Trendanalyse for pleie- og omsorgstjenesten i Leka Trendanalysen bygger på Leka sine KOSTRA-tall, framskrivning av befolkningen og Rune Devold AS s nøkkeltallsdatabase for kostnader i pleie- og omsorg basert på Drifts- og ressursanalyser i et stort antall kommuner. Databasen har nøkkeltall fra analyse av pleietyngde, tjenester som ytes til om lag 30.000 brukere med tilhørende kostnader. Leka overordnet finansielt bilde Brutto driftsresultat i 2009 var bra (2,8%), og så ble det enda bedre i 2010 (4,1%). Netto driftsresultat er neste identisk, altså bra begge årene. Begge nøkkeltallene ligger godt over kommunegruppe 6 og landsgjennomsnittet, og noe over snittet for Nord-Trøndelag. Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter ligger middels høyt (169,7% i 2010), omtrent på linje med alle de grupperinger vi sammenlikner med. Arbeidskapitalen er middels god (23,7 %), samtidig som lånegjeld pr innbygger er noe over middels høy (NOK 43 886 i 2010 omtrent uendret fra 2009). Frie inntekter i kroner pr innbygger ligger betydelig høyere enn landsgjennomsnittet og 18% over k-gr 6, og 71% over snittet i Nord-Trøndelag. Alt i alt ser vi en god driftsbalanse pr i dag. Kommunen har handlefrihet på kort sikt. Det er naturlig å innrette trendanalysen for å se etter faremomenter som kan true en bærekraftig kommuneøkonomi. Pleie og omsorg i Leka overordnet bilde Pleie- og omsorg er stor, og blir av den grunn en viktig strategisk sektor for å sikre enn sunn utvikling av kommuneøkonomien. Sektoren legger beslag på om lag 35% av kommunens netto driftsutgifter, omtrent på linje med alle grupperinger vi sammenlikner med. Målt pr innbygger er netto driftsutgifter NOK 22.547,- (2010), hvilket er høyt. Det samme gjelder gjennomsnittskostnadene pr innbygger 80 år+, NOK 308.837,- i 2010, en markert økning fra 2009. Tallet er for så vidt ikke høyt sammenliknet med de øvrige i k-gr 6, men i forhold til landsgjennomsnittet er tallene høye. Produktiviteten i hjemmetjenestene viser gode tall (NOK 102.000,- pr bruker i 2010 (stigende), men mest trolig henger dette sammen med at kommunen har en stor andel brukere med avgrensede tjenester som gir lav kostnad pr bruker. Det er særlig antall brukere i 67-79 årsgruppen som er markert høy (191 pr 1000 innbyggere i gruppen = om lag 20 brukere). Hjemmetjenesten har ikke rapportert om brukere med høy timeinnsats. Brukere som utvikler meddels til store behov får sannsynligvis tilbud på et høyere trinn i omsorgstrappa, hvilket er sykehjem i Leka. Kommunen er institusjonstung, mange får tilbud i sykehjem. 15 plasser i sykehjem er mye. Det er gjennomført en midlertidig reduksjon av antall plasser til 10, men pr dato er man tilbake på 15 plasser. Leka mangler mellomtrinnet heldøgns omsorgsbolig. Et par boliger er bygget, og de driftes uten heldøgns omsorg.
