PeMRO - Performance Measurement in Railway Operations 13.2.2009

Agenda 13.2.2009 0900-0905 Velkommen 0905-1015 Resultater fra PEMRO 1015-1030 Pause 1030-1100 Erfaringer fra gjennomførte case og utvikling i punktlighetsarbeid 1100-1120 Fra forskningsprosjekt til langsiktig samarbeid om forskning 1120-1200 Norsk jernbaneforskning og veien videre

Folk forventer at tog er mer punktlig enn fly

Punktlighetsutvikling i Norge 100 95 90 Punktlighet (%) 85 80 75 70 65 60 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Langdistanse Mellomdistanse Lokaltog Oslo Godstog Flytoget

Hvordan er det i andre land? JRK (Japan) Renfe (Spania) VR (Finland) MAV (Ungarn) SBB (Sveits) SNCF (Frankrike) DSB (Danmark) ÖBB (Østerrike) NS (Nederland) SNCB (Belgia) NSB (Norge) SJ (Sverige) DB (Tyskland) Storbritannia 84,5 90,7 90,7 90,5 89,3 89 96,7 96,3 95,1 93,9 93,4 93,4 92,9 98,3 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 100 Gjennomsnitlig punktlighet (%) NEA (2003): Gjennomsnittlig punktlighet for årene 1999 til 2002 for alle tog for et utvalg operatører og land. 5 minutter som forsinkelsesgrense.

Trafikken Tider Årsaker TIOS Andre datakilder Praktiske erfaringer Sammenstillinger Direktørnivå Bedrifts- Interne Sikkerhets og punktl. møte Påvirkningsfaktorer Forbedringsgrupper mm Kvalitetssikring, sammenhenger, påvirkningsfaktorer

Planlagt kvalitet Produsert kvalitet Oppfattet kvalitet Infrastrukturtilstand Fokusområder Planforutsetninger Punktlighet og regularitet Informasjon Eksempler Tidstap Simulering Rules of a plan Oppetid Feilfrekvens Resultatdata Årsaker Planlagte avvik Faktiske avvik

Leveranser fra PEMRO-prosjektet Metode for punktlighetsforbedring Verktøy for punktlighetsanalyse Arena for punktlighetsarbeid Forslag til fag, veiledning av studenter Faktagrunnlag om punktlighet: Litteraturstudie Kartlagt punktlighetsarbeid i Norge, Sverige og Skottland Kvalitetssikring av punktlighetsdata Fire konkrete punktlighetscase

Case studie i Jernbaneverket Per Magnus og Mads gjennomførte et casestudie høst 06/vår 07. Tema: Hvordan bør en utvikle punktlighetsarbeidet? Metode: Dokumentanalyse styringssystem Dybdeintervjuer Spørreundersøkelse punktlighetslederne Observasjon Litteratur

Hovedkonklusjoner Bør jobbes med 5 punkter: Utvikle metodikk for bedring av punktlighet Utvikle kompetanse relatert til punktlighet Gjennomgang av hvordan punktlighetsarbeidet er organisert Dokumentere hvordan det skal jobbes med punktlighet i styringssystemet Kommunisere ut hvordan det skal jobbe med punktlighet

PIMS metoden Hensikt lage en felles metode for punktlighetsforbedring i Norge et rammeverk der ulike faggrupper og organisasjoner kan kommunisere Koble informasjon fra data med erfaringsbasert kunnskap Få strukturert forbedringsarbeidet Få satt bruk av verktøyene som finnes inn i et system Utviklingsarbeidet: Teori om prosess- og kvalitetsforbedring og erfaringer fra tidligere punktlighetsarbeid 4 punktlighetscase Presentasjoner Oppsummert gjennom en metodehåndbok

Oversikt over casene Case Start Tema Deltagere Prosjektleder Alnabru Vår 2007 Avgangspunktlighet JBV og CargoNet JBV Trafikk Hjulskader CargoNet Sommer 2007 Hjulskader på godsvogner CargoNet og GreenCargo CargoNet Jærbanen Høst 2007 Punktlighet og opptid JBV og NSB JBV Infrastruktur Skøyen Høst 2007 Forsinkelser ved Skøyen stasjon NSB, JBV, Flytoget (og CargoNet) NSB

Eksempler på tiltaksforslag Lage aksjonskort (varslingslister) for Alnabru til bruk i avvikssituasjoner Representanter fra JBV bør være med fast på driftsmøter på terminalen (Alnabru) Samme sjekkpunkter ved innsett som ved uttak av lok (Alnabru) Tilsette toginformatører (Jærbanen) Montere mateledning som gir raskere løsing av brems (Hjulskader) Endre stoppmønsteret på innsatstog fra Vestfold (Skøyen)

Start prosjekt Avgangspunktlighet Alnabru 100 90 80 70 Prosent 60 50 40 30 20 10 0 jan- 07 feb- 07 mar- 07 apr- 07 mai- 07 jun- 07 jul- 07 aug- 07 sep- 07 okt- 07 nov- 07 des- 07 jan- 08 feb- 08 mar- 08 apr- 08

Utvikling og bruk av verktøy TIOS PONDUS Toggrafen Kvalitetsforbedringsverktøy

5506 Forsinkelsesprofil i september 2005 (uke 44-46) Andel tog i rute innenfor angitte konstanter, uke 44-46, 2005 Bergen-Sundland - Tognr 5506 1819 63 5513 5505 5509 5507 605 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Bergen Bulken Bolstadøyri Bogegrend Kløve Myrdal Ljosanbotn Reimegrend Hol Tunga Trolldalen Nesbyen Haugstangen Ask s.sp/hp Åmot Vikersund Gulskogen Hokksund 1= % tog < 1 min forsinket 5= % tog < 5 min forsinket 1 5

