BRANNVERN I KRISTIANSANDSREGIONEN

BRANNVERN I KRISTIANSANDSREGIONEN VURDERING AV ALTERNATIVE LØSNINGER OG ANBEFALINGER Høringsutkast pr 17. juli 2007

Innholdsfortegnelse Side Forord 5 Sammendrag 6 1. Nærmere om prosessen avgrensning av oppdraget 10 1.1 Om prosessen 10 1.2 Avgrensning og presisering av oppdraget 10 2. Viktige krav til brannvesenet 12 2.1 Brann- og eksplosjonsvernloven 12 2.2 Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn 13 2.3 Dimensjoneringsforskriften 13 3. Beskrivelse av dagens brannvesen i regionen 16 3.1 Økonomi 16 3.2 Forebygging 19 3.3 Beredskap 22 3.4 Administrasjon mv 24 3.5 Oppsummering 26 4. Viktige utviklingstrekk konsekvenser for brannvesenet i Kristiansandsregionen 27 4.1 Regionen er ett felles bo-, arbeids- og tjenestemarked 27 4.2 Forsterket utvikling av byene 27 4.3 Press på offentlige tjenester 28 4.4 Samordning av andre nødtjenester på Agder 28 4.5 Økte krav til brannvesenet 29 4.6 Nasjonale anbefalinger 31 4.7 Oppsummering 31 5. Beskrivelse av alternative modeller 32 5.1 Mer forpliktende samarbeid i regionen 32 5.2 Regional organisasjon med lokal tilstedeværelse 33 6. Mål og evalueringskriterier 38 6.1 Målsettinger for brannvesenet 38 6.2 Evalueringskriterier 38 7. Evaluering av alternativene 39 7.1 Evaluering av dagens organisering 39 7.2 Evaluering av alternative modeller 41 7.3 Oppsummering 42 2/99

8. Vurdering av alternative organisasjonsmodeller ved en eventuell regional organisasjon 43 8.1 Vurdering av vertskommunemodellen 43 8.2 Vurdering av IKS modellen 44 9. Viktige personalpolitiske problemstillinger 45 9.1 Håndtering av ulike lønns- og arbeidsvilkår 46 9.2 Tilsetting av ledere 49 10 Oppsummering av alternativ modell 50 10.1 Bedre tilbud til befolkningen 50 10.2 Konsekvenser for driftsnivået 51 10.3 Håndtering av forskjeller i drifts- og utstyrsnivå 52 10.4 Andre viktige forhold 54 11. Anbefalinger om behandling av rapporten 55 12. Anbefalinger 56 12.1 Presiseringer 56 12.2 Konsulentens anbefalinger 56 12.3 Kommentarer fra prosjektgruppas medlemmer 59 Vedlegg 60 1. Viktige personalpolitiske problemstillinger 61 2. Oversikt over materiell 80 3. Oversikt over samarbeidsavtaler 83 4. Evaluering dagens organisering 86 5. Merknad fra brannsjefen i Lillesand 97 3/99

Oversikt over tabeller Tabell nr Side 1 Dimensjoneringsforskriftens krav til beredskap 13 2 Kostnader pr brannvesen netto driftsutgifter 15 3 Vurdering av investeringsbehovet i hvert brannvesen 16 4 Beregnet investeringsbehov pr innbygger 17 5 Krav til bemanning forebyggende sammenliknet med dagens situasjon 18 6 Antall 13 tilsynsobjekter og antall brannsyn 18 7 Antall piper og gjennomførte feiinger 18 8 Gjennomførte tilsyn av piper og ildsteder 19 9 Avgift feiertjenesten 2006 i den enkelte kommune 19 10 Oversikt over krav til beredskap og innsatstid sammenliknet med dagens situasjon 21 11 Krav til administrasjon sammenliknet med dagens situasjon 23 12 Oversikt over fag- og støttesystemer som brannvesenene bruker i dag 24 13 Evaluering av alternative løsninger 41 14 Direkte lønnskostnader alle ansatte 46 15 Beregning av merkostnad harmonisert vaktgodtgjørelse og personsøkertillegg 47 16 Forslag justert netto driftsramme for regionalt brann- og redningsvesen 52 17 Beregning av kostnadsfordeling netto driftsnivå for regionalt brannvesen ut fra dagens kostnadsnivå 53 18 Beregning av kostnadsfordeling regionalt brannvesen ut fra driftsnivå korrigert for dimensjoneringsforskriften 53 4/99

Forord Kommunene Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla, Lillesand og Birkenes har besluttet å gjennomføre en felles utredning for å vurdere hvordan en best kan ivareta de lovpålagte oppgavene innenfor brannvernet. Oppdragsgiver er Knutepunkt Sørlandet ved daglig leder Kjell A. Kristiansen. Prosjektet er delt i 2 faser. Første fase er en utredningsfase: Fremskaffe grunnlagsmateriale for å vurdere dagens situasjon Vurdere videreføring av dagens kommunale organisering opp mot ett felles regionalt brannvesen og aktuelle del-løsninger basert på avtaler. Utrede alternative organisasjonsformer Utarbeide saksutredning som grunnlag for beslutning i det enkelte kommune- og bystyre Gi anbefaling om løsning I neste fase skal en lede arbeidet med å iverksette den løsning kommunene har besluttet. PTL er engasjert til å lede prosjektet. Fra PTL deltar Harald Martens og Jan Willy Føreland (prosjektleder). Harald Landrø fra NTNU/tresenteret har vært faglig ressurs. Prosjektet ledes av en styringsgruppe med rådmenn og hovedtillitsvalgte fra de aktuelle kommunene. Det er: Rådmann Kåre Egil Nerbø, Søgne kommune (leder) Rådmann Tor Sommerseth, Kristiansand kommune Rådmann Svein Skisland, Vennesla kommune Rådmann Halvard Aglen, Lillesand kommune Rådmann Vidar Skaaland, Songdalen kommune Rådmann Alf Martin Woie, Birkenes kommune Hovedtillitsvalgt Trond H. Blattmann, LO-K Trond Busterud, YS-K Odd Yngvar Lian, NITO/Tekna Arbeidet utføres av en prosjektgruppe med følgende deltakere: Eddie Hoel med vara Johnny Flæte, Søgne og Songdalen brannvesen Erland Dyrstad med vara Jan Øyvind Larsen, Lillesand brannvesen Lars Petter Kåvenes med vara Rigman Pents, Vennesla brannvesen Ivar Aanesland med vara Kjell Andersen, Birkenes brannvesen Egil Pedersen med vara Per Stølan, Kristiansand brannvesen Gunnar Odderstøl med vara Pål Tjøm fra Fagforbundet Birger Håkedal med vara Ole Jonny Svanemsli fra KFO/BTY Knut Berg Bentsen med vara Rolf Christian Aalvik fra NITO I tillegg har daglig leder Kjell A. Kristiansen i Knutepunkt Sørlandet deltatt på møtene. 5/99

