Somatiske sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie I- 63/90

Transkript

1 Somatiske sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie I- 63/90 Rundskriv I-63/90 fra Sosial- og helsedepartementet Til: Landets kommuner Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie Lenke til Lovdata Merknader til forskriften Sosialdepartementet fastsatte 14. november 1988 nye forskrifter for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie. Forskriften er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven, og er en følge av at de somatiske sykehjemmene nå er overført til kommunene. Forskriften trådte i kraft 1. januar Retningslinjene for pasienter i somatiske sykehjem i rundskriv I-1009/1982 er nå opphevet. Mange av tilrådingene i retningslinjene er imidlertid tatt inn i den nye forskriften. De tidligere forskriftene om somatiske sykehjem hjemlet i sykehusloven er endret og får fortsatt anvendelse på spesielsykehjemmene. I forbindelse med HVPUreformen er det innarbeidet visse nye bestemmelser i forskriften. Tilføyelsene representerer ingen vesentlige endringer, men skal sikre at barn/ungdom som faller inn under det eksisterende regelverk får sine spesielle behov tilgodesett. På grunnlag av høringsuttalelsene til endringene finner departementet behov for å understreke at forskriften fortsatt bare skal omfatte boformer for personer som trenger medisinsk eller helsemessig heldøgns omsorg. Med hilsen Harald E. Hauge e.f. Kari Holst

2 Merknader til de enkelte bestemmelser Til 1-1: Forskriften gjelder for eksisterende sykehjem som kommunene overtok ansvaret for 1. januar Forskriften gjelder enhver boform for heldøgns omsorg og pleie som etableres etter 1. januar 1988 og som godkjennes med hjemmel i denne forskrift, jfr Forskriften gjelder således ikke for aldershjem, andre boformer aller familiepleie som opprettes i samsvar med lov om sosial omsorg, jfr. nevnte lovs 3 nr.l bokstav c og d. Til 2-1: Formålet med boformer og de oppgaver disse skal dekke er å åpne for fleksible bygningsmessige og organinsasjonsmessige løsninger. Det er viktig å legge forholdene til rette for å utnytte fasiliteter og personell på en rasjonell og effektiv måte, samtidig som oppholdet for den enkelte beboer gjøres privat og hjemlig. Det vil ofte være hensiktsmessig at det helsetilbud som skal gis i de enkelte boformer organiseres fra et nærliggende helse og sosialsenter eller eksisterende sykehjem. Derved kan personellressursene brukes mer fleksibelt og det vil bli lettere å sette inn økte ressurser ved behov. Helsetjenesten vil ikke bli så sårbar ved sykefravær, ferie, permisjon e.l. hos personalet. Selv om departementet tilrår en mer fleksibel organisasjonsmodell for helsetjenesten i boformer, er ikke regelverket til hinder for at den tradisjonelle driftsform i eksisterende sykehjem opprettholdes, dvs. at personellet er ansatt med virkeområde begrenset til et bestemt sykehjem. Boformene skal fortrinnsvis dekke flere oppgaver som er opplistet i 21, annet ledd. Innenfor arealer planlagt for permanent opphold bør det legges spesiell vekt på trivselsskapende elementer. På den annen side bør man kunne legge mindre vekt på dette ved opphold i forbindelse med medisinsk attføring og korttidsopphold. Bygningsmessig skille mellom funksjonene bør kunne overveies. For å dekke beboernes behov for helsetjeneste skal tjenestene være organisert i samarbeid med annen helse og sosialtjeneste l kommunen slik at det etableres tilbud for beboere som kan ha behov og nytte av blant annet ergoterapi, støttekontakter, sosionomhjelp og bibliotektjeneste m.v.