1.11.2005 00 01 02

8.11.2005 00 01 02

Avgangspunktlighet 5509 påvirker ankomstpunktlighet for 5507 (her sett for hele nov og des 2005) Sen avgang for 5509 gir stor sannsynlighet for sen ankomst for 5507 Når 5509 er mer enn 40 min forsinket fra Alnabru så er 5507 sen til Bergen med minst 25 min 4 ganger av 4 Ankomst 5507 Bergen 5509 avg - 5507 ank 100 80 60 40 20 0-20 -10 0 10 20 30 40 50 60-20 -40 Avgang 5509 Alnabru

PIMS håndbok

Erfaringer fra PIMS casene Case Start Tema Deltagere Prosjektleder Alnabru Vår 2007 Avgangspunktlighet JBV og CargoNet JBV Trafikk Hjulskader CargoNet Sommer 2007 Hjulskader på godsvogner CargoNet og GreenCargo CargoNet Jærbanen Høst 2007 Punktlighet og opptid JBV og NSB JBV Infrastruktur Skøyen Høst 2007 Forsinkelser ved Skøyen stasjon NSB, JBV, Flytoget (og CargoNet) NSB

Initiering og beslutning Krisestemning Beslutningstagere fra høyt nivå Ga tyngde Lettet tilgang på ressurser

Forberedelser Kritisk trinn for prosjektene Styringsgrupper nødvendig Forankring, selge inn prosjektet Prosjektlederkompetanse Avgrensing

Dataanalysen TIOS, GTPS, Anna, BMS Lite data for noen områder Begrenset av tilgjengelig tid og kompetanse Viktig å forstå dataen Ga godt grunnlag for rotårsaksanalysen

Rotårsaksanalyse Bra samarbeidsklima, konstruktive diskusjoner Klarte å enes om årsaksbildet og tiltak Dataanalysen hjalp gruppene å fokusere Gruppas samlede kompetanse var viktig Nedbryting av årsaker: mange små årsaker Fleste tiltak krevde ikke store investeringer

Overlevering Største utfordringer Behov for å bearbeide tiltakene Behov for konsekvensvurdering Simulering Apparat for å motta resultatene Tilbakemelding til prosjektet

Implementering Lite oversiktig for prosjektet Vanskelig å telle antall Tiltak ble implementert Prosjekt vs linje? Oppfølgingsmøter var bra

Evaluering av effekt Baseres på den daglige oppfølgingen Vanskelig å måle effekten Etablert oppfølging - aggregert Klarte å måle effekt på Alnabru

Hvor langt kom vi? Metoder for punktlighetsanalyse begynner å bli etablerte Systematisk bruk Aksept og gjennomslag for forslag Første generasjons analyseverktøy er utviklet Opplæringsmateriale Formalisert opplæring, etterutdanning i jernbane I tillegg til etablert fag om jernbaneteknikk Planlegging Drift/trafikk

Foreslått fag i jernbanetrafikk Samling 1 Introduksjon Sikkerhet Vedlikehold Transportanalyse Transportøkonomi Øvinger via internet Prosjektrapport Samling 2 Kvalitet Prosjektledelse Logistikk Økonomi Prosjektoppgaver

Inntrykk fra punktlighetsarbeid over 10 år. Status og veien videre Data Analyse Formidle Strategi Tiltak ++ + + 0 + ++ Tid + Årsaker ++ Operativt + Strategisk Økt forståelse for varians Store prosjekter er svaret på alt Rett tiltak?

Hva blir vi husket for? Metoden for punktlighetsforbedring Etablering av en arena for samarbeid rundt punktlighetsanalyser Bidrag til utdanning av sivilingeniører med spisskompetanse i jernbanedrift Internasjonal erfaringsutveksling Utvikling av en bred portefølje av analyseverktøy for punktlighet

Norsk jernbaneforskning Noen eksempler Jernbanespesifikke aktiviteter: Samarbeidsavtale Jernbaneverket NTNU/SINTEF Rammeavtale NSB SINTEF PeMRO Del av generell transportforskning Multimodal transport, terminaler Miljøaspekter ved transport Transportmodeller og samfunnsøkonomisk analyse Planleggingsverktøy, IT-arkitektur, mm Jernbanen med i andre aktiviteter Norsk senter for prosjektledelse, PUS CONCEPT, Kvalitetssikring av store statlige investeringer Energieffektivisering mm

Trender innefor jernbaneforskning Rettferdiggjøre jernbanen Miljø Høyhastighet Positive effekter, ringvirkninger Kritisere jernbanen Kostnader, subsidier, antall reisende Jernbane en versting Effektivisere jernbanen Ressursutnyttelse Kvalitetsforbedring Vedlikehold, punktlighet, planlegging, prosjektledelse

Ikke lønnsomt

Pågående utvikling i PeMROs nærområde Kapasitetsvurderinger Kunne vurdere flere alternative produksjonsplaner Simulering av fremtidige ruteplaner Optimering i planlegging Dataanalyse på tvers av ulike databaser og disipliner Synliggjøring av effekter Samfunnsøkonomi

Veien videre Fra Til Tiltak basert på erfaringer fra inneværende produksjonsplan Forebygging av punktlighetsproblemer før de oppstår Oppfølging Forebygging

Prioriterte tema Kapasitet Konsekvenser av knapphet på kapasitet Kapasitet og robusthet relatert til saktekjøringer/tidstap Sammenheng mellom fysisk, planlagt og faktisk kapasitet (inkl. konsekvens av saktekjøringer) Bruke arbeidet frem mot 2012 som case/ramme rundt arbeidet Prioriteringsregler ved avvik, eksempelvis mellom ulike togtyper Bruk av samfunnsøkonomiske betraktninger ved prioriteringer av tiltak

Spørsmål, kommentarer,