2 Befolkning Framskrivning av befolkningen er gjort på to måter. SSB s alternativ MMMM betyr middels på de 4 elementene fruktbarhet, levealder, nettoinnvandring og innenlandsk mobilitet. Resultatet av denne beregningen er belyst nedenfor. I egen tekstboks kommenteres resultatet av alternativet LHML. For begges alternativer må en ta høyde for at Lekas folketall allerede er om lag 20 lavere enn det SSB opererer med pr 1. januar 2011. Det påvirker ikke analysen nevneverdig, fordi fokus settes på utviklingen framover, ikke status pr i dag. Leka må forvente en nedgang i befolkningen i åra som kommer. I det alt vesentlige vil nedgangen komme i gruppene under 67 år. Dette gir mulighet til å redusere kostnadene innen tilbud til barn og unge, men når også yrkesaktive grupper reduseres må kommunen påregne påtrykk for næringsutvikling, samtidig som skatteinntektene vil gå ned. 590 448 99 er en gjenganger. 1755 Leka: Framskrivning av befolkning (SSB - MMMM). Antall innbyggere totalt og etter aldersgruppe 0-66 år 67-79 år 80 år og over Sum 585 573 423 409 549 506 379 355 118 110 104 83 43 44 54 66 68 2012 2016 2020 2030 2040 Figuren illustrerer dette. Ved utgangen av 2012 forventes en total befolkning på 590, den synker jevnt, i alt påregnes reduksjon ned til 506 innbyggere i 2040 (- 14%). Reduksjonen kommer i gruppen 0-66, antallet synker med nesten 100 innbyggere. Det er god grunn til å være aktsom for utviklingen vi ser mange steder, der det melder seg stadig flere yngre med behov for tjenester på tross av lav alder. Psykiske lidelser De største brukergruppene i sektoren er de over 67 år. Det forventes om lag stabil/uendret antall 67-79 år, antallet øker noe fram til 2016 (fra 99 til 118), deretter forventes jevn nedgang til et antall på 83 i 2040. Pr i dag er det nesten 25% av alle i aldersgruppen som har tjenester i Leka, og det tallet er høyt. Dette tallet kan påvirkes med god innretting av tjenestene mot lavterskeltilbud, god boligpolitikk og effektive hjemmetjenester. Gruppen 80 år+ teller i alt 43 ved utgangen av 2012. Gruppen er stabil fram til 2016 (44), deretter øker den jevnt fram til 2030 (66) og 2040 (68). I alt ventes 58% økning av gruppen fra 2012 til 2040. Folketallet er også framskrevet med forutsetning om lav fruktbarhet, høy levealder, middels nettoinnvandring og lav innenlandsk mobilitet (LHML). Samlet synker folketallet med dette alternativet til 482 i 2040. LHML gir noe lavere innbyggertall i alle grupper fram til 2020. Deretter forsterkes nedgangen i 0-67-gruppen slik at den synker til 318 i 2040. For 67-79 år er det også små endringer i alle tidsrom fram til 2040. Gruppen 80 år+ øker sterkere med dette alternativet enn med MMMM. Pr 2040 vil gruppen utgjøre 79 innbyggere med LHML. Begge de to alternativene er kostnadsberegnet i trendanalysen nedenfor.
3 Oppsummering av status Hjemmetjenesten smører tynt på pr i dag. I klartekst betyr dette at mange brukere får litt tjenester. Når de har fått sitt er det lite ressurser igjen til å betjene hjemmeboende som utvikler middels eller store behov. Når kommunen ikke har omsorgsboliger med mulighet for behovsprøvd døgnbemanning betyr det at brukere med middels eller store behov må flyttes oppover i omsorgstrappa. Det betyr press mot sykehjem. På denne bakgrunn er det ikke forbausende at kommunen mislyktes med å redusere antall sykehjemsplasser i 2011. Alt i alt må vi konkludere med at Leka har en god omsorgstjeneste. Det er lett å få litt hjelp hjemme, og (sammenliknet med mange andre kommuner) er det lett å få sykehjemsplass selv om mange ikke er skrøpeligere enn at de ville hatt god nytte av omsorgsbolig. Befolkningen