Grunnleggende ferdigheter



Like dokumenter
Samfunnsfag 8. trinn

Årsplan samfunnsfag 8. trinn

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s Elevdemokratiet, s Kosmos 8 Vennskap, s Artiklar på internett

Samfunnsfag 9. trinn

Mange av temaene kobles mot. Bli kjent Vennskap Klasseregler Skoleregler Friminutt Mobbing Familier Før og nå. Du store verden

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 1. TRINN

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag

Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er.

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden:

Atlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014

Samfunnsfag

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 4. TRINN 2013/2014 Læreverk: Cumulus Faglærer: Liv Ytre-Arne

Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er. Du vet hvordan elevdemokratiet fungerer.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR

Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er.

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Samfunnsfag. Hovedområde: Historie. Kompetansemål

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 6. TRINN 2016/2017 Læreverk: MIDGARD MÅL (K06) TEMA/DELMÅL ARBEIDSFORM VURDERING

SAMFUNNSFAG kjennetegn på måloppnåelse

Årsplan samfunnsfag 8. klasse

Samtale, refleksjon og oppgåveløysing. Bruk av atlas. Vi jobbar med ulike oppdagingsreiserar. Samtale, refleksjon, skodespel og oppgåveløysing.

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR TRINN

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG 9.TRINN HARALDSVANG SKOLE

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) Forelesning Vurdering for.

Delmål/læringsmål (settes på ukeplan)

Årsplan i Samfunnsfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan samfunnsfag 10.trinn

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 8 Kristian og Åsmund

Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

ÅRSPLAN Trinn: 8. klasse Lærer: Rune Johansen Læreverk: Underveis (ny utgave 2007), Gyldendal Undervisning

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG 9.TRINN HARALDSVANG SKOLE

Årsplan Samfunnsfag

Årsplan i SAMFUNNSFAG 8.klasse

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli

Samfunnsfag UTFORSKEREN Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter

Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun

Årsplan for Samfunnsfag 8. trinn 2017/2018

Årsplan i samfunnsfag 10. trinn

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR TRINN

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s Elevdemokratiet, s Kosmos 8 Vennskap, s Artiklar på internett

Lokal læreplan i samfunnsfag 8

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG, 9. KLASSE 2015/2016

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

Samfunnsfag. 5. trinn 2016/2017. Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5. Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk

Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle

Årsplan i samfunnsfag

Årsplan i samfunnsfag, 5. klasse

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Samfunn. Trinn: 8.

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 8. trinn 2014/15. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 8. trinn 2013/14 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORM ER

Kunne beskrive avkoloniseringen sin gang Kunne forklare og drøfte årskaker og konsekvenser av avkoloniseringen

VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag

VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2018/19

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Klassediskusjon

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn

Emne Kompetansemål Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Kjennetegn til måloppnåelse. Ulike nettsider. Matriks 9 s Matriks 9 s.

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG, 8.trinn

Uke: Tema: Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmåter og innhold: Vurdering: Fagplan i samfunnsfag. Planen er veiledende, det kan bli endringer underveis.

Årsplan Samfunnsfag /2016

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 1 OG 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆRERVERK: CUMULUS 1

Årsplan Samfunnsfag 8. klasse

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn FAG: Samfunnsfag Læreverk: Makt og menneske (Cappelen Damm)

Fagplan Samfunnsfag 10.trinn, Bugården ungdomsskole, Faglærere: Arhild Isaksen og Eivind Thorsen Hovedverk: Makt og menneske 9 og 10

Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 9 Klasse/steg: 9A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun, Øystein Jarle Wangen

Årsplan. «Hva vil folk si» - Likesæla er vår verste fiende. «Demokrati» - Styre folket eller folkestyre?

side 1 av 8 Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid Tips 4 veker à 12 timar Makt og menneske 9. Kap 1.

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 6

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

i Årsplan Samfunnsfag

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)

Årsplan Samfunnsfag 9. klasse

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015

Transkript:

