Urinblærekreft MS Trollfjord April 2015
Hematuri hos voksne
Mikroskopisk hematuri Nefrologiske årsaker Thin glomerular basement membrane IgA-nefropati Urologiske tilstander Betennelser i urinblære, urinrør eller prostata BPH (overfladiske, lettblødende blodårer i prostatisk urethra) Stein Kreft
Mikroskopisk hematuri Vanlig årsak til urologisk utredning NUF s anbefalinger baserer seg på amerikanske og europeiske retningslinjer Derfor 40-års grense Savner dokumentasjon for at mikroskopisk hematuri medfører større risiko for signifikant sykdom Obs ved samtidig røyking og symptomer
Utredning mikroskopisk hematuri Ultralyd nyrer og urinveier Urin til cytologisk undersøkelse Like deler sprit og urin, ikke morgenurin, tatt 3 forskjellige dager Henvise til cystoskopi hos urolog Urolog henviser til CT nyrer/urografi ved usikre funn ved UL
Makroskopisk hematuri Rødfarget urin (negativ urinstix): Sykdommer: Porfyrier Matinntak: Rødbeter Legemidler: Nitrofurantoin
Utredning makroskopisk hematuri Obs! Pasienter på antikoagulantia skal utredes på samme måte CT urografi Tomserie: Steiner? Parenchymfase: Tumor i nyrer Senfase: Oppfylninger i nyrebekken, ureteres og urinblære Urin til cytologi Henvise til cystoskopi ved urolog
Utredningsfunn Vanlige: Stein, infeksjon, prostatahyperplasi Mindre vanlig: Kreft i urinblære, nyrebekken, urinleder eller nyre Kreft i prostata IgA-nefritt Fysisk anstrengelse
Kreft i urothelet
Epidemiologi 2011: 1347 nye tilfeller i Norge 980 menn 367 kvinner 4. vanligste kreftform hos menn Etter prostata-, lunge- og tykktarm-kreft Sjelden før 50-års alder Vanligst 60-80 års alder 2011: 390 døde av urinblærekreft 4% av alle kreftdødsfall
Årsak Urothelialt carsinom vanligst Røyking Yrkes-eksponering: Petroleum, maling og gummi-industri (aromatiske aminer) Plateepitelkreft Tropiske strøk: Bilharzia / schistosomiasis Ferskvanns-smitte, egg i urinblærens slimhinne, irritasjon, gir plateepitelkreft Norge (<5%): Kroniske infeksjon, blærestein
Diagnose Hematuri - vanligste tegn, ofte asymptomatisk Henvises cystoskopi ved urologisk poliklinikk Utføres først UL eller CT av urinveier Påvises blæresvulst direkte innleggelse til TUR-B Moderne cystoskopi med fleksibelt cystoskop Pasienten ligger flatt på benk, uten benholdere
Fleksibel cystoskopi
Tumor i urinblære
Diagnose TUR-B med reseksjon av hele svulsten Reseserer dypt inn i blæreveggen for å bestemme dybdevekst
Stadieinndeling Første reseksjon skal gi bedømmelse av dybdevekst Ta og T1 overfladisk vekst T2-T4 muskelinfiltrerende Cellenes differensiering gjenspeiler aggressivitet Lavgradig (høyt diff.) Høygradig (lavt diff.)
Blå lys cystoskopi Hjelp til å påvise mindre svulster og overfladiske forandringer som ikke sees i hvitt lys. Carsinoma in situ (CIS) vokser som et overfladisk teppe, lett å overse
Symptomer Små, overfladiske svulster gir ikke symptomer Større svulster gir oftest irritasjon Hyppig vannlatning, økt trang og svie Svulster som stenger for urinledere Kolikksmerter i flanke som ved nyrestein Langsom utvikling av obstruksjon er ofte asymptomatisk Metastaser Symptomer avhengig av lokalisasjon Lunge- og skjelett-symptomer?
Ikke muskelinfiltrerende kreft, Ta-T1 Absolutt vanligste form God prognose hos fleste pasienter Sterk tendens til å residivere Krever oppfølgingsprogram med regelmessige cystoskopier Opptar mye av kapasiteten ved urologisk poliklinikk
Behandling Ta-T1 TUR-B kan fjerne alt svulstvev Operasjonsteknikk viktig Bruke blå-lys for å finne alle mindre svulster Skylle blæren grundig med Ellik Cellegift instilleres i blæren etter operasjon
Cystostatika er standardbehandling Mitomycin 40 mg eller Epirubicin 80 mg Settes inn i urinblæren via kateter etter TUR-B Skal ikke være stor blødning eller perforasjon av blæren Lekkasje til blodbanen eller bukhulen gir bivirkninger Beholdes i blæren i 2 timer Tappes ut via kateteret, spesialavfall Reduserer risiko for recidiv med 40%
Ta-T1, høygradig Risiko for residiv nær 80% Ny reseksjon etter 4 uker Skal sikre at alt svulstvev er fjernet og at stadievurderingen er riktig Viktig at ikke muskel-innvekst er oversett Anbefaler blærebevarende behandling BCG-skyllinger kan forhindre residiv og progresjon av sykdommen
BCG-skyllinger Starter 3 uker etter siste reseksjonen, reepitelialisert sårflate Instillerer tuberkulose-basiller i urinblæren ukentlig i 6 uker Beholdes i 2 timer, tisses ut i toalettet Stimulerer immunsystemet Vanlig med bivirkninger som hyppig og smertefull vannlatning Kontroll-cystoskopi etter 3 måneder Gjentar skyllinger i inntil 3 år
CIS Vokser overfladisk, teppelignende Høymalignt, stor tendens til metastasering Skal ikke reseseres Forsøke BCG skyllinger Cystektomi ved manglende effekt
Muskel-infiltrerende, T2-T4 Anbefaler cystektomi direkte Ikke tilstrekkelig å fjerne bare svulsten Kvinner: fjerner samtidig uterus, adnex og fremre vegg av vagina Menn: fjerner samtidig prostata Bekkenglandeltoilett Preoperativ cytostatika aktuelt ved mistanke om lymfeknutemetastaser
Metoder for urinavledning Kutan ureteroenterostomi Ortotopt blæresubstitutt
Kutan ureteroenterostomi
Kutan ureteroenterostomi Absolutt vanligste form for urinavledning Relativt enkel operasjon Lite komplikasjoner 15-20 cm av distale ileum benyttes til å lede urinen ut på magen til stomipose Ikke et reservoir Plassering av stoma kritisk for stell Urin kolonisert med bakterier
Ortotopt blæresubstitutt 55 cm av ileum danner et reservoir Kobles til urethra Kjenner ikke vannlatningstrang Tisser ved å slappe av i bekkenet Mer avansert inngrep Økt komplikasjonsrisiko Krever motivert pasient Fare for urinlekkasje, kateterbehov
Utskjalting av 55 cm distale ileum
Reopprette tarmkontinuitet,anastomose ureteres, detubulere distale 45 cm
Konstruere reservoir, enlaget fortløpende sutur
Urethraanastomose
Foleykateter og dren til reservoir.
Prognose Lavgradige, ikke muskelinfiltrerende: Hyppig recidiv, sjelden progresjon Høygradige, kombinert med CIS: Høy risiko for progresjon til muskelinfiltrerende og cancerdød 5års overlevelse etter radikal behandling er 40-60% Kombinert strålebehandling og cytostatika bedrer ikke overlevelse