Sammendrag Styret i Knutepunkt Sørlandet tok på møtet 4. mai 2006 (sak 19/06) initiativet til å vurdere videreføring av dagens kommunale brannvesen opp mot ett felles brannvesen eller aktuelle del-løsninger basert på avtaler. Bakgrunnen for initiativet var den klare utviklingen i retning av at regionen blir ett felles bo- og arbeidsmarkedsområde, hvor det skjer en sterk byutvikling, hvor avstandene blir kortere og der folk i større grad er opptatt av å få tjenestene ikke hvilken kommune de kommer fra. Saken om eventuell endring av brannvesenet er derfor både en viktig indikasjon på endringene som skjer i regionen og en test på den reelle interessen for mer forpliktende regionalt samarbeid. Hovedmålsettingen for brannvesenet er en faglig solid og kostnadseffektiv brannorganisasjon. Det skal særlig oppnås gjennom at en har: Et trygt og godt tilbud til befolkning og virksomheter i regionen En tilfredsstiller lov- og forskriftskrav En har kompetanse som er i forkant i forhold til framtidige utfordringer En har sterke fagmiljø og attraktive arbeidsplasser Brannvesenet styres i stor grad av nasjonale lover og forskrifter. Spesielt er dimensjoneringsforskriften viktig. Den sier hvilken minimumsbemanning brannvesenet skal ha innen forebygging og beredskap i forhold til innbyggertallet. I tillegg skal en vurdere den konkrete risiko og sårbarheten i regionen. Risikobildet tilsier noe høyere bemanning enn minimum, bla pga stor turisttrafikk om sommeren, relativt mange større industribedrifter som håndterer særlig farlige kjemikalier, stor aktivitet langs kysten, store arrangementer og utbygging av flere tunneler hvor konsekvensen av ulykker kan være særlig stor. Det er gjort en evaluering både mot eksterne samarbeidspartnere og internt. Det pekes på behovet for mer ensartet praktisering av forebyggende funksjoner, en har lett for å komme på etterskudd i forhold til utviklingen og en har jobbet for lite med systematisk kompetanseutvikling. Men i det store og hele er folk fornøyd med brannvesenene. Kartleggingen viser at en har måttet dispensere for kravet til bemanningen i beredskap i et par kommuner, og at enkelte kommuner sliter med rekruttering innen forebygging. Kommunene i knutepunktsamarbeidet har et lavt driftsnivå i forhold til resten av Vest-Agder og landet for øvrig. Det er en del uløste behov på materialsiden som følge av utviklingen, bla i forhold til høyderedskaper og bedre overflateberedskap. Disse forholdene i seg selv kan tilsi at en bør vurdere organiseringen av branntjenestene. Men den viktigste årsaken til behovet er: Endringer i bosettingsmønster og byutviklingen som endrer risiko- og sårbarhetsbildet Brannvesenene må være mer samordnet i regionen for å få et mer effektivt samarbeid med andre nødtjenester som alle har en regional struktur. Brannvesenene må tilby mer attraktive arbeidsplasser med solide fagmiljø og konkurransedyktige lønns- og arbeidsbetingelser. Det bør samarbeides om standardisering av utstyr og felles bruk av særlig kostbart materiell som det er lite kostnadseffektivt å ha i hver kommune. Videre må det samarbeides om spesialtjenester det ikke er rasjonelt å ha i hver kommune. 6/99

Som alternativ til videreføring av dagens organisasjon har en vurdert følgende organisasjonsmodeller: 1. Et mer forpliktende samarbeid. Det kan for eksempel etableres samarbeidsavtaler om utrykning til alle typer brann og ulykke, avtale om bistand med alle typer tyngre kjøretøy, avtale om bistand med personell ved store og langvarige aksjoner, avtaler om samarbeid innen forebyggende arbeid, avtaler om øvelser, opplæring og HMS. 2. En felles regional organisasjon med felles ledelse. Det legges til grunn at nåværende brannstasjoner opprettholdes med både tilstrekkelig beredskap og kompetanse innen forebygging og feiing. Begge alternativ krever, på samme måte som i dag, at det er et nært samarbeid med brannvesen i nabokommunene og andre naturlige beredskapsaktører. For at alternativ 1 skal kunne fungere best mulig, anbefales at det etableres en felles administrativ enhet til å arbeide aktivt med samarbeidsløsninger og et koordinerings-/ankeorgan med representanter for kommuneledelsen til å sikre at avtalesystemet faktisk fungerer. Evalueringen indikerer at alternativet med en regional organisasjon med lokal tilstedeværelse best tilfredsstiller målsettingene for brannvesenet. Dette vurderes å gi bedre muligheter for å løse utfordringene enn videreføring av dagens organisasjoner eller en videreutviklet samarbeidsmodell fordi den gir: De beste muligheter for å håndtere store, særlig krevende og samtidige hendelser. De beste muligheter for å videreutvikle de forebyggende funksjonene, slik at risikoen for eller konsekvensen av alvorlige hendelser kan bli redusert. Forebygging skal være en profesjonell samarbeidspartner for næringslivet, i plan- og byggesaker og for befolkningen ellers. De beste muligheter for å sikre likeverdige tjenester i hele regionen. Størst mulighet til å utvikle bedre tjenester tilpasset regionens behov Største muligheter for å gi ansatte faglige utvikling og tilby attraktive arbeidsplasser med alternative karriereveger Dette betyr at en regional organisasjon med lokal tilstedeværelse har de beste muligheter til å håndtere de faglige utfordringene på en kvalitetsmessig og kostnadseffektiv måte. I tillegg til en mer rasjonell drift gir denne modellen blant annet best mulig for samordnet innkjøp og bruk av kostbart materiell og utstyr, økt satsing på planlegging og kompetanseutvikling både mot eksterne kunder og egne ansatte. Prosjektledelsen anbefaler derfor løsningen med en regional organisasjon. En slik løsning anbefales også av Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB). Overgangen er en virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljøloven. Prosjektledelsen anbefaler videre at: 1. Det etableres et interkommunalt selskap etter lov om IKS av 29.01.1999. Denne organisasjonsformen begrunnes blant annet med behovet for tilstrekkelig politisk styring, samtidig som det gis rammebetingelser for en effektiv drift. Det utarbeides en selskapsavtale som regulerer forholdene i selskapet. 2. Selskapet styres av Representantskapet for Knutepunkt Sørlandet. Det velges et styre på minimum 5 medlemmer, jfr lov om IKS. Av disse skal minimum 2 være ansatte valgte representanter. Styret bør ha bred faglig og ledelsesmessig kompetanse, med god forankring i eierkommunene. Selskapet bør ha arbeidstittelen Kristiansandsregionen Brann- og Redningstjeneste (IKS). Det gjennomføres egen navnekonkurranse før endelig valg av navn. 7/99