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemåla, der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den. I samfunnsfag forstår man grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i samfunnsfag innebærer å fortelle om hendelser i fortiden og samtiden, å greie ut om steder og fakta og å bruke definisjoner, begreper og faguttrykk til å forklare årsaker og virkninger knyttet til samfunn og kultur. Det innebærer å kunne presentere resultater av eget arbeid tydelig og forståelig for andre, og å kunne samtale om sine egne og andre sine presentasjoner. Skriftlig og muntlig uttrykksevne betyr også å kunne reflektere over meningsinnholdet i tekster, bilder, film og gjenstander, og å kunne sammenligne, argumentere og drøfte verdier i informasjon og kilder, i hypoteser og i modeller. Å kunne lese i samfunnsfag innebærer å sette seg inn i, granske, tolke og reflektere over faglige tekster og skjønnlitteratur med stigende vanskegrad for å oppleve kontakt med andre tider, steder og mennesker. Å kunne lese betyr også å kunne behandle og bruke variert informasjon fra bilder, film, tegninger, grafer, tabeller, globus og kart. For å forstå og delta aktivt i samfunnet vi lever i, er det også nødvendig å kunne lese og samle informasjon fra oppslagsverk, aviser og internett og vurdere dette kritisk. Å kunne regne i samfunnsfag innebærer å behandle og sammenligne tallmateriale om faglige temaer, og å bruke, tolke og lage tabeller og grafiske framstillinger. Regning i samfunnsfag handler også om å gjøre undersøkelser med telling, bruke målestokk på kart og regne med tid. Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag innebærer å gjøre beregninger, søke etter informasjon, utforske nettsteder, utøve kildekritikk og nettvett og velge ut relevant informasjon om faglige temaer. Digitale ferdigheter betyr også å være orientert om personvern og opphavsrett, og kunne bruke og følge regler og normer som gjelder for internettbasert kommunikasjon. Å bruke digitale kommunikasjons- og samarbeidsredskaper innebærer å utarbeide, presentere og publisere egne og felles multimediale produkter, kommunisere og samarbeide med elever fra andre skuler og land.

8. trinn Uke: Tema: Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmåter og innhold: 34-37 Samfunnskunnskap: Demokrati og valg 38 Historie: Sporene fra fortida 39 Historie: Hvem skal ha makt i et land Gjøre rede for politiske institusjoner i Norge og sammenligne dem med institusjoner i andre land Gi eksempel og drøfte demokrati som styreform. Gi eksempel på politisk innvirkning og maktfordeling i Norge og bruke digitale kanaler for utøving av demokrati Søke etter og velge ut kilder, vurdere dem kritisk, og vise hvordan ulike kilder kan gi forskjellige framstillinger av historien Finne eksempel på hendelser som har vært med på å forme dagens Norge, og reflektere over hvordan samfunnet kunne ha vært hvis disse hendelser hadde utviklet seg annerledes. Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen, og følger dette fikk for den Kunne noe om politiske partier i Norge og kunne sammenlikne dem med andre land Vite hva et demokrati er demokratiets intensjon Kunne bruke digitale kanaler for utøving av demokrati Kunne finne og velge kilder Kunne være kritisk til bruk av kilder Kunne vise til hendelser som har forma Norge i dag Kunne reflektere over hvordan samfunnet kunne ha vært dersom hendelsene hadde utvikla seg annerledes Kunne noe om den amerikanske og franske revolusjon Vite hvilke følger revolusjonene fikk for Valgbrosjyrer Eldre kilder Vurdering: Presentasjon om partier

41-42 Historie: Den amerikanske revolusjon 43-45 Historie: Den franske revolusjon demokratiske utviklingen i Norge. Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og følger dette fikk for den demokratiske utviklingen i Norge Drøfte ideer og krefter som førte og den franske revolusjonen, og følger dette fikk for den demokratiske utviklingen i Norge den demokratiske utviklinga i Norge Vite hva en revolusjon er Kjenne til opplysningsfilosofer som Voltaire og Montesquieu. Kjenne de samfunnsmessige forholdene som var utløsende årsaker til revolusjonene. Kunne forklare hovedtrekkene ved et demokrati, herunder maktfordelingsprinsippet og parlamentarismen Kunne vise hvordan idéene fikk innvirkning på den norske demokratiseringsprosess en Vite hva en revolusjon er Kjenne til opplysningsfilosofer som Voltaire og Montesquieu Kjenne de samfunnsmessige forholdene som var utløsende årsaker til revolusjonene. Kunne forklare hovedtrekkene ved et demokrati, herunder Det var en gang et menneske Det var en gang et menneske Fremføring Lekseprøve Prøve