har forventninger om at slik skal det være. Jfr innledningen er det nyttig å tenke over om Leka kommune, alt i alt, kan gå framtida i møte uten å forberede innbyggerne på at situasjonen ikke er bærekraftig på lang sikt. Forståelse av omsorgstrappa i dag og framover Vurderingene av Lekas omsorgstjeneste må ta høyde for tilpasning til befolkningens behov for tjenester, alt etter alder, skrøpelighet og ulike behov etter hvilken livsfase man er i. For å få til dette er en avhengig av et assortert tilbud. Slik sett er Leka spesiell i og med at det mangler et trinn i omsorgstrappa. I figuren nedenfor er dette markert ved annen farge på boksen HDO/HDU, heldøgnsomsorg i bolig. Omsorgstrappa en stilisert framstilling Brukerne er ofte i flere trinn av trappa samtidig, med ulike kombinasjoner av tjenester. 0 Ikke behov egenomsorg Intro-besøk 1 Substitusjonstjenester - Tr.alarm - Matombr 2 Oms.lønn, BPA Støttekont 3 Hjemmetjen: - Pr.bistand - Hjemmesykepleie 4 Hjemmetjen + Korttidsopph 5 HDO/HDU (Heldøgns omsorg i bolig) 6 Sykehjem Aldershjem De ulike trinn i trappa har egne kriterier for tjenestetildeling og kostnadsnøkler for tjenesteproduksjon Konsekvensen av at Leka mangler omsorgsboliger er mulig å beregne. Dersom Leka ikke snur på flisa kan det forventes økt press mot sykehjem i hele tidsrommet fram mot 2040. Ved å opprettholde dagens dekningsgrad for sykehjemsplasser øker behovet for plasser slik: År-> 2012 2016 2020 2030 2040 Antall sykehjemsplasser 15 15 19 23 24 Fram mot 2016 skjer det ingen endringer. Deretter stiger behovet for sykehjemsplasser til i alt 24 i 2040. Tabellen beskriver altså en utvikling som forutsetter at en opprettholder dagens praksis for tildeling av hjemmetjenester og ikke minst praksis for tildeling av sykehjemsplass. De omfattende økonomiske konsekvensene av dette er beregnet i trendanalysen nedenfor.
4 Omsorgsboliger er et godt alternativ. Som hovedregel vil det kunne redusere utgiftene med minst 0,4 mill kr for hver sykehjemsplass en kan erstatte med omsorgsbolig, selv om det skulle være behov for heldøgns tjenester. Og så blir det viktig å se etter mulighetene som ligger i å være mer selektiv i forhold til hvor stor andel av brukere i omsorgsbolig som faktisk trenger nattevakt. Alt i alt trengs det en gjennomgang av Lekas evne til å følge prinsippet om laveste effektive omsorgsnivå (LEON). I dette inngår også et vanskelig ordskifte om ansvar for eget liv, utfordring av egenomsorg, forventninger, kultur og etikk. Det er bare politisk nivå i kommunen som har legitimitet til å ta dette ordskiftet og ikke minst samtale med innbyggerne om det. Trendanalyse Jeg har tillatt meg å sette Leka s KOSTRA-tall inn i en simulator for å se hvordan kostnadene utvikler seg fram til 2040 på gitte vilkår. Figuren nedenfor viser resultatet av dette. Den viser to forskjellige utfall. Begge alternativer beregner lønnskostnader i turnus, alle andre kostnader er holdt utenfor. Begge alternativer viser kostnadsvekst det er uunngåelig som følge av befolkningsutviklingen. Uendret strategi innebærer å fortsette som i dag. Det er inntatt helårsvirkning av at antall sykehjemsplasser er 15 i 2012. Ellers forutsettes å dimensjonere kapasitet i tjenestene i de ulike 1755 Leka: Estimerte lønnskostnader i omsorgstrappa. Kostnader i framtida i % av nivået i 2011 104% Uendret strategi 123% 91% 102% Ny strategi 145% 147% 117% trinn i omsorgstrappa i takt med befolkningsutviklingen, opprettholde dagens %-vise sykehjemsdekning fram til 2040. Dagens praksis for tildeling av tjenester i hjemmetjenesten opprettholdes. Det bygges ikke omsorgsboliger. 