3. Det tas sikte på at ny brannsjef er på plass innen 1. januar 2008 og at organisasjonen etableres innen 1. august 2008. Nåværende prosjektgruppe bør ha ansvaret for videre forberedelser av ny organisasjon inntil ny ledelse er på plass. 4. Det utarbeides en detaljert Risiko- og sårbarhetsanalyse for regionen før selskapet etableres. ROS analysen vil danne et viktig grunnlag for den videre detaljerte organiseringen, inklusiv dimensjonering av bemanning og utstyr. 5. Nåværende brannstasjoner i Søgne/Songdalen, Vennesla, Birkenes, Lillesand og Kristiansand videreføres. Det samme gjelder bistasjonene på Finsland og Hægeland. Brannstasjonene skal bemannes slik at de har tilstrekkelig beredskapskapasitet og forebyggende kompetanse. Feierne bør ha daglig oppmøte på lokal stasjon. Utstyret skal i hovedsak lokaliseres til samme stasjon som i dag. 6. Det må settes av tilstrekkelige ressurser til videre forberedelser av omleggingene. Konkret foreslås at det bevilges et engangsbeløp på 3 mill.kr. til omleggingsprosessen og til finansiering av overgangsordninger. 7. Den regionale organisasjonen baseres på en videreføring av nåværende driftsnivå, korrigert fram til overgangstidspunktet og dokumentert manglende finansiering i forhold til dimensjoneringsforskriften. Det foreslås en overgangsordning hvor kommunene som har underfinansiert dekker disse kostnadene i en overgangsperiode på 3 år. Deretter bør alle kostnader fordeles etter innbyggertallet. Videre må rammen økes for å håndtere kapitalkostnadene ved nødvendig utstyrsutskifting. Endelig beløp fastsettes etter at behovet for utstyrsutskifting er kvalitetssikret. 8. Kommuner som ønsker å opprettholde feieravgift under selvkost, må finansiere dette ved tilleggsbevilgning til selskapet. 9. Brannstasjoner, materiell, utstyr og annet som eies av kommunene og primært brukes av nåværende brannvesen overføres til det regionale brannvesenet i nåværende tilstand. Andre kontrakter på eiendommene, driftsavtaler mv. søkes også overført. 10. Regnskapet bygges opp etter regnskapslovens prinsipper. Det engasjeres revisor for å få en riktig oppstilling og overgang til dette regnskapsprinsippet. 11. Det legges til grunn at det etableres en slank ledelsesstruktur med følgende funksjoner i tillegg til brannsjefen: a. Varabrannsjef i stab som leder av merkantile funksjoner, kompetanseenheten, plan- og ressursenheten inklusiv de ressursene som overtallige ledere representerer b. Leder beredskap c. Leder forebyggende d. Leder feiing De merkantile funksjonene styrkes. Det presiseres at valg av organisasjonsmodell er en dynamisk prosess, hvor løsningen hele tiden må tilpasses virksomhetens behov og utfordringer. 12. Dersom by- og kommunestyrene vedtar foreslåtte regionale organisasjon, skal det umiddelbart settes i gang arbeid med valg av styre og hovedtillitsvalgte. Deretter gjennomføres prosessen med ansettelse av ny brannsjef. 13. Tilsetting av ny brannsjef foretas av styret ved intern utlysing blant brannsjefene i de berørte kommunene etter kriterier vedtatt av styret. 14. Eventuell fortrinnsrett for ansatte i andre lederstillinger, vurderes etter at det er avklart i hvilken grad grunnpreget i nåværende stilling videreføres i det regionale selskapet. Dersom flere har fortrinnsrett, skal tilsetting skje etter prinsippene gitt i pkt 16. 15. For andre ansatte legges til grunn at en viderefører nåværende funksjoner i den nye organisasjonen. 8/99

16. Tilsettinger etter pkt 14 og 15 foretas i samsvar med avtaleverket, etter at lokale retningslinjer er utarbeidet av ny brannsjef og tillitsvalgte, og det er gjennomført omstillingssamtaler med gammel og ny leder. 17. I tillegg skal det etableres en ressurspool i stab for medarbeidere som blir overtallige etter at det er gjennomført omstillingssamtaler og ny ledelse er etablert. Medarbeiderne i ressurspoolen skal særlig arbeide med å forberede omleggingene til nytt selskap, etablere felles standarder, andre effektiviseringstiltak og tiltak som kan gi økte inntekter. 18. Det anbefales at ordinær vaktgodtgjørelse og personsøkertillegget harmoniseres før ny organisasjon er etablert. På sikt bør også øvrige lønn- og avtalevilkår harmoniseres. Gjennomføring av harmoniseringen må sees i sammenheng med selskapets muligheter til å skape merinntekter/reduserte kostnader. 19. Trygghetsavtalen som følger vedlagt denne rapporten legges til grunn for nye lønns- og arbeidsvilkår og nye arbeidsavtaler. Dette medfører at alle ansatte opprettholder nåværende lønn og andre ytelser. Som lønn regnes også alle variable pensjonsgivende tillegg. De ansattes opparbeidede lønns- og tjenesteansiennitet skal overføres selskapet. 20. Det anbefales at en på nytt vurderer en felles stillingsbank i regionen for medarbeidere som av helsemessige årsaker ikke lenger kan opprettholde nåværende jobb. Den helsemessige vurderingen gjennomføres av bedriftshelsetjenesten. 21. Inntil en ny stillingsbank eventuelt er på plass eller senest innen 3 år etter at nytt selskap er etablert - bør de ansatte fra tidligere Kristiansand brannvesen opprettholde retten til å bruke stillingsbanken i Kristiansand. Videre bør det etableres overgangsordninger for ansatte fra andre kommuner som sikrer dem rett til jobb i denne kommunen, dersom det av helsemessige årsaker er nødvendig. 22. Det inngås i tillegg overgangsordninger for ulempene ved mer reisetid for å motivere den enkelte arbeidstaker og redusere belastningen ved endringer som følger av samarbeidet. Overgangsordningen begrenses til 3 år. Anbefalingene på personalsiden bygger på forslag fra arbeidsgivernettverket. Vi har utdypet punktene som omtaler tilsettingsprosessen i samarbeid med en personalgruppe. Videre har prosjektledelsen gått noe lenger enn arbeidsgivernettverket blant annet på anbefaling om vurdering av felles stillingsbank og at overgangsperiodene bør være 3 år i stedet for 2 til 3 år. Overgangsperioden er knyttet til hvor lang tid en bør sette til å få samordnet løsningene. Det er enkelte merknader til prosjektledelsens anbefalinger fra to medlemmer av prosjektgruppa. Deres synspunkter er tatt inn i kap. 12.3. 9/99