46-47 Historie: Napoleon 48 Samfunnskunnskap: Familien 49-50 Samfunnskunnskap: Vennskap Finne eksempel på hendelser som har vært med på å forme dagens Norge, og reflektere over hvordan samfunnet kunne ha vært hvis disse hendelser hadde utviklet seg annerledes. Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen, og følger dette fikk for den demokratiske utviklingen i Norge. Beskrive roller i sin egen hverdag og undersøke hva forventninger som knytter seg til disse rollene Gjøre greie for en aktuell konflikt og drøfte framlegg til løsning maktfordelingsprinsippet og parlamentarismen. Kunne vise hvordan idéene fikk innvirkning på den norske demokratiseringsprosess en Kunne vise til hendelser som har forma Norge i dag Kunne reflektere over hvordan samfunnet kunne ha vært dersom hendelsene hadde utvikla seg annerledes Kunne noe om den amerikanske og franske revolusjon Vite hvilke følger revolusjonene fikk for den demokratiske utviklinga i Norge Vite noe om ulike familiekonstellasjoner Finne ut av rollene man har i hverdagen Kunne løse konflikter Forstå viktigheten av ærlighet Legge fram en aktuell konflikt og komme med ulike forslag til løsning Film: Napoleons nye klær Gruppearbeid; storyline Gruppearbeid; storyline

2-3 Geografi: Verdensrommet 4 Geografi: Globus og kart mellom natur og samfunn Lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og beherske målestokk og karttegn. Vite hvordan jorda er bygd opp Kunne noe om solsystemet Kunne gjøre greie for tyngdekraften Vite noe om galaksen vår Vite hva sola gjør Kunne forklare hvorfor vannstanden i havet har ulik høyde Kunne forklare jordas bane rundt sola Kunne lese, bruke og tolke et kart. Kunne bruke målestokk og karttegn Kunne bruke digitale kart. Trigger 8 Kart Gruppearbeid og framføring 5 Geografi: Jordas indre krefter 6 Geografi: Vite hva naturgrunnlag er og varme) er. og vegetasjon natur og samfunn Vite hva naturgrunnlag er Prøve

Store katastrofer 7 Geografi: forvitring og erosjon 8 Geografi: Isen arbeider Beskrive og forklare naturog kulturlandskapet i lokalsamfunnet. Beskrive og forklare naturog kulturlandskapet i lokalsamfunnet. og varme) er og vegetasjon natur og samfunn Vite hva naturgrunnlag er og varme) er. og vegetasjon. natur og samfunn. Vite hva naturgrunnlag er. og varme) er. og vegetasjon.

natur og samfunn. 10 Geografi: Luftlaget rundt oss 11-12 Geografi: Været 13 Geografi: Vannets kretsløp Vite hva naturgrunnlag er. og varme) er. og vegetasjon. natur og samfunn. Vite hva naturgrunnlag er og varme) er og vegetasjon natur og samfunn Vite hva naturgrunnlag er Prøve

15 Geografi: Natur og samfunn på kollisjonskurs 16 Geografi: Klimasoner og planteliv mellom natur og samfunn Vurdere bruk og misbruk av ressurser, konsekvenser det kan få for miljøet og samfunnet, og konflikter det kan skape lokalt og globalt og varme) er og vegetasjon. natur og samfunn. Vite hva naturgrunnlag er. og varme) er. og vegetasjon. natur og samfunn. Vite hva naturgrunnlag er og varme) er og vegetasjon

17-19 Geografi: Verdensdelene 20-21 Samfunnskunnskap: Grunnloven 22-23 Historie: Den industrielle revolusjon Lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovedtrekk i verden og sammenligne ulike land og religioner. Forklare og drøfte variasjoner i levevilkår i ulike deler av verden og sammenligne og vurdere de store forskjellene mellom fattige og rike Finne eksempel på hendelser som har vært med på å forme dagens Norge, og reflektere over hvordan samfunnet kunne ha vært hvis disse hendelser hadde utviklet seg annerledes. Presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talleet Forklare teknologiske og samfunnsmessige endringer som følge av den industrielle revolusjonen. natur og samfunn Kunne vise verdensdelene på kart Kunne forklare i hovedtrekk hvordan landskapet og klimaet er i de ulike verdensdelene Kunne vise til hendelser som har forma Norge i dag Kunne reflektere over hvordan samfunnet kunne ha vært dersom hendelsene hadde utvikla seg annerledes Kunne presentere grunnloven Kunne noe om Grunnloven i dag Vite hva Grunnloven ikke sier noe om? Kunne forklare hvordan jordbruket i Storbritannia endra seg Atlas Framføring Prøve Tverrfaglig gruppearbeid

24 Samfunnskunnskap: Rettigheter og plikter for barn og unge Forklare forskjellen mellom å leve i et demokrati og i et samfunn uten demokrati. Gjøre greie for grunnleggende menneskerettigheter og drøfte verdien av at de blir respektert. Kunne forklare overgangen til bruk av maskiner Kunne forklare hvordan transportsystemet bygges ut Kunne noe om de nye arbeiderne Kunne noe om barns rettigheter og plikter