Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.

Like dokumenter
Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: Side 2 av 6

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen?

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no.

Framtiden er elektrisk

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune BTO

ofre mer enn absolutt nødvendig

Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra?

BIOS 2 Biologi

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Trenger verdens fattige norsk olje?

CO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

Energi, klima og miljø

Klima og skog de store linjene

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp

LOs prioriteringer på energi og klima

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Vannkraft i et klimaperspektiv

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Energy Roadmap Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Framtidige klimaendringer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Nytt fra klimaforskningen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov Innholdsfortegnelse

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Luft og luftforurensning

Er klimakrisen avlyst??

4. møte i økoteam Torød om transport.

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

- Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen.

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

TRUEDE DYREARTER. -For de eldre! MILJØAGENTENES. 1. Hva spiser pandaer mest av? c) Bambus

Asker kommunes miljøvalg

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien?

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Framtidsscenarier for jordbruket

Konferanse om Klima og transport Gardermoen 6. mars 2008

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Hva koster energi? Ståle Navrud Handelshøgskolen ved UMB Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.

I kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta

Fornybar energi - kommer den fort nok? Sverre Gotaas, Statkraft

Agenda. Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS. Side 2

Utvikling av priser og teknologi

Klimaproblemer etter min tid?

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring

Miljø, forbruk og klima

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012

Globale utslipp av klimagasser

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen

Olje og gass i fremtidens energimix. Helge Lund

Norge er et vannkraftland!

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

ØstSamUng, Miljøvennlig hverdag er det vanskelig?

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Hydro som kraftprodusent

Kristian Hauglum, Commercial Director, Hydro Energi

CLIMATE CHANGE Mitigation of Climate Change. Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport

Transkript:

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Vi trenger energi, fornybar energi må erstatte fossile brensler. Utslippet av CO 2 i Norge må reduseres med 80-90 %, uten tilsvarende reduksjon i energiforbruket.

Energi Klima Vindkraft 20. okt. -15 Tore Undeland Hva er Energi? Energi gir oss dagens levestandard. Litt om CO 2. Fotosyntesen; brenne ved mot å brenne fossilt. Drivhuseffekt og CO 2 ved brenning av kull, olje og gass, gir katastrofal temperaturstigning. Temperaturstigningen ødelegger jorden, klimaflyktninger. Norge er en av verdens klimaverstinger. Vindkraft er billigste ny fornybare energikilde i Norge. Teoretisk har vi like store vind-ressurser i Norge som energien i olje vi eksporterer. Norge har verdens strengeste vilkår for konsesjon av vindkraft Vindkraft er en evigvarende, CO 2 -fri energikilde som derved verner naturen. Vindturbiner forstyrrer naturopplevelsen for noen mennesker.

HVA ER NYTTEN AV ENERGIEN? En person i god form kan yte 100 W EFFEKT. Effekt er et mål på hvor fort energien overføres, nærmere bestemt energibruk (arbeid) per tid og måles i watt. (Løftes 12 stein på 1 min eller 0,2 stein/s kan det være 80 W) Ti timers dag blir det 1000 Wt eller 1 kwt ENERGI Løfter vi en stein, utfører vi et arbeid på den, steinen får potensiell energi, stillingsenergi. Olje: 10 kwt/kg (80 W i 60 s = 4800 Ws = 1,33 Wt = 0,0013 kwt) ENERGIBRUK I NORGE er 50.000 kwt pr år pr innbygger, dette erstatter muskelkraft fra 367 personer som jobber 10 t pr dag, 365 dager i året. Energi er levestandard.

ENERGI-PRODUKSJON OG -BRUK I NORGE Bruken er ca 250 TWt/år. Elektrisk energi er ca 130 TWt/år Olje er ca 84 TWt/år Vi kan øke vannkraftproduksjonen med ca 25 TWt/år Vi kan teoretisk produsere fra vind 2500 TWt/år Vi eksporterer olje/gass med ca 2500 TWt/år EU: Alle land skal øke fornybardelen med ca 10 prosentpoeng av energibruken. For Nederland er dette vanskelig, for Norge lett. Om Norge ikke følger dette kravet, vil de andre EU-landene heller ikke.

UTFORDRING FOR VERDEN + Olje-energi er billig og lett å transportere. - I tillegg til utslipp av CO 2 er verdens oljeressurser begrenset. Vi finner mindre hvert år enn det som forbrukes. En finner bare 1/3 nytt av hva som forbrukes. Etterspørselen vokser eksponensielt. Det er en betydelig risiko om en velger å fortsette som nå.

Adressa i dag Australia og Canada får nye Regjeringer som tar klima på alvor. USA /Obama endrer politikk til det bedre. Hva med Norge?