1. Nærmere om prosessen avgrensning av oppdraget 1.1 Om prosessen Det er lagt opp til en åpen og involverende arbeidsprosess. Dette er viktig for å sikre et faglig best mulig beslutningsunderlag og sørge for at forslagene som legges fram er best mulig forankret hos dem dette berører. Stikkordsmessig kan nevnes at en i prosessen har: Gjennomført oppstartsmøter ved hvert brannvesen med representanter for ledelse, tillitsvalg og verneombud. På møtene fikk en både fram en beskrivelse av dagens situasjon og viktige utfordringer for hvert brannvesen. Gjennomført informasjonsmøter for alle ansatte i alle brannvesen både ved oppstart og mot slutten av utredningsfasen Gjennomført arbeidsseminar med styringsgruppa, prosjektgruppa inklusiv vararepresentanter og verneombud. På oppstartsseminaret ble utfordringene i regionen presentert og det ble gitt innspill fra andre nødtjenester. På neste seminar ble evalueringen av dagens organisasjon lagt fram og en tok stilling til hvilke alternative organisasjonsmodeller som skulle utredes. På det siste seminaret ble lagt fram erfaringer fra brannsjef og tillitsvalgt i Salten Brannvesen IKS, viktige personalpolitiske problemstillinger, forslag til trygghetsavtale og viktige spørsmål omkring framtidig organisering ble diskutert. Etablert egen hjemmeside tilgjengelig for alle. Her ble alle referat fra prosjektgruppa lagt ut. Her var forslagskasse og det var mulighet for diskusjoner. Hjemmesiden hadde mange besøk, mange ytringer ble gitt og en rekke forslag sendt inn. Alt ble lagt fram for prosjektgruppa til behandling. Gjennomført evaluering av dagens organisasjon i arbeidsmøter med deltakere fra ledelse, feiertjenesten, beredskap, forebyggende og tillitsvalgt fra hvert brannvesen. Det ene evalueringsmøte var for Vennesla, Lillesand og Birkenes. Det andre for Kristiansand og Søgne og Songdalen brannvesen. Evalueringen ble oppsummert og lagt fram for respektive brannvesen før det ble sluttført. 1.2 Avgrensning og presisering av oppdraget Oppgaven er meget omfattende. Med de tidsmessige og økonomiske rammer som er til disposisjon, må oppdraget avgrenses. Det er lagt vekt på å få fram et materiale som gir grunnlag for å ta stilling til valg av organisasjonsmodell. Dette er gjort gjennom evaluering av dagens organisasjon, vurdering av de utfordringene brannvesenet står overfor i årene framover og hvilken modell som gir de beste muligheter for å løse disse utfordringene. Dette er vurdert bla i forhold til målsettingene for brannvesenet, pliktene gitt kommunene gjennom lov og forskrifter, faglige utviklingsbehov, behovet for å beholde og rekruttere dyktig arbeidskraft og økonomiske konsekvenser for kommunene. Det betyr at vi i denne utredningen ikke legger fram forslag til detaljert organisasjonsmodell, men en overordnet organisasjonsplan som må videreutvikles av kommunene sammen med ny ledelse og tillitsvalgte. Det betyr at vi ikke har gjennomført en detaljert Risiko- og sårbarhetsanalyse som er nødvendig for endelig dimensjonering av brannvesenet. Men vi legger fram tilstrekkelig analyse til at en kan dokumentere utfordringene og ta stilling til organisasjonsmodell. En grundig Risiko- og sårbarhetsanalyse kan gjennomføres enten i forbindelse med etablering av eventuell ny organisasjon eller etter at eventuell ny organisasjon er på plass. Det siste har vært den vanligste måten ved andre tilsvarende omorganiseringer. 10/99

Det er opp til kommunene å bli enige om hvordan en skal håndtere underfinansieringen på driftssiden og behovet for økte investeringer på materiellsiden som framkommer i denne rapporten. Til slutt er dette et spørsmål om hvordan branntjenesten skal prioriteres i forhold til andre kommunale tjenester. Vi legger til grunn for våre vurderinger og anbefalinger det som vurderes som riktig i forhold til brannvesenets oppgaver og en eventuell ny organisering. 11/99

2. Viktige krav til brannvesenet 2.1 Brann- og eksplosjonsvernloven Kommunens oppgaver er regulert gjennom Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven), lov 2002-06-14 nr 20. Loven har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot brann og eksplosjon, mot ulykker med farlig stoff og farlig gods og andre akutte ulykker. Kommunen skal sørge for etablering og drift av et brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven på en effektiv måte. Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver de kan bli stilt overfor. Det stilles krav til brannvesenets kvalifikasjoner. To eller flere kommuner kan avtale å ha felles brannvesen eller felles ledelse av brannvesenet. I forhold til samarbeid heter det i lovens 15: Kommunene skal samarbeide om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver med sikte på best mulig utnyttelse av samlede ressurser. Departementet kan gi pålegg om samarbeid mellom to eller flere kommuner for gjennomføring av krav fastsatt i eller i medhold av loven. Brannvesenet er i lovens 11 gitt følgende oppgaver: Informasjons- og motivasjonstiltak om fare for brann, farer ved brann og andre akutte ulykker Gjennomføre brannforebyggende tilsyn Gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering avfarlig stoff og transport av farlig gods på veg og jernbane Utføre forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og krisesituasjoner Være innsatsstyrke ved brann Være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker Etter anmodning yte innsats ved brann og ulykker i sjøområder Sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg Kommunen kan også legge andre oppgaver til brannvesenet så lenge det ikke svekker de oppgaver brannvesenet er gitt i loven. Brannvesenets oppgaver er altså knyttet til forebygging og innsats ved brann og andre ulykker, særlig på fastlandet. Oppgaver i sjøområder er etter anmodning. Det vil både ut fra lovens innhold og erfaring fra brannvesenene være riktig å si at det er brann- og redningsvesen. Flere brannvesen har også skiftet navn som viser dette. Både lovens intensjon og de føringer som gis blant annet fra Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap viser at forebygging skal prioriteres. Dette er begrunnet med at det er kostnadseffektivt og samfunnsmessig riktig å satse på forebygging både for å redusere faren for brann /ulykke og for å redusere konsekvensen av disse. 12/99

