiljøutvalget kan sitte i arbeidsmiljøutvalget når utvalget behandler saker som angår skolemiljøet til elevene. Side 18

7. Ord og uttrykk Allmøte Dissens Elev- og lærlingombudet Elevorganisasjonen (EO) Hjemmel Innlegg Innstilling Elevenes høyeste organ ved skolen, og er et møte der alle elevene på skolen blir innkalt. Hjemlet i Opplæringslova 11-6. En stemmeforklaring fra mindretallet i en avstemming, brukes når det er viktig å synliggjøre uenigheten. Fylkeskommunens ombud for videregående opplæring. Har ansvar for å bidra til at elever og lærlinger får større innflytelse på sin egen opplæringssituasjon og være en brobygger mellom ulike aktører innen opplæringa. Interesseorganisasjon for elever og lærlinger. Alle tillitsvalgte velges fra elevrådene i landet. Elevtinget er organisasjonens årlige landsmøte. www.elev.no Begrunnelse som henviser til lov eller forskrift som sier at ting skal være slik eller slik. En meningsytring i en debatt. Forslag til vedtak man skal stemme over. For eksempel bør elevrådsstyret innstille i saker som skal til behandling i elevrådet. Side 19

Konstituere Mistillitsforslag Observatør Operasjon Dagsverk (OD) Opplæringslova Replikk Saksopplysning Voteringsorden Fordele ansvar og oppgaver i et nyvalgt styre. Gjøres gjerne på første møte i styret etter det er valgt. Forslag om å fjerne en tillitsvalgt fra posisjonen sin. Person med tale og forslagsrett i et møte, men ikke stemmerett. Elevorganisasjonens årlige solidaritetskampanje til inntekt for ungdom i sør. Skolene som deltok på OD året før og delegatene på Elevtinget vedtar ODprosjektet fra år til år. Handler om rettigheter og plikter forbundet med opplæring og skolegang i Norge. Regler som utfyller loven, er gitt i forskrift il loven. Til sammen gir loven og forksriften de formelle rammene for hva opplæringen skal inneholde og hvordan den skal foregå. Kort kommentar eller spørsmål til et innlegg som blir holdt i en debatt. Kort og konkret faktaopplysning som er relevant for saken man debatterer. Den som ber om ordet til saksopplysning i en debatt får ordet før neste innlegg. En saksopplysning skal ikke inneholde personlige meninger. Rekkefølgen på forslagene man skal stemme over. Side 20

Fylkeskommunens logo ATTEST Opplæring til demokrati er en viktig oppgave for skolen. Gjennom praktisk aktivitet får elevene kunnskap om demokratiske arbeidsmåter og beslutningsprosesser, noe som gir erfaring, medbestemmelse og medansvar for å forme sitt eget oppvekstmiljø - i felleskap med andre. Elevrådet er det høyeste organet for elever ved skolen og er hjemlet i opplæringsloven. Det bekreftes herved at (elevens navn) har hatt verv som tillitsvalgt for sin klasse i perioden: (dato fra - til) Oppgavene har bestått i følgende: - Gjennomføring av klassens møtetid, og ført referat fra disse. - Representere klassen på elevrådsmøter. - Formidlet informasjon angående elevrådets arbeid, rettigheter og plikter. - (andre oppgaver) - - - (sted og dato) (fyll inn navn) (fyll inn navn) Elevrådskontakt Skolens stempel Rektor Side 21

Til innholdsfortegnelsen Side 22

Denne veilederen er utarbeidet av Elev- og lærlingombudene i Norge >> Forfattere: Espen Agøy Hegge, elev- og lærlingombud i Sør-Trøndelag Helge Ødegård Hovland, elev- og lærlingombud i Vest-Agder Karine Johansen, elev- og lærlingombud i Nordland Monica Molvær, elev- og lærlingombud i Møre og Romsdal Utgitt: Juni 2012. Til innholdsfortegnelsen Side 23

Elev- og lærlingombudet i Nord-Trøndelag Elev- og lærlingombudet er fylkestingets ombud for videregående opplæring. Ombudet utfører sitt arbeid på et fritt og selvstendig grunnlag, og har taushetsplikt. Elev- og lærlingombudet skal arbeide for å ivareta elever og lærlingers interesser og øke deres kunnskap om egne rettigheter og plikter. Elev- og lærlingombudet er ikke bare et ombud for elever og lærlinger, men også en kontaktperson for skolene og deres ansatte. Særlig elevrådskontaktene oppfordres til å ta kontakt hvis det er noe ombudet kan bistå med. Du finner mer informasjon om ombudet, rettigheter og mye annet nyttig materiale på ombudets nettside. Kontaktinformajson Telefon 74 11 11 27 Adresse Fylkets hus, Seilmakergt. 2, 7735 Steinkjer Nettside www.eloint.no E-post elevombudet@ntfk.no Du finner også elev- og lærlingombudet på: Facebook: Twitter: facebook.com/elevombudet @elevombudet_nt