Sykehjemmet - rolle i dag og i fremtiden? Harald A. Nygaard Seksjon for geriatri Institutt for samfunnsmedisinske fag Universitetet i Bergen



Like dokumenter
Sykehjem - korttidsopphold Institusjon- korttidsopphold Generelt Alternativt navn Fagområde Beskrivelse

KJELL ANDREAS WOLFF - DIREKTØR ETAT FOR FORVALTNING HELSE OG OMSORG KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Serviceerklæring -Opphold i sykehjem

Velkommen til Pleie og omsorg

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER

Lover, organisering og planer. Komite for helse og sosial

Tjeneste erklæring institusjonstjenesten

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Får du ikke dekket ditt daglige behov for pleie og omsorg når du bor hjemme, kan du søke om en plass på sykehjem.

Kommunal helse og omsorg - helsetjenestens grunnmur

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap

Byrådsavdeling for helse og omsorg Organisering og oppgaver. Byråd Hilde Onarheim

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Modellen vår. Jens Stoltenberg

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø

Hva har vi lært og hvordan gå videre? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Somatiske sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie I- 63/90

Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge.

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen

Velkommen til Pleie og omsorg

Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016

KRITERIER FOR TILDELING AV OMSORGS- TJENESTER I RAUMA KOMMUNE

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til innstilling:

Samhandlingsreformern i kortversjon

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid.

Pasient- og brukerombudet i Finnmark.

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd

Helse- og omsorgstjenester. (begrenset til kommunens ansvar)

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

Saksprotokoll. Arkivsak: 11/311-2 Tittel: PLAN FOR HELSE- REHABILITERING OG OMSORG

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER

Pasientforløp kols - presentasjon

Innst. S. nr. 52. ( ) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Dokument nr. 8:104 ( )

Sykehjem - korttidsopphold

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.

Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Helse, velferd og omsorg

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

DISPOSISJON Driftskomite Bakgrunn:

Sykestuemedisin skusler vi bort arven?

MØTEINNKALLING. Ås Eldreråd har møte i Ås rådhus, store salong kl. kl

Pårørendes roller og rettigheter

Hos legen. Bjørn Gabrielsen. Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/ Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner

1. Bakgrunn Begrepsavklaringer Formål

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Jeg vil helst bo hjemme

Konferanse Fylkeseldrerådet i Troms

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

DEMENSPLAN. KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn. Høringsdokument

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER

Rehabilitering i praksis og samhandling Slagbehandlingskjeden i Trondheim. Kommunaldirektør Tor Åm, Trondheim kommune

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Boligsosial konferanse Akershus

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Helse og sosialkomiteen 27. januar Etat for alders- og sykehjem

Kapittel 2. Helhetlige kriterier for tildeling av helse og omsorgstjenester.

Kultur og miljø STRATEGIER

Psykiatrisk Ambulanse

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Forskrift. for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune.

Saksframlegg. Høring - Akuttutvalgets rapport. Trondheim kommune. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak:

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

ET SMARTERE HELSE-NORGE: OM VELFERDSTEKNOLOGI OG ELDREBØLGENS KONSEKVENSER FOR OMSORGEN I KOMMUNE-NORGE

Nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens i norske kommuner

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Plan for videre samhandling?

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten

Lyse Velferd Vår visjon: «TRYGG DER DU ER»

samhandlingen mellom kommuner og

Hjemmesykepleie. Helsehjelp i hjemmet. Generelt. Alternativt navn Helsehjelp i hjemmet. Fagområde. Alle tjenester A-Å Omsorg.

Møteprotokoll. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer

CRED, CASH ELLER C00P

Tjøme kommune Helse og velferd

Samhandlingsreformen Utfordringer for kommunene

Årsrapport Bistand og omsorg

Sakspapirene ble ettersendt.

Helseregion Sør-Gudbrandsdal. Haakon B. Ludvigsen

Sosionomenes arbeid påsse

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Transkript:

Sykehjemmet - rolle i dag og i fremtiden? Harald A. Nygaard Seksjon for geriatri Institutt for samfunnsmedisinske fag Universitetet i Bergen

? Sykehjemmets funksjon er forankret i en helhetlig ideologi for å ivareta definerte oppgaver innen helse- og sosialvesenet.

Somatiske sykehjem ( almene sykehjem) bør i fremtiden utbygges med fire oppgaver for øye: pleiefunksjon attføring sosialfunksjon forebyggende virksomhet St.meld. nr. 9 (1974-75) Sykehusutbygging m.v. i et regionalisert helsevesen

Attføring (rehabilitering):. Bedring (stor eller liten) i den fysiske, psykiske eller sosiale funksjonsevnen. I eldreomsorgen vil attføringstiltakene ofte måtte ta sikte på mer beskjedne bedringer i funksjonsevnen. ambisjonsnivået må være realistisk..

reduksjon av pleiebehovet vil i seg selv være en verdifull vinning. delvis attføring som tillater at pasienten kan være i sitt hjem i perioder..

Sykehjemmene bør også få en poliklinisk funksjon. Denne bør omfatte dagplasser med deres servicebehov.. gjøre sykehjemmets fysio- og arbeidsterapiavdelinger, hår- og fotpleie tilgjengelig for eldre...

er sykehjemmenes sosiale funksjon av stor betydning.. Dette bør gi seg utslag bl.a. i utforming og innredning, i forholdet mellom personellet og pasienter, og i en større mulighet for individuell frihet enn driften av mange andre helseinstitusjoner vanligvis tillater.