2.2 Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOR 2002-06-26 nr 847) sier at kommunen skal samarbeide med andre myndigheter slik at lover og forskrifter gitt for å kontrollere brannrisikoen er samordnet. Kommunen skal sørge for at: Det settes av tilstrekkelig ressurser til forebygging og kontrollerende arbeid Det foreligger ajourførte fortegnelser over særskilte brannobjekter og fyringsanlegg Det utarbeides plan hvert år over aktuelle brannverntiltak. Det omfatter bla tilsyn med særskilte brannobjekter og feiing og tilsyn med fyringsanlegg Det er stilt krav om hvor ofte tilsynet skal utføres: Alle røykkanaler i fyringsanlegg for oppvarmede rom skal feies etter behov og minst hvert 4. år Brannobjekter av type a og b skal ha tilsyn minst en gang hvert år. Det er helseinstitusjoner, overnattingssteder, forsamlingslokaler, store arbeidsplasser, store samfunnsviktige knutepunkter, steder med brannfarlig vare og brann i objekter hvor brann kan utløse alvorlig trussel mot miljø Brannobjekter av type c skal ha tilsyn minst en gang hvert 4. år. Kategori c er kulturhistoriske bygninger og anlegg Gjennom denne forskriften er altså kommunen gitt myndighetsutøvelse. 2.3 Dimensjoneringsforskriften Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (FOR 2002-06-26 nr 729, med siste endringer 2006-12-20) er særlig viktig i forhold til hvordan brannvesenet skal organiseres og bemannes. Forskriften stiller meget klare og absolutte krav til kommunen. I forskriften understrekes igjen at kommunen skal samarbeide både i forhold til forebyggende arbeid og beredskap for å utnytte samlet kompetanse i regionen best mulig. Brannvesenet skal ledes av en brannsjef. I kommuner eller brannvernregioner med mer enn 20.000 innbyggere skal brannvesenet ledes av kvalifisert person i hel stilling. Forskriften stiller krav om at brannvesenet skal organiseres med en forebyggende avdeling og en beredskapsavdeling. I kommuner eller brannvernregioner med mer enn 20.000 innbyggere skal hver avdeling ledes av en person i hel stilling. Det skal være minst ett årsverk pr 10.000 innbyggere som utfører brannforebyggende arbeid etter forskrift om brannforebyggende tiltak. I tillegg kommer ressurser til ledelse, med ressurskrav som nevnt i avsnittet ovenfor. Dersom brannvesenet tar på seg andre forebyggende oppgaver krever det ytterligere ressurser. Det stilles bestemte krav til innsatstid dvs den tid det tar fra innsatsstyrken er alarmert til den er i arbeid på skadestedet: I tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, sykehus, sykehjem og strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift skal innsatstiden ikke overstige 10 minutter. Innsatstiden kan i særskilte tilfeller være lengre dersom det er gjennomført tiltak som kompenserer for den økte risikoen. I tettsteder ellers skal innsatstiden ikke overstige 20 minutter Utenfor tettstedene bør innsatstiden ikke være over 30 minutter 13/99

Tettstedsbegrepet er definert av Statistisk Sentralbyrå. Det er 200 innbyggere med inntil 50 m mellom hver husstand. I de aktuelle kommunene er følgende definert som tettsteder: Lillesand: Lillesand sentrum Birkenes: Birkeland Kristiansand: Skålevik, Strai, Justvik, Tveit og Kristiansand Vennesla: Skarpengland og Vennesla (inklusiv Mosby) Songdalen: Nodeland, Volleberg og Nodelandsheia Søgne: Ausvika og Søgne Kommunen skal ha en beredskap for brann og ulykker som sikrer innsats i hele kommunen innenfor de krav som er gitt til innsatstid: Samlet innsatsstyrke i kommunen skal minst være på 16 personer og 4 av disse kvalifiserte som utrykningsledere. Beredskapen skal legges til kommunens tettsted Et vaktlag skal bestå av minst 1 utrykningsleder og 3 brannkonstabler/røykdykkere. Støttestyrken skal være fører for tankbil og fører for snorkel-/stigebil Kommunen skal sørge for særskilte reservestyrker dersom en ikke kan forvente tilstrekkelig personellressurser i de innsatssituasjoner som kan forventes Vaktberedskapen skal være: Tabell 1 Dimensjoneringsforskriftens krav til beredskap Type bebyggelse Krav til beredskap Merknad Spredt bebyggelse og tettsteder med inntil 3.000 Deltidspersonell uten fast vaktordning innbyggere Tettsteder med 3.000 8.000 Lag med deltidspersonell innbyggere Tettsteder med 8.000 20.000 innbyggere Tettsteder med mer enn 20.000 innbyggere Kasernert vakt: Personell i vakt på brannstasjon Lag med heltidspersonell med kasernert vakt innenfor normal arbeidstid Lag med heltidspersonell med kasernert vakt hele døgnet Utenfor normal arbeidstid deltidspersonell. Utrykningsleder må ha brannvern som hovedyrke Støttestyrke kan være deltidspersonell Når tettstedet i kommunen passerer 8.000 innbyggere betyr det mao krav om heltidspersonell med et lag på minimum 4 personer i normal arbeidstid. Befolkningsprognosene tilsier at det for Søgne vil skje ved utgangen av 2007 eller tidlig i 2008. Dimensjoneringsforskriften stiller krav til kommunen om at personellet i brannvesenet skal tilfredsstille bestemte kvalifikasjonskrav: Brannkonstabel skal ha gjennomført yrkesutdanning for brannkonstabel Feier skal ha svennebrev i feiefaget eller tilsvarende Forebyggende personell skal enten være utdannet ingeniør på ingeniørhøgskole eller tilsvarende, være yrkesutdannet brannkonstabel og beredskapsutdanning trinn 1 eller fagutdanning som feiersvenn Utrykningsleder skal være utdannet brannkonstabel og ha beredskapsutdanning trinn 1 og 2. For deltidsstilling kreves ikke trinn 2 14/99

Leder for beredskapsavdelingen skal ha beredskapsutdanning III og enten ha ingeniørutdanning eller kvalifikasjoner som utrykningsleder Leder for forebyggende skal ha gjennomført yrkesutdanning i forebyggende brannvern og enten ha ingeniørutdanning eller kvalifikasjoner som utrykningsleder eller minst 2 års erfaring som forebyggende personell Brannsjefen i kommune eller region med mer enn 50.000 innbyggere skal ha gjennomført beredskapsutdanning trinn III og enten ha: o eksamen fra teknisk høyskole eller annen relevant universitets- /høgskoleutdanning eller o kvalifikasjoner som brannsjef i kommune eller region med inntil 50.000 innbyggere, og minst 5 års erfaring som brannsjef Kravene til brannkonstabel og utrykningsleder i deltidsstilling må være oppfylt innen 31. desember 2012. 15/99