Stern Review: Klimaskader koster 5-20 ganger mer enn forebygging. (At vindkraft er dyrere enn konvensjonell kraft er et ikke -argument. Vindkraft er den billigste nye fornybare kraften) Sternrapporten (Stern Review on the Economics of Climate Change) av den britiske økonomen Nicholas Stern på oppdrag av den britiske finansministeren. Rapporten ble publisert den 30. oktober 2006, og beskriver et scenario der følgene av global oppvarming målt i penger. Sterns rapport hevder at kostnaden for en 5 graders middeltemperaturøkning fram til år 2100, blir mellom 5 til 20 prosent av det globale bruttonasjonalprodukt. Derimot hevder rapporten at det bare skulle koste 1 prosent av verdens samlede bruttonasjonalprodukt fram til år 2050 å bremse utslippene av drivhusgasser om det gjøres i god tid. Et stort team utarbeidet en rapport på over 500 sider Wikipedia

Klima-nøytral Bio-energi 1. Forbrenning av 1 kg C (i 2 kg ved) frigjør ca 10 kwt energi. Dette krever 2 kg O 2 fra luften og blir til 3 kg CO 2. 2. Energi fra solen lagres og de 3 kg CO 2 fra forbrenningen spaltes med fotosyntesen til 1 kg C i veden og 2 kg O 2 til luften. Dette er naturens evige energi- og CO 2 -kretsløp. Gjengroing og skogplanting er bra for klimaet. Dette er naturens CCS Karbon Fangst og Lagring. Naturens Månelandingsprosjekt (på Mongstad).

GLOBAL OPPVARMING fra fossile kilder. Ingen fotosyntese 85 % av energibruken i verden er fra fossile kilder Beregne CO 2 Basert på det periodiske system: H = 1 C = 12 O = 16 Gass (egentlig metan): Kull CH 4 + 2 O 2 = CO 2 + 2 H 2 O C+O 2 = CO 2 16 + 64 = 44 + 36 12+32= 44 1 kg + 4 kg = 2,75 kg + 2,25 kg 1 kg +2,67 kg =3,67 kg Utslipp er ca 3 kg CO 2 ved brenning av 1 kg fossilt brensel. Metan Kull 1 kg brenner til: 13,9 kwh 10 kwh Virkningsgrad: 58 %: 8 kwh 40 %: 4 kwh kg CO 2 / kwh: 2,75/8 = 0,35 3,67/4 = 0,92

GRILLKULL 1 Wt = 3 600 Ws = 3 600 J 31 000 / 3 600 = 8,6 kwt Grillkull inneholder 8,6 kwh / kg

GLOBAL OPPVARMING CO 2 er den dominerende klimagassen / drivhusgassen. I et drivhus (eller et vindu) kommer energien i sollyset lett inn, og varmer opp. CO 2 fungerer som drivhusglass. Vinduet isolerer, lavtemperatur varmestrålingen holdes inne. Drivhuset, kontorbygningen eller en bil i solen blir varm. Det var likevekt med store mengder drivhusgass i atmosfæren, som gjør at vi har levelige temperaturer på jordoverflaten mens det f.eks er - 60 grader utenfor et fly. Med 3 kg CO 2 fra hvert kg olje som brennes blir den naturlige likevekten ødelagt, økningen av CO 2 er 40 %. Vi håper at vi kan begrense den globale temperaturstigningen til 2 grader. Uten verdensomspennende tiltak vil den globale temperaturen stige med 6 grader i slutten av 20. århundrede. FN,EU, vitenskapsfolk, politikere trygler om tiltak.

UTSLIPP AV CO 2 En fossil bil slipper ut ca 2 tonn CO 2 -gass pr år I Norge slipper vi ut ca 9 tonn CO 2 pr person pr år. Liten vilje til å spare, vi er klimaverstinger. NTVA Seminar Etikk i møte med klimaendringene: ALLE PERSONER PÅ JORDEN MÅ FÅ SLIPPE UT LIK MENGDE CO 2 Da er 1 TONN pr år bærekraftig

Drivhuseffekten - Utslipp fra fossile brensler (kull, gass, olje) og andre kilder fører til at klimaet på kloden blir stadig varmere. - FNs klimapanel mener jorda maksimalt kan tolerere en oppvarming på to grader i 2100. Lar vi være å gjøre noe, vil temperaturen øke med minst 4 grader. - Konsekvensene vil være katastrofale, ifølge forskerne: Polis vil smelte, hele stater oversvømmes, og vi vil blant annet få ørkenspredning, skogdød, matmangel og økt forekomst av ekstremvær og sykdommer. Adressa 19. oktober 2015