Konklusjon: helt fra begrepet sykehjem ble introdusert har det vært en forutsetning at dette skulle være institusjoner med et variert behandlings- og pleietilbud.

Sykehjem har aldri fått anledning til å vise sin dugelighet! Nygaard & Breivik. Helsetjenesten 1987; nr 5.

Hvorfor har det gått galt? det har aldri vært vilje til å iverksette intensjonene som lå til grunn for å etablere sykehjem som institusjoner med differensierte omsorgs- og behandlingstilbud

Hvorfor har det gått galt? på sentralt hold har det har aldri(?) eksistert en reell interesse for å oppnå oversikt over hva som skjuler seg på sykehjem, verken i form av census-undersøkelser eller kontinuerlig registrering

Hvorfor har det gått galt?. sykehjem oppfattes feilaktig som institusjoner for gamle

Hvorfor har det gått galt?... sykehjem (og til dels aldershjem) har ofte tjent som oppbevaringssteder for lokale sosiale og medisinske problemer når misforholdet mellom kart og terreng har blitt for åpenlyst har tiden vært moden for en reform

Svekket korttidshukommelse er en forutsetning for å møte nye reformer med et åpent sinn!

Når vissheten om at uoverensstemmelse mellom kart og terreng er blitt for påtrengende har det vært enklere å produsere nye kart! Omtrent hvert 20. år har sykehjemmene skiftet forvaltningsnivå!!

Meningsfylt bruk av sykehjem forutsetter kjennskap til klientellet i sykehjem kjennskap til helsestatus og sosiale og medisinske behov hos potensielle bruker av sykehjem i den hensikt å kunne planlegge fremtidig drift.

Hva feiler sykehjemspasienten(hoveddiagnoser)? (%) Varig Reh. Avlastn. Demens 56 4 51 Apoplexi, sekv. 17 27 16 Bruddskader, sekv. 4 20 3 CNS-lidelser, andre 6 9 2 Muskel/skjelett, andre 3 16 2 Psykiske lidelser 5 4 4 Sirkulasjonsorg./lunge 1 13 9

Ansvar og innflytelse - et asymetrisk forhold

Modell 1: Institusjon for medisinsk behandling og KT KT for medisinsk behandling og pleie: behandling og pleie ved akutt sykdom utredning og observasjon etterbehandling etter sykehusopphold rehabilitering pleie og omsorg ved livets slutt dag/nattopphold

Modell 1: Institusjon for medisinsk behandling og KT Øvrige KT-opphold: avlastning Medisinsk- og sykepleiefaglig ressursbase for hjemmetjenester forts...

Man planlegger(?) en fullstendig omlegging av sykehjemmets funksjon uten å vurdere hvorledes man skal ta hånd om de oppgavene som sykehjem er tildelt. Service/omsorgsboliger er ingen erstatning for sykehjem!

Modell 1 er et bevisst brudd med de oppgavene som sykehjem forventes (burde vært utrustet) til å kunne ta hånd om. Er målsettingen først og fremst et forsøk på å rette opp skjevheter i sykehuspolitikken?

Modell 2: Inst. som i dag (behandling og boform) Modell 1 + Langtidsopphold/varig boform (inkl. bokollektiv) for kronisk syke eldre m/stort behov for medisinsk behandling og pleie urolige og utagerende eldre som trenger tett oppfølging

Modell 2 introduserer boliger som ikke er godkjent for heldøgns pleie som likeverdig med sykehjem. Hva menes med sykehjem som i dag?

Modell 3: Sykehjem som utvidet inst.begrep Modell 1 + 2+ alle bokollektiver og bofellesskap for eldre m/bemanning for demente for de mest pleietrengende

Modell 3 betyr en ytterligere utvanning av institusjonsbegrepet og man fraskriver seg muligheten sikre kvaliteten på tjenestene. Kommunens økonomiske ressurser bestemmer tjenestenes innhold.

Oppdrag:

Hva bringer fremtiden? departementet favoriserer åpenbart modell 1 mange (de fleste?) kommuner har svart at de allerede i dag praktiserer modell 1!

Høringsutkast 2002

Hvordan harmonerer dette langtidsaspektet med forestillingen om å omfunksjonere sykehjem til minisykehus?

Forskriften fokuserer på ivaretakelse av pleie- og omsorgsbehov, men understreker også mulighet for ivaretakelse av egenomsorg varierte og tilpassede aktiviteter inne og ute nødvendig medisinsk behandling og rehabilitering tilrettelagte tilbud for personer med demens og det vil ikke få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser

Forhold som må avklares før man iverksetter ny sykehjemsreform er sykehjem beregnet på ett bestemt segment av befolkningen? hvilke rolle skal sykehjem spille i omsorgs- og behandlingskjeden? oppfyller dagens sykehjem disse funksjonene? hvis ja? er reform påkrevet?

Forhold som må avklares hvis nei? hvorfor? man må satse for å vinne og det er på tide å satse!

Det er på tide å realisere tanken fra 1974 om allsidige sykehjem. De har fortsatt fremtiden foran seg!