3 Til 3-1: Forskriftens 3-1ble opphevet Til 3-2: Boformen skal ha tilknyttet visse typer personell, blant annet en administrativ leder som skal ha det administrative ansvar, samt en lege som skal ha ansvar for den medisinske behandling ved institusjonen. I tillegg til dette skal boformen ha tilknyttet en offentlig godkjent sykepleier som skal ha ansvaret for sykepleien. Videre skal boformen ha tilknyttet personell som er nødvendig for å gi beboerne nødvendig bistand, så som sykepleier, hjelpepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, ver.nepleier, barnevernspedagog, psykolog etc. For å kunne yte beboerne best mulig opptrening slik at flest mulig kan tilbakeføres til hjemmet, er det viktig å styrke den ergoterapeutiske behandlingen. Normalt vil personell tilknyttet boformen være ansatt i kommunen, men kommunen kan også ved avtale gjøre bruk av privatpraktiserende personell. Bestemmelsen er ikke til hinder for at personell kan være ansatt med virkeområde begrenset til et bestemt sykehjem. Til 3-3: Mange beboere vil være såvidt redusert, mentalt eller fysisk at visse beskyttelsestiltak er påkrevet, dels for å beskytte beboerne mot egen adferd, dels av hensyn til andre beboere. Enkle beskyttelsestiltak vil være bruk av sengehest, bruk av belte for å hindre beboer i å falle ut av stolen. Slike beskyttelsestiltak må ikke benyttes i større utstrekning enn formålet tilsier. Til 4-1: Hovedregelen er at soverommene skal være enerom, men at det kan og bør innredes tosengsrom for ektefeller og andre som ønsker å bo sammen. Utformingen av bofunksjonene bør gjøres så hjemlig som mulig samtidig som det blir tatt hensyn til plass for hjelpemidler som sykesenger, rullestoler, gåstoler m.v. Det er viktig at rommene har en form og størrelse som gjør det mulig å møblere rommet hjemlig og likevel ha gulvplass til å bevege seg f.eks. i rullestol. Av hensyn til stell av sengeliggende pasienter bør sengen kunne stå slik at den lett kan beveges så man fritt kan komme til på hver langside. Ved utformingen av bygningen bør det tas hensyn til beboernes behov for å kunne oppholde seg utendørs på lett tilgjengelig terrasse eller hage.

4 For beboer som kan ha nytte og glede av egen telefon, avis m.m. bør det påses at slike abonnement flyttes fra tidligere hjem over til boformen. Av hensyn til beboernes behov for lett tilgjengelig toalettrom skal det være et slikt rom i tilknytning til hvert soverom. Flere soverom med felles forgang eller annen skjermet tilknytning kan ha felles WCrom. Med grupper av soverom siktes til enheter som f.eks. senil dementenhet, avlastningsenhet, rehabiliteringsenhet, barn/ungdomsenhet, eller inndeling av permanente botilbud i mindre enheter. Til 4-2: Boformen skal ha nødvendige rom som ivaretar beboernes hygiene, slik som baderom, dusjrom etc. Kjøkken og vaskerifunksjoner skal være i samsvar med hygieniske krav for helseinstitusjoner. Møblering og belysning skal være funksjonell, slik at beboerne kan bevege seg fritt også med rullestol og gåstol. Til 4-3: Boformens sosiale funksjon er av stor betydning. For mange blir boformen deres hjem for resten av livet. Beboere som får permanent plass skal derfor i størst mulig utstrekning kunne medbringe sine egne møbler, gjenstander, bilder m.v. Kommunen bør bidra med hjelpemidler som er nødvendig av hensyn til behandling og pleie av beboer. Til 4-4: Ledelsen for boformen bør legge forholdene til rette for størst mulig individuell frihet for beboerne. Beboere bør ha en viss frihet til å velge sin egen døgnrytme og bør i størst mulig grad få fortsette sin tidligere livsførsel. Nødvendige begrensninger av hensyn til fellesskapet og driften av boformen må imidlertid aksepteres.