3. Beskrivelse av dagens brannvesen i regionen Det vises til kapittel 2 for nærmere informasjon om de krav som stilles i dimensjoneringsforskriften. Kravene er knyttet til registrert antall innbyggere, og fanger ikke opp forhold som den store befolkningsøkningen om sommeren. Dette må en spesielt være oppmerksom på i forhold til vurderingen av beredskap. Tallene for bemanning viser antall ansatte i dag og ikke antall ubesatte stillinger. Dette gir det riktige bildet i øyeblikket og det riktige utgangspunktet ved eventuell overføring av ansatte til en felles organisasjon. I tillegg til dimensjoneringsforskriften er gjort en grov vurdering av om risiko- og sårbarhetsbildet eventuelt tilsier høyere bemanning enn minimumskravet. 3.1 Økonomi Tabellen nedenfor viser netto driftskostnader for brannvesenet i hver av kommunene. Det er basert på sist tilgjengelig statistikk fra Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap. For 2006 foreligger foreløpig bare tall for netto utgifter pr innbygger. Tabell 2. Kostnader pr brannvesen netto driftsutgifter (i 1000 kr) Kommune Netto utgifter Netto utgifter pr Netto utgifter pr innbygger innbygger totalt totalt 2005 totalt 2005 2006 Birkenes 1 596 0,368 0,386 Vennesla 5 093 0,410 0,402 Kristiansand 32 200 0,423 0,432 Lillesand 3 458 0,382 0,486 Søgne 3 770 0,395 0,387 Songdalen 2 159 0,389 0,386 Tall fra ressursoversikt fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) for 2005 og 2006. Tallene er i nettoutgifter. Brannvesenene har inntekter som trekkes fra brutto driftsutgifter. Det er flere feilkilder i disse dataene, for eksempel i hvilken grad brannvesenet betaler husleie for lokaler, betaler for kjøp av administrative tjenester eller har leasingavtaler som belastes driften. Praksisen er ulik både i de ovennevnte brannvesen, i resten av Vest-Agder og landet for øvrig. Det kan videre være ulike vurderinger som gjør at fordelingen mellom beredskap og forebyggende vil variere. Det må derfor særlig fokuseres på totalkostnadene dvs netto utgifter pr innbygger. Gjennomsnittlig for hele landet er en netto utgift pr innbygger på 460 kr i 2005, mens tallet for Vest-Agder er 452 kr. Tabellen ovenfor viser at alle kommunene i regionen bruker til dels vesentlig mindre pr innbygger enn landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for Vest-Agder. Fra 2005 til 2006 er det bare mindre endringer for alle kommunene unntatt Lillesand. Økningen i Lillesand har sammenheng med pålegg fra DSB om økt bemanning. Det medførte blant annet at det nå er opprettet en 100 % stilling som varabrannsjef, slik at kommunen ligger noe over kravet i dimensjoneringsforskriften. Tabellen indikerer at kommunene fortsatt har et lavt utgiftsnivå sammenliknet med resten av landet. I den økonomiske vurderingen må en også ta hensyn til at de fleste brannvesen har lavere bemanning enn dimensjoneringsforskriften krever. Dette betyr at netto kostnadsnivå er lavere enn kravet. For eksempel har Kristiansand beregnet denne underbalansen til netto ca 0,9 mill.kr. og Vennesla til netto 1,2 mill.kr. ved inngangen til 2007. I Birkenes er det budsjettert 16/99

med for lav bemanning på forebyggende avdeling. Det er anslått til å utgjøre kr 100.000 pr år. Budsjettet tar heller ikke høyde for kostnader til opplæring av nyansatte og at en del tjenester ikke belastes brannbudsjettet. Det er derfor grunn til å regne med at ubalansen er klart mer enn kr 100.000 for Birkenes. Ovennevnte forhold må hver enkelt kommune rette opp. Forholdet må også tas hensyn til i evalueringen og ved en eventuelt endret organisering. Dersom en skal få et mer presist bilde av kostnadsnivået bør en foreta grundigere analyser hvor en sammenholder med for eksempel bosettingsmønster og risiko- og sårbarhetsbildet for landsgjennomsnittet. Det er utover mandatet for dette prosjektet. Vi vil likevel mene at det er klare indikasjoner på at netto utgiftsnivå er lavt i kommunene i denne regionen. I tillegg til driften har vi prøvd å vurdere investeringssiden nærmere. En oversikt over det tyngste materiellet følger som trykt vedlegg. Det er ingen systematisk avskrivningspraksis eller ensartede systemer som gjør at en kan sammenlikne standard eller utskiftingsbehovet mellom kommunene. Vider er det varierende praksis med at en låner utstyr fra andre deler av kommunen som ikke blir kostnadsført. Vi har likevel prøvd å få en grov oversikt over investeringsbehovet. Tabellen nedenfor baserer seg på de registreringene som er foretatt og innmeldte behov for utskifting og nytt større materiell. Det må presiseres at dette er et behov basert på at en viderefører nåværende organisering: Tabell 3. Vurdering av investeringsbehovet i hvert brannvesen (i 1000 kr) 2008-2010 2011-2012 2013-2014 2015-2016 2017-2018 2019-2020 Senere SUM 2008-2020 Birkenes 1.700 1.280 2.980 Vennesla 2.950 2.000 2.900 200 300 450 8.800 Kristiansand 11.600 3.400 500 500 6.500 16.000 Lillesand 1.200 400 2.900 4.500 Søgne og Songdalen 850 1.200 2.350 3.250 4.400 SUM 18.300 6.680 3.400 1.800 5.550 950 9.750 36.680 Tabellen viser at flere brannvesen har et betydelig investeringsbehov de nærmeste 2-3 årene. I gjennomsnitt 6,1 mill.kr. pr år i perioden 2008-2010 samlet for alle brannvesen. Investeringsbehovet for perioden 2008-20120 er gjennomsnittlig 2,8 mill.kr. pr år samlet for alle brannvesen. I tabellen på neste side har vi beregnet investeringsbehovet i forhold til innbyggertallet for perioden 2008-2010 og for hele perioden 2008-2020. 17/99

Tabell 4 Beregnet investeringsbehov pr innbygger (1000 kr) Investeringsbehov Innbyggertall Investeringsbehov pr innbygger 2008-2010 samlet perioden 2008-2020 pr innbygger Birkenes 4.411 0,385 0,676 Vennesla 12.555 0,235 0,701 Kristiansand 77.840 0,149 0,206 Lillesand 9.109 0,132 0,494 Søgne og Songdalen 15.407 0,055 0,286 Investeringsbehov pr innbygger over perioden 119.322 0,153 0,307 Vi ser at særlig Birkenes og Vennesla har et stort investeringsbehov pr innbygger de nærmeste årene og for perioden samlet. Når vi regner om til investeringsbehov pr innbygger pr år, framkommer at investeringsbehovet er kr 51 pr innbygger i gjennomsnitt for årene 2008-2010, men bare kr 24 pr innbygger i gjennomsnitt pr innbygger for hele perioden 2008-2010. Dette er en god indikasjon på et betydelig etterslep på investeringssiden. Det må understrekes at det er usikkerhet i tallgrunnlaget, men dette gir uansett en god indikasjon på behovene framover. I tillegg kommer eventuelt utskiftingsbehov på bygningsmassen. Både Søgne/Songdalen og Lillesand planlegger flytting/nyetablering av brannstasjonene. Det må forventes at de vil flytte inn i moderne lokaler. Det er ikke foretatt tilstandsanalyser av øvrige lokaler og en er derfor ikke kjent med eventuelt etterslep og utskiftingsbehov der. 18/99