2016 2020 2030 2040 Fram til 2016 vil uendret strategi øke kostnadene til 104% av nivået i 2011. I 2020 vil kostnadene ligge på 123% av dagens nivå, for så å øke videre til 145% og 147% av dagens nivå i 2030 og 2040. Forklaringen på dette er at antall sykehjemsplasser øker kraftig, og at hjemmetjenesten fortsatt ikke har ressurser til å ta hånd om også de som har middels eller store behov. Et alternativ er kalt ny strategi. Dette innebærer reduksjon i antall sykehjemsplasser (avhjemling) som erstattes med omsorgsboliger uten/med heldøgns tjenester, alt etter brukernes behov. I tillegg bygges omsorgsboliger for å ta en rimelig andel av veksten i befolkningen over 67 år. Ny strategi medfører mer moderat utgiftsbehov: Allerede i 2016 er det 13 %-enheter lavere enn alternativ 1. Forskjellene øker hele veien fram til 2040, der ny strategi innebærer kostnader på 116% av 2011-nivået mot 147% vekst med uendret strategi. Ny strategi innebærer følgende estimat for antall brukere i ulike trinn i omsorgstrappa: 116%
5 Estimert antall brukere i ulike trinn i omsorgstrappa År-> 2012 2016 2020 2030 2040 Hjemmetjenesten, ordinære boliger 44 47 49 49 37 Omsorgsboliger med/uten heldøgns tjenester 0 7 11 15 16 Sykehjem 15 9 8 8 8 Sum 59 63 68 72 61 Det forutsettes at sykehjemmet spesialiseres og forbeholdes de aller sykeste. Det vil trolig innebære noe økning i prisen pr plass. Spesialisering er aktuelt innen demensomsorgen, palliativ omsorg med videre. Nye omsorgsboliger må tildeles ut i fra omsorgspolitiske begrunnelser. Det er viktig å unngå tildeling som følge av rene ønsker om skifte av bolig (unngå å blande sammen omsorgspolitikk og boligpolitikk). Tjenesteyting i omsorgsboliger som bygges må ytes fra hjemmetjenestens turnus, antall turnuser må begrenses mest mulig. Husleie i nye omsorgsboliger må minimum ligge på kommunens netto selvkost når virkningen av Husbankens tilskudd er innregnet. Videre forutsettes at brukernes pleietyngde i Leka er som gjennomsnittet for alle andre undersøkte kommuner i alle trinn i omsorgstrappa, at behovene møtes med like mye tjenester som gjennomsnittet, og at produksjonskostnadene for alle tjenester er som for gjennomsnittet av andre kommuner. Summa summarum vil alternativ strategi innebære frigjøring av lønnsressurser slik tabellen nedenfor viser. Årlig frigjorte ressurser ved ny strategi (hele 1000 kr 2011-priser) År-> 2016 2020 2030 2040 Befolkningsutvikling alternativ MMMM 1 702 2 688 3 555 3 503 Befolkningsutvikling alternativ LHML 1 658 2 612 3 598 3 884 Beregningen baserer seg på gjennomsnittskostnader i Leka pr i dag, samt gjennomsnittskostnader for alternativ drift, jfr nøkkeltallsdatabasen hos Rune Devold AS. Allerede i 2016 frigjøres 1,7 mill kr i alternativ MMMM. Beløpet øker til 3,5 mill kr i 2040. Alternativ LHML gir mindre innsparing med 1,65 mill i 2016, 2,6 mill i 2020. Deretter øker innsparingen til 3,6 mill i 2030 og 3,88 mill kr i 2040. Forskjellen på de to alternativene skyldes i det alt vesentlige at LHML forutsetter høyere levealder, noe som betyr enda flere gamle enn i MMMM-alternativet. Kostnadsreduserende tiltak kan i all hovedsak gjennomføres uten oppsigelser, da endringene på kort sikt kan iverksettes ved reduksjon i variabel lønn. De øvrige endringene består i å begrense økning i antall ansatte. Feilkilder Trendanalysen har selvsagt feilkilder. Blant annet er ikke KOSTRA-tall for 2011 klar enda. Vi har heller ikke tilgang til kommunens regnskap og IPLOS-data. Erfaringsvis er det likevel stor sannsynlighet for at trendene som vises er robust beregnet, men ytterligere detaljering er ikke mulig uten å gjennomføre en Drifts- og ressursanalyse.