5 Til 4-5: Det er viktig at beboeren får beholde den følelse av trygghet og psykisk stimulans som ligger i god kontakt med familie og venner. Av denne grunn er det viktig at beboeren fritt kan ta imot besøk, men ledelsen må beskytte beboeren mot uønsket besøk. Dersom boformen har barn blant beboerne, bør forholdene legges til rette for at minst en av foreldrene kan være hos barnet i spesielt vanskelige perioder. Forøvrig bør forholdene tilrettelegges slik at nær kontakt kan opprettholdes mellom barnet og dets pårørende. Til 4-6. Det er en selvfølge at beboerne skal behandles med respekt og verdighet. Til 4-7: Boformer som innretter skjermet enhet for beboere med langtkommet senil demens kan tilby slike beboere større frihet i omgivelser som er tilrettelagt for deres spesielle behov. Senil demens er ikke en klar avgrenset diagnose, men følgende kriterier kan oppstilles for når en pasient bør inntas i en slik skjermet enhet: beboere som er såvidt forvirret at deres atferd er ukontrollerbar eller sterkt sjenerende for andre beboere. beboere som har tendens til å ville forlate boformen uten å være i stand til å ta vare på seg selv eller finne veien tilbake. Til 4-8: Bestemmelsen stiller krav til at det skal tenkes på barn/ungdom når rommene/enheten innredes fargevalg, tekstiler, møbler osv. skal tilpasses barns/ungdoms særskilte behov. Til 4-9 : Beboerne og verge/hjelpeverge eller pårørende bør få uttale seg før det foretas endringer som kan ha betydning for hans/hennes liv og trivsel l boformen. Dersom barnet/ungdommen er i stand til å forstå hva saken dreier seg om har ledelsen plikt til å informere og beboeren mulighet for å uttale seg. Etter barnelovens 31 skal det legges vekt på barnets egen mening ved avgjørelser om personlige for hold for barnet.

6 Ledelsen for boformen skal så langt det er mulig ta hensyn til beboernes, vergens/hjelpevergens eller de pårørendes synspunkter. Til 4-10 Beboerne skal ha en representant i boformens styre, som er deres talsmann/kvinne. Det er beboerne selv som velger denne. Dersom beboer ikke er i stand til å ta del i valget, kan pårørende delta på vegne av beboer. Med pårørende i denne forskrift forstås ektefelle, barn, foreldre, søsken, verge/hjelpeverge eller andre forutsatt at vedkommende har varig og god kontakt med beboeren. Dersom flere pårørende står i slikt forhold til beboer som nevnt i første punktum, gjelder den rekkefølge som er angitt, med mindre, særlige grunner foreligger. Beboeren selv, deres pårørende eller representant for eldreråd, pensjonistforeninger o.l. kan velges som talsmenn/kvinner for beboerne i boformens styre og lignende. I de tilfeller hvor det ikke er opprettet styre, må en sikre innflytelse på annet vis, f.eks. at en talsmann/kvinne blir innkalt til møter i boformen eller annet organ i kommunen når viktige saker for driften behandles. Til 4-11: En beboer kan kreve å bli utskrevet når vedkommende selv ønsker dette. Det forutsettes at beboeren er mentalt frisk og har evne til å ta vare på seg selv. For beboer som ønsker å bli utskrevet, men som ikke er i stand til å ivareta sine egne interesser, må utskrivning skje i samråd med eventuelle pårørende. Beboer som er inntatt i boformen for kortere tid, rehabilitering eller avlastning, skal normalt skrives ut til fastsatt tid. Når en beboer har fått permanent plass i boform, kan vedkommende få beholde plassen med mindre sterke faglige grunner taler for utskrivning. Eksempel på slike sterke faglige grunner kan være: beboer er blitt så frisk at vedkommende ikke lenger trenger døgnkontinuerlig pleie og omsorg beboer er blitt feilplassert og kan gis mer egnet behandling et annet sted, f.eks. i en psykiatrisk institusjon

7 beboer er så umotivert for oppholdet i boformen at vedkommende skaper problemer for andre beboere og for den daglige drift. Til 5-1: Mener beboeren eller dennes pårørende at det er kritikkverdige forhold l boformen, kan de klage til fylkeslegen. Klagen skal først sendes boformen. Dersom boformen avviser klagen, oversendes den fylkeslegen med uttalelse fra boformen. Klage over at en søker ikke får nødvendig helsehjelp i form av inntak i boform, følger reglene i kommunehelsetjenestolovens 5 23 jfr Bestemmelsen etablerer ingen ubetinget rett for den enkelte søker til en bestemt type tjeneste, f.eks. plass i boform. Kommunen skal søke å gi den enkelte et tilbud som samlet representerer den nødvendige bistand og omsorg. Hvilke tjenester kommunen er i stand til å tilby, vil bero på kommunens tilgjengelige ressurser av økonomisk, personellmessig og utstyrsmessig art. Skannet og lagt på nett av Statens helsetilsyn