3.2 Forebygging Tabell 5. Krav til bemanning forebyggende sammenliknet med dagens situasjon Kommune Antall Kapasitet til ledelse Øvrig bemanning innbyggere i Dagens Dagens Krav kommunen situasjon Krav situasjon Birkenes 4 411 0,20 0 0,4 0,2 Vennesla 12 555 0,65 0,65 1,25 1,25 Kristiansand 77 840 1,00 1,00 7,80 5,0 Lillesand 9 109 0,45 0,45 0,9 0,9 Søgne 9 743?? 1,54 0,77 Songdalen 5 664 1,0 Innbyggertall pr kommune pr 01.01.2007, tall fra SSB. Tabellen viser antallet som pr dato er ansatt innen forebyggende. Denne viser at flere av kommunene ikke tilfredsstiller minimumskravene. Tabell 6. Antall 13 tilsynsobjekter (kun A og B objekter) og antall brannsyn Kommune Antall A og B objekter Antall brannsyn Birkenes 25 23 Vennesla 72 59 Kristiansand 423 453 Lillesand 74 71 Søgne 52 45 Songdalen 41 34 Tall fra ressursoversikt fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) for 2005, rapportering på C objekter er utelatt. Tabellen viser at de fleste kommunene ligger noe under kravet til antall brannsyn pr år. Dette må sees i sammenheng med at flere kommuner ikke tilfredsstiller minimumsbemanningen. Tabell 7. Antall piper og gjennomførte feiinger Antall Antall Antall piper pr piper pr Kommune feiet 31.12. 31.12.20 2003 2003 06 Antall feiet 2004 Antall feiet 2005 Antall feiet 2006 Samlet for fireårs perioden Gjennomsnittlig for fireårs perioden Birkenes 1 841 1 807 1 117 1 520 1 476 1 476 5 589 1 397 Vennesla 4 098 4 386 1 579 2 552 2 772 2 678 9 581 2 395 Kristiansand 23 000 25 820 15 994 1 073 793 6 438 24 298 6 075 Lillesand 3 270 3 650 1 762 1 772 1 861 1 687 7 082 1 771 Søgne 3 202 3 428 2 565 161 3 035 125 5 886 1 472 Songdalen 2 083 2 076 1 666 21 1 846 384 3 917 979 Tall fra ressursoversikt fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) for 2003-2006. Alle røykkanaler i fyringsanlegg for oppvarming av rom og bygninger blir feid etter behov og minst én gang hvert fjerde år, jf forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, 7-3. Tabellen indikerer den store veksten i antall boliger i regionen de siste årene, særlig i Kristiansand og Lillesand. Alle kommunene unntatt Kristiansand har fastsatt krav om feiing og tilsyn av pipene oftere enn lovens minimumskrav. Dette er basert på en faglig vurdering av behovet. 19/99

Tabell 8. Gjennomførte tilsyn av piper og ildsteder Antall tilsyn Antall tilsyn Antall tilsyn Antall tilsyn Kommune med med med med piper og piper og piper og piper og ildsteder 2003 ildsteder 2004 ildsteder 2005 ildsteder 2006 Samlet for fireårs perioden Gjennomsnittlig for fireårs perioden Birkenes 187 116 181 167 651 163 Vennesla 620 668 962 301 2 551 638 Kristiansand 2 257 5 667 7 254 3 851 19 029 4 757 Lillesand 690 690 507 251 1 887 472 Søgne 5 2 042 153 370 2 570 643 Songdalen 8 5 3 1 878 1 894 474 Tall fra ressursoversikt fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) for 2003-2006. Det føres tilsyn, med at fyringsanlegget for oppvarming av rom og bygninger er intakt, fungerer som forutsatt og ikke forårsaker brann eller annen skade, etter behov og minst én gang hver fjerde år, jf forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, 7-3. Tabell 7 og 8 viser at kommunene tilfredsstiller lovens minimumskrav og i hovedsak de særlige krav som er fastsatt av den enkelte kommune. Feiertjenesten i kommunen er basert på selvkostprinsippet. Dvs at det ikke kan kreves inn en avgift som er høyere enn de faktiske kostnadene. Dersom inntektene ett år er høyere enn de faktiske kostnadene, skal disse settes av til senere bruk på feiertjenesten. Kommunene kan velge å fastsette en avgift som er lavere enn selvkost. Tabell 9. Avgift feiertjenesten 2006 i den enkelte kommune Kommune Kr pr pipe* Birkenes 205 Vennesla 215 Kristiansand 250 Lillesand 284 Søgne 280 Songdalen 280 Dette er tall innhentet fra kommunene. Avgift inkl. mva pr pipe * I Søgne og Songdalen er avgiften pr husstand I følge kommunenes egne vurderinger er avgiftsnivået i gjennomsnitt for en 4-års periode lavere enn selvkost for Birkenes og Vennesla. Det er også de to kommunene som har lavest avgiftsnivå. Når en skal vurdere bemanningsbehovet, må en ta hensyn til eventuelle særlige risiko- og sårbarhetsforhold som kan tilsi høyere bemanning. Vi vil særlig peke på følgende i forhold til de forebyggende tjenester: Regionen har en næringsstruktur med mange store virksomheter hvor konsekvensene av ulykker og andre hendelser kan bli meget store. Disse virksomhetene har generelt høy aktivitet og det er store utbyggingsprosjekter på gang flere steder. Det er slike bedrifter i alle kommuner i regionen. Dette stiller særlige krav til systematisk arbeid med forebygging i samarbeid med vernetjenesten i bedriftene. Regionen ha en meget stor befolkningsøkning. Det medfører generelt høyere aktivitet enn befolkningsmengden alene skulle tilsi, for eksempel i forhold til boligbygging og næringsetablering. Dette stiller bla store krav til saksbehandlingskapasitet i forebyggende avdeling. 20/99

Mange av boligområdene bygges ut med ny infrastruktur som for eksempel gassanlegg. Det stiller andre krav både til feiertjenesten og øvrig forebyggende virksomhet Denne situasjonen tilsier etter vår vurdering at bemanningen i forebyggende avdeling bør være noe høyere enn minimumskravet etter dimensjoneringsforskriften. 21/99

3.3 Beredskap Tabell 10. Oversikt over krav til beredskap og innsatstid sammenliknet med dagens situasjon Antall Krav til Tettsted innbyggere Dagens situasjon Innsatstid vaktberedskap i tettstedet Kommune Birkenes Birkeland 2 270 Vennesla Skarpengland 480 Deltidspersonell med overordnet vakt Deltidspersonell uten fast vaktordning Vennesla Vennesla i alt 11 009 Dagkasernering Kristiansand Skålevik 2 635 Deltidspersonell uten fast vaktordning Har på dispensasjon deltidspersonell med fast vaktordning Deltidspersonell uten fast vaktordning Dispensasjon fra bemanningskravet til dagkasernering Døgnkasernering Kristiansand Kristiansand 64 930 Døgnkasernering Døgnkasernering Ok Kristiansand Strai 1 332 Deltidspersonell uten fast vaktordning Døgnkasernering Ok Kristiansand Justvik 1 613 Kristiansand Tveit 1 390 Lillesand Lillesand 6 085 Søgne Søgne 7 650 Søgne Ausvika 393 Songdalen Nodeland 1 845 Songdalen Volleberg 563 Songdalen Nodelandsheia 1 152 Deltidspersonell uten fast vaktordning Deltidspersonell uten fast vaktordning Lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt Lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt Deltidspersonell uten fast vaktordning Deltidspersonell uten fast vaktordning Deltidspersonell uten fast vaktordning Deltidspersonell uten fast vaktordning Døgnkasernering Døgnkasernering Lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt Lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt Deltidspersonell uten fast vaktordning Deltidspersonell uten fast vaktordning Deltidspersonell uten fast vaktordning Deltidspersonell uten fast vaktordning Ikke definert Deltidspersonell uten Songdalen Finsland Ingen krav som tettsted fast vaktordning Innbyggertall og definerte tettsteder er hentet fra SSBs oversikt av 01.01.2006 Ok Ok Ok Ok Løses med kompenserende tiltak Ok Ok Løses med kompenserende tiltak Ok Løses i Høvåg med kompenserende tiltak Denne viser at kommunene i hovedsak tilfredsstiller kravene i dimensjoneringsforskriften enten ved bemanningen eller ved kompenserende tiltak. Det gjøres spesielt oppmerksom på dispensasjonsløsningene for Birkenes og Vennesla. Det er usikkert hvor lenge de kan opprettholdes. Ok Ok Ok Ok Ok Ok 22/99