1 Mt = 1 million tonn CO2 45 Mt / 5 M personer = 9 tonn / person i Norge pr år. Vi må redusere til 1 tonn uten tilsvarende reduksjon i energiforbruket. 1 Gt = 1 milliard tonn 34,5 Gt / 7 G personer = Globalt: 5 tonn / person pr år Kinas utslipp per innbygger i 2011 var 7,2 tonn CO2, (+ 9 % på et år!) CO 2 -utslippene per person i EU var samme år 7,5 tonn pr år. Tsjad: 9 kg / person pr år USA: 18 tonn / person pr år

Klimaflyktninger

I oktober 2015 har vi lært at når flyktninger kommer i store mengder, lar de seg ikke stoppe. Hva når klimaflyktningene kommer?

Havstigning pga Global Oppvarming Når isen på Grønland har smeltet vil havet ha steget med 7 m. Etter at isen i Antarktis har smeltet vil havet ha steget ytterligere 60 m. Gradvis havstigningen har stor betydning for mennesker, men ingen for rotter og mus og andre dyr og planter.

Klimafornekterne aksepterer ikke menneskeskapte klimaendringer. De refererer blant annet til naturvernernes motstand mot vindkraft og norske politikeres uvilje til handling. De vil ikke være med på den globale klimadugnad med tiltak i Norge. Norge har Europas beste vindressurser, men vi er på nr 12 i utbygd vindkraft av landene i Europa, regnet i forhold til energibruken pr innbygger. Vi er på en måte et rikt land. Vindkraftmotstanderne i andre land (også USA) refererer til Norges motstand mot å bygge vindkraft.

ENERGISPARING I BOLIGER? Mellom 1980 og 2013 økte nordmenns gjennomsnittlige boareal fra 36 til 58 kvadratmeter (61%) per person, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Vi sparer energi pr m 2, men er det nok? Arkitekter må tegne små boliger som folk opplever som store.

Smøla vindpark Totalt 150 MW 20 turbiner a 2 MW 48 turbiner a 2,3 MW 356 GWh/år (14% av Trh) Brukstid 2373 timer 1, 3 milliarder kr 9 millioner kr pr MW 9.000 kr pr kwh Privat årlig bruk 20.000 kwh 8,4 kw ved brukstid 2373 timer 75.000 kr investering: elforbruket i et privathus Stømforbruk i Trondheim: 2,5 TWh/år (14%) 444 W/m 2 sveipeareal 22 kw/m 2 bladareal

S ScanWind Moholt 3 MW direkte-drevet Bygget i Verdal 24

På vei til Hundhammerfjellet, NTEs vindpark

HVOR MYE ENRGI FÅR VI FRA EN VINDTURBIN? Energi er levestandard. En standard vindturbin på 3 MW som genererer for fullt i 3000 t/år produserer 9 millioner kwt/år. En ny LEAF går 250 km på 30 kwt. Trenger 40*30 = 1200 kwt/år for 10 000 km/år En vindturbin kan gi energi til 7 500 LEAF Tenk nytten av seil, som alternativ til å ro. Kong Harald sa da han åpnet vindparken på Smøla: «Det er godt å se at dere, som jeg, nytter vinden når den likevel passerer forbi.»

VINDKRAFT I NORGE OG VERDEN Norge har Europas beste vindressurser. Norge ligger på 12. plass av EU-landene i utbygget vindkraft relativt til energibruken. (ca 1%) USA har bygget mest vindkraft i verden inntil for noen år siden. Nå er det Kina. Danmark har så mange vindturbiner at de på vindfulle sommerdager genererer mer strøm enn behovet, eksport. Det bygges flere vindturbiner hvert år enn samlet antall store passasjerfly. Boeing og Airbus. Det er ubetydelig antall havarier. Statkraft (100% statseid) bygger vindparker på land i Sverige og offshore sammen med Statoil rundt UK.

(% of annual) WIND AND HYDRO A WIN-WIN CASE Med vannkraften er Norge ideell for vindkraft 7 6 5 4 3 2 1 0 1 4 7 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 29 Wind Power Hydro inflow Consumption Week of year X % vindkraft Tilsvarer X % mer regn og det tar dammer og vannkraft vare på.

Vindparkene vil dekke noen % av Fosen

Smøla, fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Trinn 1 ble åpnet i 2002, mens Trinn 2 ble åpnet i 2005. Med 150 MW og totalt 68 vindturbiner er Smøla vindpark Norges største. Den var Europas største på land da den åpnet, med en årlig kraftproduksjon på 356 GWt = 0,356 TWt Norsk vindkraft gir et betydelig bidrag til fornybar energi.