Gjennomgående tilfredsstiller mannskapet i beredskapsavdelingene de forskriftsmessige krav til kompetanse. Når en skal vurdere bemanningsbehovet, må en ta hensyn til eventuelle særlige risiko- og sårbarhetsforhold som kan tilsi høyere bemanning. Vi vil særlig peke på følgende i forhold til beredskapstjenestene: En næringsstruktur med mange store bedrifter som håndtere særlig farlige kjemikalier mv. Konsekvensen av uhell kan være særlig store. I tillegg kommer at flere av disse er avhengig av transport av farlig gods til/fra virksomheten, i hovedsak på veg. Dette stiller store krav til beredskap i forhold til kompetanse på kjemikalier mv, og det stiller krav til beredskapskapasitet dersom uhell skulle skje. Det må legges til at disse bedriftene gjennomgående har en god intern beredskap, og det er et godt samarbeid med brannvesenene. Meget stor trafikk på vegnettet særlig om sommeren. Dette har særlige konsekvenser for beredskapstjenesten i forhold til ulykker. Videre er konsekvensen at det kan være særlig vanskelig å komme fram når brann eller annen ulykke har skjedd. Stor aktivitet på sjøen, med fergetrafikk, annen nyttetrafikk, hytter og privatbåter. Disse forholdene fanges ikke opp av dimensjoneringsforskriften. Dette stiller særlige krav til kompetanse og kapasitet til å håndtere ulykker ved sjøen. Mange store arrangementer som samler folk både innen og utenfor regionen. Det gjelder særlig om sommeren. Utbygging av flere tunneler hvor konsekvensen av ulykker kan være særlig store. Det stiller særlige krav både til kapasitet, kompetanse og utstyr. Videre må særlig nevnes at Søgne tettsted ventes å passere 8.000 innbyggere mot slutten av 2007 eller begynnelsen av 2008 og dermed krav om dagkasernering. Ovennevnte forhold tilsier at brannvesenene i regionen må ha høyere kapasitet enn dimensjoneringsforskriftens minimumskrav. Disse utfordringene stiller også særlige krav til kompetanse og utstyr. Flere av brannvesenene peker på mangler særlig på materiellsiden, sett i forhold til risiko- og sårbarhetsbildet i den enkelte kommune: Søgne og Songdalen brannvesen: Pga bygging av høyere hus er det behov for stigebil alene eller i samarbeid med andre. Lillesand: Utfordring med overflateberedskap og uthavner Vennesla: Utfordringer med flere høyhus og dermed behov for bedre høyderedskap Alle kommunene peker på betydningen av samarbeid med Sivilforsvaret som har godt utstyr. For å møte de særlige utfordringene har brannvesen inngått forpliktende samarbeid. En oppdatert tabell er vist i vedlegg. Den viser at alle kommunene har inngått mange avtaler: Det er avtaler med nabokommunene om slukking i grenseområdene. Det er avtaler ved trafikkulykker og redningsdykking Det er avtaler med større bedrifter/virksomheter i forhold til uhell Det er avtaler om håndtering av akutt oljeforurensing mv. 23/99

3.4 Administrasjon mv Tabell 11. Krav til administrasjon sammenliknet med dagens situasjon Kommune Innbyggere i Krav til brannadministrasjon kommunen Dagens situasjon Ikke krav til hel stilling for brannsjef. Krav til stedfortreder for brannsjef. Krav til en Birkenes 4 411 avdeling for både beredskap og Ok forebyggende. Ikke krav til leder i hel stilling for hver av avdelingene. Vennesla 12 555 Ikke krav til hel stilling for brannsjef. Krav til stedfortreder for brannsjef. Krav til en avdeling for både beredskap og Ok forebyggende. Ikke krav til leder i hel stilling for hver av avdelingene. Kristiansand 77 840 Krav til brannsjef i hel stilling. Krav til stedfortreder. Krav til en avdeling for både beredskap og forebyggende. Krav til leder Ok i hel stilling for hver av avdelingene. Lillesand 9 109 Ikke krav til hel stilling for brannsjef. Krav til stedfortreder for brannsjef. Krav til en avdeling for både beredskap og Ok forebyggende. Ikke krav til leder i hel stilling for hver av avdelingene. Søgne 9 743 Ikke krav til hel stilling for brannsjef. Krav til stedfortreder for brannsjef. Krav til en avdeling for både beredskap og Ok forebyggende. Ikke krav til Songdalen 5 664 leder i hel stilling for hver av avdelingene. Innbyggertall pr kommune pr 01.01.2007, tall fra SSB. I forhold til vurdering av en eventuell mer forpliktende samarbeidsløsning eller fellesorganisasjon er det viktig å ha kunnskap om hvilke fag- og administrative støttesystemer som brukes: 24/99

Tabell 12. Oversikt over fag- og støttesystemer som brannvesenene bruker i dag Kommune Fagsystem Lønn Regnskap Birkenes Websak/Proaktiv Wisma Uniqe Wisma Uniqe Vennesla Komtek/ Public 360 Wisma Uniqe Wisma Uniqe Kristiansand Pro-aktiv for feiing og tilsyn KRISS for saksbehandling/arkiv Unique Unique Lillesand Websak/Proaktiv Wisma Uniqe Wisma Uniqe Søgne Songdalen og Komtek program for feiing/tilsyn. Ephorte for saksbehandling Agresso Agresso Kommunene får levert lønns- og regnskapstjenestene fra den enkelte kommune. For Søgne og Songdalen brannvesen er Søgne kommune vertskommune. Bare Kristiansand brannvesen har en merkantil stilling (i 50 %). Tabellen viser at de fleste kommunene har samme lønns- og regnskapssystem, mens det er noen forskjeller i hvilke fagsystemer som brukes. 25/99